I dag har jeg latt meg inspirere.

Igjen

Det gjør jeg jo flere ganger hver dag som regel, men av og til blir en tanke sittende.

Er det noen av dere som tviler noen gang?

Er det øyeblikk der de store opplevelsene plutselig blir små, nesten ubetydelige?

Du blir skuffet.

Det føltes så stort når det stod på.

Det var en lykkefølelse så sterk at du nesten ikke klarte å sette ord på det.

Av og til setter man ord på det og det smultrer bort og blir bare et lite frø.

Andre ganger er det tiden.

Tiden den kommer jo.

Plutselig er den kommet så fort at øyeblikket av lykke og sterk tro blir borte.

Det kan være allerede etter timer etterpå, ja kanskje etter minutter.

Da sitter vi der og tviler.

Var det virkelig sånn det var?

Vi prøver å kjenne etter, men det er borte for oss.

Vi blir skuffet.

Hva er det vi leter etter?

Hva er vitsen når det blir borte igjen?

Hvordan kan noe som føles så stort bare forsvinne i løse luften?

Jeg vil ha mer.

Mer, mye mer.

Jeg vil ha hele tiden, jeg vi sveve bort i lykkerus, bare det å kjenne hvor salig man er inni seg, det er så fredelig og godt.

Livet er ikke sånn.

Livet kommer i øyeblikk.

Det er derfor vi må nyte de øyeblikkene når de er her.

Vi må lagre dem dypt dypt inne i sjelen vår.

Den husker nemlig.

Den lagrer opplevelsene selv om hodet vårt kaster de.

Hjernen vårt liker nemlig ikke disse opplevelsene.

De strider mot alt det hodet vil.

Hodet vil være analytisk og tenkende og analyserende.

Hodet vårt liker ikke at vi drar av sted uten at det får være med.

Det er ikke noe begeistret for at sjelen skal komme til orde gjennom hjertes røst.

Den vil derfor glemme dissse opplevelsene.

Kaste dem overbord og ta styringen igjen.

Kontroll,kontroll, still opp soldatene, marsjer.

Her har vi kontroll over alle tanker og gjerninger.

Sjelen lar hodet få lov til å tro det.

La det tro at det har kontroll.

Sjelen jobber i det stille.

Sakte men sikkert gir den deg små drypp.

Små drypp av lykksalighet, av kjærlighet som hodet ikke vet hva det er.

Hodet kan ikke ta inn disse følelsene.

Sjelen lagrer alle guddommelige øyeblikk, langt inni vårt vakreste.

Der legges de i lader, og smått om senn tror vi mer og mer.

Sakte men sikkert, akkurat i det tempoet som passer hver enkelt av oss.

Sjelen vår glemmer ikke.

For hver sjelelige opplevelse vi har, jo mer utvikler den seg.

Den kommer mer og mer frem i lyset.

Stemmen blir klarere og tydeligere.

Den snakker via hjertets røst.

Hører du den?

I dag