Min arbeidsdag er ikke lik alle andres

Alle kan bli lei på jobb av og til.

Det kan være vanskelig å motivere seg til å stå opp.

Hva da når jobben din er å være hjemmeværende.

Hver eneste dag.

Unntatt når du er på tur.

Hver dag skal du opp og motivere deg for dagens arbeid.

Og hva består den av?

Stort sett ingenting.

Det er det som er jobben.

Fylle dagen med innhold.

Og de fleste oppgavene er gørr kjedelige.

Husarbeid, ja ikke kan jeg fordra det i utgangspunktet og ikke har jeg energi til å gjøre så mye i gangen.

Og her kommer da hovedoppgaven inn for dagen.

Den varer fra jeg slår øynene opp til jeg lukker de om kvelden.

 

 

 

Fokuser på det du har som er bra.

Alt du har som gir deg glede.

Akkurat nå sitter jeg ute.

Det høljer ned, men med fleecejakke og pledd i teltet, er det ikke så verst her.

Nydelig frisk luft og vakker natur, selv om tåka ligger tjukk.

Pus gikk inne i ring rundt meg og mjauet for å få meg ut.

Lillasjel er gull verd for meg.

Det er et arbeid som gir meg stor glede.

I dag sender jeg healing fra her ute hvis ikke været blir så ille at jeg må inn.

Å skrive er også fint her ute, mye mer inspirerende.

Og for ikke snakk om bøkene.

Hva skulle jeg gjort uten dem.

I dag skal jeg skrive omtale om en helt fantastisk bok.

Sykkeleventyret av Ishbel Holmes.

Hun syklet rundt i Tyrkia med en gatehund i ei kasse foran på styret.

En bok jeg er sikker på at alle vil like.

 

 

 

Så ja jeg er hjemmeværende.

Innimellom er det en jobb som krever mye viljestyrke.

Men ikke enda, for formiddagstimene er tid der jeg ikke presser meg til noe.

For det er lett å bli tiltaksløs.

Alle som har lang ferie, synes ofte det er tungt å komme i gang igjen.

Noen ganger når jeg faller i den gryta, tillater jeg det.

Tillater meg å ikke bruke viljestyrke, men bare slapper av.

Det rare er bare at når jeg har gjort det noen timer, blir jeg bare enda mer tiltaksløs.

Jeg vet derfor at for mye av den sorten er ikke bra.

Litt bør jeg prøve å få gjort hver dag.

 

 

 

 

For jeg er av de som er utrolig privilegert.

Jeg har bein å stå på og gå med og en kropp som kan gjøre mye.

Vi har økonomi til å reise og få nye opplevelser.

Gode venner og fin familie.

Jeg har noe å holde på med hele tiden.

Det er kun opp til meg selv.

Det er jobben min.

Gjøre dagen min best mulig.

Og kanskje inspirere noen andre også.

Glad er jeg også at jeg ikke er rekrutt i Kompani Lauritzen i dag.

De spiller inn nye episoder nå, i dette drittværet.

I dag

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg