Jodi Picoult, Min søsters vokter

Jodi Picoult, Min søsters vokter

 

Jeg har kjøpt den brukt via Bookis

https://bookis.com/no

 

Målet er å lese alle Picoults bøker og mange av de venter i hylla.

Hun skriver fantastisk rett og slett.

Jodi Picoult, Det store i det lille

Her handler det om rasisme.

Jodi Picoult, Historiefortelleren

Her handler det om nazistene, andre verdenskrig.

Jodi Picoult, Hjertets valg

Hovedsaker her er dødsstraff og religioner

 

Hun tar opp en aktuell sak og vi får høre fra ulike personer deres synspunkter. Og oftest er det i tillegg overraskende vendinger.

I min søsters vokter følger vi Anna. Hun er født for å være donor for sin søster som har kreft.

Gang på gang må gi blod og beinmarg, i håp om at søsteren skal bli frisk.

Nå trenger søsteren en ny nyre og Anna sier nei, hun vil ikke mer.

Hun er 13 år og går til retten for å få bestemme over egen kropp.

Så følger vi historien via alle personene involvert. Hver får sin stemme. Hver har sin historie.

Det er engasjerende og det er gripende og tankevekkende.

Og så bringer hun inn en slutt du neppe ville forestilt deg.

Har du ikke lest Picoult enda, ja da har du mye bra å lese. Hun er unik.

 

Selv har jeg flere stående i hylla og Picoult var en av de forfatterene som gjorde at jeg denne måneden valgte å lese eldre bøker som har blitt stående i hylla lenge.

Jeg har Ensom ulv, Nitten minutter,,Den enkle sannhet og Min datter tro.

 

 

 

Fra omslaget:Anna er ikke syk, men hun kunne like gjerne vært det. I løpet av sitt trettenårige liv har hun gjennomgått utallige operasjoner. Hun har nemlig blitt satt til verden for at hennes beinmarg skal redde den eldre søsteren, Kate, fra leukemien hun lider av. Men nå har Anna for første gang begynt å stille spørsmål ved hvem hun egentlig er, og hvem hun ønsker å være. Er hun noe mer enn sin søsters livredder?

For Anna tvinger det seg fram en umulig avgjørelse. En avgjørelse som skal splitte familien og som kanskje får fatale følger for Kate.

Min søsters vokter er en sterk og gripende bok om en familie som befinner seg i en uløselig situasjon. Jodi Picoult er en mester i å skrive innsiktsfullt og engasjerende om viktige moralske spørsmål, og holder leseren fanget helt til siste side er lest.

 

 

Januar:

Lesestabel januar 25, tema bøker som har ventet leeeeeeenge.

 

Maren Uthaug, Der det fins fuglar

 

 

 

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

Det var tider det.

Jeg går litt og bare surrer rundt i halvkoma i dag.

I følge gubben er nok ikke det uvanlig at jeg gjør det.

Men jeg tok meg på tak og gikk opp på loftet, for å ihvertfall ha startet å rydde på soverommet.

Og sukk. Alt jeg fant.

Denne jakka for eksempel, strikket jeg.

Uvisst hvorfor jeg strikket en tynn, svart ulljakke.

Jeg hadde lue til også, med rullekant.

Jeg jobbet på bokhandelen på Åndalsnes fra 1980.

Etterhvert fikk jeg ansvaret for innkjøp til kontor avdelingen og det ble mange messer, kurs og møter.

Dette er altså 45 år og sikkert 35 kg, siden.

Da dro jeg av gårde på toget, ikledd denne jakka og med stresskofferten i hånda.

Stamgjest på Bristol.

Ikke den helt vanlige forretningskvinnen kanskje.

Men ikke alle i bygda viser frem alt rotet sitt offentlig heller.

Jeg har nok aldri vært helt i vater.

 

Stavekontrollen er kjønnsdiskriminerende.

Ikke forslag om forretningskvinne, bare mann

Ja jeg tok fatt på nytt.

Nye skap.

Det til høyre har en samling bilder fra 1995 og oppover til digitalkamera dukker opp.

De bildene har jeg planer om å scanne.

DET blir ikke nå i første omgang.

Først skal det ryddes og sorteres og for ikke å snakke om, kastes.

Enda et skap.

Og i kassene aner jeg ikke hva som skjuler seg.

Men jeg fant håndkleet som skal få erstatte det slitte pusurhåndkleet.

Der blir koselig.

Da kan jeg minnes når jeg svømte sammen med delfinene.

Det var en nydelig opplevelse.

Rydding er nok bra for hjernen.

Dette å minnes.

Har fortsatt ubrukte strikkelabber fra mor og svigermor.

Trenger dere labber? Ja, alltid det, sa vi, slik at de skulle ha noe å gjøre og føle de gjorde noe bra for oss.

 

Dette er min mors. Om det er hun som har strikket den, vet jeg ikke.

Dette er gubbens kofte, fra han var barn.

Og så har jeg gjemt noen av de jeg strikket.

Til eldstemann.

Denne også tror jeg.

 

Til minstemann. 3-4 år tenker jeg.

Til far.

Og til meg selv når vi skulle ut på ski.

Og jeg sydde dynetrekk til gutta.

Ikke det vakreste kanskje,  men det var gjevt den gangen.

Dette er ett av de første sengesettene vi kjøpte.

Putetrekkene er utslitte og kastet.

 

Det samme med dette.

Det er nok klar for å kastes.

Men du vet, det er jo fortsatt brukbart.

Og Manchester United sengetrekk.

Det var gjevt for gutta det.

vi fleiper med 16~åringen at vi skal trekke det på senga hans,  men da kommer han ALDRI til å legge seg, sier han.

Og for ikke å snakke om dåpskjolen.

Denne har min far brukt.

Da var den kort, men mamma lagde den lang når hennes barn skulle døpes for da var lange kjoler på moten.

2 slike bomullsgensere hadde jeg. Jeg strikket en blå og en rosa, samme mønster.

Litt dårlig bilde, men nå er første skap gjennomgått.

Klær som er for små og aldri kommer til å passe.

Kanskje noen som vil arve?

Kastes.

Dongeribukser uten stretch.

Aldri i livet.

Her er klær ungene brukte som baby.

De skal jeg se på en annen dag.

Noe vet jeg ble brukt som dukkeklær.

 

Denne husker jeg at jeg syntes var så fin.

Den gangen hadde jeg gått ned over 20 kg, for jeg begynte på ny medisin og det var herlig å kjøpe klær.

Men lenge varte det ikke før effekten gikk ut og kj-ene trillet på.

 

Denne jakka likte jeg også godt.

Ja, slik holder jeg på.

Håper jeg orker en runde i morgen også.

Jeg får se det an.

 

 

Hun her er veldig fornøyd når jeg har dusjet.

Da setter hun seg der og nyter ettervarmen.

Hun er lur hun.

I dag

Livet på landet kan være veldig fint.

I går kveld var det rakfisk på menyen her.

Lagde en salat av egg, rødløk, rødbeter, sylteagurk, kapers, rømme,  majones, sennep, salt og pepper.

Serverte sammen med kokte poteter.

Men…

De lompene var tørre og bare revnet.

Neste år skal jeg lage de selv.

Litt rørt tyttebær til frokost er godt.

Jeg kom på at middagsgjestene sikkert ville ha nystekt brød med seg hjem.

Men svineribba skulle jo også i ovnen og klokka var halv tolv, før jeg kom på at jeg hadde planlagt dette.

Men så var jeg så lur at jeg ble imponert selv.

Jeg satte ribba inn på damping mens brødene hevet.

Så tok jeg den ut og satte inn brødene og byttet igjen når brødene var stekt.

 

Men jeg tok meg ikke tid til å heve de nok.

Så de hevde ikke noe etter at de kom inn i ovnen, så de kunne vært større.

Men sånn ble det i dag.

De så fine ut når jeg delte de selv om de er mindre enn de bruker å være.

 

Jeg fikk for sikkert snart 40 år siden,  en pusurhånduk.

Den ligger alltid oppå brødene, når jeg tar de ut av ovnen.

Men nå er den så gulnet at den ser skitten ut, enda den er nyvasket på 60 grader.

Mulig vi må ta farvel.

Du verden hvor mange brød som har kost seg under denne.

 

Nei, se hvem som har beveget seg ut fra badet.

Se alle pippip-ene da, mor.

Hvorfor har du ikke fortalt meg dette?

Å nei, jeg orker ikke ut til dem.

Det er for kaldt for gamle damer ute nå.

 

Og mens jeg var opptatt av Tutta, brente jeg jo bruningen til sausen og måtte lage ny.

Brent saus, nei fysjameg.

Og fugletitting er anstrengende.

Her sover prinsessen på fire bein, uten å bry seg med at prinsessene på to bein, plasker i badekaret og rommet er fullt av hjelpere.

 

 

Man kan si mye negativt om å bo på steder der alle kjenner alle, men det er mye fint også.

I dag var det noen som manglet crème fraiche og jeg hadde en boks som de kom og hentet.

Å kjøre en mil eller to hver vei, ja det bryr ikke oss. Fort gjort.

I jula spurte jeg etter klesklyper av tre og fikk napp og i høst la jeg ut at jeg hadde seifilet til salgs.

 

Det er mange gode råd på Facebook.
Det er også mye fake, så det er vanskelig å vite hva som stemmer.

Her er rådet å tømme vann på bananskall og deretter bruke vannet på plantene.

Om det virker som gjødsel, tja, mulig det.

Her spises det bananer kun når jeg er på diett.

Jeg er ikke glad i banan.

Men jeg likte de små bananpannekakene jeg lagde.

Skal tro om de kan lages med epler?

Det skal jeg teste.

 

Og jeg fikk kjempeherlig gave i dag.

Det satte jeg stor pris på.

Hjemmelagd syltetøy.

Fersken, aprikos og plomme.

Det blir saker det.

Jeg er heldig jeg.

I dag

 

 

Hvor blir de av ?


Jeg synes det er merkelig hvor fort dagene forsvinner for meg.

Jeg føler det er bare noen dager siden det var oktober og  jeg kom hjem fra England og skulle være hjemme hele vinteren.

Og det føltes så lenge at solen skulle forsvinne og det skulle bli en lang vinter.

Ingenting å skrive om, hvordan skulle jeg få dagene til å gå.

Om en måned i dag, skal vi kunne se solen igjen der borte.

Og dagene flyr avsted og jeg roter ned noen ord hver dag.

Det ser ut som jeg gjør noe, enda så lite det er.

Om en måneds tid skal vi til Halden, hvis det er vær og føreforhold til å kjøre og jeg kjenner at jeg gleder meg til det.

I går lagde jeg fish & chips av utvannet klippfisk.

Det var en formidabel suksess.

Det var innmari godt.

Oppskrift fra klippfiskboka.

Nå må den få egen omtale en dag for nå har jeg testet ut mange oppskrifter fra den og alt har vært like godt.

 

Vi har spist restene i går.

400 gr utvannet fisk var nok til både i går og i dag.

Osten er fra Ungarn.

Nå har vi bare en boks igjen.

Det er ostebiter og grønnsaker fylt med ost og det er så godt som tilbehør.

Så fant vi en film vi koste oss med.

Adam Sandler bruker å være gøy.

Vi synes det er vanskelig å finne filmer vi liker.

Vi vil ha det litt humoristisk, ikke tungt og trist og ikke thrillere.

Jeg lagde bakt Brie i airfryeren.

Gubben er ikke så glad i det, men jeg liker det kjempegodt.

Og bestandig etter diett, roper kroppen min etter smeltet ost.

Jeg hadde 4 halve rundstykker i fryseren.

De smurte jeg med restene av chili/hvitløksmajonesen, så nå er den brukt opp.

Så 7 min i airfryer og vi har dyppebrød.

Og bedre plass i fryseren.

Jeg har to leveringer igjen hos godt levert til 30 %, men har stoppet det, for vi har jo så mye god mat på lager.

Jeg pottet om brønnkarsen.

Enda en av de urtene jeg kommer til å bruke opp og ikke plante igjen.

Jeg spiser de på brødskiva, men det er for dillete.

Små blader som krøller seg inni hverandre.

Jeg plantet mer persille istedenfor.

Nå får jeg tre bur med persille og persille vil jeg alltid ha flere av.

Det bruker jeg hele tiden og det blir visst aldri nok.

Det var også det jeg kjøpte to eller tre pakker av på butikken hver gang jeg handlet.

 

 

I dag hadde jeg mest lyst til å bare sitte i stolen min.

Alle bøkene jeg skulle hatt lest, vet du.

Men en tur på kafé er sunt.

Der bor jeg.

Og det er sunt å komme ut og suge til seg litt dagslys og være litt sosial.

Romsdalshorn i det fjerne.

Det er blått og grått det går i denne tiden.

Men snart vil fargene komme tilbake.


Jeg skal ikke prøve meg på Furukollen i år.

Jeg holdt på å ikke komme meg hjem i fjor.

Men målet er alltid å gå mer tur.

Jeg når aldri så langt at jeg kommer i gang like mye som før, men jeg prøver.

Så fortsetter dagene å komme og gå og snart kan jeg innta balkongen igjen.

Jeg gleder meg.

Det er ikke mye snø her nå, men plutselig kan det komme en meter i løpet av en natt.

Vi har vært heldig så langt.

 

Gudsjelovdag igjen


Gudsjelovdagen er kommet.

Frokost kan spises og jeg er sulten.

Det ble to brødskiver i dag, som smakte himmelsk.

Jeg danderte de så fælt at gubben var nesten ferdig med sin frokost, før jeg hadde begynt.

En med varmrøkt laks, chili/hviløksmajones, fermentert rødløk, brønnkarse(egenprodusert)

En med bacon leverpostei, pesto(også av egenproduserte urter, litt kry av det nemlig)

Jeg pottet om pakchoien min.

Jeg synes den tar for stor plass, i forhold til det den produserer.

Jeg har noen frø igjen, men etter det, blir det butikk-kjøpt.

Jeg vil ha plass til andre ting jeg kan bruke mer.

Nå sådde jeg ny sitronmelisse og koriander.

Korianderen min visnet, når jeg pottet den om, så den må få lov å stå i auk-en.

Jeg ser at de jeg planter om, ikke trives like godt.

Blir kanskje bedre når lyset er tilbake ute.

Nå får pakchoiene stå mellom auk-ene, for å få mer lys enn i vinduskarmen.

 

Jeg hadde funnet frem garn og begynt på pusekattgenser til jentenes dukke, men garnet var for tykt.

Gubben måtte løfte ned kassene mine, slik at jeg fikk se om jeg hadde noe annet.

Lenge siden jeg har sett i de.

Velvel, jeg hadde et visst utvalg, hihi.

Så gøy og inspirerende å finne.

Kjøpt for mange mange år siden,  på utsalg hos Rauma Ullvarefabrikk.

Fabrikk og utsalg ligger jo her i nærheten.

Og før i tiden, strikket jeg mye.

Da begynner jeg på nytt.

Og nå kjenner jeg at jeg koser meg med å finne frem strikkingen.

Etter dette settet, skal jeg finne ett eller annet til storejenta.

Hun er to år nå så hvis jeg strikker fire år, har jeg sjanse om å bli ferdig.

Hvis ikke får ettåringen arve.

 

Så tok jeg fatt på heftene jeg fant i en skuffe på garderoben.

Det var ikke mye jeg tok vare på her.

Disse bygg-grynsoppskriftene var ikke all verden.

Men spinat pannekaker med røykalaks høres godt ut.

De vil jeg prøve.

Jeg vil ha ruccolasalat på også.

Og denne potet og kålrotformen.

Men i kombinasjon med paprika?

Ble litt usikker.

Denne paien så god ut.

Men jeg vil ha salchicha eller Chorizo inni

hmmmm. Jeg har en ledig dag neste uke og tror jeg har alle ingrediensene.

Vi får se.

Jeg har vel glemt det før den tid.

Jeg skriver pestopai her så kan jeg søke den opp.

Pestopai høres innmari godt ut. Hmmmmm, jo kanskje.

 

Broccolifritters kan være en ide for å bruke opp broccolien kanskje.

 

 

I 2014 kostet olivenolje 18,50.

Nå koster den vel 80-100 tror jeg.

 

 

Siden jeg måtte få tiden til å gå i går, lagde jeg ukesmeny.

Deilig å fantasere om hva en kan lage, når en er sulten, ikke sant?

 

Fredag

fishan a la larris

Pommes frites

Roccola, mango, tomat, chili, hvitløk, vårløk, salat

Klippfiskboka

 

Kvelds bakt Brie  og chili marmelade og med bakt pære, fikenmarmelade

 

Lørdag

Fenalår, potetsalat og eggerøre

Kveld

rakfisk med lefse, kokt potet og eggesalat

Rakfisk salat

Poteter

Egg

Sylteagurk

Rødbeter

Rødløk

Rømme

Majones

 

Søndag

Svineribbe

Middagsbesøk, koselig

 

Mandag

Fiskeboller eller fiskeball i hvit saus

 

Tirsdag

Nå vil jeg prøve å lage gnocchi for det synes jeg er så godt.

 

Gnocchi med  Chorizo og bacon

https://www.matprat.no/oppskrifter/kos/hjemmelaget-gnocchi/

 

Onsdag

Fiskegrateng

Men nå dukket denne opp? Den går vi for.

https://www.godfisk.no/oppskrifter/torsk/torsk-i-ovn/

 

 

Torsdag? Pestopai?

Fredag

Torskebolinhos

Fra denne kokeboka.

Kokebøkene er Leseeksemplar jeg har fått fra Frisk og Cappelen Damm.

https://detgladekjokken.no/

 

Lørdag? Vet ikke men noe enkelt på dagen, en pizza kanskje og reker på kvelden.

Eller skal jeg lage de spinat pannekakene med røykalaks. Tenke tenke.

Denne har jeg troa på.

 

 

Søndag

Salt lam og kålrabistappe

 

 

 

Første bok ut var Shin Kyung-Sook, Jenta som skrev ensomhet.

Jeg leste den på senga,  men til slutt la jeg den bort.

Og det synes jeg var trist, for jeg har likt svært godt de to andre jeg har lest av Glenne, Ta vare på mamma og Jeg kommer med en gang.

Det er stillferdige, rolige romaner, men denne ble for treg og omstendelig for meg.

Kanskje leser jeg noen sider nå og da, for har ikke helt lyst til å gi slipp heller.

Men skal jeg få lest noen bøker i januar, må den legges vekk nå.

Hvis ikke blir det vanskelig å få lest noen ut av hylla.

Men jeg begynte i stedet på denne av Jodi Picault.

Hun lar alltid tre personer fortelle historien ut fra sine synspunkt.

Denne gangen er det ei ung jente, 13 år, som går til advokat for å få råderett over egen kropp.

Foreldrene har nemlig født henne, for å redde søsteren som er tre år eldre og har kreft.

Hun må derfor stille opp som donor gang på gang og begynner å føle seg veldig sliten.

Nå vil de at hun skal donere en nyre.

Jeg har ikke lest så mange sidene enda, men Picoults bøker bruker å være hjerteskjærende.

Jeg faller litt sammen hver gang jeg avslutter en diettrunde så i dag skal jeg kose meg med å lese.

 

 

Siden Picoult kan bli litt trist, tar jeg denne med på senga i kveld.


Fra omslaget:Under krigen søker fem år gamle Vera tilflukt på en nedslitt gård sammen med moren. Til tross for at hun tilbringer resten av livet her, føler Vera seg aldri hjemme i det store, kalde huset. 60 år senere står hennes niese Anne plutselig utenfor. Hun har reist med sin sønn fra storbyen, etter at hennes ektemann har forelsket seg i en annen. Vera og Anne er fremmede for hverandre, men har mer til felles enn de tror. De to ensomme kvinnene finner etterhvert noe de ikke søkte: en familie.

 

Sånn, da er jeg klar for fredag.

Det blir sjokolade og potetgull senere.

I dag

Ut på jakt

I dag måtte jeg finne på noe, for å få tiden til å gå.

Siste diett dag, runde 16.

Derfor dro vi for å handle mat.

Og når jeg kom opp på veien, så jeg sollyset.

Jeg sugde det til meg helt henrykt.

Og etter det jaktet jeg på den.

Desperat sol sol.

Nå er det bare ca en måned igjen.

Det er 13 minus og frostrøyken har inntatt fjorden.

Se der kommer den nedover fjellet.

 

Trolsk blir det med frost og frostrøyk.

Deilig med dagslys

Det er vakkert i dag.

 

Også på Åndalsnes måtte jeg ta med solen hjem.

 

Og de har jo sol helt ned.

Se der er den.

Alle skolebarna i Isfjorden var ute på ski i dag.

Når jeg kom hjem, tok jeg inn klærne på snora og hengte ut nye.

De var nesten tørr i frosten.

 

Jeg lovte meg selv i går at i dag skulle jeg ha en ryddefri dag.

Men tror du ikke jeg fant oppskrifter i en skuffe i går også.

Bordet mitt må derfor ryddes.

Alt som har med diett å gjøre, skal bort.

 

Jeg lagde meg en enkel dagsmeny med kun to retter.

For lite kalorier, litt for mye karbohydrater, men det får tåles.

Vi snakker få gram.

Og i boka er det fire måltider, så kan ikke forstå at det er mindre der.

Suppa blir delt i to måltider.

 

Nå skal vekta pakkes bort igjen i minst 4 uker.

Jeg hadde plukket frem restebokser til gubben, fra fryseren.

Men lutefisk åpenbarte seg i den ene og det passet dårlig til viltgryte.

Inn i fryseren igjen.

Jeg tok ut potetstappe.

Fint å fryse rester, så han har ordentlig middag når jeg faster.

Og se her.

Bordet er ryddet og jeg kan spise frokost.

Og i kveld får vi besøk.

Det blir hyggelig.
Jeg har tatt litt ekstra ferie fra Lillasjelarbeid men fra mandag skal jeg i gang igjen.

Lillasjelord venter på å skrives.

Men nå skal jeg slappe av.

I dag

 

 

 

Inspirasjon til å gjøre noe vettugt


Som alle sikkert har forstått,  er ikke jeg noe god på husarbeid.

Mye skyldes nok at det ble for mye for meg, når helsa svikta.

Men like mye at husarbeid er for meg gudsjammerlig kjedelig, så jeg later som det ikke eksisterer.

I mars har vi bodd her i 40 år. Mye er samlet på de årene.

Nå når vi er hjemme hele vinteren, er bloggen god å ha.

Jeg må jo ha noe å skrive om og det gir meg et lite spark i rævva, for å finne på små ting å fylle dagen min med.

Det har jeg fått til i dag også.

Disse fire skuffene er nå ryddet og jeg har to ledige skuffer.

Den ene skal jeg bruke til mitt eget tegneutstyr tror jeg.

 

Så var det en gjennomgang av vaskemidler.

Nå er det minket her også.

Deilig at det er gjort.

 

Et par oppbevaringsbokser ble også gjennomgått, for gubben foreslo vi kunne ha juletekstiler i en.

Her legger husfar sammen gardiner.

Gardiner som jeg sikkert skulle gitt bort, for de passer ikke på stua lenger.

Men av og til fortrenger jeg igjen trangen til å kaste og putter de på lager igjen.

Men nå skal jula få ligge her.

Og disse skal kastes eller gis bort.

Hvorfor samle på ett fag kjøkkengardin, når jeg har to vinduer?

Jeg fant også noen kapper til kjøkkenvinduene som jeg hadde glemt jeg hadde.

De skal tjeneren få henge opp.

Jeg har komponert meny til i dag, valgte tre måltider.

Var ikke helt fornøyd med den i går, så den må jeg nok gjøre om en annen gang.

 

Nå er jeg straks klar for bananlapper med blåbær til frokost.

Dette er en mindre versjon av den som står i boka.

Dag 4 er godt i gang.

Jeg har rotet bort tiden i dag også.

Snart bare en dag igjen.

Gubben får en burritos av tacorester fra helga og en moussakarest.

Det luktet himmelsk.

Bokomtale skrevet

Maren Uthaug, Der det fins fuglar

 

Dukkeklærne jeg gjorde ferdig i går, vakte begeistring hos mottakerne.

Derfor gjorde jeg ferdig lua i dag.

Jeg fant frem dukkeklærboka, for å finne meg ny strikking.

Genser med pusekatter på, det tror jeg blir suksess.

Håper bare den blir ferdig før jentene er så store at de ikke leker mer med dukker.

Nå er jeg klar for frokost klokken 17.00

Deretter skal jeg lese litt.

Jeg tror jeg prøver meg på Kirsebærlandet.

I dag

 

Maren Uthaug, Der det fins fuglar

Maren Uthaug, Der det fins fuglar

Boken har jeg vunnet.

 

 

Målet i januar var å lese bøker som har ventet lenge i hylla.

Nå har jeg endelig fått lest Maren Uthaug, der det fins fuglar.

Maren Uthaug, Ein lykkeleg slutt

Maren Uthaug, Og sånn blei det

Maren Uthaug, 11 %

 

Det er jo forskrekkelig lesestoff. For en familie. For et liv.

Uthaug er jo god på dette. Skrive det andre ikke tør. Ta fatt på det vi helst tier om.

Denne gang har hun basert historien på fortellinger hun har fått av familiemedlemmer.

Og det er rystende lesestoff og man blir mer og mer matt jo lenger ut i boken man kommer.

Det er mørkt og dystert på fyret. Og hvem som er far til hvem? Jo da, det kommer frem utover i boken når historien fortelles av ulike personer.

Likevel er vel dette den romanen av Uthaug som har fengslet meg minst.

Jeg likte best det jeg kaller begravelsesboken, nemlig Èin lykkeleg slutt.

Men Uthaug er en frisk pust som er oppfriskende. Hun kaller en spade for en spade.

Og helt klart en forfatter jeg skal følge. Jeg liker å la meg forskrekke litt.

 

Fra omslaget:

 

Eit opprørande slektsdrama frå Trøndelagskysten. Det dansk-norske stjerneskotet Maren Uthaug har basert forteljinga på historier ho sjølv høyrde i barndommen om si eiga slekt, heilt tilbake til tippoldefaren. Ho skriv med eit intenst driv som gjer boka vanskeleg å leggje frå seg – og endå vanskelegare å gløyme – om kva isolasjon, hardt vêr og tapt kjærleik kan drive folk til å gjere.

For å redde mor si må Johan gifte seg med Marie, jamvel om det er Hannah han elskar. Den vesle familien flyttar til eit fyr utanfor bygda Uthaug i Trøndelag, der vinden blæs så sterkt at dei må binde fast barna for at dei ikkje skal blåse ut på havet. Sonen deira trur han er ein kalv. Dottera er besett av menn. Marie luktar feil. Og Johan sit på toppen av fyret med ei kjensle av at livet har lurt han. Men kven er det eigentleg som har lurt kven?

«Der det finst fuglar» er ein familiekrønike og ein nordic noir om store tabu, fortald i ein original og usentimental stil med glimt av humor.

Frå dansk ved Ingvild Holvik.

 

 

Lesestabel januar 25, tema bøker som har ventet leeeeeeenge.

 

 

 

Mine 15 best likte krimbøker, lest 2024

Topp 5 krimbøker for meg, 2024

De 25 beste romanene jeg leste i 2024

Mine topp 6 romaner 2024

Jeg ønsker alle hjertelig velkommen til siden min:

http://Www.Facebook.com/Lillasjel

Insta:

#marianntokle

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=sh

 

Jeg er fornøyd med det jeg gjør jeg. Det må være lov.

Se sollyset.

Det var helt gult ute i dag.

Deilig luft.

Friskt og godt og herlig med dagslys.

Se hvordan solen lyser i vannet selv om vi ikke ser den.

I går lagde jeg to gode supper, stort sett ved å følge menyer.

Byttet bare ut hvitløk med chili, stort sett.

Disse menyene fikk jeg hos Balderklinikken.

De står ikke i boka.

Det er noen oppskrifter som ligger under filer i gruppa for de som er pasienter der og har betalt for dietten.

Jeg kuttet et måltid og overførte litt av de grønnsakene til suppene og de ble veldig gode.

Først kokte jeg tomatsuppe og kjørte den med stavmikser, før jeg kokte litt blomkål i den.

 


Jeg tenkte at jeg da kunne ha den samme menyen i dag.

Men så har jeg pak Choi og mye salat og hadde lyst på noe nytt.

 

https://www.kostholdsplanleggeren.no

 

Jeg prøvde derfor å sette sammen min egen meny.

Og kanskje er den ikke helt godkjent.

Litt få kalorier og vanskelig å holde proteinet nede.

Jeg har ca 500 kalorier og 11 % protein.

Litt morsomt at jeg kan få qr-kode av menyene jeg lager.

Her er en jeg har lagd før.

Etter at jeg lærte meg å sette sammen egne retter, gruer jeg meg ikke så mye til diettene.

Før hadde jeg utfordringer med at maten bydde meg imot til tider.

Så får det bare være at de ikke er helt på grammet korrekt.

Egentlig hadde jeg 60 gr salat, men det går ikke.

Se så mye 22 gram er. Dette er nok.

Det samme med pakchoi. Der gikk jeg fra 80 gr til 35.

Havregrynsgrøt med blåbær og mango, var en god kombinasjon.

Det skal jeg gjenta.

Så får vi se hvordan resten av menyen min vil bli.

I går ferdig tuslet jeg ferdig noen dukkeklær som ventet på knapper og strikk.

Mottakelsen var formidabel så jeg må lage mer forstår jeg.

I dag tok jeg fatt på skuffene.

 

Men kun to av de er ferdig ryddet.

Det tok litt tid og jeg orker ikke mer i dag.

Mye ble kastet og jeg endte opp med ei halv skuffe.

 

Jeg vasket vannfargene så nå er de klar til bruk igjen.

Blir vel noen småjenter som vil male etterhvert.

Noen kunstverk må vi ta vare på.

 

 

Og knappene til svigermor bruker jeg ved behov.

Fine til småplagg.

 

Jeg fant også min mors oppskriftsbok.

Det er ikke alt som skal kastes.

Kanskje lager jeg fisk i hvit saus med litt tomatpuré en dag jeg har rester,

 

Jeg er litt mer skeptisk på tyrolersalat med kål, eple og rødbeter.

 

Og fiskesalat med fisk, reker og makaroni, er jeg usikker på.

Med erter og tomat? Hmmmmm.

Men morsomt å lese at hun har en oppskrift på normannadressing som er nesten lik den blåmuggdipen, jeg selv har komponert.

Sveleoppskriften har jeg brukt mye, nå senest når barnebarna kom oppover på besøk.

Og jeg vil bake havrekjeks en dag.

 

Og kanskje prøve disse lefsene til påske.

 

 

Ja vi rydder og rydder.

Mye skal bort og kanskje blir vi ferdig en gang.

Men det er mye igjen.

Vi har for stort hus, 3 etasjer og for mange boder og skuffer og skap.

 

Men nå skal jeg spise salat.

 

Og lese ut boken min.

Den første i år.

Lenger har jeg ikke kommet.

I dag

Rydder og minnes


Vi har bodd sammen i 44 år.

Og vi har samlet og samlet og vi gjør det enda.

Nå bestemte jeg meg for en gjennomgang av julepynten.

Vi gjemmer jo fordi vi tror det er noen som vil ha det vi samler på.

Men slik er det ikke lenger.

Likevel er det mye jeg ikke får meg til å kaste.

Sånn er det bare.

Kanskje er det et barnebarn en gang som vil ha et minne.

Dette er fra bestemor og bestefar.

Men vi lever i en annen tid nå.

Ting betyr ikke det samme lenger.

For oss var det rikdom. Tegn på at vi hadde det godt, kunne kjøpe oss noe fint.

Noe av julepynten er fra tidlig på åttitallet og har vært fremme hvert år.

Det er nostalgi.

Det er litt verdi i det også for oss.

I mars har vi bodd her i huset vårt i 40 år.

Sammen ❤️

Her har to flotte sønner vokst opp og vi er blitt beriket med 5 barnebarn.

En liten tåre i øyekroken blir det av minnene.

Jeg synes vi har gjort en god jobb.

Så kan vi minnes når vi brukte å henge lenker med flagg på juletreet.

Sjekk prisen for en lenke. 35 øre.

Disse hang oppe i årevis, hver jul.

Det skranglet når vi åpnet verandadøra der glasstingene hang.

Jeg har ikke hjerte til å kaste de.

 

Og hva med familien mus?

Jeg sydde over 20 og ga i julegave.

Nei, de kan ikke kastes.

Vegard T årstall 1994 jul 😊

Bursdag i dag.

Han sier selv han er 29 ,men jeg får det ikke helt til å rime.

Jeg heklet hylleborder til kjøkkenskapene. Krydderhylla.

Den hylla er borte.

 

Skal tro hvem som har lagd denne.

Tror kanskje ett av barnebarna.

Og julegardiner på stua.

Hadde håpet å få gitt de bort på Rauma arvesiden, men går ut fra at det blir å kaste.

De vil jeg ikke lenger ta vare på.

Rødt er jeg ferdig med.

Så tenkte jeg at jeg kunne samle juleduker her på vaskerommet,  for jeg får ledige skuffer, bare jeg rydder litt.

2 skuffer med tegnesaker og aktivitetsting og 2 skuffer med duker.

Hvis jeg rydder her, blir det plass til juletekstiler.

Og når jeg var på vaskerommet og satte på vaskemaskinen, ble jeg påminnet at her er også et skap som må ryddes.

Men nå blir det ikke ryddet mer i dag.

Men greit nok tidsfordriv når man venter på å spise.

Og aldeles herlig å få det gjort.

 

 

Nå er dagens måltider veid opp.

Mens noen får varme seg lammestek og fløtepoteter.

Det er forskjell på folk ja.

 

Nå skal jeg lese noen timer.

I dag