I følge gubben er nok ikke det uvanlig at jeg gjør det.
Men jeg tok meg på tak og gikk opp på loftet, for å ihvertfall ha startet å rydde på soverommet.
Og sukk. Alt jeg fant.
Denne jakka for eksempel, strikket jeg.
Uvisst hvorfor jeg strikket en tynn, svart ulljakke.
Jeg hadde lue til også, med rullekant.
Jeg jobbet på bokhandelen på Åndalsnes fra 1980.
Etterhvert fikk jeg ansvaret for innkjøp til kontor avdelingen og det ble mange messer, kurs og møter.
Dette er altså 45 år og sikkert 35 kg, siden.
Da dro jeg av gårde på toget, ikledd denne jakka og med stresskofferten i hånda.
Stamgjest på Bristol.
Ikke den helt vanlige forretningskvinnen kanskje.
Men ikke alle i bygda viser frem alt rotet sitt offentlig heller.
Jeg har nok aldri vært helt i vater.
Stavekontrollen er kjønnsdiskriminerende.
Ikke forslag om forretningskvinne, bare mann
Ja jeg tok fatt på nytt.
Nye skap.
Det til høyre har en samling bilder fra 1995 og oppover til digitalkamera dukker opp.
De bildene har jeg planer om å scanne.
DET blir ikke nå i første omgang.
Først skal det ryddes og sorteres og for ikke å snakke om, kastes.
Enda et skap.
Og i kassene aner jeg ikke hva som skjuler seg.
Men jeg fant håndkleet som skal få erstatte det slitte pusurhåndkleet.
Der blir koselig.
Da kan jeg minnes når jeg svømte sammen med delfinene.
Det var en nydelig opplevelse.
Rydding er nok bra for hjernen.
Dette å minnes.
Har fortsatt ubrukte strikkelabber fra mor og svigermor.
Trenger dere labber? Ja, alltid det, sa vi, slik at de skulle ha noe å gjøre og føle de gjorde noe bra for oss.
Dette er min mors. Om det er hun som har strikket den, vet jeg ikke.
Dette er gubbens kofte, fra han var barn.
Og så har jeg gjemt noen av de jeg strikket.
Til eldstemann.
Denne også tror jeg.
Til minstemann. 3-4 år tenker jeg.
Til far.
Og til meg selv når vi skulle ut på ski.
Og jeg sydde dynetrekk til gutta.
Ikke det vakreste kanskje, men det var gjevt den gangen.
Dette er ett av de første sengesettene vi kjøpte.
Putetrekkene er utslitte og kastet.
Det samme med dette.
Det er nok klar for å kastes.
Men du vet, det er jo fortsatt brukbart.
Og Manchester United sengetrekk.
Det var gjevt for gutta det.
vi fleiper med 16~åringen at vi skal trekke det på senga hans, men da kommer han ALDRI til å legge seg, sier han.
Og for ikke å snakke om dåpskjolen.
Denne har min far brukt.
Da var den kort, men mamma lagde den lang når hennes barn skulle døpes for da var lange kjoler på moten.
2 slike bomullsgensere hadde jeg. Jeg strikket en blå og en rosa, samme mønster.
Litt dårlig bilde, men nå er første skap gjennomgått.
Klær som er for små og aldri kommer til å passe.
Kanskje noen som vil arve?
Kastes.
Dongeribukser uten stretch.
Aldri i livet.
Her er klær ungene brukte som baby.
De skal jeg se på en annen dag.
Noe vet jeg ble brukt som dukkeklær.
Denne husker jeg at jeg syntes var så fin.
Den gangen hadde jeg gått ned over 20 kg, for jeg begynte på ny medisin og det var herlig å kjøpe klær.
Men lenge varte det ikke før effekten gikk ut og kj-ene trillet på.
Denne jakka likte jeg også godt.
Ja, slik holder jeg på.
Håper jeg orker en runde i morgen også.
Jeg får se det an.
Hun her er veldig fornøyd når jeg har dusjet.
Da setter hun seg der og nyter ettervarmen.
Hun er lur hun.
I dag
så mange fine minner ,når du har tatt vare ppå alt så lenge må det være spesielt å kvitte seg med mye ,våre barn har selv ryddet og kastet leker og klær etter dem som baby og barn ,mye har gått til barnebarna våre
Ja utfordringen er at de sier kast men vi gjemmer likevel 😊