Så bortskjemt er vi i vårt veldstandsrike at vi noen ganger ikke vet helt hva vi har lyst på til middag.
Slik var jeg her en dag. Timene gikk og det nærmet seg middagslaging.
Siden jeg ikke klarte å planlegge fikk jeg heller ikke tatt noe ut av fryseren.
Det var da ideen falt ned i hodet mitt.
Tapas er tingen.
I og med at Rema 1000 ble løsningen, ble det ikke noe billig middag.
Neste gang skal jeg lage mer selv.
Småpoteter. Noen scampi ble renset, jeg liker å kjøpe de rå og marinerte med hvitløk og chili. Jeg hadde en liten boks I fryseren, ferdig kuttet fra da vi hadde grillaften.
Der fant jeg også en bit focaccia fra samme fest, som jeg dryppet hvitløksolje på og krydret med litt oregano.
Kyllingvinger kjøpte jeg ferdig grillet på Rema.
Inn i ovnen satte jeg også noen Jalapenopoppers eller hva det nå heter, frysedisken på Rema. Der kjøpte jeg også løkringer som jeg stekte i frityr.
Når vi er på Gran Canaria spiser jeg mye Manchego, spansk ost, for jeg synes den er så god. Jeg trosset derfor min gjerrige natur og kjøpte en liten bit til kr 50,-
Rema har mange småbokser med tapas i kjøledisken. 30,- for en, kr 60,- for 3. Jeg kjøpte oliven og fetaost med urter, kjempegode, fylte små chili og tzatziki. Tzatsikien var unødvendig. Vil heller prøve noe annet neste gang.
Til osten la jeg Stranda spekeskinke som jeg hadde i kjøleskapet, sammen med cherrytomater og crispisalat. Nam var det,
Den røde sausen er litt sursøt saus som fulgte med i esken med jalapeño. Den var litt anonym så den vil bli byttet ut med tigersaus.
Anretningen er dog litt amatørmessig. Jeg brettet en serviett over et plastfat og surret plast rundt. Egentlig lurt, hadde jeg bare husket å brette inn kantene på servietten. Jeg er flink til å lage god mat men jeg er langt under middels flink til til pynting og dandering.
Det ble så godt at jeg får vann i munnen bare ved å tenke på det. Jeg får middagsgjester snart. Tror jeg sender dem menyen jeg.
Jeg er ikke sikker på om jeg ville ønsket at fremmede skulle bo der når jeg selv ikke var hjemme.
Jeg vet at mange bytter hus i ferier men er ikke helt komfortabel med det.
Jeg la ut bildet over her på profilen min en dag og sa at det var tydelig at huset hadde vært utlånt.
Låneren ble forskrekket og lurte på om De hadde rotet.
Men det var heller motsatt, det var ryddig.
Putene stod så pent i sofaen.
Jeg har jo ikke øye for sånt så når jeg er hjemme ligger de hulter til bulter.
Jeg er så ukonsentrert når det gjelder slike ting at jeg kan skreve over noe som ligger på gulvet i dagesvis uten at hjernen min sier at jeg skal plukke det opp.
Ja hjernen noterer jo seg at det ligger der siden den gir beskjed om å løfte føttene men da synes den nok at den har gjort jobben sin og blir taus.
Det har vært morsomt å komme hjem etter å ha hatt besøkende.
For det første har de jo satt igjen så mange godsaker.
En hel pose med godsaker av den flytende typen, men det var også spennende å se hva annet som var kommet i hus.
I kjøleskapet var det nemlig også diverse etterlatenskaper vi har glede av.
I tillegg dukker det opp ting jeg ikke husket at jeg hadde, som grytekluter og eggeglass med mere.
Det var rett og slett spennende å åpne skap og skuffer.
Og da kommer vi til dagens tema, nemlig hvordan gjøre endringer.
Vi mennesker liker ofte ikke endringer.
Vi motsetter oss de ubevisst og går og trasker i de samme sporene hele tiden.
Ja vi vet vi burde gjort ting annerledes sier vi og så fortsetter vi som før.
For å snu inngrodde tankemønstre er det lurt å begynne med de små endringene, de som er så små at vi nesten ikke merker de.
Mim kjære venn, Siri, fra Siris hjertekammer hadde et godt råd, nemlig kle deg litt annerledes enn du bruker.
Miks sammen andre plagg enn du vanligvis gjør.
Ved å gjøre små endringer vil hjernen måtte tenke nytt.
Det må ikke være store revolusjoner.
Små ting i hverdagen som du gjør på en litt annerledes måte enn før.
Så mine venner som lånte bort huset, tusen takk, det har vært så spennende å komme hjem at jeg låner det gjerne ut på nytt.
Nam,nam knekkebrød med brunost, (egentlig lov bare i høytider hos meg fordi jeg tør ikke ha det i hus, for jeg spiser lite sukker, men det skal jeg spise til kveldsmat.
Dette er nok en bok veldig mange vil like, for den forteller en sterk og lærerik historie, uten at den ble veldig vond å lese.
Jeg synes kanskje det går litt for glatt, at det meste blir litt for rosenrødt. Jeg tror nok ikke det var så enkelt å bli adoptert til en familie i Sør- Afrika, som 10 åring og de kom nok ofte til tøffe kår og hardt arbeid.
Men det er en fin bok og jeg anbefaler den gjerne.
Da andre verdenskrig nærmer seg slutten, kjemper Jakób Kowalski og den polske motstandsbevegelsen mot de tyske og russiske styrkene. De planlegger å bombe en tysk troppetransport, men seks år gamle Gretls uanmeldte tog mot Auschwitz når først frem.
Gretl er eneste overlevende, og når Jakób finner henne, gjør kombinasjonen av skyldfølelse og omsorg at han tar henne til seg. Det vokser frem et sterkt bånd mellom dem, men hun kan ikke bli værende hos ham for alltid.
Gretl blir sendt til Sør-Afrika, der tyske foreldreløse barn loves en lys fremtid hos protestantiske adoptivfamilier. Det innebærer at Gretls jødiske bakgrunn, den katolske skolegangen og forbindelsene til det kommunistiske Polen aldri må komme for en dag.
Natt til 17. mai 1968 forlot Gunnar Eie bilen sin på kaia i Skien med nøklene i. Han etterlot seg kone og tre tenåringsdøtre, og dukket aldri opp igjen.
En vårdag i 2007 finner Eies oldebarn, trettenårige Stian, et lik i innsjøen rett ved småbruket der han bor. Obduksjonsrapporten viser at den døde er den forsvunne Gunnar Eie, og at han ble brutalt drept for tre år siden. Over brystet har han tolv røde korssting.
Stian bor avsidesliggende til sammen med sin mor og mormor, han er en ensom gutt, en særing, og han kjenner at han har et ansvar. Hva var det som skjedde da oldefaren forsvant? Hvor har han vært i alle disse årene? Og hvorfor ble han drept?
I jakten på svar kommer Stian nærmere sannheten enn han burde, en sannhet som gjør alle til fiender, ikke bare de fremmede, men også medlemmene i hans egen familie.
Anmelderne sier:
«En spennende og velkomponert kriminalroman, som dessuten er velsignet fri for pervertert vold, og juks i plottet. Forfatteren klarer til og med å skape ekstra spenning med bokens aller siste ord.» Ingvar Ambjørnsen, VG
«Spenning til siste side.» Fredrik Strøm, Telemarksavisa
Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.
Mongefossen renner bare om sommeren hvis det er nok vann. Den brukes til strøm.
Vi nærmer oss Trolltindene. De er så majestetiske de fjellene at jeg greide ikke å ta bort noen bilder. Alle måtte få være med.
På andre siden av gården her er Mannen, den som endelig ga fra seg litt stein så det ikke var mer å være redd. Denne gården her var nærmest mitt andre hjem når jeg var barn.
Fra flatlandet til spektakulære Raumadalen, der en av verdens vakreste jernbaner, Raumabanen går nedover dalen fra Dombås til Åndalsnes. Romsdalshorn
Så ruller vi videre fra Åndalsnes til Isfjorden og finner igjen godstolen på balkongen noen dager, før vi igjen drar ut på tur. Da skal vi til Trondheim noen dager.
Tredje bok om NRK-journalist Mette Minde. Jeg ble sugd inn fra første side. Man forstod ganske tidlig hvem morderen er, men Junker greier å gjøre det spennende likevel og jeg la den nesten ikke fra meg for jeg måtte lese ferdig.
Eneste jeg ble lei av var de syrenøytraliserende, kunne med fordel vært luket bort eller mindre repetert. Men nå bruker jeg å henge meg opp i slike småting som andre ikke tenker over.
Da har jeg lest tre bøker og jeg synes alle har vært like bra. Jeg er imponert over at Junker har hele tiden litt annerledes historier enn alle andre.
Han kaller seg Felis. Han sitter i en høyblokk i Porsgrunn med en kraftig kikkert rettet mot vinduene til advokat Torkel Vaa på den andre siden av elva. Felis presser en amulett mot brystet, kjenner kraften fylle seg. Snart skal et nytt menneske dø.
I leiligheten over lever den fjorten år gamle Silje, i engstelse for at moren skal miste barnet hun bærer. Så oppdager hun morderen, og han henne.
Torkel Vaa har fram til nå levd et rolig liv, lange dager på advokatkontoret, lange turer med dachsen Aktor. Men de siste ukene har han mottatt mystiske brev i posten. Brev uten tekst, bare med en blå silhuett av et kattedyr, en puma. Noen ønsker å skremme ham.
NRK-journalist Mette Minde har lenge vært svak for Torkel. Jo nærmere hun kommer advokaten, dess mer oppmerksom blir Felis på henne. Flere mennesker i Porsgrunn lever nå i livsfare, og ingen av dem vet om det. Så skjer det første drapet …
Anmelderne mener:
“Junker leverer igjen.” Ove Mellingen, Telemarksavisa
“Alle gode ting er tre, og Merete Junkers Pumasommer er hennes beste krim.” Kari Gisholt, Varden
“Godt språk, fortettet spenning og et finurlig plott – alt stemmer i Pumasommer. Nå venter vi i spenning på oppfølgeren, for den må komme!” Sven Gjeruldsen, Tvedestrandsposten
Nå leser jeg:
Irma Joubert, Jenta fra toget
Leseeksemplar fra Cappelen Damm, feelgoodbøker
Jenta fra toget har jeg sett mange fine omtaler av og derfor gleder jeg meg til denne, selv om det nok blir enda en sterk historie.
Da andre verdenskrig nærmer seg slutten, kjemper Jakób Kowalski og den polske motstandsbevegelsen mot de tyske og russiske styrkene. De planlegger å bombe en tysk troppetransport, men seks år gamle Gretls uanmeldte tog mot Auschwitz når først frem.
Gretl er eneste overlevende, og når Jakób finner henne, gjør kombinasjonen av skyldfølelse og omsorg at han tar henne til seg. Det vokser frem et sterkt bånd mellom dem, men hun kan ikke bli værende hos ham for alltid.
Gretl blir sendt til Sør-Afrika, der tyske foreldreløse barn loves en lys fremtid hos protestantiske adoptivfamilier. Det innebærer at Gretls jødiske bakgrunn, den katolske skolegangen og forbindelsene til det kommunistiske Polen aldri må komme for en dag.
