Denne måneden var en god lesemåned for meg. Lite tv, lite husarbeid, mye lesing. Jeg gjør oppmerksom på at mange av bøkene har jeg fått av forlagene. Jeg har ikke betalt for å skrive om dem, er ikke pålagt å skrive om dem og ingen føring på om jeg skal like dem eller ei. Jeg er bestandig ærlig, skriver det jeg ikke liker også, det ser dere i omtalene.
Første bok ut var så liten og tynn at jeg har ikke blogget om den.
Karl ove Knausgård, Fuglene under himmelen
Jeg har ikke lest Knausgård, før jeg fikk denne boken i hendene. Det er en fin historie, men bare 62 sider. Forklaringen er at teksten danner utgangspunktet for forestillingen Venter som skal ha urpremiere under Festspillene i Bergen 2019.
Historien var fin den, ikke noe i veien med den, men en bok på 62 sider, hmmm, ja det er nok ikke en bok en debutant ville fått gitt ut, det tror jeg ikke. Hadde jeg bestilt boken på nett og ikke fått med meg at den var så tynn, ja da ville jeg nok blitt skuffet og følt meg veldig snytt.
Men at jeg skal lese mer Knausgård, ja det skal jeg nok etterhvert.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Oktober forlag og boken er et leseeksemplar
Med fotografier av Stephen Gill.
En kvinne har flyttet tilbake til barndomshjemmet for å ta vare på sin pleietrengende mor. Morens stemme er nesten utvisket, beina kan ikke lenger bære henne, men likevel har hun en voldsom kraft. En dag kommer kvinnens datter uventet på besøk, og alt endrer seg.
Fuglene under himmelen er en fortelling om tre generasjoner kvinner. Landskapet de lever i, tingene og dyrene de lever med, blir skildret så levende og rikt at det hverdagslige gjennomlyses av mening.
Teksten danner utgangspunktet for forestillingen Venter, som handler om en moderne Solveig fra Peer Gynt. Urpremieren er under Festspillene i Bergen 2019. Regien er ved katalanske Calixto Bieito.
Cilla & Rolf Börjlind, Sov du vesle spire
Forfatterekteparet Börjlind, er nok noen av mine desidert favoritter, når det gjelder krim. Det er lettlest, ikke mye utenomsnakk og lange monologer og det er spennende. Man blir dessuten så glad i hovedpersonene at man sørger når noen av dem blir borte. Nå truer Mette med å pensjonere seg og det blir jo et savn, men heldigvis har vi Olivia og Tom igjen. Jeg har sett serien på Tv og derfor fått også et bilde av personene i hodet og jeg synes de matcher veldig godt, for skuespillerne spiller veldig bra. Det er de to første bøkene som foreløbig er filmet, men jeg håper det kommer flere i Springfloserien.
Sov du vesle spire var like spennende som de tre første.
Hjort og Rosenfeldt, Den stumme jenta
Cilla & Rolf Börjlind, Sov du vesle spire
Cilla & Rolf Börjlind, Koldbrann
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal men boken er kjøpt hos Romsdal Libris av meg selv.
Om Sov du vesle spire
Den fjerde boken med Olivia Rönning og Tom Stilton. En natt snubler den hjemløse Muriel over en gråtende jente på gaten. Jenta heter Folami og er flyktning fra Nigeria. Muriel får låne et sommerhus i skogen og tar med seg Folami dit. Men en ettermiddag blir Folami angrepet av en mann og Muriel tør ikke være igjen alene med jenta. De kontakter Tom Stilton for hjelp. Tom arbeider nå for Mette Olsäter, kriminalførstebetjent på Rikskrim. Sammen med Olivia Rønning etterforsker de drapet på en tenåringsgutt som ble funnet nedgravd i Småland, med avskåret hals. Da Olivia får treffe Folami, ser hun at hun har et smykke som ligner på det den døde gutten hadde. Sammen med jenta lykkes Olivia Rønning og Tom Stilton å avsløre en sjokkerende virksomhet. Sov du vesle spire er en spennende krim med et svært samfunnsaktuelt tema.
Silje Engbråten, Bestefars lange armer
Diktbøker er noe jeg ikke kjøper, men leser dikt hvis de dukker opp foran nesen min.
Denne boken fikk jeg av Forlagshuset Vestfold og når jeg åpnet den, dro den meg inn.
At så få ord skal ha så sterk kraft i seg, ja det sterkt.
En sterk historie om overgrep og overlevelse, skrevet i diktform.
Anbefales, jeg vil ikke glemme den.
Sitater i omtalen
Silje Engbråten, Bestefars lange armer
Bilde og tekst under bildet er hentet fra forlagshuset Vestfold
Silje Engbråtens diktsamling “Bestefars lange armer” forteller en rystende historie om overgrep. Men disse diktene handler om noe mer: De handler om å finne styrke til å komme videre. Og om at kjærlighet finnes, tross alt.
Virginia Baily, Den fjerde kysten
Virginia Baily stiftet jeg bekjentskap med før jul, da Tidlig en morgen, var med på ferie. Det var en perfekt feriebok og det er Den fjerde kysten også. Men begge rommer mye mer enn en vanlig lettlest feelgood. Her er det mye historie og slett ikke noen lett romantisk forutsigbar pjattehistorie.
For det første var innholdet spennende. Det handler om da Italia hadde herredømme i Libya, det var det som ble kalt Den fjerde kysten. Vi får høre om hvor barbarisk de slaktet ned uskyldige som prøver å rømme til friheten og hvordan de behandler de innfødte.
Vi følger Liliana som nå bor i England, men reiser tilbake til Italia der hun er født og vi får følge hennes historie. Hun drar, som ung, til Libya for å besøke broren og vikler seg inn i et forhold til en gift flyver, som er en tyrann. Men det handler om så mye mer enn det. Hennes bror “gifter” seg med en beduinkvinne og det er ikke tillatt og forholdet må derfor holdes hemmelig. Vi får følge Lilliane, helt frem til hun igjen må rømme tilbake til Italia for så å treffe sin mann og dra til England. Historien fortsetter så når hun kommer tilbake etter sin manns død og begynner å nøste opp sin egen historie.
Veldig bra skrevet av Baily, synes jeg og jeg anbefaler Den fjerde kysten
Virginia Baily, Tidlig en morgen
Virginia Baily, Den fjerde kysten
bilde og tekst under bildet er hentet fra Bastion forlag og boken er et leseeksemplar
Lilianas elskede mann har vært død et halvt år da hun finner en bunke sedler med en beskjed: Unn deg noe fint, kjæreste. Samme morgen leser hun overskriften på den italienske avisen La Repubblica og på et øyeblikk rives Liliana ut av sitt komfortable liv i England tilbake til årene i Italia.
Umiddelbart vet hun hva hun må gjøre.
Hun må reise tilbake til Roma, og gjenerobre det livet som hun ikke klarte å leve: sitt virkelige liv…
Den fjerde kysten er en gripende roman som på briljant vis kaster lys over en glemt periode i italiensk historie, og viser hvordan kjærlighet og krig setter spor – også flere tiår senere.
Cilla & Rolf Börjlind, Koldbrann
Jeg tror dette må være den krimboken jeg har likt best etter Stieg Larsson. Dette var en fulltreffer for meg.
Denne gangen er Tom ute på farefullt oppdrag i Thailand, møter både slanger og krokodiller og narkobaroner, med mere.
Jeg skal ikke røpe noe her, men denne boken favner mye, som dissosiering.
Veldig, veldig bra skrevet, ikke et ord for lite eller for mye,og med litt humor. Jeg har jo sett filmene av de to første bøkene og setter derfor inn ansiktene derfra og jeg ler godt når jeg ser Minken innta lekteren og bli grønnsakdyrker. Bare genialt påfunn.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
På Mekongfloden i Thailand padler Tom Stilton i en primitiv kano. I lommen har han et foto av en ukjent mann og navnet på en forsvunnet flodbåt. Han er på vei inn i det gylne triangel, på jakt etter en mørk hemmelighet. En reise som får ham til å ransake seg selv, og han hjemsøkes av mareritt om en forbrytelse han selv har begått.
Samtidig i Stockholm får Olivia Rönning et spesialoppdrag. En familie er drept i en bilbombe, noe som har rystet hele Sverige. En antatt gjerningsmann blir tatt. Men så blir Olivia kontaktet av Mette Olsäter, sin tidligere sjef som nå er gått av med pensjon. Mette tror det er begått et justismord og vil at Olivia skal se på saken på nytt. Etterforskningen leder henne til en verden med skjulte forbindelser, mørke hemmeligheter og menn som er villige til å gjøre hva som helst for å bevare sin makt.
Koldbrann er den femte boken om Tom Stilton og Olivia Rönning.
Asle Skredderberget, Hevnen tilhører meg
Dette er tredje boken hans. Det er et spennende plott, annerledes og boken var spennende nok den så jeg kan gjerne gi den en terningkast 4. Jeg gir nå vanligvis ikke terningkast men i dette tilfelle kan det være greit for den var jo spennende.
Men likevel krøp den ikke inn i meg liksom, jeg får ikke noe forhold til hovedpersonen da jeg synes han er brutal. Jeg forstår ikke hvorfor vi skal ha med en grov voldsepisode som ikke har noe med handlingen å gjøre, dette å nyte å slå noen halvt i hjel liksom.
Jeg forstår heller ikke poenget med at slutten skal komme først i boken. Det ødelegger for spenningen at nåtid kommer flere ganger i løpet av boken. Mye bedre å bygge det opp til slutt.
Omtalen finner du her
Asle Skredderberget, Hevnen tilhører meg
Bilde og tekst under bildet er fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Harald Halvorsen, en av Norges rikeste menn, blir funnet drept i et nedlagt sykehjem i Oslo. Samme dag legges en video ut på nettet, som viser en iscenesatt rettssak der Halvorsen er den tiltalte. Bak filmen, som ender med tortur og henrettelse, står en gruppe inspirert av den norrøne hevnerguden Våle. De har til hensikt å straffe utpekte medlemmer av eliten både i Norge og ellers i Europa. Det er alle personer som bærer på mørke hemmeligheter, og som har bygget opp svarte formuer. Det viser seg raskt at Våle-gruppen har stor gjennomføringsevne og betydelige ressurser.
Økokrimetterforskeren Milo Cavalli blir satt på saken sammen med Oslo-politiet. Men siden han er arving av en stor familieformue, blir han etter hvert selv et mål for de norrøne hevnerne. Han må finne bakmennene før de finner ham.
Anne Østby, Biter av lykke
Som bokelsker føler jeg nesten jeg har forsømt meg fordi jeg ikke har oppdaget Anne Østby før nå. Nå har jeg frydefullt lest Biter av lykke som er den første boken om venninnene, som sammen begynner å lage sjokolade på Fiji. De er barndomsvenninner, men de er ikke bare gode venner, det ligger mye fortid og ulmer og mange hemmeligheter som jobber seg opp mot overflaten. De er ikke unge disse kvinnene, godt voksen som min mor likte å si. De er i sekstiårene når de slår seg ned i varmere strøk i et bokollektiv.
Boken er veldig bra skrevet og vi får høre mye både om kvinnenes historie og følelser men også om Fiji og hvordan man lever der. Anbefales varmt.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Kjære gode venn – kan jeg fortsatt kalle deg det? Stemplene på brevet fikk deg til å lure, men du har allerede skjønt hvem det er fra, ikke sant? Frimerker med kannibalklubber og papegøyefisk kan bare komme fra Kat. En stemme fra en fortid for lenge siden, et fellesskap vi hadde en gang. Tror du det er mulig å finne det igjen?
Idet brevene fra Fiji kommer, åpner de en dør til en annen verden for Sina, Lisbeth, Maya og Ingrid – venninnene som ble igjen i hjembyen den gangen den livlige og ukonvensjonelle Kat dro ut i den store verden. Nå nærmer de seg pensjonsalderen. Kat er blitt enke og eneeier av en kakaoplantasje på Fiji, og inviterer venninnene fra den gang til et nytt liv der. Hvem kan vel si nei til det?
Anders de la Motte, Høstdåd
De la Motte har gitt ut 5 bøker. De to første Ultimatum og Memorandum, står i hylla og venter. Handlingen der er lagt til Stockholm. Nå er det bøker fra den Skånske landsbygda, En for hver årstid. Jeg leste Sensommer og likte den svært godt.
Jeg likte også denne svært godt, men en liten innvending har jeg. Det kunne vært kortet inn en god del sider i starten. Det ble veldig omstendelig fra telturen de fem ungdommene dro på. Derfor ble det for meg en treg start, men når det først kom i gang, ja da tok spenningen til og den økte på etterhvert.
Den tredje i årstidsserien heter Vinterild.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksempar
En sensommerkveld i 1990 telter fem barndomsvenner ved sin hemmelige badeplass, et nedlagt steinbrudd i Skåne. Videregående skole ligger bak dem og voksenlivet venter. Stemningen er høy, men også vemodig, for vennene innser at kvelden både innebærer et farvel til ungdomstiden og til hverandre. Når morgenen gryr og det første høstregnet har falt, flyter det en kropp i det mørke stenbruddsvannet. En tragisk ulykke, slår politiet fast. Ikke alle er overbevist om det.
Inger Postvoll, Rullatorgeriljan
Det kan se ut som om at det er flere norske forfattere som nå kaster seg ut i lett humorsjangeren. Det har også Postvoll gjort i sin debutroman.
Vi får følge Jarl, som tilsynelatende har mye cash tilgjengelig og inviterer med seg gamle venner på ferie. Jeg kan egentlig se for meg denne romanen som film, ala den svenske hundreåringen som hoppet ut gjennom vindu. Det er litt samme sjanger.
Lett underholdning, kun til forlystelse og avslapping.
Første del ble litt anmasende for meg. Jeg hadde ønsket hun hadde tatt seg litt mer tid på beskrivelser, så vi fikk mer bilde av hver situasjon og heller kuttet ned på antall situasjoner, kanskje sendt de ut på den store reisen med en gang, uten at jeg skal røpe for mye.
Men jeg er sikker på at mange vil humre seg gjennom denne boken om Rullatorgeriljen. Særlig siste del når spenningen stiger, var gøy og hadde kanskje ønsket meg mer av den biten. Terningkast fire.
Inger Postvoll, Rullatorgeriljan
May Britt kvier seg. Er hun virkelig så naiv, en gammel dame? Men følelsen gir seg ikke: Kanskje er det skjebnen som skal føre henne og Gunnar sammen likevel, på tampen av livet? Det er jo uansett bare for noen uker …
Gjengen fra folkehøgskolen er blitt grå i håret og knirkete i leddene, men da brevet fra Jarl dumper ned i postkassene vekkes både gamle minner og fersk eventyrlyst. I tilpasset turbuss bærer det til Vestfold for en flyktig sommerferie, med folk de møtte da Beatles kom på banen, og sist så da internett var et nyord. Jarl er spent. Kan gamle vennskap gjenopplives? Er magien fortsatt der? Ingen av de andre aner hvor mye som står på spill. Rullatorgeriljaen er en varm spenningsbok med masse humor om betydningen av fellesskap, tilhørighet og kjærlighet, uansett alder.
Erling Greftegreff, Trekkfuglene
Jeg har hørt gode anbefalinger om Erling Greftegreffs spenningsbøker og kan nå slutte meg til dem som har ropt hurra. Trekkfuglene var en krim jeg likte svært, svært godt.
Språket er bra, lettlest, litt humor, fine personer man blir glad i og spenning fra første til siste side og man ble aldri helt sikker på at man hadde svaret før boken var ferdiglest.
Her er det ikke makabre utbroderinger for de som ikke liker det.
Jeg liker også at det ikke er utenomsnakk mer enn det må være for at vi skal bli kjent med hovedpersonene.
Anbefaler Trekkfuglene på det varmeste til de som enda ikke har fått lest den.
Nå gleder jeg meg til å ta fatt på den neste, som heter Liten jente forsvunnet
Erling Greftegreff, Trekkfuglene
Erling Greftegreff, Liten jente forsvunnet
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Liv forlag og boken er et leseeksemplar.
Når to eldre menn blir funnet brutalt drept i Hønefoss, blir politiførstebetjent Wilhelm Gran satt på saken. Gran, som ikke har opplevd den store motivasjonen i jobben etter at han ble sparket som hundefører, får hjelp fra uventet hold, og etter kort tid ledes sporene over enorme avstander, både i tid og geografi.
Gamle hendelser dukker opp fra fortiden, men det mest skremmende av alt, er at det meste peker mot en brutal og hensynsløs drapsmann med unike egenskaper, helt ulikt alt annet de tidligere har stått overfor. At han er villig til å gå svært langt for ikke å bli tatt, gjør ikke presset mindre.
Wilhelm Gran kjenner omsider jaktinstinktet bruse igjen, og henter fram sin gamle, avskiltede tjenestehund, den enorme schæferen Satan. Jakten er i gang.
Anne Østby, Havsang
Jeg likte veldig godt første boken Biter av lykke.
Men bok nummer to der vi følger personene videre, er bare helt vidunderlig skrevet.
Den favner historier fra to kulturer,miljø, minner, barndom, fødsler, bryllup og død, hverdag og fest og et vidunderlig språk som binder det hele sammen i vakre bilder. Dette tror jeg må seile opp som en av de aller beste bøkene jeg har lest i år.
Og tenk om bøkene kunne blitt filmet, det ville bare vært helt fantastisk.
Tusen takk for en fantastisk leseopplevelser og på toppen av det hele et omslag uten dame med ryggen til.
Jeg anbefaler Østbys bøker på det aller varmeste, tro bare ikke at dette er lettvint feelgood, nei dette er skikkelig kvalitetslitteratur. Så er du glad i å lese og ikke har funnet bøkene til Anne Østby fra Fiji, ja da misunner jeg deg nesten.
Kan leses frittstående men jeg anbefaler å lese dem etterhverandre da vi får følge de samme personene og de blir man jo så innmari glad i.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Maraia er snart atten år. Navnet hennes betyr «Havets stjerne». I Maraias eget hav er stjernen blå, med fem armer: for dypet, stillheten, sangen, frykten og motet. En frittstående oppfølger til den internasjonale suksessromanen Biter av lykke.
I godt voksen alder forlot Ingrid, Sina, Lisbeth og Maya Norge til fordel for venninnen Kats kakaoplantasje på Fiji. Med varm sand mellom tærne og blomster bak øret kjempet, elsket og slet de seg fram til biter av lykke.
Det er Maraia som skal arve plantasjen og sjokoladefabrikken. Alt er for henne. Men Maraia må følge sin egen vind. Hun hører havsangen – den som både kan lokke mildt i måneskinnet og brøle i grusom og grådig storm. På Fiji er havet både venn og fiende.
Da en uventet invitasjon bringer de norske kvinnene og deres fijianske venner til Norge, er det duket for både friske kulturkollisjoner og følelsesladede møter med fortiden. Og for Maraias del gir turen ny innsikt om hva som skal komme til å forme fremtiden hennes.
En bok om å ta grep om eget liv, om ansvaret for dem som kommer etter, og om at man ikke kan være noe for andre før man er noe for seg selv.
Agnes Lovise Matre, Iskald
Dette er den andre boken jeg leser av Matre. Jeg likte godt den første Skinnet bedrar og var spent på om Iskald var like bra.
Skinnet bedrar, Agnes Lovise Matre
Det synes jeg definitivt at den er. Boken er bare 300 sider og jeg liker at hun heller holder den skjerpet, enn å ha med lange utbroderinger som mange bruker, som ikke har med saken å gjøre.
Det er spennende fra første til siste side og jeg synes plottet var utrolig bra.
Ja Agnes Matre har flyttet inn i min “må lese alle” liste. Jeg gleder meg til neste og er enig med ektemannen, Geir Tangen, hvis bøker jeg faktisk ikke har lest enda, at skrive det kan hun.
Jeg funderer også på hvordan samtalene handler om i mørke høstkvelder i slike hus der det begge skriver krimbøker. Det begynner jo å bli noen av disse krimekteparene.
Lars Kepler er et pseudonym som benyttes av det svenske forfatterekteparet Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho Ahndoril. Vi har også ekteparet Cilla og Rolf Börjlind, som nok er mine desiderte favoritter med Springfloserien.
Geir Tangen skrev denne kommentaren under omtalen av Iskald:
Vi har flere krimektepar der ute ser du. Chris Tvedt og Elisabeth Gulbrandsen har skrevet tre krimbøker sammen, og Kurt Aust og Kim Wessel skrev sin første ifjor. Men Agnes og jeg er de eneste (!) i verden som vi vet om, der begge skriver hver sine krimbøker, og begge er utgitt på store anerkjente forlag. Det er litt gøy
Klokken 05.00 ljomer lyden fra fløyta på M/F «Utne» mellom fjellene i Hardanger. Norseman Xtreme er i gang, verdens tøffeste og desidert kaldeste triatlonkonkurranse. Den lokale lensmannen Bengt Alvsaker er en av 250 nervøse utøverne som hopper i den mørke, iskalde fjorden. Men da han og de andre svømmerne har kavet seg i land i Eidfjord for å hive seg på syklene, ligger en skikkelse med startnummer 22 livløs igjen i vannet.
Da opptellingen gjøres ved konkurransens slutt, viser det seg at en deltaker med samme startnummer likevel er kommet velberget i mål på Gaustatoppen. Hvem er da den druknede, og hvordan havnet han blant Xtreme-deltakerne? Det blir snart åpenbart at det ikke var en ulykke.
Katie Fforde, En sommer ved havet
Dette er lett sommerunderholdning, veldig feelgood. Det er lett, forutsigbart, romantisk,og en bok til bare kos og avslapping. Det er nok en bok veldig mange vil like, de som er glad i denne type bøker.
Ikke en bok man kaster seg over hvis man ikke liker feelgood. For meg ble den litt i letteste laget, da jeg liker litt mer alvor, men jeg er sikker på at mange vil kose seg med denne. Jeg likte best første halvdel av boken, da koste jeg meg veldig, men så ble det litt flatet ut på slutten, da jeg ikke er så innmari romantisk av meg. For romantiske sjeler, tipp topp.
Men det var et par ting jeg googlet, som jeg ville se nærmere på og det var fair isle strikk. Det har jeg ikke hørt om før, så det var spennende å lese om.
Det kan du lese mer om hvis du vil i omtalen
Katie Fforde, En sommer ved havet
Så da hennes beste venninne Rebecca spør om hun vil tilbringe sommeren som kokk på en båt ved kysten av Skottland, griper Emily sjansen.
Erling Greftegreff, Liten jente forsvunnet
Greftegreff skriver bra krimbøker, det er ingen tvil om det. Spennende fra første til siste side, umulig å forstå sammenhengen, for du verden det var komplisert. Her er det mange biter som pusles sammen.
Jeg liker at han ikke har så mye utenomsnakk, men holder seg til saken.
Nå har jeg lest både Trekkfuglene
Erling Greftegreff, Trekkfuglene
Og Liten jente forsvunnet, så nå venter jeg på en ny, for dette er en forfatter jeg absolutt skal følge. Veldig, veldig bra og ingen makabre detaljer for de som ikke liker det. Tror dette er krim de aller aller fleste vil like.
Jeg har fått boken av Liv forlag, men har ikke noe avtale om at jeg må skrive om den, eller like den.
Da en liten jente, Susanne, plutselig forsvinner fra utelek i barnehagen, blir det slått full alarm. De eneste vitnene til forsvinningen er to jevnaldrende barn, som beskriver en ukjent mann, som kontaktet dem og ga dem godteri. Oppslukt av godteriet, la de ikke merke til at lille Susanne plutselig ikke var der lenger.
En storstilt leteaksjon blåses i gang, men ender resultatløst. Saken overlates til etterforskerne ved etterforskningsavdelingen på Hønefoss politistasjon, med Wilhelm Gran som hovedetterforsker.
Det er med tungt hjerte Wilhelm innlater seg på saken, han innser hva som vil følge, av press fra alle kanter, samt et tyngende ansvar om å finne jenta. Kort tid etter, dukker en ung, anonym kvinne opp, død, drept, på en belastet adresse i byen. Under etterforskningen av drapet, dukker det plutselig opp forbindelser til Susannes forsvinning, som overrasker alle. Finnes det et nettverk der ute, som systematisk bortfører små barn?
Flott oversikt – så mye du rekker å lese da – jeg har lest noen av de der. Men i juni har jeg lest bare 4 bøker – det blir ca en bok i måneden, og det er stort sett det normale for meg.
upps – en bok i uken, skulle det stå – ikke måneden, så ille er det ikke med lesingen, he, he…
Men du styrer nok med mye annet, jeg har mye sitte i ro tid 🙂
Å du dæ…… Nå ble jeg satt ut og søkk imponert 😀 Jeg har ikke lest en enda bok… der har du meg gitt.. jaja.. 🙂 Sånn er det bare 🙂 Tusen takk for en solid innføring 🙂
Har hele dagen å ta av, så har god tid 🙂
Hvordan i all verden klarte du å komme deg igjennom alle de bøkene? Jeg har kun klart å komme meg igjennom 1 og begynt på en ny 😉
Jeg har nye tid til å lese og lite energi til å gjøre så mye annet. Jeg er stort sett hjemme hele dagen 🙂
Fin oversikt over mange spennende bøker. Husker jeg leste Biter av lykke for lenge siden og at jeg likte den veldig godt. 🙂
Havsang syntes jeg var enda bedre 🙂