Sorg er noe jeg er opptatt av

Det er viktige prosesser de fleste av oss må møte før eller senere i livet

Annonsørinnhold

Sporty julegaver til kupp-priser nå: Spar opptil 70 prosent

Sorg arter seg på så ulikt vis at det er umulig å favne alle dens nyanser

Det er like mange nyanser som det er mennesker

Sorg er viktig og må bli tatt på alvor

Det er ikke et tema det bør ties om

Jeg opplevde selv sorg sommeren før jeg fylte 12 år

Det var så stor en sorg at jeg har fortrengt det meste av barndommen min

Den er på en måte borte

Jeg kan ikke se den for meg mer enn i små glimt

Jeg kan ikke se meg selv i situasjoner sammen med mine foreldre eller søsken

Jeg hdde det nok bra, det tror jeg nok

Jeg husker bare så lite

I juni det året jeg skulle fylle 12 år, ble min far syk

Han lå en uke med feber hjemme, før de sendte han på sykehuset

Jeg skriver ikke dette for å få stakkars deg meldinger, det har jeg ikke behov for

Mine opplevelser har vært med på å forme meg til den jeg er i dag, og det er jeg takknemlig for

Det jeg har behov for er å sette søkelyset på barn og sorgprosesser

Det er viktig for meg at barn blir sett, at de får komme med det de har på hjertet

Jeg så fra skolen at sykebilen stod hjemme så jeg skjønte hva som skjedde

De hentet min far, han skulle på sykehuset og bli frisk

Vi skulle besøke han der

Jeg fikk aldri besøkt han på sykehuset

Jeg fikk aldri tatt farvel

Han kom aldri hjem igjen

Livet ble snudd opp ned på et øyeblikk, det trygge ble aldri trygt igjen

Hjemme ble aldri hjemme igjen

Det ble aldri snakket om, ihvertfall ikke som jeg kan huske

Jeg ba om å få slippe begravelse og det fikk jeg lov til

Jeg skjønner at de gjorde det for å gjøre det lettest mulig for meg, men virkningen ble motsatt

Jeg fikk aldri tatt farvel

Jeg, som var et oppmerksomhetssøkende og følelsesmessig veldig vart barn, ble overlatt til meg selv

De voksne hadde nok med egne sorgprosesser

Jeg ble nok ganske usynlig

I tillegg hadde jeg fått sjokk, et sjokk så stort at resten av barndommen er borte

Det ble jo utrygt

Hva kunne vente meg neste gang

Ingen å snakke med, ingen å spørre

Hysj hysj, livet går videre

Nytt hus, ny skole, store omveltninger for et barn på knappe 12 år

Sorg setter dype spor hvis det ikke blir bearbeidet

Det må ikke være så gjennomgripende som et dødsfall, det kan være andre tap i livet som kan være like tøft for et barn

Jeg husker hver gang min mor flyttet til en ny leilighet,

Det føltes som om jeg ble rykket opp igjen med roten enda en gang

Jeg hatet å komme inn i de tomme rommene

Jeg ville bare få være i fred, i fred i min lille hule, der jeg hadde den hele og fulle kontroll

Den dag i dag liker jeg ikke å pusse opp, for da blir rommene tomme

Tomme rom skaper i meg sorgprosesser

Jeg vil ha det trygt og godt rundt meg, liker ikke forandringer

Jeg har ihvertfall ikke gjort det, før nå

Etter at jeg har skjønt hvor mye sorgen har påvirket meg, har jeg jobbet med det

Jeg har prøvd å gå litt tilbake

Jeg tror jo ikke på at vi noengang blir borte

Med min tro blir energiene våre her for evig

Jeg trenger ikke noe bevis på om det er sant eller ei

Hvis  det er sånn at jeg tror jeg kan snakke med pappaen min, da gjør jeg det

Om det kun er i eget hode, spiller ikke det noen rolle

Ikke for meg

Jeg har i meditasjon sett for meg den lille jenta

Hun satt i et hjørne med hendene rundt knærne og turde ikke komme frem

Hun var redd for å ta fatt på livet, for hun var redd for hva som kom nå

Jeg måtte fortelle henne at hun var trygg nå

Uansett hva som skjedde i livet, var hun trygg

Jeg kunne ikke love henne at det ikke ville komme en ny sorg

Hvordan livet smaker kan vi ikke si på forhånd

Det jeg kunne love henne var at nå kunne hun få snakke

Hun kunne få sørge, hun kunne få gråte, hun kunne få gjøre akkkurat som hun ville

Hun har kommet frem nå fra hjørnet sitt

Hun er lykkelig igjen

Hun hopper nå lett dansende fra fot til fot

Hun lager blomsterkranser av løvetann og prestekrager

Det rutete lysblå foldeskjørtet som mor har sydd til henne er full av svarte ringer av løvetann

Hun går på nytt på stier i skogen og er stadig like fasinert over maurene og hvor sterke de er

Hun står på nytt under store bartrær og stirrer fasinert opp i luften

Hun er lengselsfullt opptatt av stier og skogsveier for hun drømmer seg vekk i hva som er rundt neste sving

Hun er lykkelig igjen nå

I dag