Inger Postvoll, Rullatorgeriljan
Det kan se ut som om at det er flere norske forfattere som nå kaster seg ut i lett humorsjangeren. Det har også Postvoll gjort i sin debutroman.
Vi får følge Jarl, som tilsynelatende har mye cash tilgjengelig og inviterer med seg gamle venner på ferie. Jeg kan egentlig se for meg denne romanen som film, ala den svenske hundreåringen som hoppet ut gjennom vindu. Det er litt samme sjanger.
Lett underholdning, kun til forlystelse og avslapping.
Første del ble litt anmasende for meg. Jeg hadde ønsket hun hadde tatt seg litt mer tid på beskrivelser, så vi fikk mer bilde av hver situasjon og heller kuttet ned på antall situasjoner, kanskje sendt de ut på den store reisen med en gang, uten at jeg skal røpe for mye. Men humoristiske bøker er noe av det vanskeligste man skriver for humor er jo så forskjellig fra person til person.
Men jeg er sikker på at mange vil humre seg gjennom denne boken om Rullatorgeriljen. Særlig siste del når spenningen stiger, var gøy og hadde kanskje ønsket meg mer av den biten. Terningkast fire.
May Britt kvier seg. Er hun virkelig så naiv, en gammel dame? Men følelsen gir seg ikke: Kanskje er det skjebnen som skal føre henne og Gunnar sammen likevel, på tampen av livet? Det er jo uansett bare for noen uker …
Gjengen fra folkehøgskolen er blitt grå i håret og knirkete i leddene, men da brevet fra Jarl dumper ned i postkassene vekkes både gamle minner og fersk eventyrlyst. I tilpasset turbuss bærer det til Vestfold for en flyktig sommerferie, med folk de møtte da Beatles kom på banen, og sist så da internett var et nyord. Jarl er spent. Kan gamle vennskap gjenopplives? Er magien fortsatt der? Ingen av de andre aner hvor mye som står på spill. Rullatorgeriljaen er en varm spenningsbok med masse humor om betydningen av fellesskap, tilhørighet og kjærlighet, uansett alder.
