Klippfisk, Arnt Steffensen, Christian Larris Honstad og Frode Kristensen

Klippfisk, Arnt Steffensen, Christian Larris Honstad og Frode Kristensen

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Jeg elsker å teste kokebøker. Jeg elsker å planlegge ukesmenyer.

Å sitte å bla i bøkene og la meg inspirere er så kjekt.

Jo da, jeg hører folk bruker nettet og ja jeg bruker det jeg også når jeg skal lete etter noe bestemt.

Men det som er med bøker er at du blir gitt ideene, du søker de ikke opp.

Derfor får du retter du ikke har bedt om og det er for meg mest inspirerende.

Og jeg er kresen når jeg “leser” kokebøker.

Jeg vil ikke ha 49 bilder av kokken med kjæledyr og babyer og kjøkkenarbeid.

Jeg vil ha bilder av retten og en god oppskrift og med lett tilgjengelige ingredienser siden jeg bor et sted der vi kun har kjedebutikker.

 

Klippfiskboka treffer meg på alle punkter.

Nå har jeg testet både tapasretter og vanlige middagsretter og alt er godt.

Og det er enkle retter å tilberede.

 

 

Pasta og tomat med klippfisk 

https://lillasjel.blogg.no/pasta-og-tomat-med-klippfisk.html

Av og til er konsentrasjonen litt dårlig så jeg gjør feil, men det går fint.

 

Klippfisk med pesto

Klippfisk med pesto

 

https://lillasjel.blogg.no/hvor-blir-de-av.html

 

Fish & chips av klippfisk er den beste vi har smakt og vi hadde nok til to dager, så det er rimelig middag.

 

 

https://lillasjel.blogg.no/aktiviteter-pa-gang.html

Det samme med tartė flambee, nesten en klippfisk pizza.

Lettvint, godt og billig, for også her hadde vi til to dager.

Det ble 6 sånne biter.

Vi varmet i airfryer dagen etter og da var den nesten enda bedre

 

 

Og 17. mai serverte jeg tapas og da var to av rettene i boka med.

Både klippfisk røre på toast og klippfisklapper og begge deler var kjempegodt.

Enda har jeg mange retter jeg skal lage.

Klippfiskgrateng,

Fløtegratinert klippfisk

Kremet klippfisksuppe

Dampet klippfisk med sennepssaus

Brandade

Bolinhos

Ja jeg kunne fortsatt. Her er så mye fristende.

Og jeg vil jo lage om igjen de jeg har lagd også, så nå må jeg ha mer klippfisk.

Jeg har bare en liten pose igjen.

En av mine favoritt kokebøker dette.

Liker du klippfisk, anbefaler jeg den på det varmeste.

 

Morsomt var det at vi også fikk besøke Ringholmen utenfor Kristiansund.

Der var det mye tørking av klippfisk. Og vi så noen av bildene i boka der.

Og for et fantastisk vær vi hadde når vi var der, ja det var mer som et mirakel

https://lillasjel.blogg.no/pa-og-langs-boljan-bla.html

 

 

Fra omslaget:

Dette er boken for alle som elsker klippfisk – eller som vil bli bedre kjent med denne fantastiske norske råvaren. Klippfisk Historien – reisen – oppskriftene er en informativ, fristende og underholdende kokebok om den litt glemte nasjonalskatten. Her ufarliggjør vi klippfisk som råvare. Vi gir deg svarene på alt du lurer på om klippfisk, og kanskje et par ting til. Du får også oppskriften på klippsfisk-klassikere som bacalao og bolinhos. Men vi tar også klippfisken med inn i samtiden. Rettere sagt rett inn i nordmenns favorittretter – i middager du kanskje aldri før har tenkt at klippfisk kan brukes. Det blir fristende klippfisktaco, quesadillas, burgere, calzone og pasta, og mye, mye mer. Denne boken vil gi deg ny inspirasjon og matglede!

Stresser med avslappings dag, håpløst tilfelle


I dag er jeg så opptatt av å kose meg at jeg nesten stresser med det også.

I går kveld ventet vi med å spise til kvelden.

Det var nok ikke så lurt, for da var jeg så sulten at jeg spiste sikkert for mye.

Vi hadde fenalår, eggerøre og potetsalat og det er hardt for magen min.

Særlig hvis jeg er stresset i tillegg og jeg har sikkert vært mer stresset angående ultralyden enn jeg har trodd.

Så nå har jeg magekramper, akkurat som den dagen vi fløy fra Kypros i forfjor.

Jeg får det innimellom, heldigvis sjeldent, kombinasjon mat og urolig kropp….tror jeg.

Det går over heldigvis og i dag skal jeg ikke fly hjem, jeg skal bare kose meg, men….

 

Jeg hadde planlagt torskebolinhos, men det er mulig det blir plukkfisk istedenfor.

Usikker på om det er lurt å spise frityrstekt mat akkurat nå.

Jeg må også vurdere det med sauekjøtt, for det var det jeg hadde spist på Kypros.

Og vi hadde det søndag og i går.

Nei kjerring, nå må du ikke bli hypokonder her.

Nok om det, jeg har det bra.

 

I går fikk jeg tak i chilibønnesaus som jeg lette etter når jeg lagde en oppskrift her forleden.

Men typisk meg, jeg husker ikke hva jeg lagde, men kommer vel på det.

Jo nå husker jeg.

Det var en wok med biff, pang pang etter eller annet.

https://millasmat.com/middag/pang-panf-biff-dra-dinner-oslo

 

Hurrahurra, jeg blir så glad

Sist lagde jeg min egen variasjon for jeg manglet både det ene og det andre.

Vi prøver igjen en dag, neste uke kanskje.

 

Og i dag fikk jeg hyggelig hilsen i posten fra redaktør Hege i Cappelen.

Jeg leste nemlig Jordmoren i Auschwitz og dette er en oppfølger.

Anna Stuart, Jordmoren fra Auschwitz

Så jeg har lagt opp til en kosedag ja, men allerede har jeg rotet bort mye av tiden.

Koser meg innmari mye med damene som drar som polfarere i 1930.

Skrevet av en australsk forfatter, men er om hvalfangerne fra Sandefjord.

Jeg har derfor lyst til å lese ut den.

 

Jeg har kommet til 12. desember i julekalenderen min.

Tilsatt litt fersk ingefær, gurkemeie, kanel, sitron og sitronmelisse og en ts honning.

Det blir kroppen glad for, tenker jeg.

Og det er blitt vinter igjen.

Ikke så mye snø, bare noen cm.

Ikke verre enn at jeg var ute barfot og hengte opp klær.

Ja det er ikke snø der jeg henger de, så barfot og i kjole, gikk helt fint.

Det er ikke bare jeg som roter.

Fuglene roter mer enn meg.

Og så var det februar presentasjon jeg tenkte å jobbe litt med.

Det er en del jobb å finne bilder og tekst til alle disse.

I morgen må jeg få unna bestillinger på Lillasjelord.

Men i dag er det bare avslapping.

Det spørs bare om det er nok timer å gjøre det på.

Nå kjennes det ut som om magekrampene slapper mer av også.

Bare velstand og kos.

I dag

Hipp hipp hurra. Nå er jeg glad.

I dag dro vi avsted til Moa, utenfor Ålesund.

Vi bruker å ta en helsjekk ultralyd annethvert år.

Nå hadde stoffskiftelegen min, Lars Omdal på Balderklinikken, anbefalt meg en ultralyd for ene bukspyttkjertelprøven min, var forhøyet.

Siden det er to år siden sist, tok vi en sjekk begge to.

Ultralydsjekk
Ultralydsjekk er en omfattende helseundersøkelse som avhengig av kjønn inkluderer følgende områder og organ:

  • Hals: Spesielt rettet mot skjoldbruskkjertelen
  • Lymfe: Undersøker størrelsen på lymfeknuter
  • Halspulsåren
  • Bryst
  • Øvre/nedre mageregion; omfatter diagnostisering av gallestein, nyrestein, samt undersøkelse av lever, bukspyttkjertel, milt, nyrer og urinblære.
  • Hovedpulsåren
  • Testikler/livmor/eggstokker
  • Prostata; spesielt rettet mot størrelse forandring. Undersøkelsen er lite egnet til kreftdiagnostikk. For dette er MR riktig bildeundersøkelsesmetode.

 

Disse undersøkelsene er jo ikke hundre prosent, så man må følge med selv, selvfølgelig og ikke alt vises på ultralyd, men når man ikke har andre symptomer, synes vi dette er greit, selv om det er kostbart.

Det var ingen funn hos noen av oss, alt så greit ut.

Han fortalte også at med mennesker med overvekt, kan det være problematisk, for ultralyden ser ikke gjennom fettet, men hos meg var det lett å se alt. Det syntes han var litt merkelig, men han kunne ikke svare på om det var fordi mine kg, ikke kommer av feil kosthold, men av diagnosene mine.

Så nå er jeg glad jeg kan fortelle Omdal neste time, at alt ser ok ut.

 

Det blir spennende, faktisk veldig spennende, å se om prøvene mine fortsetter å endre seg,  i takt med diettrundene.

Både insulin og kolesterol hadde nå krøpet inn under normalgrensen, ved siste prøve, før jul.

Og ferritinet har sluttet å stige, det er nå helt normalt.

Så får jeg håpe at insulinet ikke slutter å stige, fordi bukspyttkjertelen er utslitt.

Det får tiden vise.

Ny diettrunde i midten av februar.

Han var veldig imponert over at jeg hadde gjennomført så mange runder.

Mange hadde vansker med det, sa han.

Men da blir jeg usikker på om han tenker på en annen type fastediett, for den jeg følger er bare over 5 dager, så det er ikke så vanskelig.

 

Jeg hadde bestilt fine veier, det er jo 1,5 time å kjøre.

Jeg fikk levert.

Bare, fine veier, ingen nedbør.

Før vi kom hjem.

Først da var det snø i luften.

 

Ja det er jo det jeg sier, jeg er alltid heldig.

 

Se nå snør det og nå kan det bare snø, for vi er hjemme igjen.

 

Litt godsaker ble med hjem.

Jeg skal teste ut billigere wasabi, etter å ha kjøpt på Rema til kr 87,-

I tillegg var det ei som kjøpte epleeddik og da ble jeg fristet til å prøve også.

Jeg vil lage mye råkost fremover og tenker at den er god til det.

Men kr 300,- for den lille flaska.

Det er rått.

Krydderet bruker jeg på toast og kylling, dyrt det også.

Men jeg er sparsommelig ellers, så litt mat inspirasjon kan jeg koste på meg.

 

 

Nå skal jeg lese mer i denne om de første kvinnelige polfarerne.

Første kvinnene til å gå på polet, kommer det fra pensjonisten.

Da synes han at han var veldig morsom.

Vi spiste frokost/lunsj på Egon, for undersøkelsen skal tas når man ikke har spist på minst fire timer.

Så vi droppet frokosten.

Så skal vi ha litt fenalår, potetsalat og eggerøre utpå kveldinga.

Da ble det en fortreffelig dag.

I dag

 

Solen er der den om vi ikke ser den.


Solen er der den om vi ikke ser den.

Nydelig vær.

I går hadde vi salt lammekjøtt til middag.

kr 20,- for kjøttet og det blir to middager med litt tilbehør.

Det ble igjen en bit og jeg sparte på kraften.

Jeg har noen pølserester i fryseren, så senere i uken, blir det suppe.

Jeg skriver ukesmeny, men den endres gjerne utover uken, etter hva som er mest praktisk og hva som må brukes opp.

I dag dro han på fiske igjen.

Eller rettere sagt, først i går.

Ja de skulle visst ikke sette garn men plutselig hadde de satt garn likevel.

750 gr lyr.

Før jeg visste dette i går, hadde jeg tatt opp denne siden med skrei.

Den har ligget i fryseren siden før gubben ble fisker.

Og den tar så stor plass at jeg ville spise den opp.

Denne siden kostet kr 87,- og blir også til to middager.

Vi lever billig her i huset.

Vi fikk besøk av junior i dag som har fedre permisjon.

Jeg kjørte derfor  i gang processoren.

 

Så fikk han fiskekaker med hjem.

Men i dag ble farsen “kort”, mellom første og andre steking.

Usikker på hvorfor.

Men innholdet i dem er jo det samme.

Jeg kokte fisken og delte i to.

 

Jeg skal lage torskebolinos av resten på onsdag.

 

Ukesmenyen er lettvint denne uken.

 

Mandag: Fiskegrateng

Tirsdag Ålesund

Onsdag Torskebolinos

Torsdag kjøttsuppe 

Fredag lakseform med pesto

Lørdag pizza med hvit saus, Chorizo

Søndag kval kjøtt

 

Jeg bruker ikke piske eggehvite når jeg lager fiske eller skinke grateng.

Jeg koker makaroni, lager hvit saus. Kokte opp purre i sausen.

Jeg kokte opp fisken så jeg hadde fiskekraft og fløte i sausen.

Så har jeg fisk, makaroni og saus i formen, lar det avkjøle noe før jeg rører inn tre egg.

I dag fikk jeg besøk og det passet jo da godt at jeg hadde forberedt, så den kunne avkjøles litt før eggene kom i.

SKINKEGRATENG

Ost på toppen, i ovnen 200 grader, 25-30 minutt

 

Jeg lagde litt råkost.

I dag hadde jeg i gulrot, kål, litt paprika, purre og tomat.

Litt olje, eplesidereddik og en klype sukker, salt og pepper

Rester ble det også.

De må spises.

På.brødskiva kanskje?

 

Utenom det, har jeg begynt så vidt på februar presentasjonen som det er mye arbeid med.

Jeg har nemlig plukket frem alt jeg har av de aller tynneste bøkene mine.

Det blir en utfordrende måned for i utgangspunktet liker jeg ikke tynne bøker.

I tillegg er det noveller og dikt, noe jeg heller ikke er glad i.

Men jeg har de i hylla og da må de leses så jeg kan få de ut av hyllene.

Å gjemme på bøker man ikke vet om en liker, ja det er jo ikke noe vits.

Det er også sunt å utfordre seg selv litt, tenker jeg.

Jeg tror nok ikke alle får omtaler men måneds presentasjon skal de få.

 

Nå skal jeg fortsette på boken om de første kvinnelige polfarerne, i 1930.

I dag

 

Mye kos ble det denne helga.

 

 

Fredag chattet jeg med Sissel.

Sissel fra Restaurant Red, på Rhodos.

Her fra når hun tok oss med på sightseeingtur.

 

Vi er jo alltid innom der noen ganger når vi er i Rhodos by.

 

Hun tipset meg om at man kunne bestille leiligheter gjennom booking.com.

Og dermed ble jo jeg sittende her og lete.

Det er viktig for oss å ha balkong med utsikt og nærhet til sjø og restauranter og dette så bra ut.

Men… jeg kjenner at enda er jeg ikke helt klar for å bestille noe.

Det er som om det er noe som venter som ikke har dukket opp enda, så venter og ser.

 


I helga liker jeg å spise mens vi ser tv.

 

Derfor spiser vi ofte noe lett til middag, i går fiskekaker.

Så lagde jeg tunfisksalat til kvelden.

Tunfisksalat

Brødet er gamle brødskiver fra fryseren, smurt med chili majones og 6 min i airfryer.

 

 

Ny sesong av Witstable pearl.

Koselig engelsk krim som jeg alltid savner når sesongen er over.

 

 

 

Så er det mord i paradis, fra Karibien.

Der trodde vi at vi hadde sett alle sesonger, men det viser seg at vi ikke hadde sett de første.

Kanskje var de utilgjengelig, men er nå åpnet igjen.

Eller vi har fortrengt det.

Detektiven i de første episodene er den samme som spiller i en annen koselig engelsk krim, nemlig professor T.

Jeg liker så godt engelsk krim, for der har vi alle typer mennesker, unge og gamle, pene og mindre pene, tykke og tynne.

Ikke som i amerikanske, der alle er slanke og super vakre.

Snacks og dip hører med i helga.

Jeg lagde dip av rester jeg hadde av rømme og crème fraiche, 1 avocado, 1 fedd hvitløk, 1 chili, salt og pepper.

 

Fredag på dagen hadde jeg besøk.

Her er det ikke nødt til å være striglet, om noen kommer innom.

Vi hadde tatt inn sengklærne fra snora, for de var ikke helt tørre og det var meldt sterk vind.

Det ble servert kaffe.

Jeg fikk mer besøk senere.

Hun ville ikke ha kaffe en gang, så der ble det null servering.

Jeg fikk besøk i går kveld også.

Gubben og brødrene skulle på pub, men der var det så fullt at de plukket opp en kompis og kom til oss istedenfor.

Da inviterte jeg fruen til kompisen og mens karene satt på stua og snakket om sine vanlige temaer, satt vi damene på rommet mitt.

Som heller ikke var ryddet og det ble servert vann.

Ja gjesten ble tilbydd annet å drikke, men ville kun ha vann.

Og vi skravlet til langt på natt, kjempekoselig.

I går på dagen var det aldeles nydelig ute,

Det luktet vår.

Steinelva har åpnet seg og vi hører den suser.

Men…. Det er januar, det kan komme mange meter med snø enda.

Ogi går kveld var det frosset på ute igjen.

Det er vinter.

 

Jeg ble ikke med på kafé i går.

Jeg valgte å bli hjemme og ta livet med ro.

Men en tur på butikken måtte vi.

Det var høy flo, mye vann og vakkert som alltid.

Sola kryper nedover fjellet, 3 uker igjen.

 

Da fikk vi fylt opp så jeg har en uke til.

Jeg tar alltid med meg kvitteringen og fikk sjokk når jeg så at den lille wasabitubem kostet 87 kroner.

 

 

Da skal jeg heller samle opp litt og bestille fra

https://www.oluf.no

Handler jeg for 1200,- er det fraktfritt.

Fersk gnocchi for eksempel, bedre enn den jeg lagde selv her forleden.

Jeg har handlet herfra før og jeg kjenner til butikken fra jeg jobbet i bransjen.

Det er her jeg bestiller tigersausen jeg bruker til kyllingvinger også.

Og syltet ingefær.

Men jeg må vente litt til jeg har brukt mer av det jeg kjøpte forrige gang,  men jeg kjenner det klør i fingrene etter å saumfare utvalget av godsaker.

Spørs om jeg greier å holde fingrene i ro.

 

I går spiste vi rester av wok til lunsj.

Derfor ble det reker før gubbens pubrunde.

Bestandig godt med reker.

Vi har stort sett alltid en 5 kg i fryseren.

I dag blir det saltet lam med kålrabistappe, en av mine yndlingsretter.

Kjøtt til kr 20,-

Jeg blir helt gal av de datoene.

Saltet kjøtt står seg jo lenge.

Det er faktisk ikke sånn at kjøttet leser datoen og tenker at oj, datoen er kommet, nå er jeg ødelagt.

Det er ikke noe mat som er ødelagt den datoen som står.

Hvis det var tilfelle, ville jo mye mat vært uspiselig før vi fikk det hjem.

Det ville jo vært farlig hvis det var sånn.

Det er bestandig beregnet mer tid enn det som står, hvis ikke ville det vært krise i butikkene.

Det er rett og slett blitt dato galskap.

 

Omelett er godt og lettvint i airfryer.

Jeg gjør to ting på en gang.

Både vasker gulv og leser.

Roborock har tatt nesten alle gulv i dag.

Bare gangen igjen, men den er full av ting som skal kastes.

Jeg har en jobb å gjøre her også.

En form for ryddejobb dette også.

Jeg liker å plukke frem en stabel, for å finne ut hvilken jeg skal begynne på.

Denne var lettlest, kun 126 sider og stor skrift.

Konklusjon. Ikke noe bok for meg.

Denne ser mer spennende ut.

En av de bøkene jeg vant fra Juritzen for mange år siden.

Denne vil jeg fortsette på i dag.

Men nå skal jeg lage kålrotstappe til lammekjøttet.

Ei fin helg dette også.

Takknemlig, jeg har det godt.

I dag.

 

En gang var de bittesmå, nå er de voksne menn

Jeg tok meg på tak i går og begynte på nytt skap.

Men jeg kjenner godt at jeg skal være forsiktig.

Det er jo som en trening for meg dette.

Mye bøy og tøy. Så det er bra, men slitsomt.

Det som forundrer meg mest med denne ryddingen er hva er vitsen i å legge ting hit opp når jeg ikke husker at de er her.

 

Men noe vet jeg om.

Og forundres også på hvorfor jeg gjemmer på det.

Det er vel et håp om at et barnebarn en gang finner det gøy å ha noe fra besteforeldre og oldeforeldre.

Dette er sengeteppe og duk.

Jeg har nok aldri i mitt liv lagt et sengeteppe på senga mi.

Jeg rer ikke opp heller.

Jeg bretter dynen min så det kommer luft til lakenet.

Da synes jeg det er best når jeg legger meg om kvelden.

 

Dukene er jo ikke moderne i dag og de er i andre størrelser enn vi bruker.

Bak til høyre er kjøkkengardiner jeg hekla.

Til to vinduer Vet ikke om det er noe å samle på egentlig.

 

Digert lappeteppe.

Jeg synes det er gruelig stygt nå i dag.

Ikke noe jeg vil henge på veggen.

Kanskje det kan brukes som et leketeppe på gulvet?

Tja, det ligger nok ikke glatt nok kanskje.

 


I en periode sydde jeg lappeteknikk og solgte på messer og i butikker.

Det var jo moderne en stund det også.

Dette var nok i begynnelsen av 1990 årene kanskje.

Jeg sydde puter og løpere og babytepper.

Jeg hadde de liggende for salg på Lillehammer, Ringebu(tror jeg eller Hundorp) og Åndalsnes.

Var nok ikke noe jeg tjente meg rik på.

Enda et teppe jeg ikke vil bruke i dag så hvorfor tar jeg vare på det.

Usikker. Det er vel fordi jeg tenker på all tiden jeg brukte på å sy det.

Påske gardiner.

Alt ble sydd. Kjøpe ferdig var den gangen for dyrt.

Var nok mye brukt denne genseren, for den er nuppete.

Tror det var eldstemann som tegnet figur.

Alt det merkelige jeg fant på å gjøre.

Var ihvertfall kreativ.

Jeg husker jeg strikket gensere til alle  tantebarna et år.

Ikke alle var født da, men var sikkert 10-12

 

Men mye skal gis bort.

Helt ubrukt foret fleecepledd.

Kanskje noen vil på picnic eller sy en barnejakke?

Kjøkkengardiner jeg ikke husker.

Venninna mi husket de.

Kappene kan jeg faktisk bruke.

Hvert fag har to deler, er vel det de kaller kafegardin?

Jeg vil bruke kun kappene for jeg vil ha lys inn.

 

Finnluggene fikk jeg av mitt søskenbarn i 1973 når min mor og jeg var i Finnmark.

De har jo aldri vært brukt, men kaste? Neida 🤓

Skal tro om noen vil ha et helt plastnett med bind og truseinnlegg.

Ikke av helt nyeste dato, men helt grei å bruke.

Selv er jeg blitt for gammel ja.

Fra tiden jeg jobbet for det vi da kalte Saba.

Poser til lagring, ikke bruk for.

Og hadde jeg hatt bruk for de, ville jeg ikke visst de var der.

Puslespill skal lagres.

De vil nok noen ha etterhvert som de vokser til.

En fin kofte men ikke noe som blir brukt.

Tror det må være fra svigermor.

 

Eller hva med en cowboyhatt?

Ikke en skikkelig en, men en utkledningshatt.

Kanskje noen skal på karneval?

 

 

Et fag kjøkkengardiner.

Ikke mine, for jeg har alltid hatt to vinduer.

De vil kanskje noen ha.

Jeg får legge de ut på Rauma arveside.

Der har jeg fått gitt bort det meste av det jeg har lagt ut.

 

Og så kommer nostalgien for fullt.

Når guttene var små.

Noe av dette håper jeg dukkene til småjentene kan bruke, men er redd det er litt for stort.

Dette gule settet er like fint.

 

Denne har jeg sydd selv,  men den er nok for stor for dukkene dessverre.

Men kanskje et håndkle med hette på?

Denne kjøpte vi på Raufoss på en barneklærbutikk vi passerte, på vei til Seljord.

Da ventet jeg vår førstefødte i januar, så dette måtte være sommeren 1985.

 

Denne ble kjøpt på Hamar våren 1987, når jeg var på besøk hos ei venninne og mistenkte ny graviditet, så jeg oppsøkte legesenteret og de kunne da bekrefte det.

Jeg ringte hjem til gubben og fortalte det og han tørt utbrøt(i kjent stil), å ja, hvem er faren?

Kosedyr har jeg visst også gjemt på.

Her er både katter, kyr og kaniner.

Og denne er med på mange bilder.

Eldstemann forgudet denne sparkebuksa. Han kunne ikke krabbe, men han ålet seg frem og da hadde han med seg denne i hånda.

Når nestemann ble født, var den derfor slitt og mor måtte sy på svart på armer og bein.

Dette var tiden vi hadde 16% rente på lån og jeg var hjemmeværende.

Og den gangen fikk vi et engangsbeløp ved fødsel, det var ikke lønn i månedsvis slik som nå.

Jeg sluttet i jobben når jeg skulle ha førstemann for jeg ville være hjemme med de.

Men det gikk jo ikke, etter tre år, måtte jeg finne meg deltidsjobb.

Vi sier alt er blitt dyrt nå, men gud bedre det var dyrt den tiden.

Det er jo først de siste årene at prisene har steget.

Klær og utstyr for oss var kjempedyrt.

Vi kjørte til Trondheim, når det var tilbud på bleier. 31mil.

Vi fylte bilen, jeg husker vi en gang hadde 19 pakker bleier med hjem.

Vi hadde ingen lavprisbutikk.

 

Ikke visste vi hvilket kjønn vi ville få heller.

Selv om vi var på ultralyd den gangen også.

Det gikk derfor i lilla og gult.

Dette settet er nok for stort for dukka.

Men denne lille jakken kan de kanskje bruke.

Jeg kan jo kjøpe en litt større dukke de kan leke med, når de kommer på besøk.

Det var kanskje lurt.

Dette settet var det nok en svigerinne tror jeg, som strikket.

Ofte med disse settene, passer de ikke sammen i størrelse.

Lua er kjempediger i forhold til jakka.

Og igjen er jakka for vid.

I dag bruker vi mykere garn så klærne får litt bedre passform, tror jeg.

Og hva tenkte jeg på når jeg strikket denne?

Syntetisk, loddent garn til liten baby.

Trang i halsen. Fysj.

Sikkert noe garn jeg hadde kjøpt på salg, går jeg ut fra.

 

Denne er jo søt, men den er jo så vid.

Det samme med denne genseren.

Burde vært mye smalere.

Passer vel 3 år kanskje.

Babydynetrekk. Dette tror jeg nok er når første barnebarnet kom i 2018.

 

Og ikke bare jobben med å sortere.

Det skal også flyttes på, gis bort eller kastes.

Men jeg ble så godt som ferdig.

De to plasteskene er bilder.

De skal jeg bære ned på garderoben og lagre der.

Når all ryddingen er ferdig, vil det bli neste prosjekt.

Men huttetu det er langt dit enda.

Men et skap mindre å gå igjennom.

I dag

 

Det er så dustete

Jeg tenker på ønsket mange av oss har om å være flink

Vi føler vi gjør aldri nok

Det er så dustete

Et ønske om å få til noe, vise at vi duger

Det er jo en bra drivkraft det

Det er positivt

 

Men det blir aldri nok

Selv holder jeg på med rydding av alt gammelt vi har samlet på gjennom 45 år.

Jeg når å rydde noe og er fornøyd med det, men hvor lenge varer den fornøydheten

Jeg får et par dager jeg ikke orker noe og da er det pån igjen.

Jeg blir misfornøyd med meg selv.

 

Vi har ønsker om å bli bedre til noe.

Så får vi det til en gang eller to og så er det pause.

Hvorfor kan vi ikke da tenke at det er bra det vi har gjort ?

Ikke forvente at vi skal få det til hele tiden.

 

Uansett ønsker, trim, mat, besøk, rydding, hva som helst.

Får vi det til en gang eller to, la oss ha fokus på det.

Da vil vi lettere få det til flere ganger enn om vi blir misfornøyde.

Blir vi misfornøyd, blir det tyngre neste gang.

Og skriv det gjerne ned i en bok.

Jeg gjør selv ganske så lite, men de som leser bloggen min, synes jeg gjør mye.

Hvorfor?

Jo fordi det ser mer ut når det dokumenteres i ord og bilder.

Jeg er sikker på at hvis man skriver ned det man gjør i løpet av en dag, blir det mer enn man tror.

 

Og dette gjelder kanskje mest oss som har hele dagen til rådighet.

Fyker man hit og dit og er på jobb, er man jo travel.

Så her sitter jeg og er misfornøyd.

Jo da, jeg har ryddet mye, men er det det jeg tenker på?

Nei, jeg tenker jeg må prøve å få gjort mer.

Ett skap til?

Det er målet.

 

Og hvis det ikke blir?

Kan jeg da love meg selv å være like blid?

Hmmmmm, det kan være hovedoppgaven.

Være fornøyd.

Men får jeg det til?

I dag

 

Bilde tatt av Julie i Åndalsnes avis

Ut på oppdrag

I dag har vi vært ute på oppdrag.

Slike oppdrag det er fint å engasjere pensjonister til.

Levere en bil på verksted så slipper folk å ta fra fra jobb.

 

Og det var en nydelig tur til Molde
Det er mildt og det er sannelig grønt mange steder.

Jeg suger i meg fargene.

Vi benyttet sjansen til å stikke innom Jula.

Lys til den nye boda i kjelleren og nytt lys på badet.

Og gubben lurte seg rundt i alle kriker og kroker, helt sikkert bare for å trimme kjerringa.

Men hun skjønte raskt tegninga og fulgte pilene.

Og litt kom det i handlevogna.

Ja, kronene triller fort når man har ærender.

Og det kunne vært lurt å ha og kanskje det og det også.

En liten tur på Asiabutikken før vi leverte bil og hentet leiebil.

Og heimat vi for.

 

 

se hvor grønt. Nydelig.

Men det er nordvestlandet.

Plutselig kan det komme en meter eller to på kort varsel.

Solen hadde ikke helt lyst til å vise seg så lyset ble litt flatt og mørkt.

 

 

Ca 50 minutt bruker vi til Molde pluss ferge, ca 15 minutt

 

 

Så ser vi Åndalsnes på andre siden.

Romsdalshorn midt i bildet, Vengetindene til venstre.

Ikke rart det blir kalt Alpebyen ved fjorden.

Og blikkstille sjø. Nydelig.

Lufteturen er over.

Lamper

Og litt Asiabutikkvarer.

Den kyllingchilisausen er favoritten her i huset og jeg må alltid ha ihvertfall to i skapet.

Det kan jo gå lenge mellom hver bytur.

Neste uke skal vi faktisk til Ålesund, eller rettere sagt Spjelkavika, før du kommer til Ålesund.

Vi er på ultralyd helsjekk annet hvert år.

 

En vadkepulverboks, for jeg kjøpte 5 kg vaskepulver og da må det over i noe mindre.

Og noe å tømme av i håp om at jeg ikke roter med mine skjelvne hender.

 

 

 

Og så kjøpte den nyfrelste dyrkeren litt frø.

Jeg spurte etter rød basilikum, men det hadde de ikke.

Og litt mat til de flyvende vennene våre.

 

Da blir det lys igjen på badet.

Ikke enkelt å skulle ha på linser når det er dårlig lys.

 

Jeg leser tre bøker for tiden og ingen fenger meg helt, men jeg må lese de ut av hylla.

 

Presidentens hatt:Daniel Mercier spiser alene i et elegant brasseri i Paris da president François Mitterand og følge plutselig setter seg på bordet ved siden av. Da presidenten går, glemmer han sin karakteristiske hatt. Daniel tviler sterkt, skal han løpe etter med hatten eller beholde den? Daniel ender med å sette hatten på hodet og snike seg ut av brasseriet. Da begynner ting å skje. Han føler seg annerledes, tør alt han før ikke hadde selvtillit til. Daniel mister hatten, og i to år vandrer den fra person til person, og med hatten på hodet får de mot og styrke. Glitrende beskrivelse av 80-tallets Paris. Mellom linjene vaker spørsmålet: Kan egentlig alle lykkes, bare vi får en liten dytt? PRESIDENTENS HATT er tildelt litteraturpriser i Frankrike, England og USA

Ved stupet:Fra omslaget:På attenårsdagen sin drar Wolf Truly opp i fjellet for å ta
sitt eget liv. Men skjebnen griper inn. På veien opp møter
han tre kvinner som skal prege hans liv for alltid.
Når de alle fire går seg vill, går Wolf fra å ønske å ta sitt
eget liv til å kjempe for at de alle skal overleve.
Ved stupet er en intens og spennende fortelling om
liv og død, familiebånd og selvoppofrelse, sterke kvinneskjebner
og naturkrefter som er større enn mennesket.

 

På senga Kirsebærlandet

Fra omslaget:Under krigen søker fem år gamle Vera tilflukt på en nedslitt gård sammen med moren. Til tross for at hun tilbringer resten av livet her, føler Vera seg aldri hjemme i det store, kalde huset. 60 år senere står hennes niese Anne plutselig utenfor. Hun har reist med sin sønn fra storbyen, etter at hennes ektemann har forelsket seg i en annen. Vera og Anne er fremmede for hverandre, men har mer til felles enn de tror. De to ensomme kvinnene finner etterhvert noe de ikke søkte: en familie.

 

Og nå er det kaffetid og litt lesing.
I dag

 

Da måtte det jo endres


Her sitter jeg.

I strikkejakka fra begynnelsen av åtti-tallet.

Jeg har skrevet Lillasjelord på bestilling i dag.

Lite visste jeg når jeg strikket denne jakka,  at jeg 45 år senere, skulle sitte her og skrive personlige ord til fremmede mennesker.

Det er rart, jeg må innrømme det.

Å skrive om hva andre mennesker har opplevd, uten at jeg kjenner de.

Men slik er det, ordene bare kommer dalende ned fra et sted.

 

Men jeg er nok for billig.

Jeg har ikke endret prisene siden 2019.

Det er faktisk sånn at hvis man ikke tar nok betalt, får man færre bestillinger, for folk tror man ikke er flink nok.

Noen tar skyhøye priser, men jeg får meg ikke til det.

Jeg liker å hjelpe og jeg har ingen utgifter, annet enn at jeg bruker tiden min.

Det er vel feil tenkt det også, for jeg har brukt mye på å utvikle meg.

10 turer til England pluss diverse andre kurs.

Så jeg bør vel øke litt, men det kan få bero litt til.

Her er ei som maser.

Hun skal spise og da må hun følges til matskåla.

Det må dere vel forstå?

Hun kan ikke gå dit alene.

Jeg lagde meg ukesmeny før helga og er godt i gang.

Fiskeboller mandag.

Gnocchi i går.
Lagd selv for første gang.

Det var ikke helt suksess.

Poteten var litt for bløt og jeg hadde i for lite mel, så de ble for bløte.

Jeg måtte ha i mer mel, da kom det seg.

Jeg brukte noe durumhvete, svensk.

Jeg husker jeg prøvde å lage pizzadeig av den en gang og det gikk heller ikke bra.

Jeg får bruke den litt etter litt i brøddeigen.

 

Jeg surret spinat, hvitløk, chili, salchichon, paprika, purre.
Hadde i litt parmesan.

 

Tømte på en skvett fløte, salt og pepper.

Jeg plukket salat òg ruccolasalat fra auk-en

Det ble riktig godt, men den gnocchien jeg kjøper fersk, har vært like god.

Prøvde salatosten fra Tine.

Den var også god.

I dag stod det fisk på plana mi.

Jeg tok opp ei pakke torskefilet.

Den var da gul tenkte jeg,  når jeg tok den ut av kjøleskapet i dag.

Kyllingfilet ja.

Ja, da må planen endres.

Det blir ikke fiskegrateng i dag.

Da blir det kyllingwok med eggnudler.

Boka er Alt asiatisk, Elisabeth Le.

Men med grønnsaker jeg trenger å få brukt opp.

Jeg har litt spinat, litt squash og paprika.

Dessuten har jeg litt råkostsalat fra mandag.

Den kan surres sammen med.

Det blir nok bra.

I morgen blir det rester av svineribbe fra søndag og fredag må det bli fisk.

Hvis jeg ikke tar opp feil igjen.

Jeg har streiket med rydding de to siste dagene.

Jeg har hatt besøk og jeg har levert bestillinger.

Og når jeg skal heale og skrive, må jeg ha ro rundt meg, ikke være midt i en ryddeøkt, kan du skjønne.

Men jeg leser litt mellom slagene, men ikke så mye av det heller

Jodi Picoult, Min søsters vokter

 

Men når jeg plukker de ut av hylla og legger de på bordet, ja da ser det jo ut som det minker.

Og hvis jeg velger noen av de tynnere?

Jeg forstår ikke helt, men dagene blir bare borte.

Kanskje må jeg ha en måned til med hyllelesing?

 

 

Men jeg har fått begynt på denne.

Fra omslaget:På attenårsdagen sin drar Wolf Truly opp i fjellet for å ta
sitt eget liv. Men skjebnen griper inn. På veien opp møter
han tre kvinner som skal prege hans liv for alltid.
Når de alle fire går seg vill, går Wolf fra å ønske å ta sitt
eget liv til å kjempe for at de alle skal overleve.
Ved stupet er en intens og spennende fortelling om
liv og død, familiebånd og selvoppofrelse, sterke kvinneskjebner
og naturkrefter som er større enn mennesket.

I morgen skal vi en snartur til Molde for å levere en bil 🚘

Ikke vår bil, men vi har tid til sånt.

Vi må innom Jula en tur så det passer godt.

Da blir det en fin dag

I dag

Livet ditt har rommet det aller meste

 

Dette er personlige Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker dine egne ord. Du bestemmer selv om de skal postes her i bloggen.

 

Livet ditt har rommet det aller meste

Der har vært mange skuffelser du har bært på dine skuldre

Du har måtte ta ansvar og ordne opp på andres vegne

Og du har ofte følt deg usynlig i dette arbeidet

Det har vært lite takknemlighet å få for arbeidet du har lagt ned

Men du har fortsatt fordi du vet at det var noe som måtte gjøres

Du har ristet det av deg og gått videre

Og dette er et kjennetegn ved deg

Du gjør det som må gjøres

Skuffelser og svik kaster du over skulderen og trasker videre

Men det kan være at det nå er på tide å stoppe opp litt

 

For hvor er du oppi alt dette?

Hvem er du egentlig ?

Det er som om du alltid har vært opptatt av alle andre og alt som må ordnes opp i, så du har på et vis blitt usynlig for deg selv

Du har glemt dine egne behov for du har alltid måtte tilfredsstille alle andres

Nå er det på tide at det er du som står i fokus

Dine ønsker og din lærdom og utvikling, gjøre ting du har lyst til, for din egen del

Senke skuldrene dine litt

Vit at du har gjort så mye godt, nå er det på tide å få ta litt fri

 

Det er som om du står i et veikryss og hadde egentlig bestemt deg for å fortsette på veien rett fremover

Men så er det som om noe holder på å våkne inni deg

En nysgjerrighet på noe nytt

Det er som om du har holdt på i årevis med et puslespill og nå oppdager at du mangler noen biter

Du har lagt hjørner og rammer og fylt i masse, men så er det et stort hull midt på

Og du vet ikke helt hvordan du skal få tak i de bitene du mangler

 

Se for deg at du har en bok foran deg

Boken om ditt liv

Der har du nå mange blanke ark du kan fylle

For hvert ark du fyller med gleder for deg selv, vil du også få nye biter i puslespillet ditt

Du vil åpne opp for nye bekjentskaper, lære deg selv bedre å kjenne og kjenne at noe faller på plass inni deg

Dette vil føles berikende

Det er som om du vil få nye farger å leke deg med

Som om ting mer vil falle på plass, gi deg nye oppgaver som vil passe deg bedre

Nå vil du gjøre ting av glede, ikke bare av plikt

Samtidig vil du se at alt du har erfart, har du hatt bruk for

Mye god erfaring du bærer med deg og kan bruke

 

Du er så godt et menneske, omsorgsfull og empatisk

Men ofte suger du lett til deg andres smerte

Lær deg å observere og hjelpe og forstå, men ikke ta til deg følelsene for det trekker deg ned

Du hjelper bedre med å løfte opp hvis du holder følelsene utenfor

Da vil du ikke bli så sliten heller

Men mest av alt må du nå begynne å se deg selv som den dyrebare skatten du er

Verdsett alt du gjør og har gjort, gi deg selv en klapp på skulderen

Så tar du fatt på de blanke arkene du har og fyller de med gleder for deg selv

Det har du fortjent du vakre sjel på jorden

Det var våre ord til deg

 

Husk at fortid er fortid

Nå kan du være med på å skape dagene dine gode

Vær deg selv og vær snill med deg selv

Ikke hele tiden bare alle andre

Skap deg gode dager

Lær deg gjerne nye ting, dyrk nysgjerrigheten og lærelysten din

Legg puslespillet ditt ferdig slik du ønsker det skal være

Og vi takker deg for jobben du har gjort for å hjelpe alle andre

Nå er det på tide med litt fritid du kan fylle med det du ønsker å gjøre, ikke kun det du gjør av plikt

Og husk da også å ikke legge dårlig samvittighet på skuldrene

Den kan ikke brukes til noe godt, så kast den

Gi deg selv et smil når du ser deg i speilet

Godt jobbet, sier du og så senker du skuldrene dine og gir deg fri til å nyte livet