Du føler veldig mye har endret seg for deg

 

Dette er personlige LIllasjelord, skrevet til et medmenneske. Ønsker du å få dine ord, ta kontakt på Lillasjel på facebook eller sms 9946 7178

 

Du føler veldig mye har endret seg for deg

Det er som om du er et annet menneske enn du var før

Plutselig ser du alt klarere

Hva du gjør, hvorfor du gjør det og hvilken effekt det har

Du ser at alt gir en mening

Du har fått en dypere forståelse av den du er som person og hvorfor du er som du er

Plutselig blir alt det tunge, lettere å bære

Alle ordene, alle forviklingene, all kritikken, alle situasjonene

Det er en årsak til det hele

 

Å bestemme over deg selv er veldig viktig for deg

Du vil gå din egen vei uten at noen holder deg tilbake

Du liker å gå der ingen andre har ferdes før deg

Du vil tenke nytt, ikke følge i sporene  etter guruer og forståsegpåere

Samtidig er det en felle der som du bør være obs på

Ikke vær så opptatt av å gå mot strømmen at du stopper opp selv

Kjenn hele tiden etter inni deg hva som er riktig for deg

Målet ditt er å lytte til stemmen inni deg

Den skal komme fra hjertet, ikke fra hjernen

Hvis du før har hatt et mål, vil gjerne hjernen din gå samme vei livet ut

Da går du i den fellen at du vil tenke nytt og så blir det ikke nytt

Det blir som å trykke på repeatknappen

Du går i den fellen du absolutt ikke ønsker å gå i

Så være obs på hvor du trår

Tenk over om det er hjertet eller hjernen som driver deg

Noen ganger kan veien noen andre har tråkket opp, faktisk være en fin vei

Det betyr ikke at du skal følge den slavisk

Du kan følge den samtidig som du tenker selv

Da kan du kanskje få tilføre noe nytt på gamle stier

Det er også nytenking og gir deg energi

Det kan også være at det er mennesker der du skal møte

Hvis du hele tiden går din egen vei, på nye stier, kan du miste noen som går den gamle veien

Så vær obs på å skille mellom hjerne og hjerte

 

Du gjør det nå mye mer enn du gjorde før

Det er noe som er annerledes for deg

Du er tryggere i deg selv enn du noengang har vært

Det er som om du finner mer fotfeste og ser hvor du tråkker hen

Du har de siste årene hatt mange dype menneskemøter

Du ser du har en stor påvirkningskraft som før har vært mer skjult for deg

Du ser du kan lære bort så andre får det bedre

Du bruker deg selv og viser veien med det du har av erfaring og visdom

Alt du har lært fra du var barn, ser du nå kommer til nytte

Og du elsker å dele, det er så fint for du er en som er lett å komme i møte for de som har bruk for deg

Du ser inn i sjela til alle du møter

Du bare vet hvordan de er inni seg

Nå er du også flinkere til å holde litt avstand til de du ikke kan gjøre noe for

Du har forstått at de må få gå sin egen vei

Det er ikke noe du kan gjøre for dem på dette stadiet de er akkurat nå

De vil ikke høre på det du har å si

Da er det bedre å la de gå så får de komme hvis de føler for det

Du skal ikke endre deg for å tekkes andre og det vil du heller aldri gjøre

Du skal være den du er

 

Tenk litt på de som er unge i dag

Det er mange som kommer opp, som sliter med å ikke føle seg bra nok

Mange av de er åpne spirituelt men er ikke klar over det

De kan ofte føle seg annerledes

De lukker seg inne og tror at ingen har det som dem

De trenger noen å støtte seg til

De trenger noen som tror dem og tar dem på alvor

Tenk litt på tanken om det er noe du der kan bidra med

Hvis og når du måtte føle for å gjøre noe, si ja inni deg

Da vil de du kan gjøre noe for, komme til deg

Men du skal bare være deg selv, slik du er, ikke prøve å spille en lærerrolle

Du kan lære dem om det sprituelle, om roen i meditasjon

Du vil se dem slik de er inni seg og ofte er det nettopp det de mangler

Men ikke stress, alt blir når det skal, bare la tanken modnes i deg

 

Du er så fint et menneske og endelig begynner du å se det selv

Det var våre ord til deg

Vi takker deg for det du gjør for dine medmennesker

Du stråler mer og mer, lyset ditt brer seg ut og du stråler ut kjærligheten du har i hjertet ditt

Nå skal du lytte enda mer til stemmen i hjertet ditt

Den vil lede deg dit du skal til enhver tid

Det er en god stemme, ikke noe formanende eller forlangende

Det er din stemme, stemmen fra din sjel

Takk for at du er den du er, tar på deg de oppgaver som blir gitt deg

Du holder lyset for mange som ikke ser sin egen flamme

Det takker vi deg for

 

 

Et blått håndkle kan være opptakten til mange ord og erkjennelser

 

 

Et blått håndkle kan være opptakten til mange ord og erkjennelser

Ja, det kan faktisk det.

Jeg skal nå skrive dagens innlegg og det blå håndkledet gav meg inspirasjon

Jeg vet enda ikke hva jeg skal skrive, men håper at fingrene vet det.

Jeg vet bare sånn noenlunde hva det kommer til å handle om.

Jeg kom ut av dusjen og stod og tørket meg.

Det er faktisk på badet jeg får de fleste innspillenen mine til skriving.

Da er jeg litt sånn uforberedt og i en egen modus som tillater at tanker plutselig kommer.

Ja, jeg tørket meg og turen var kommet til de litt mer bortgjemte steder, de stedene der lite sol kommer til.

Jeg er jo miljøbevisst nok til at jeg ikke vasker håndklær etter kun en gangs bruk, derfor liker jeg å ha et litt mindre til disse edlere delene.

Jeg visste at jeg fant et nytt i går, et blått men nå var det ikke der.

Jeg fant et nytt, jeg tørket meg og hengte opp håndklærne.

Ja, unntatt det som lå på gulvet, det blå, som jeg hadde stått på.

Ja, er det ikke typisk.

Vi ser ikke det som er foran nesen vår.

Jeg forstod da at det er dagens tema.

 

 

Mange har fortalt meg at det går en dokumentar på Netflix som heter Heal.

Jeg satte på den og den er svært, svært interessant.

Den dokumenterer det jeg de siste årene har forstått mer og mer.

At det vi har med oss i bagasjen, er det som skaper sykdom i oss.

Særlig indre stress.

Stress hindrer kroppen i å holde seg frisk.

Det ødelegger immunforsvaret vårt og så pøser vi på med medisiner og gjør alt verre, for medisinene har bivirkninger som gjør at vi igjen får nye ting vi strever med og vi er kommet inn i en ond sirkel.

Og nå sier IKKE jeg at vi ikke skal ta medisiner, for selvfølgelig må vi det når det er nødvendig.

Og vi må ha leger og operasjoner, så jeg sier ikke at noen ikke skal gå til lege og få en diagnose.

Det jeg sier at vi må se på hva vi har opplevd og hvordan vi tenker for å holde oss friskere.

At kroppen har en evne til helbredelse som vi ikke forstår.

Og så spør du deg kanskje hva i all verden har det med det blå håndkleet å gjøre.

 

Jo, det skal jeg si det.

Vi ser ikke hva vi selv gjør med egen kropp enda det oftest er rett foran nesen vår.

Opplevelser vi bærer på fra vi var barn, roller vi spiller som snill pike/gutt.

Det å vokse opp med vold, misbruk, dårlige hjemmemiljø, osv, osv

Men ikke bare fra vonde hjem, men fra helt alminnelige hjem.

For ingen av oss er feilfrie når vi oppdrar barn, veldig få kommer fra en oppvekst uten arr.

Opp til vi er ca syv år, suger vi til oss av alt som skjer uten å kunne behandle disse inntrykkene.

Det skal ikke så store opplevelser til.

Jeg glemmer aldri hun som fortalte at hun kom springende til moren for å få klem og trøst og moren sa at jeg har ikke tid nå, gå ut en tur.

Ja, moren var nok opptatt, og noen ganger er vi det, og det hadde ingenting med manglende omsorg å gjøre.

Likevel følte den lille seg så avvist, at opplevelsen dukker opp i en healing førti år senere.

Eller hun på over 80 år som gråt når hun tenkte på øyeblikket da foreldrene måtte la henne være igjen på sykehuset alene…… slik de gjorde før i tiden, når foreldrene ikke fikk være tilstede.

Og vi kan ikke som foreldre klare å gjøre alt helt perfekt.

Selv var jeg mye sint når barna var små, veldig sint.

Helt klart på grunn av en sliten kropp som ikke var frisk, men jeg ser i dag at mye kunne jeg gjort annerledes hvis jeg var klar over det.

Hvis jeg bare hadde sett det blå håndkleet.

Da kunne jeg startet jobben med å sette meg selv fri for mange, mange år siden.

 

 

Jeg hadde ingen vond oppvekst, var nok ganske så vanlig på den tiden.

Men jeg ble født av en mor med store ubearbeidede traumer.

Hun så ikke det blå håndkleet og om hun hadde sett det, ville hun ikke greid å plukke det opp.

Det gjorde at noe mor- datter forhold ble umulig, verre og verre jo gamlere vi ble.

Min fars brå bortgang når jeg var 11 år, gjorde verden enda mer utrygg.

I tillegg var jeg nok ganske så annerledes enn de andre i familien.

Veslevoksen, frempå, påståelig, masete, nysgjerrig, vitebegjerlig, sosial og jeg gjemte meg ikke.

Men etterhvert som jeg vokste opp, prøvde jeg å holde meg tilbake.

Jeg så at jeg fikk kritikk for måten jeg var på og jeg prøvde å forme meg selv til å bli en annen.

Hele mitt voksne liv, og sikkert også som barn, har jeg prøvd å ikke være de tingene jeg fikk kritikk for.

Jeg ville jo bli likt og at noen var glad i meg, jeg higet etter oppmerksomhet, en lengsel etter å bli sett og ….. anerkjent som den jeg var.

Men hvordan kunne jeg bli det, når jeg aldri var meg selv?

Jeg så heller ikke det blå håndkleet.

 

 

Jeg fikk disse ordene her en dag

De kom fra Monica Waardahl- Nielsen

Å finne seg selv.
Ikke den alle mener du er .
Ikke den du Tror du er.
Men ditt innerste Selv
Det som er deg

 

De ordene, rommer hele det blå håndkleet.

Jeg meldte meg på Art &Soul kurset på Arthur Findlay fordi stemmen inni meg sa at jeg må lære meg å slippe meg mer løs, uten regi, tørre å vise meg frem som jeg er.

Jeg startet enkeltmannsforetak i januar for å vise meg selv at jeg tror på meg selv og egen vekst.

Jeg tar mot til meg og går ut live og opplever et skred av følelser, når det viser seg at alt det jeg har hørt om meg selv hele livet, ikke stemmer.

Jo det er nok riktig, jeg kan fortsatt høres belærende ut, kritisk, jeg er sta og egen, jeg lytter mest til meg selv og er ikke så glad i andres innspill, hvis jeg føler de ikke passer meg, jeg blander meg inn i ting jeg ikke har noe med.

Jeg kan være litt sånn som The good Doctor, autisten som er kirurg, jeg kan si ting rett ut, uten filter, der andre ville pakket det inn eller tiet stille, for det føles riktig for meg.

Men poenget er at sånn er jeg og sånn må jeg være for å kunne være meg.

Og jeg ser at jeg har bruk for alt dette i det jeg nå gjør og jeg ser at det blir, ..stort sett, bedre mottatt enn når jeg prøvde å være en annen.

 

Så fortsetter prosessene mine som jeg har skrevet om den siste uken.

Vår sårbarhet – våre følelser

Litt om å følge hjertet, tenke nye tanker og bli kvitt gamle tankemønstre

Jeg ser at bli frisk prosjektet som jeg har en egen kategori for, fortsetter for fullt.

Når jeg nå så filmen Heal, får jeg bekreftelser på at jeg gjør mye riktig.

At jeg har holdt inne med alle disse følelsene inni meg.

Jeg kjente meg så mye igjen.

Jeg lytter nå mye mer innover, jeg følger hjertet og jeg ser at det leder meg fremover.

 

 

Tankene våre har en enorm kraft.

Slik de fortalte i filmen om alt det gode hjernen vår produserer når vi mediterer.

Dette er ikke tull,  det har ikke noe med tro å gjøre, det er forskning som viser dette.

Når vi tenker gode tanker, skaper vi gode, healende prosesser i kroppen.

Når vi tenker negativt, spyr vi ut negative, kjemiske prosesser som ødelegger.

Og nei, det betyr ikke at vi ikke skal anerkjenne det som er vondt, vi skal ikke fortrenge noe.

Det er hele hemmeligheten.

Vi må finne de opplevelsene som har satt seg i kroppen vår,

Vi må lete etter det blå håndkleet og få plukket det opp og hengt det på knaggen sin eller som jeg gjorde, kastet det til vask, så jeg får ta et nytt, rent i morgen.

Vi må se det som holder oss tilbake, det som har gjort at vi ikke fungerer som vi skal.

For at kroppen har en sterk evne til selvhelbredelse, det tror jeg på.

I dag.

 

 

ps, gjør oppmerksom på at dette er mine tanker, mine følelser og at jeg ikke har noen fasit. Jeg har ingen faglig kompetanse som hverken lege eller psykolog og jeg oppfordrer alle som føler de feiler noe, til å gå til lege og følge legens anbefalinger. Jeg gleder meg til at enda flere leger får øynene opp for at vi må se på hele mennesket, ikke bare behandle symptomer.

For alle som har Netflix, se filmen Heal. og har du ikke, er det kanskje mulig å få en gratis måned der og så si det opp igjen?

 

 

Er du mer eller mindre fordomsfull enn jeg er, inspirert av Farmen kjendis

 

Er du mer eller mindre fordomsfull enn jeg er?

Ja, jeg kan fortsatt være ganske så fordømmende.

Jeg ser det og jeg innrømmer det.

Og ingenting kan endres uten at man ser hvordan man selv er.

 

Jeg ser på Farmen kjendis for tiden.

Nå er det en tvproduksjon, så det blir ganske så mye klippet og limt.

Vi ser jo bare en bitteliten brøkdel.

Virkeligheten kan vrenges og vris på uten at vi vet noe om det.

Men vi dømmer etter hva vi får se.

 

Den godeste Svein, som vi først fikk møte i Charterfeber.

Og ja, vi dømte han etter hvordan han var der.

Den bedømmingen var ikke like positiv.

Men så fikk jeg se en annen Svein når han var med i Camp Kulinaris.

Der skal de sammen drive restaurant.

Det fine med Svein er at han ser seg selv.

Han innrømmer glatt alt han ikke er god på.

Han ser tydelig at han kan være travel å være rundt når han er litt klumsete.

Armer og bein går litt sånn hit og dit.

Men du verden hvor mye vilje han har til å prøve.

Han er ikke redd for å lære.

Og i likhet med alle oss andre, elsker han å mestre.

Han bruker også meditasjon som et verktøy for en kropp som er urolig.

Det var så fint å se hvordan han hjalp de andre til å finne ro under konkurransen.

Men vi så også de som ikke klarte å samarbeide med han.

Og det var de som slett ikke så hvordan de selv var.

Slik er det nå i kjendisfarmen også.

Svein innrømmer alt han ikke kan, men han går på med krum hals.

Han er blid som en sol, masse følelser og en man blir glad i.

 

 

Vi har også fått møte en annen personlighet, Aune Sand.

Han er jo som et sprudlende oppkomme av poesi.

Og ja, jeg hadde nok blitt sliten til tider hvis jeg skulle omgås han mye.

Men ikke fordi han ikke er en hyggelig fyr, men fordi jeg har behov for ro rundt meg

Og det er det som er forskjellen mellom å godta at vi er forskjellig, mot det å dømme

 

 

Så har vi den som kanskje skulle vært mest ydmyk av dem alle i møte med andre mennesker.

Han som er coach og gir andre mennesker råd.

Han som virker arrogant og tror han er bedre enn andre.

Ja, jeg husker at det blir klippet.

Men når han sier rett i mikrofonen at han vil forlate kokoland.

At han ikke kan være der sammen med Aune, for han er gal,  ja da er man ganske så fordømmende.

 

Vi har også en annen som gjør seg bemerket, nemlig Trude

Jeg kjenner meg igjen i henne, for jeg har ofte fått samme kritikk som henne

Jeg kan oppfattets som en som tror jeg vet hvordan alt skal gjøres, det jeg gjør bør du gjøre

Jeg kan virke kritisk og belærende

Jeg kommenterer ofte det som skjer rundt meg

Det kan høres ut som jeg kritiserer, mens jeg egentlig bare sier situasjonen slik jeg ser den

Og…………….. Som hos Trude, kan det oppfattes som kritikk, men det er ikke sånn ment

Derfor blir man også himla forundret når man blir gjort oppmerksom på dette, for man ser det ikke selv

For det er ikke det som er intensjonen, men andre oppfatter det sånn

 

 

Så da spør jeg

Hvor fordømmende er jeg

Fortsatt mer enn jeg burde være

For akkurat i dette øyeblikket har jeg jo også hatt lite forståelse for Runar

I det jeg skriver om hans dømming av andre, gjør jeg akkurat det samme

Det er dette som er så vanskelig

Vi gjør selv det vi ikke liker at andre gjør

Det handler om å skille person og væremåte

Ikke dømme, men å godta

Så hvordan er du?

Er du fordømmende?

Jeg brukte nå Farmen kjendis som eksempel, men du er ikke nødt til å se det, for å betrakte dine medmennesker.

Hvordan er du i forhold til kollegaer, venner og bekjente, på butikken, i kollektivtrafikken, osv

En liten analyse over hvordan vi ser på våre medmennesker, kan væe på sin plass

I dag

 

 

 

Marianns Matkasse, nummer 12

Klar for ny uke. Lørdagshandel 950,- kr.

Lørdag:

calamaris med pommes frites og italiensk salat

Siden vi fortsatt har igjen calamaris, ble det lørdagsmat, men denne gang på dagtid.

Jeg lagde italiensk salat til og det var veldig godt. Når jeg er i England på kurs, serveres det italiensk salat til både lunsj og middag.

Veldig lett å lage. Rasp et par gulrøtter og en bit kål. Hakk litt sylteagurk. Bland sammen med en boks creme fraiche og en pk majones. Litt salt og pepper og sitronsaft.

Lørdagskvelden :

Eggerøre, fenalår og italiensk salat, servert med nystekte Speltrundstykker fra Hatting og spennende krim fra Arne Dahl.

Søndag:

Roastbiff med fløtesaus, poteter, kål og blomkål.

Denne kjøpte jeg på Rema, til kr 80,-

Nok til 5 personer, altså flere middager for oss, ihvertfall  uten middagsbestillinger.

Mandag:

Ovnsbakt hel kylling med poteter og grønnsaker

Aubergine, squash, chili, hvitløk, rødløk, paprika, toppes med poteter og en boks hermetisk tomat, salt og pepper. Litt olivenolje

En stor Stangekylling klippes opp og får breie seg ut på toppen.

Dette er mat som tar lang tid å steke, 90-120 min, 180 grader. Kan fint lages kvelden før og varmes opp igjen.

Dette ble bare så innmari godt. Når krafta fra kyllingen setter smak på resten av maten, nam.

Tirsdag

Klippfisk i pestosaus, med poteter, gulrot, squash, hvitløk og purreløk

Dette blir en uke preget av ovnsformer, men ikke noe er deiligere enn å hive maten inn i ovnen, rydde opp og bare vente på at middagen gjør seg ferdig selv.

Fisken må bløtlegges fra dagen før. Noen typer klippfisk må vannes enda lenger,

Jeg lar fisken trekke litt i vann først men ikke til den er helt ferdig.

Så lager jeg hvit saus der jeg sper med fiskekraft og litt fløte. Vær forsiktig med salt for fisken er saltet. Jeg har en liten boks pesto i fryseren som får være med i sausen.

Saisen tømmes over grønnsakene. I ovnen ca45 min eller til du kjenner potetene er møre. Jeg hadde kokkefaste så det tok litt lenger tid.

Namnam

Onsdag kommer bestemorgullet etter skolen og han er glad i laks.

Onsdag:

Laks med poteter og grønnsaker i form

Jeg liker godt å putte disse formene i ovnen, men siden jeg også bruker salt og syre, lærte jeg denne uken, at det er en dårlig kombinasjon for det gjør at aluminiumen trekker inn i maten og det er slett ikke noe vi ønsker.

Derfor ble det enda en ovnsform denne uken.

Rømme er godt til laks. Jeg gjorde den litt mer avansert for at vi skal spise mer grønnsaker. En agurk raspes og det meste av vannet klemmes ut.  Avocado, hvitløk, en liten bit fersk chili, 4 vårløk, litt sitronsaft, salt og pepper, blandes sammen med gresk yoghurt.

Paprika, frossen spinat, vårløk, paprika, hvitløk, chili, avocado, kuttes

Toppes med poteter.

Nå gjorde jeg en gedigen tabbe i det dette skulle i ovnen. Planen var 180 GR men jeg glemte og stille termostaten så den stod på 150 grader.

Poteten og grønnsakene fikk 30 min i ovnen, før jeg la på fisken.

Enda så ikke jeg at temperaturen var for lav. Etter at laksen hadde fått 20 – 25 min, var den ferdig men potetene var ikke kokt. Da oppdaget jeg tabben, tok ut laksen og stekte potetene ferdig.

Men resultatet var jo at de mer ømfintlige grønnsakene fikk altfor mye.

Men feil gjøres og det ble godt likevel, bare lenge å vente.

Lunsj Hjemmebakte knekkebrød . Snart tomt så bare småbiter igjen.

Jeg har brukt rester fra salaten jeg hadde til laksen.

Torsdag:

Rester fra kylling. Jeg renset kyllingkjøttet og blandet inn kyllingkjøttet så bildet lyver litt.

Fredag Skinkegrateng med potet og salat

Fredag kom gullklumpen igjen og han hadde bestilt Skinkegrateng.

SKINKEGRATENG

Vær obs, Ikke gjør dette

Jeg er så glad i disse formene.

Så enkle å putte i ovnen eller på grillen.

Jeg vasker de og bruker de om igjen.

Er de litt stygge, kler jeg de med aluminiumsfolie.

 

Men………

Jeg bruker ofte sitron for å heve smaken.

 

Syre og salt gjør at aluminiumen fra folie eller form, trekker inn i maten.

Les denne artikkelen

https://www.dagbladet.no/mat/professor—ikke-gjor-dette/69856879

 

 

Huttetu og dette har jeg gjort i årevis.

Jeg var på testing en gang og hadde aluminium i kroppen.

Jeg sluttet med deodoranten jeg brukte for den var det aluminium i.

Det er veldig få deodoranter det ikke er aluminium i.

Apoteket har kun et par merker.

Jeg bruker nå denne fra La roche posay.

 

 

Men dette med formene og folien har jeg ikke vært klar over.

Særlig skadelig er det jo for de små.

Heldigvis er det ikke så ofte at formene er i bruk, men nå skal jeg være obs

Ikke ha på syre eller salt mens maten er i formen.

Jeg skal pønske ut nye knep for å få scampipakkene mine på grillen.

Gubben foreslo matpapir og så legge de i form.

Vi får forske litt og se om det fungerer eller om det er noe galt med det også.

 

Med det samme vi snakker om hva vi skal være forsiktig med.

Dere er vel klar over at veldig mange blandingskrydder stort sett inneholder salt?

Slik som Natvig blandede, Hoffs pommes frites krydder, sitronpepper, osv

Og mens vi nå holder på, sjekk ferdigprodukter for hva de inneholder av søtning, gjærekstrakt, osv

Her er et innlegg jeg skrev for en stund siden

https://lillasjel.blogg.no/1368265038_trodde_du_pepper_var_.html

 

 

Det var selve livet vi møtte

 

Noen gang føler man at man vandrer på en rosa sky

Som om alt en gjør er riktig

Glad og letter hopper man fra fot til fot

Så våkner man en morgen

Noe kjennes feil

Hva er det som skjer

Alt det som føltes så riktig, er med ett så feil

 

Vi møter motgang

Det er som om vi stangr hodet i veggen

Den veggen som ikke var der lenger

Forvirret klør vi oss i hodet

Hva skjedde nå

 

 

Jo det var selve livet vi møtte

Midt i svingen der vi kom i full fart

Der møtte vi livet

Livet er ikke bare et glansbilde

Ja, det visste vi vel

Men vi så det ikke komme

Ikke nå

Ikke her

Ikke nå når vi vandret på den rosa skyen

 

Men vet du at det er flere av de rosa skyene

De venter der fremme

Så senk skuldrene, min venn

Senk skuldrene

Løft beina dine,

Finn viljen din

Ta et skritt videre

Det er nemlig også selve livet

Ta et skritt videre

Se nå lyser det opp igjen der i det fjerne

Det er selve livet

I dag

 

Noen dager vandrer vi i det vakreste solskinn Andre ganger regner det

 

Noen dager vandrer vi i det vakreste solskinn

Andre ganger regner det

Det regner så mye at vi ser ikke ut

Det er som om vi er innelåst i vår lille boble

Alene

Ingen ser oss

Ingen forstår oss

Ingen kan hjelpe oss

Vi er der i gråværet alene

Vi surrer rundt oss selv som om vi er i en tåke

En tung, mørk en, som omslutter oss, trykker oss ned

Å hvor vi vil stråle

Vi vil så gjerne skinne

Men så føles det som om flammen vår er så liten at den holder på å brenne ut

Vi vet ikke hvordan vi skal få den til å vokse igjen

Vi føler oss så hjelpesløs

Ja, det er noen der som sier de vil hjelpe oss

Men det er som om de er bare skygger som trykker oss enda mer ned

Det er så tungt å puste

Så hører vi en liten stemme hviske til oss

La meg holde rundt deg

Kjenn varmen fra meg

Se at jeg holder hendene rundt flammen din for å verne den

Den vil ikke brenne ut

Når du er klar, vil den vokse igjen

Sakte, sakte vil du se at det lysner rundt deg

Å hvor vakkert det er når tåken letter

Se regnet har holdt opp

Se solen skinner

Noen ganger vandrer man i det vakreste solskinn

I dag

Marianns Matkasse, nummer 11

Denne uken  ble det mye rester. Blandaball to dager og viltgryte to ganger.

Det er praktisk å lage til to dager når man lager middag.

Lørdag:

paprika, chili, hvitløk, tomat, kuttes i biter. Salt og pepper. Som man ser på bildet er det ikke noe presisjonkapping hos meg. 10 min forbereding pluss 15 min å renske scampi, for jeg kjøper de rå.  Bland alt I en form, ha på olivenolje, stekes ca 20-25 min, 180 GR.

Vi spiser med hvitløksbrød til. Det dupper vi i kraften for å få med alle de gode smakene. Det blir litt veske av grønnsaker og scampi, som blander seg med olivenoljen og smaker nydelig.

 

Søndag:

gryte av rådyrskjøttdeig.

Vi er så heldig at vi har en sønn som er jeger, så i høst kom det dumpende både rådyr og elg.

Kjøttdeigen stekes først

Deretter løk og sopp.

Det får koke litt i litt vann, og så har jeg i en boks creme fraiche. Har i broccoli og lar det koke 5 min.

Serveres med potet og tyttebærsyltetøy.

Mandag Rester av blandaball. Kokte ekstra poteter søndag. Jeg kokte kålrot og gulrot og på toppen la jeg en kveil grov pølse, på slutten la jeg poteter og ball på toppen, så også de ble varm.

https://lillasjel.blogg.no/1364319003_spaghettigryte_supere.html

Tirsdag:

Spaghettigryte, superenkel

Vi hadde besøk av han som tok dette bildet når han var 4 år. Nå er han 10 men fortsatt er spaghettigryte en av favorittene.

Onsdag:

Panert torsk med stekt løk, poteter og raspet gulrot.

https://lillasjel.blogg.no/1364304659_panert_torskefilet.html

Samme røveren var på besøk onsdag og da ble det enda en av hans favoritter, fiskepinner, hjemmelagde.

Han gumlet i seg 6 biter fisk, selv om de nok var mindre enn den på bildet.

Torsdag

Siste rest av blandaball. I dag stekte jeg den på panna sammen med rester av pølse, bacon, potet og grønnsaker.

Fredag:

Rester av viltgryte fra søndag.

Simsalabim så var det lørdag igjen

 

 

 

 

 

 

 

Kate Morton, Klokkemakerens datter

Kate Morton, Klokkemakerens datter

Jeg har lest noen av Mortons bøker men ikke de siste.  Jeg var derfor spent på Klokkemakerens datter.

I starten syntes jeg den var litt tung og vanskelig å komme inn på. Det var mange navn og det ble veldig forvirrende, men når jeg først forstod sammenhengen, syntes jeg den var fantastisk underholdende. Jeg gledet meg over å følge hver eneste person og hver eneste historie.

Det handler rett og slett om et hus, Birchwood Manor og vi får følge alle de som har hatt sin tilknytning til huset. I tillegg blir en del av historien fortalt av en ånd. Birdie Bell. Nå er ikke jeg og Kate Morton helt enig i hvordan det er å være ånd, men det får stå sin prøve, for det gjorde at historien hang sammen på en artig måte.

Vi får mange ulike menneskelige  historier i denne boken, mesterlig sammensydd, og mye historikk. Morton må ha gjort et grundig research og til alle de som tror at alle feelgood forfattere, bare skriver ned en banal kjærlighetshistorie, ja de tar grundig feil.

Hun må også hatt tunga beint i munnen for å kunne nøste alle historiene samme. Så hold tungen beint i munnen de første hundre sidene til du begynner å kjenne personene og se at for hvert tidshopp er det nye personer som har boddi Birchwood Manor og vi får følge historien deres både før de kommer til huset og mens de bor der, i tillegg til det Birdie forteller.

En grei opplysning å vite er at Birdie er lommetyv og tar navnet til en avdød Lily Millington, for å lure seg unna politiet.

Store deler av boken, synes jeg er mesterlig skrevet:

Sitat :

Hun viste meg hvordan jeg kunne lese tiden ved å se på solen. Menneskene hadde alltid vært fascinert av den store ildkulen på himmelhvelvingen, fortalte han, For ikke bare gir den oss varme, men også lys, sjelens dypeste lengsel.

Lyset. Jeg begynte å se det på trærne om våren, la merke til hvordan det kastet skygger på veggene, sendte et stjernedryss over vannflaten, lager mønstre på bakken der det skinte ned gjennom smijernsrekkverket. Jeg ønsket på ta på det, dette vidunderlige redskapet. Å holde det mellom fingertuppene slik jeg holde de små gjenstandene i verkstedet til min far.

Sitat:

Leonard hadde alltid foretrukket å lytte, fremfor å prate , og han likte det Crawford fortalte han. Det bekreftet flere av de vage, udefinerbare fornmmelsene Leonard hadde om tid og tidens tilpasningsevne. Crawfords fotografier brakte tid og rom sammen i et eneste bilde, de viste fortiden i sameksistens med nåtiden, og Leonard skjønte at han følte større tilhørighet til de fortidige menneskene som hadde tråkket de samme stiene over landet som han nå fulgte, enn han følte til de kvikke, unge menneskene som danset bort nettene i London.

Sitat:

Uten et ord skjøv hun ham inn til farens stol og hentet en bøtte med varmt såpevann. Hun tok av ham de gamle støvlene og sokkene som hadde festet seg som mugg til huden, og begynte å vaske føttene hans. Det kunne han ikke huske at hun hadde gjort før, ikke siden han var veldig liten, og tårene rant lydløst nedover kinnene hennes. Hun satt med bøyd hode, og som om det var første gang, så Leonard det grånende håret hennes, forandringen i strukturen. Bak henne stod familiebildene ved siden av hverandre på bordet med kniplingsduk. Tom og Leonard i soldaturniform som smågutter, i shorts og lue, som spedbarn med kyse knyttet under haken. Forskjellige antrekk over tid. Vannet var så varmt, vennligheten så ren og uventet og Leonard som manglet trening i å ta imot noe slikt ,innså at også han gråt

Bakerst i boken skriver forfatteren:

Klokkemakerens datter er en bok om tid og tidløshet, sannhet og skjønnhet, kart og kartlegging, fotografi, naturvitenskap, det helsebringende ved å gå, brorskap, hus, og fornemmelsen av hjem, elver og steders betydning.

Hvis du vil lese litt om hvordan Morton jobber med sine romaner, kan du åpne linken her:

https://www.bakomslaget.no/intervjuer/kate-morton

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vigmostad & Bjørke og boken er et leseeksemplar.

Sommeren 1862 skal en gruppe unge kunstnere, med den lidenskapelige og talentfulle Edward Radcliffe i spissen, tilbringe en sommer i Birchwood Manor i Oxfordshire. Innen sommeren er over, har en kvinne blitt skutt og drept, mens en annen kvinne er savnet. Et unikt arvestykke er også borte. Livet til Edward Radcliffe er ødelagt.

Over 150 år senere oppdager Elodie Winslow, en ung arkivar i London, en skulderveske inneholdende to ting som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre: et sepiafarget fotografi av en slående vakker kvinne kledd i viktorianske plagg, og en skisseblokk med en tegning av et hus som ligger ved en elv.

Hvorfor føles Birchwood Manor så kjent for Elodie? Og hvem er kvinnen på fotografiet? Vil hun noensinne avsløre sine hemmeligheter?

Klokkemakerens datter er en historie om mord, mysterier og tyveri, om kunst, kjærlighet og tap. Og gjennom hele beretningen flyter stemmen til en kvinne som står utenfor tiden. Navnet hennes er glemt, men hun har sett det hele utfolde seg. Hun er Birdie Bell, urmakerens datter.

Kate Morton er en av verdens mest folkekjære forfattere og har i løpet av fem utgivelser for lengst nådd milepælen 10 millioner solgte bøker på verdensbasis. Hun er utgitt på 32 språk, i 39 land.

 

 

Kjære menneskebarn I dagens budskap, ber vi dere om ikke å være så flyktige

Kjære menneskebarn

I dagens budskap, ber vi dere om ikke å være så flyktige

Ta dere tid til å se og høre og føle

Til å bruke sansene deres

Ikke fly fra time til time uten bakkekontakt

Stopp opp litt og se dere rundt

 

Se et menneske i øynene

Er du alene, se på deg selv i speilet

Smil

Se hvordan smilte forandrer situasjonen

Se hva du selv kan gjøre

Et smil er som et mirakel

Neste gang du er på butikken, se på noen og smil

Et smil fra hjertet

Et smil der du sender med gode ønsker

Da vil det speile seg i dine energier

Alle de som da er i de energiene, vil bli påvirket

Du aner ikke hvilken stor kraft du innehar

 

Alle mennesker er som en kraftstasjon

De sender ut energi i ulike frekvenser

Betrakt litt dine medmennesker, om det så er på tv

Se dem inn i øynene, la øynene deres forteller dere noe

Hva er det du føler hos dem

Bærer de på en sorg, er det noe de er bekymret for, hva leser du i øynene deres

Hva er det de sender ut

Gi deg litt tid til dine medmennesker

Uansett hvilket yrke du har eller om du er hjemmeværende

Vær klar over at de energier du sender ut, er luftbårne

De når frem selv om dere ikke er i samme rom

 

Så kjære menneskebarn

Stopp opp litt, om så bare noen sekunder

Vie de sekundene til dine medmennesker, der du ser dem

Det kan være at du er den eneste som ser dem denne dagen, denne uken, denne måneden

Kanskje er du ved det blikket, det klappet på skulderen, det smilet, det miraklet som løfter dem akkurat i det øyeblikket

Det heter medmennesker

Det heter medmennesker av en årsak

Fordi man skal være med hverandre, sammen, sjel til sjel

Og i det du løfter hodet og ser noen inn i øynene, så er dere nettopp det

Sammen,  sjel til sjel

Og sammen kan dere løfte hverandre opp til nye høyder

I det øyeblikket kan dere dele gleder og sorger, helt uten at dere er klar over det

De gode frekvensene vil stige til glede for dere begge

Det var dagens budskap