Augustlesestabelen er ferdig planlagt.

Augustlesestabelen er ferdig planlagt.

Ingen krangling denne måneden.

Ingen som ble surmulende satt inn i hyllen igjen.

Men nå har jeg ikke fortalt dem at jeg kanskje ikke når å lese alle.

Huset bærer fortsatt preg av ferie og da blir det mindre lesing på meg, som ellers i året har mye alenetid.

Ja prater ikke dere med bøkene deres?

Jeg prater med både bøkene og katten jeg.

Jeg innbiller meg til og med at jeg får svar.

Så engasjert går det an å bli eller skal man kalle det gal?

 

16 bøker ligger klar og venter.

Det er litt i meste laget for det kommer også tre bøker som skal leses i juryen i Bookis sin Ulestkonkurranse.

For det neste ble det beige bøker som fikk være med denne gangen med et unntak for den grønne Frida.

Og nå må ikke dere fortelle de som ligger nederst i bunken at de kanskje må tilbake i hylla igjen, for hvis de begynner å riste av sinne, vil kanskje stabelen rase.

I begynnelsen av hver måned presenterer jeg de som jeg planlegger å lese. Jeg skriver omtale av hver bok, for så i slutten av måneden samle alle omtalene i en blogg.

Og disse bloggene er umulig å få presentert hvis man ikke har plass å boltre seg på.

Bokblogger- ubetalt jobb

 

Benedict Wells, Becks siste sommer

Leseeksemplar fra Press forlag

 

Første bok ut. Jeg likte godt Ut av ensomheten, av samme forfatter selv om jeg ikke ble helt betatt.

 

Benedict Wells, Ut av ensomheten

 

 

Benedict Wells’ debutroman fra 2008 utgis endelig på norsk våren 2020.

Becks liv er ikke noe å misunne ham. Det ble ingenting av musikerkarrieren, hans faste jobb som lærer kjeder ham, og kjærlighetslivet er en katastrofe. Men så oppdager han outsideren Rauli Kantas fra Litauen i klassen sin – et musikkgeni som både synger og spiller elgitar som en gud. Som manager for denne mystiske gutten prøver Beck en siste gang å bevise noe for seg selv, men han har ingen anelse om hva han begir seg ut på …

Becks siste sommer er en tragikomisk roman om tapte sjanser og gamle drømmer, om kjærligheten, Bob Dylan og en roadtrip til Istanbul. Om en magisk sommer der på nytt alt synes mulig – og der alt står på spill. Snål, morsom, klok og rørende.

Benedict Wells har vært en av de virkelige store sensasjonene på det tyskspråklige bokmarkedet de siste årene. Etter godt salg av sine to første romaner, slo han definitivt gjennom med Ut av ensomheten, som lå sammenhengende i toppen av de tyske bestselgerlistene i nesten to år, og som ga ham bl.a. EUs litteraturpris. Wells har imponert både kritikere og bransjefolk – men fremfor alt har han nådd frem til helt nye lesergrupper. I Tyskland snakker man om Wells-leserne som en egen ny gruppe i markedet.

Benedict Wells har laget en egen spilleliste til boka.

Lytt til lista på Spotify her.

Eller Tidal her.

 

Tove Taalesen, Dronningen

Leseeksemplar fra Panta forlag

 

Dronningen er en debutbok, en krim. Jeg ser at de som har lest den har likt den så jeg er spent, selv om jeg i utgangspunktet ikke er så glad i bøker om konger og dronninger og presidenter.

Forfatteren havnet i et annet innlegg, om glede, fordi hun var så glad for at boken nå var utgitt.

Vil du ha et tips om god medisin?

 

Om Dronningen

Hun er dronningen av Norge. Familiens overhode. Makten, tronen og slottet er hennes liv.

Kongelige fra hele Europa, samfunnstopper, regjeringen, eliten og kjendiser ankommer Slottet for å delta på en gallamiddag med slottsball. Alle vet at dronningen skal presentere en historisk kunngjøring. NRK, TV2, CNN, BBC og kjendispressen er der.

Hele verden følger med. Plutselig kollapser den nøye planlagte kvelden i et spektakulært kaos. En halsbrekkende jakt på liv og død gjennom slottets verden starter.

Noen fra innsiden er desperate etter å gi dronningen og monarkiet et dødsstøt.

Dronningen og de få hun kan stole på, står ansikt til ansikt med den utenkelige muligheten: Alt de lever for, kan gå tapt for alltid, om de ikke klarer å avsløre komplottet i tide.

Denne intenst spennende krimromanen tar deg med inn i en lukket verden og lar deg oppleve et slott fra innsiden.

 

Karin Kinge Lindboe, Far og Sachsenhausen
Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold

 

Dette er en av bøkene i posen med bøker jeg fikk av forlagssjef og forfatter Myriam Bjerkli, når jeg fikk komme på besøk til forlaget.

Julaften i juli i Larvik

 

 

 

«Så fikk jeg endelig brevet. Kjente igjen skriften hennes med det samme. Det var fra Mia. Lieber Steff …
Jeg lukket øynene før jeg leste videre. Det var som om hjertet mitt hadde fått en ny lyd.
Angret hun, tenkte jeg, angret hun på at hun hadde gjort det slutt? Nå som hun visste at jeg satt her, visste at jeg var fange i Sachsenhausen?
Jeg tenkte at hun måtte jo angre. Hun var nødt til å angre, det hadde vært oss to så lenge. Likevel torde jeg nesten ikke å lese videre.»

Vi satt i hagen i Stavern og far fortalte om krigen.
Han snakket mye om den tiden nå nesten bestandig.

… Jeg vil skrive ned din historie, far, sa jeg.
Får jeg lov til det?»

***

I «Far og Sachsenhausen» forteller Karin Kinge Lindboe farens egen gripende historie om krigen, om oppholdet i fangeleiren, om lidelsene, om kameratskapet, om lengselen hjem.

 

Kelly Rimmer, Alt det vi ikke kan si

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Jeg gleder meg til denne. Mange av disse feelgoodbøkene er hjerteskjærende historier. Mange tror at siden de selges i matvarebutikker er det bare romantisk suppe men det er ofte helt feil.

Jeg har lest mange sterke historier i år. Her er noen av dem:

 

Ruta Sepetys, Taushetens pris

Ruta Sepetys, En spire av håp

Mark Sullivan, Under en brennende himmel

 

 

I 1942 er Europa i krigens nådeløse grep.
Like bortenfor teltene til den russiske flyktningleiren som er blitt hennes hjem, gifter en ung kvinne seg. Denne avgjørelsen vil endre livet hennes … og en sannhet forblir begravd helt til det neste århundret.

Alina Dziak har helt siden hun var ni år gammel, visst at hun en dag skulle gifte seg med bestevennen Tomasz. Nå er hun femten, og de er forlovet. Alina bekymrer seg ikke over at nazisoldater nærmer seg den polske grensen. Naboene sier at tyskerne ikke er noen trussel, så derfor drømmer hun heller om den dagen Tomasz vender hjem fra universitetet i Warzawa, og de kan gifte seg.

Men gradvis blir hverdagen overskygget av naziokkupasjonen, og Alinas lille landsby blir splittet av frykt og hat.
En dag forsvinner Tomasz. Alina svever mellom håp og fortvilelse mens hun venter på å høre fra Tomasz, og samtidig forsøker å unngå oppmerksomheten til soldatene som patruljerer foreldrenes gård.

Kelly Rimmer fletter sammen en emosjonell og gripende fortelling om to kvinner i en handling som beveger seg mellom det naziokkuperte Polen og et hektisk, moderne familieliv på 2000-tallet.

“Kelly Rimmer har overgått seg selv. Hvis du bare har tid til å lese én bok i år, så velg denne! Og ha kleenex i nærheten.” Fresh Fiction

“En intens fortelling om overlevelse, motgang og hjertesorg.”-New York Journal of Books

“Tilhengere av Nattergalen og Syrinpikene vil elske denne (…) En poetisk og uforglemmelig fortelling.” Pam Jenoff

“Rimmer lar handlingstrådene i nåtid og fortid utvikles så godt at de to kvinnenes historier bindes sammen på en utrolig gripende måte.” Booklist

 

Askefall, Stein Arne Nistad

Leseeksemplar fra SeñorC forlag.

 

Jeg har lest og likt veldig godt de to første bøkene fra krigen i Norge som Nistad har skrevet. Bøkene er basert på historier fortalt av sannhetsvitner. Askefall er innkjøpt av kulturrådet.

Jeg ser derfor frem til å lese den siste, Askefall.

Seks dager i april

Stein Arne Nistad, Seks dager i april

Den tapte våren

Stein Arne Nistad, Den tapte våren

 

Askefall

et historisk drama fra krigen i Nord-Norge og Europa 1939 – 1945,roman

Stein Arne Nistad
Bokmål

Krigen i Nord-Norge

Sykepleieren og jordmoren Elise blir en del av krigen når Hitlers stolthet slagskipet Tirpitz får base nær Alta i 1942. Den tyske soldaten Karl som med nød og neppe overlevde angrepet på Narvik i 1940, er om bord. Tirpitz truer Murmansk-konvoiene som frakter livsviktig krigsutstyr til russerne, og de allierte angriper slagskipet igjen og igjen. Alta flommer over av soldater, kollaboratører, spioner . og jenter som har kommet i ulykka. I Berlin melder Karls kjæreste Liesel seg frivillig. Hun gjør alt for å oppfylle Hitlers visjoner og blir sykepleier i en av leirene rundt Krakow. Høsten 1944 snur krigslykken for alvor. Russerne fosser frem på østfronten, og en halv million tyske soldater flykter sørover gjennom Finnmark. Bak seg brenner de alt, Finnmark står i flammer og sivilbefolkningen tvangsevakueres. I Tyskland står Berlin for fall. Både Karl, Elise og Liesel kjemper på hver sin kant for ikke å gå til grunne i ruinene.

«Askefall» er en historisk roman inspirert av virkelige hendelser fra krigen i Nord-Norge og Europa. Men det er også fortellingen om menneskers vilje, håp og overlevelsesevne når alle valg er umulige. Hva må mennesker gjøre for å overleve og hva står igjen når freden kommer og asken har lagt seg?

«Askefall» er tredje og siste bok i en serie frittstående og avsluttende romaner hentet fra krigen i Nord-Norge og Tyskland. «Seks dager i april» er den første og «Den tapte våren» den andre i serien.

https://senorc.no/?page_id=1902

Sissel Lie, Ta på meg

Leseeksemplar fra Liv forlag, Forlagshuset i Vestfold.

 

Jeg leser jo veldig variert og når jeg så Adresseavisa kalte Ta på meg, en litterær perle, ja da fikk jeg lyst til å lese den, så får vi se om jeg er enig.

 

 

En mor og datter møtes på et hjem for eldre. De to har alltid hatt et komplisert forhold, og datteren har en nagende følelse av at det er noe hun burde ha forstått. Hvorfor støter hun stadig på elefanter i aviser, i radio, på tv og internett. Kan de hjelpe henne å forstå? Hun begynner å notere på små lapper.

Sonja Holterman,  Gå med meg

Leseeksemplar fra Liv forlag, forlagshuset i Vestfold.

 

Denne måneden har jeg med mange bøker som har ventet en stund og Gå med meg, er en av de.
Jeg har lest Frostgraven, av samme forfatter og ser at jeg var litt middels fornøyd så da er jeg spent på hvordan jeg vil like denne.

Bøker lest mai 2016

 

Flere tusen unge er samlet til russetreff i Kongeparken. På en høyde over parken ligger en kvinne. Hun har på seg en gammel russedress fra 1990 med et hvitt kors teipet på buksebeinet. Mens ungdommene fester starter jakten på kvinnens morder.
Krimjournalist Ira Torgrimsson er blitt mor, og vil hjem til datteren i Oslo, men russedrapet fører henne til Jæren. Hun nøster opp historien om Kristine, og hennes oppvekst som var preget av streng tro, skam og foreldres forventninger.

Kriminalromanen «Gå med meg» handler om Kristine og hennes oppvekst i et kristent miljø på Nord-Jæren på 80-tallet. Kristine er en del av en kristen gjeng. Hun og vennene drar på konserter og møter, og har et sterkt samhold. Men troen, den sosiale kontrollen og skammen truer med å splitte dem.
Fortellingen om Kristine beskriver et kristent samfunn som utøver sterk sosial kontroll over barn og unge, like sterkt som det man kritiserer det muslimske miljøet for. Den viser også de interne rangeringene som foregår i et lukket religiøst miljø, hvor de som tilhører bedehuset har en streng, bibeltro livsførsel, mens kristne i statskirka er mer løsslupne i forhold til valg av partner, sex før ekteskapet og alkohol. Samtidig skildres de fine og trygge ved det å det å være ung og tilhøre et kristent miljø. Bokas tema er religion, odel, skam og svik.

 

Sarah Lark, Et håp ved verdens ende

Leseeksemplar fra Cappelen Damm

 

Mange er veldig glad i Sarah Larks bøker fra New Zealand. Dette er en fjerde bok, en som kan leses frittstående. Den har ligget på vent en stund her for jeg var ikke ferdig med de tre første og ville lese de først.

Bok 1: Den lange, hvite skyens land

https://lillasjel.blogg.no/1486026753_bker_lest_januar_2017_og_litt_desember_2016.html

 

Bok 2, Maorienes sang

https://lillasjel.blogg.no/1530556463_bker_lest_juni_2018_6_bker.html

Bok 3: Kivien kaller

Sarah Lark, Kivien kaller

Jeg ser at det er tre år siden jeg begynte på serien så nå er det greit å fullføre den. Det har vært fine bøker.

 

 

Et håp ved verdens ende er en stand-alone, men gir oss et gjensyn med noen av personene fra Sarah Larks populære New Zealand-trilogi, men mest av alt er det en historie om å mestre sin skjebne og finne lykken i et dramatisk kapittel i verdenshistorien.

Det er 2. verdenskrig, og den snart 19 år gamle Helena fra Polen befinner seg i Persia. Hun og søsteren Luzyna har blitt befridd fra Stalins fangeleirer i Sibir, og er sammen med andre foreldreløse barn blitt sendt til en leir i Persia. Nå skal noen av dem få en ny fremtid i New Zealand, og Helene øyner håp om å kunne begynne et nytt liv langt unna krigens redsler. Men bare én av søstrene får muligheten til å reise.

Samtidig forlater James McKenzie New Zealand for å bli flyger i det krigsherjete Europa. Mot foreldrenes vilje verver han seg for å kjempe for frihetens idealer. Skjebnen fører James’ og Helenas veier sammen …

 

Leif Enger, Ned til elva

Kjøpt selv.

Jeg likte svært godt Når sola vender tilbake, vil vi vite. Den fikk jeg av Press forlag.

Jeg kjøpte derfor Ned til elva og er spent på om jeg liker den like godt.

 

Leif Enger, Når sola vender tilbake, vil vi vite

 

Enger lar oss møte elleve år gamle Reuben Land, en astmatisk gutt i Midtvesten en gang på 1960-tallet, en forteller som ikke nøler med å tro på mirakler. Han har vokst opp sammen med en far som kanskje var liten i verdens øyne, men som likevel forvaltet store krefter.

Nå er Reuben på vei gjennom Midtvesten sammen med søsteren og faren, på leting etter sin eldre bror: en rastløs ung mann som har vært på kant med loven og nå står overfor en omstridt drapstiltale.

Reisen blir både en odyssé og en åpenbaring – et intenst møte med det amerikanske landskapet, med menneskene, og med den kjærligheten som gjør det mulig å trosse selv de frykteligste fiender.

 

Per Lars Tonstad, Aldri så galt at det ikke kan bli verre.

Et leseeksemplar fra Forlaget calliidlagadus

Dette er en roman som ble sendt meg fra forlaget samtidig som jeg fikk Heksetriaden.

Det kan se ut som en humorbok og i og med at jeg ofte har vansker med humor, er ikke dette en bok jeg automatisk ville plukket i handlekurven. Samtidig liker jeg å lese nettopp bøker jeg ikke selv ville valgt så jeg gir den en sjanse.

Heksetriaden likte jeg:

Karin Bjørset Persen, Heksetriaden

 

Dette er en ellevill beretning om grenseløs optimisme. Og noen fiaskoer. Når man beskylder en veterinær for å være dopet på blomkål, blir det bråk. Kanskje var det ingen god idé å reise på helgetur til Russland med PIN-koden til kommunekassa i lommen. Samlivet i ektesengen blir spesielt når mann og kone er agenter for hvert sitt land. Kræsj-Eilert er ikke et dugende navn for en pilot som skal fly turister.

Suksessen er ikke garantert når elektrikeren markedsfører selskapet sitt i et annet land under samme navn som en fryktet kjønnssykdom.
Sultne og tørste hunder spiser og driter gull!
Her er galskap og virkelighet fra eksotiske liv i nord. Mennesker som så gjerne vil lykkes, de prøver og feiler, men gir aldri opp.
Og over alt og alle hviler den truende og ødeleggende storpolitikken.

 

 

Danny Scheinmann, Tilfeldige tegn på heroisk kjærlighet

Kjøpt selv.

Dette er et impulskjøp fra en av de gangene jeg ikke har klart å motstå den magnetiske kraften bokhandelen har på meg.

Jeg aner ikke hva som venter meg.

…en frodig og romantisk roman? Hmmm, jaja. Jeg finner både  erotikk og romantikk kjedelig, så håper det ikke er store doser.

 

 

To fortellinger om kjærlighet
To fortellinger om tap
Én stor følelsesmessig reise

1917. Moritz Daniecki har overlevd ved fronten i 1. verdenskrig. Men til hvilken pris? Forlatt i den sibirske villmarken er han fast bestemt på å vende tilbake til sin elskede Lotte; minnet om hennes kyss har holdt ham i live gjennom krigen. En umenneskelig reise over de russiske stepper ligger foran ham. Vil han klare reisen? Og vil hun fremdeles vente på ham?

1992. Leo Deakin våkner opp på sykehus et sted i Sør-Amerika. Kjæresten Eleni er død, og Leo vet ikke hvor han er eller hvordan hun døde. Han klandrer seg selv for tragedien og blir dratt inn i en ond spiral av fortvilelse. Men Leo skal oppdage noe som vil forandre livet hans helt.

I denne fantastiske debuten tegner Danny Scheinmann et dramatisk portrett av to menn som overlever ved hjelp av minnet om kjærligheten.

 

 

Lasse Gallefoss, Krigernes fred

Leseeksemplar fra Aschehoug forlag.

 

Dette er også en jeg har hatt liggende en stund på vent. Jeg ser den får gode omtaler av de som har lest den.

Det er et annerledes omslag og jeg er litt sånn at omslag frister meg eller de interesserer meg ikke og dette omslaget ble litt anonymt for meg og har ikke ropt høyt nok, men nå har jeg sett så mange fine omtaler at nå må den leses.

Det er dette jeg synes har vært litt spennende disse månedene jeg har hatt fargeutvelgelse. Plutselig velger jeg andre bøker enn jeg vanligvis ville ha gjort. Skrekk og gru hvordan velger jeg hvis alt blir e-bok og jeg ikke får holde i bøkene lenger.

 

 

Annen verdenskrig er over, og seierherrene styrer landet. Under okkupasjonen var Storm Steinset dobbeltagent for motstandsbevegelsen. Organisasjonen han spionerte for, er fortsatt hemmelig, så kollegene ved Oslo politikammer tror han var nazist. Når flere politimenn som jobbet for tyskerne blir funnet drept med samme torturmetoder de selv benyttet under krigen, havner Storm på drapsmannens dødsliste. Men han blir også involvert i saken som etterforsker.

Storms makker er politiets yngste fullmektig, Robert Rødberg, som alltid har drømt om å bli en helt. Under krigen vervet han seg til de norske styrkene, men havnet aldri i kamp. Så kom freden, og freden tilhører krigerne. Nå får Robert en ny sjanse til å kjempe for Norge.
Jakten på morderen tar Storm og Robert inn i hemmelighetene i Norges nye maktsirkler. En ny krig står i fare for å bryte ut, en krig der hemmelighetene fra den forrige kan få deg drept.

 

 

Tore Renberg, Du er så lys

Kjøpt selv

 

Bokklubben er så smart at de gir bort gavekort innimellom. Får jeg kr 100,- å kjøpe bøker for, må jeg jo bare. Jeg klarer ikke si nei, selv om jeg må handle for mer for å få gratis porto.

Tore Renberg er en forfatter jeg ikke har lest noe av, men som jeg er nysgjerrig på.

 

 

Kva kan vi eigentleg vite om livet til dei andre? Det er eit nytt år i den lille bygda. I gata til Jørgen og Vibeke kjem det glede og endring når ein familie på tre flyttar inn i nabohuset. Faren Steinar er noko for seg sjølv, det står liksom ein eigen vind om han. Dei to familiane blir gode vener, men når fedrane reiser på fotballtur til London saman, får Jørgen sjå noko som gjer han uroleg. Det viser seg at Vibeke kjenner på den same uroa. Kven er Steinar? Kva held han på med? Kva er det som gøymer seg i krafta hans? «Du er så lys» er Tore Renbergs trettande roman. Det er ei nervepirrande og gripande bok om det vi ikkje får auge på. Sjølv om det utspeler seg like framfor oss.

 


Magnhild Haalke, Allis sønn

Leseeksemplar fra Aschehoug

 

Allis sønn ble gitt ut i 1935. Aschehoug gir ut en del bøker på nytt, noe som jeg finner spennende.

Jeg ser at Allis sønn er godt likt av de som har lest den og gleder meg til å lese den.

 

 

Elling vokser opp i et fattig fiskevær på Trøndelagskysten. Han er en kreativ kunstnerspire, som stikker seg ut blant klippfisksaltende øyværinger uti fjordlandskapet. Alli er bekymret for sønnens annerledeshet, og vil beskytte ham fra omverdenen, men ender kanskje med å skade ham mer enn hun beskytter. Boken er et dyptpløyende psykologisk drama som stiller spørsmål ved hva omsorg og beskyttelse er, og om hvilke forventninger samfunnet har til morsrollen, og hvordan en mor og et barn kan få rom til å være seg selv.

Allis sønn er Magnhild Haalkes (1885-1984) debutroman fra 1935, en bok som plasserte henne blant våre fremste diktere. Romanen fikk strålende anmeldelser hjemme og ute, blant annet i New York Times. Dessverre har Haalkes forfatterskap likevel ikke den plassen i det kollektive minnet som det fortjener. Denne glemte perlen av en roman gjenutgis våren 2020, med et forord av Monica Isakstuen.

«Kryss i taket for en flott og betimelig nylansering av en av de beste norske debutromanene fra forrige århundre!» Terje Eidsvåg, Adresseavisen (Terningkast 6)

«Glemt roman med klassikerkvaliteter. Magnhild Haalkes debut fra 1935 er sjokkerende god. (…) en psykologisk sensitivitet som gjør den til et av de mest innsiktsfulle mor og barn-portrettene jeg noen gang har lest. Med Allis sønn leverer forfatteren en eksistensiell thriller av en roman og historien om hvordan et oppvakt, kreativt barn går til grunne.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten

«Uhyre sterkt portrett av eit uvanleg barn. Den 85 år gamle romanen «Allis sønn» har ikkje mista krafta til å sjokkere og opprøre lesaren. Portrettet av vesle Elling er ei djupt urovekkjande historie om kor gale det kan gå med eit barn som ikkje får lov til å bruke evnene sine.» Marta Norheim, NRK

 

Nina F. Grünfeld, Frida

Leseeksemplar fra Aschehoug

Frida skiller seg ut i bokbunken ved å være grønn men jeg tror at boken er så sterk at den får være med i auguststabelen.

Dessuten er det med farger bare for moro, derfor kan det også være unntak.

Jeg håper å få lest denne i august.

 

«Hun var alltid i politiets søkelys, jaget i by etter by, prostituert i 15 år. Hun ble drept og forsvant. Nå er Frida Grünfeld løftet fram for all ettertid, i en bok som forteller europeisk historie av sjeldent merke. Her skildres nazismens fremvekst, Holocaust nedenfra, og innenfra, og direkte – så leseren nesten mister pusten. Ikke minst har Nina Grünfeld gravd fram sosialhistorie man sjelden leser om.» Guri Hjeltnes, VG (Terningkast 5)

Første gang Frida Grünfeld ble registrert i en politisak, var våren 1931. Hun var jødisk, prostituert, mistenkt for spionasje – og hun var gravid.

Frida ble født i Østerrike-Ungarn i 1908 og levde et omflakkende liv i Sentral-Europa. Hun fødte sønnen Berthold og satte ham bort da han var bare én uke gammel. Han kom senere til Norge som flyktning og ble en av våre mest kjente psykiatere.

Men hva skjedde videre med Frida? I denne boken drar barnebarnet Nina F. Grünfeld tilbake og leter etter farmoren sin. I avhør, rettsdokumenter og arkiver finner hun små spor og opplysninger, og hun ser hvordan nettet snører seg stadig tettere rundt henne. Myndighetene var ute etter slike som Frida. Så kom nazistene til makten.

Historien om Frida er en rystende fortelling om tilhørighet, savn og tap.

«Frida er blitt en smertefull, nervepirrende og velkomponert bok. Grünfeld makter å skrive frem en historie som henger sammen .- uten å ta seg for store friheter.» Ingunn Økland, Aftenposten

«Til tross for alt det som ikke lot seg finne ut, har Nina Grünfeld på mesterlig vis skildret en ung jødisk kvinnes omflakkende liv i et Sentral-Europa der både grenser, lojaliteter og normer var i oppløsning mellom krigene.» Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5)

 

https://ugla.aschehoug.no/historie-og-dokumentar/frida-av-nina-grunfeld

 

Tracy Rees, Mysteriet Amy Snow

Leseeksemplar fra Feelgoodbøker, Cappelen Damm

 

Denne ser veldig lett ut, men jeg vil ikke være forutinntatt og jeg har sett veldig mange fine omtaler og kun et par som ikke har likt de.

Den skal derfor leses

 

 

Om Mysteriet Amy Snow

Som nyfødt blir Amy etterlatt i snøen for å dø. Den vakre arvingen Aurelia Vennaway er den som finner henne og tar henne med seg hjem, redder livet hennes og gir henne navnet Amy Snow. Amy får ingen kjærlig oppvekst, men hun og Aurelia er nære som søstre. Da Aurelia dør som tjuetreåring, faller hele Amys verden i grus. På toppen av det hele blir hun forvist fra herskapsboligen og må klare seg selv. En dag mottar Amy en pakke som inneholder en pen sum penger og et brev fra Aurelia. Brevet avslører at hun har holdt noe hemmelig fra Amy, og fra graven sender hun Amy fra den ene siden av England til den andre. Der venter en overraskelse som vil endre hele livet hennes

 

 

Juli:

Emylia Hall, Hotellet med de tusen lys 
Merete Junker, Jenta med ballongen
Ruta Sepetys, En spire av håp

Merete Junker, Tvillingen
Dina Jefferies, Den savnede søsteren
Caroline Säfstrand, Villa havbris
Merete Junker, Pumasommer
Irma Joubert, Jenta fra toget
Merete Junker, Venuspassasjen
Nå leser jeg

Jan Mehlum, Gylne tider 

Boken har jeg fått av en bokvenn

Jeg har ikke lest en eneste Mehlum-bok enda, men jeg har mange i hylla. Mangler kanskje noen i serien om Sven Foyn.

De har blitt med på ferie før og blitt med hjem igjen, så de er litt reisevant.

Vi prøver på igjen. Blir de ikke lest nå, lover jeg at de skal få være med på neste tur også.

 

 

Veien fra oppvakt skolejente til narkotikadødsoffer ble mistenkelig kort for Cecilie. Og når politiet velger å betrakte saken som nok en tilfeldig overdose, påtar tønsbergadvokaten Svend Foyn seg sitt første oppdrag som etterforsker. Bak småbyens pyntelige fasade finner han ikke bare et brutalt narkotikamiljø, men også dystre forbindelser til mennesker i helt andre miljøer – og til deres fortid. Kritikerroste Jan Mehlum er en av landets fremste kriminalforfattere og har blant annet vunnet Rivertonprisen for beste norske kriminalroman (Kalde hender, 1998). GYLNE TIDER er den første boken i serien om Svend Foyn.

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

 

Kristin Hannah, Det store ødet

Kristin Hannah, Det store ødet

Kjøpt selv

 

Jeg fant denne på salg til kr 79,- og da ble den med hjem. Du må ikke tro at jeg slutter å kjøpe bøker fordi om jeg får en del. En bokhandel er som en magnet som suger meg inn når jeg fortvilt prøver å gå forbi og late som jeg ikke ser alle bøkene der inne.

Jeg har lest en bok av Hannah før, Nattergalen og likte den svært godt.

Kristin Hannah, Nattergalen

 

Dette ble også en flott leseopplevelse. Det er en oppvekstroman og alle de som likte Krystallslottet, Der krepsene synger, Noe tapt og noe vunnet og Alice Harts fortapte blomster, tror jeg vil like Det store ødet.

En far preget av opplevelser fra krigen, og blir voldelig i perioder. De flytter til Alaska og håper at da vil alt bli bare solskinn, men med en som reagerer negativt på dårlig vær og vinter, er kanskje ikke det noe sjakktrekk.

Veldig bra skrevet synes jeg. Kristin Hannah er en forfatter jeg vil følge.

Enda en bok som ser ut som lett underholdning men som er en solid, god roman. Spennende er den også.

 

https://www.facebook.com/feelgoodboker/

Rett til topps på New York Times bestselgerliste!
Vi møter Allbright-familien. Verden er i forandring. Idealismen og uskylden fra tidligere generasjoner er tapt. Verden er et skremmende sted.
For denne familien er den beste løsningen å flytte langt vekk, til Alaska, Amerikas siste utpost. Der håper de å finne fred, styrke og frihet.

«En sterk og medfølende familiefortelling.» People Magazine

 

 

Juli:

 

 

Nå leser jeg

Jan Mehlum, Gylne tider 

Boken har jeg fått av en bokvenn

Jeg har ikke lest en eneste Mehlum-bok enda, men jeg har mange i hylla. Mangler kanskje noen i serien om Sven Foyn.

De har blitt med på ferie før og blitt med hjem igjen, så de er litt reisevant.

Vi prøver på igjen. Blir de ikke lest nå, lover jeg at de skal få være med på neste tur også.

 

 

Veien fra oppvakt skolejente til narkotikadødsoffer ble mistenkelig kort for Cecilie. Og når politiet velger å betrakte saken som nok en tilfeldig overdose, påtar tønsbergadvokaten Svend Foyn seg sitt første oppdrag som etterforsker. Bak småbyens pyntelige fasade finner han ikke bare et brutalt narkotikamiljø, men også dystre forbindelser til mennesker i helt andre miljøer – og til deres fortid. Kritikerroste Jan Mehlum er en av landets fremste kriminalforfattere og har blant annet vunnet Rivertonprisen for beste norske kriminalroman (Kalde hender, 1998). GYLNE TIDER er den første boken i serien om Svend Foyn.

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

Bokblogger- ubetalt jobb

 

Bokblogger- ubetalt jobb

Jeg er bokblogger.

De som følger meg på Lillasjel, vet det.

De som kjenner meg real life, vet det også.

Vi bokbloggere har en lidenskap for bøker.

Vi er hekta på bøker, totalt avhengig.

Vi lever og ånder for litteratur.

Vi skriver om bøker, vi prater om bøker.

Vi elsker å inspirere andre til å lese, til å oppdage den magiske verdenen som finnes mellom to permer.

Møter du meg og nevner at du liker å lese, ja da starter du maskinen og jeg prater på innpust og utpust om titler og forfattere.

Ser du meg i det jeg skal passere en bokhandel så ser du at det er som om en magnetisk kraft drar i meg.

I og med at jeg har dusinvis  i hylla jeg enda ikke har lest, prøver jeg å motstå kraften bokhandelen har på meg, men like ofte må jeg bare inn.

Jeg ser og jeg lukter og jeg føler og så må jeg bare ha den og den og den, for ikke å snakke om den, for den har jeg tenkt på så lenge at jeg burde lese.

 

Nå nærmer det seg månedens slutt og begynnelse.

Da bruker jeg flere timer på å skrive om de jeg skal lese neste måned og de jeg har lest denne måneden.

Mange kan ikke fordra oss bokbloggere.

De tror visst vi tjener penger på bloggingen, at vi blir rik hvis de åpner linken.

Det er ingen som betaler oss for å lese.

Den eneste betalingen vi får er at noen forlag gir oss bøker vi kan lese hvis vi vil.

Men tro du meg at vi bruker nok mye mer penger på bøker i løpet av året enn de fleste andre.

Mange låner også bøkene de skriver om på biblioteket.

Bloggmotstanderne gjør hva de kan for å kaste oss ut av bokgruppene. Det føles ihvertfall sånn til tider.

Tenk at de som er i en gruppe der bøker fremmes, ikke liker at vi skriver om bøkene.

Jeg skriver bestandig hva boken handler om og hva jeg synes om boka, over linken.

Da er de ikke nødt til å åpne den, hvis de ikke vil lese mer.

Likevel er ikke det nok.

De vil ikke se at linken er der.

De klarer ikke å bla forbi uten å irritere seg.

Og de kaster ut mange beskyldninger som slett ikke er sanne.

At vi bokbloggere bare bryr oss om klikk.

At vi ikke er interessert i annet enn det vi selv skriver.

Det er jo slett ikke sant.

Vi som blogger bøker er av de som bruker mest tid på å lese andres omtaler fordi vi elsker å bli inspirert.

Selv har jeg kjøpt utallige bøker på grunn av andres omtaler, slett ikke bare fra andre bokbloggere.

De som forteller hva de har lest inspirerer meg til å lese.

Jeg håper derfor det kan være rom for både oss som liker å ha med mye informasjon og de som har med lite.

Ofte har jeg med bilder jeg finner på Internett og annen informasjon, da trenger jeg plass til å skrive.

Alle som kjenner meg vet at få ord er ikke en karakteristikk som passer meg.

 

I dag kom en helt ny bok i posten.

Jeg fryder meg over å se det står Lillasjel i adressen.

 

 

Det er jo meg det. Min blogg og min side på Facebook.

Karin Fossums nyeste, Bakom synger døden, var den som kom i dag.

Men akkurat nå leser jeg Jan Mehlums første krim om Sven Foyn, gitt ut første gang i 1996.

For det er også tull at vi bloggere kun leser nye bøker.

Men jeg må nok innrømme at nye bøker, akkurat utgitt, er spennende.

Det er mulig å skrive seg på liste på biblioteket så man får låne de før noen andre.

E-bøker kan man også låne.

Frode Eie Larsen

Myriam, Anne Lise og meg med ryggen til.

 

Nå i juli hadde jeg en magisk opplevelse. Det vises på bildet hvor fornøyd jeg er. Du ser det på smilet.

Myriam Bjerkli, forfatter og forlagssjef i Forlagshuset i Vestfold inviterte til lunsj, sammen med forfatter Frode Eie Larsen.

Bildet: Med meg var også Anne Lise Johannessen. Hun skriver også om bøker, på sin hjemmeside, Hverdagsnett.

Myriam ga ut den tredje boken i det hun kaller Kodaltrilogien, Djevrlens yngel, tidligere i år.

Frode Eie Larsen kommer med ny krim til høsten, Så blir det kaldt.

Å få sitte der og skravle om bøker sammen med de som skaper bøker, ja det er jo rene julaften.

Og at de tar seg tid til det midt i ferien når forlaget egentlig er stengt, det gjør at man blir varm om hjertet.

Jeg ville jo nesten finne meg en sovepose og slå meg ned der.

Tenk å ligge der om natten, omringet av alle bøkene.

Ja jeg forstår at ikke alle kan forstå denne lidenskapen for bøkene.

Men at de føler for å svartmale meg og prøve å motarbeide meg, nei det klarer jeg ikke å forstå.

La meg få lov til å fortsette min ubetalte jobb uten at du må kritisere meg.

Betalingen min er gleden jeg har når jeg leser, når jeg kjenner det kribler i meg av forventning når jeg ser boken.

La meg heller få inspirere deg til å lese.

Å lese bøker er nemlig bra for både den mentale helsen vår og input til hjernen for å holde den aktiv.

Nå må jeg avslutte skrivingen for jeg må lese ut Gylne tider av Jan Mehlum. (fått av en bokvenn)

I dag

 

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

 

 

Slik ble Norgesferien

 

 

Vi skulle jo 2 uker i Middelhavet i år.

Vi skulle besøke flere byer i Italia, Croatia, Montenegro og Malta.

Slik skulle det ikke bli.

Vi valgte heldigvis å la være å avbestille så vi tapte ikke penger.

Vi kunne velge å få pengene tilbake men valgte heller å flytte turen til neste år.

Da fikk vi 15 dager istedetfor 14, til samme pris.

Vi er egentlig ikke noen sightseeing mennesker.

Vi liker best å rusle rundt og sitte på restaurant og se på folkelivet.

Å dra på Norgesferie og stikke innom mange plasser for å se oss rundt var lite attraktivt.

Men vi er glad i mennesker, derfor valgte jeg en menneskemøteferie for oss.

Heldigvis har jeg en tålmodig mann som ikke protesterte, men for å sikre oss litt privatliv og pauser fra det sosiale, kjøpte vi en pakke med 10 hotellnetter og er veldig fornøyd med Choicehotellene vi valgte.

For å se mer fra hver dag, med mange bilder, kan dere åpne linkene.

Bergen:

Ferien er i gang. Isfjorden – Bergen

Fint at det er bytterett på ferier

Gjør ikke noe om det regner fra himmelen når man møter fine folk

 

 

 

 

Vi begynte ferien hos vår gode venn Tone i Bergen. Hos henne var vi tre netter.

Første kvelden var vi invitert til et felles vennepar på middag. Nydelig mat og godt selskap.

 

 

Vi møtte Kjersti som har Instagram og bloggen Min matgale verden.

https://www.minmatgaleverden.no/

Kjersti og jeg har kun snakket på Facebook, aldri møttes så det var gøy.

 

 

Vi møtte Randi fra bloggen Mors middag. Ja hun blogger ikke lenger men over et år etter at hun sluttet, er bloggen hennes fortsatt mye besøkt.

Randi og jeg har vært på kurs sammen og vi har også bursdag på samme dag.

https://morsmiddag.blogg.no/

 

 

Lørdag møtte vi også igjen et annet vennepar vi har reist på cruise sammen med og ikke sett på flere år. Det var som om vi hadde møttes hver dag, så lett gikk praten

 

Stavanger:

 

Så gikk turen til Stavanger der vi bodde tre netter på Clarion Collection Skagen brygge.
Det eneste jeg har å klage på når det gjelder hoteller er at det ikke er to gode stoler på rommene. Jeg satt som regel i senga med oppstablede puter. Gubben fikk stolen men det var ikke gode stoler på et eneste hotell.

Fra Bergen til Stavanger

 

Her møtte vi først Henning fra Henningbokhylle. Han og jeg snakker mye bøker i messenger og er også i juryen i Ulestkonkurransen sammen, men har kun møttes på nett.

https://miniblogg.no/henningbokhylle

Stavanger

 

Dag to i Stavanger møtte vi Eva fra bloggen Evaswindow

https://evaswindow.blogg.no/

Vi hadde så mye å snakke om at vi kunne vel snakket enda tror jeg.

Stavanger, dag 2

 

 

Fine dager hadde vi i Stavanger. Så kjørte vi til Søgne.

Stavanger – Søgne

 

 

Av en eller annen grunn tenker jeg på Vikingetiden når ser landskapet i dette området. Hvorfor vet jeg ikke men vakkert er det.

 

 

 

 

På vei til Søgne kjørte vi innom Flekkefjord og spiste en nydelig kyllingsalat.

 

 

I Søgne bodde vi en natt hos min kjære venninne Anne Marie, som jeg har vært sammen med flere ganger, blant annet på kurs på Arthur Findlay.

 

 

For de som bor i nærheten av henne, anbefaler jeg et besøk her på behandlingsrommet hennes.
https://www.annemariesnaturterapi.no/

 

Kristiansand:

 

 

Dag 1:            Kristiansand

Dag 2:            Kristiansand

 

 

I Kristiansand møttes denne herlige gjengen. Vi har vært på kurs sammen og vi kunne nok skravlet i dagesvis. Vi har så mye på hjertet når vi møtes at vi må snakke samtidig for å få si alt vi vil si, særlig Siri og jeg er fæl til å være så ivrig at vi snakker i munnen på hverandre. Kjempekoselig å møtes igjen. Synd det er så langt til Kristiansand.

Siri har invitert meg ned for å kunne jobbe på zentai senter noen dager så vi får se om jeg en dag tar henne på ordet.

Siri Rød:

https://www.sirishjertekammer.com/

 

 

 

I Stavanger bodde vi på Comfort Hotel Kristiansand.
Dag to tok vi turisttoget som skranglet seg gjennom byen. Det er en flott måte å se byen på for meg som ikke greier å gå så mye.

 

 

Vi pakket kofferten igjen og la på vei til Sandefjord, med et lunsjstopp i Larvik hos Sissel og Bjørn, som vi også møtte på cruise, første året vi var i Karibien. Vi velger som oftest cruiseskip der vi kan spise ved samme bord, til samme tid hver kveld og denne gangen fikk vi disse koselige menneskene til bords. På cruiseskip i dag spiser man jo egentlig hvor og når man vil, men vi liker å ha det samme bordet og de samme kelnerne hver kveld og det samme likte Sissel og Bjørn.

Vi hadde derfor 12 hyggelige middager sammen. Hyggelig var det også å møtes igjen.

Sandefjord:

Det er bare en halvtimes kjøring mellom Sandefjord og Larvik.

I Sandefjord bodde vi to netter på Clarion Collection Hotel Atlantic.

 

 

Når vi kom frem møtte vi Anne Lise og hennes mann. Hun og jeg har skravlet mye på messenger i og med at vi begge er lidenskapelige bokelskere. Koselig var det derfor å møte henne og mannen

Sammen gikk vi ut og spiste kinamat.

 

Kristiansand – Larvik – Sandefjord

 

Sandefjord – Hvalfangerbyen

Julaften i juli i Larvik

Dag to var vi invitert sammen med Anne Lise til forlagshuset Vestfold og utenom menneskemøtene, var dette høydepunktet på turen for meg. Nærmere bokparadis enn å være der bøker blir skapt, kommer jeg nesten ikke, utenom hjemme hos forfatterne.

At forlagsjef og forfatter Myriam Bjerkli, sammen med forfatter Frode Eie Larsen, tar seg tid til flere timer sammen med oss, ja det er vi svært takknemlig for.

Myriam Bjerkli:

http://forlagshusetivestfold.no/

http://www.myriam.no/

 

Anne Lise Johannessen

https://hverdagsnett.no/

 

 

Frode Eie Larsen:

https://eielarsen.com/

 

 

Spisesalen i hotellet var et hvalfangermuseum. De hadde kjøpt et gammelt hus og puttet det inn i et annet.

 

Etter lunsjen på Forlagshuset stakk vi innom hvalfangstmuseumet i Sandefjord. Lunsjen var i Larvik men vi var så heldig at Anne Lise var privatsjåfør. Godt å ha kjentfolk som kjører så slipper vi bryet med å finne frem.

En begivenhetsrik dag ble det.

 

Halden

 

Sandefjord – Halden

Der møtte vi blant annet denne blå prikken i det grønne.

Vi var her i ro fire netter uten noen utflukter, bare kos sammen med familien.

 

Halden til Isfjorden i skiftende vær.

Halden – Isfjorden

 

Fra lørdag til torsdag er vi rolig hjemme.
En kveld kommer en venninne som bor nå i Tønsberg på besøk og dagen etter stikker søskenbarnet til Magne og fruen hans innom på kaffe, De bor i Trondheim. Koselige besøk

 

Vi har tre hotellnetter igjen og de vil vi ha i Trondheim så vi pakker kofferten igjen og drar avgårde.

Vi kjører om Valsøyfjord og plutselig sier gubben at vi skal ta en liten avstikker for han skal besøke en barndomsvenn han ikke har sett på over førti år. Ja det besøket visste hverken jeg eller kompisen hans om, men heldigvis var han hjemme og det ble et hjertelig gjensyn. Jeg synes også det var kjekt å møte en av hans venner som jeg ikke har møtt før. Facebook er en flott møteplass for å treffe igjen mennesker man en gang var venner med.

Isfjorden – Trondheim

 

I Trondheim bodde vi på Comfort Hotel Trondheim.

Dag 1: Trondheim

 

Unni, ei skolevenninne av meg, kom fra Oslo og bodde på samme hotell. Første kvelden var vi ute og spiste på Frati, italiensk restaurant, sammen med to av hennes venner. Etterpå gikk vi på irsk pub. Kjempekoselig var det.

 

 

Vi møtte dagen etter, mitt søskenbarn Jorunn og hennes datter Bodil.

Etter det gikk vi på San Sebastian, tapasrestaurant og spiste salat, før vi gikk til Nidarosdomen, et av målene mine på turen. De skulle imidlertidig stenge om en halv time så vi fant ut at vi fikk utsette turen til lørdag.

Å finne spisested var nesten håpløst. Vi brukte mye tid på å få bestilt bord for det var sånn rift om plassene at det var fullbooket.

Vi fikk bord på Tanqueros, meksikansk denne kvelden og Unni var med oss.

 

 

Dag to gikk vi i Nidarosdomen. Bra vi gikk tidlig for her strømmet det på med mennesker.

Dag to: Trondheim

 

 

Det var morsomt å se og høre litt om hvordan de jobber med å restaurere kirken. Hele tiden må deler av kirken pusses opp, også statuer må lages nytt.

Lise som vi møtte i Kristiansand  overrasket  oss med å sende melding om at hun ville bli med oss å spise. Vi hadde booket på meksikansk, Frida men i og med at vi ble tre, fikk vi ikke bord likevel. Så fullt var det men vi fikk et bord på San Sebastian, tapas, på Solsiden, siste ledige bordet de hadde så da ble det middag denne kvelden også. God var den også.

Søndag gikk så turen hjem til Isfjorden.

Trondheim – Isfjorden

Matt og sliten etter alle inntrykk og møter men det ble en fantastisk ferie. Herlige menneskemøter. Og ikke tok det slutt heller, for to dager etter fikk vi gjester igjen.

Tapasaften

Nå håper jeg at jeg ikke har glemt noen for det er blitt mange menneskemøter de siste ukene og er vi heldige kommer det gjerne flere innom også.

 

Tapasaften

 

Jeg digger å lage småretter og masse dill dall.

Når jeg nå skulle ha gjester, hadde jeg lyst å lage tapas.

I utgangspunktet skulle jeg gjøre det enkelt.

Litt slik som jeg gjorde her forleden:

“Når man er matlei ” – tapas

Men plutselig ble det mye mer og altfor mye.

Nå har vi mat hele uken.

 

 

Bakerst Rådyrspyd, fra fryseren, etter grillfesten i juni.

Årets grillfest i strålende vær

Kyllingvinger med grillkrydder for de som ikke liker det for “hot”.

Kyllingvinger med tigersaus for de “hotte”

Kyllingvinger i djevelsaus med rømmedip og tortillachips

Foran spareribs fra kjøledisken på Rena

Kyllingspyd med hvitløk, grillkrydder og persille

Skinke, Chorizo og ost

 


Scampi, paprika,chili,Persille  hvitløk,rødløk, olje, sitron, salt og pepper.

Småpoteter skjært i biter, krydret med grillkrydder og paprika, litt chili og hvitløk

 

 

Søtpaprika, hvitløk, persille, salt og pepper, i ovnen ca 20 min.

 

 

Nachos og focaccia. Focaccia kjøpte jeg fra frysedisken på Rema, da jeg ikke orket å bake denne gangen.

 

 

Løk, ny fersk buntløk, bakt i ovnen

Maiskolber, delt i skiver, med smør på, i ovnen

cherrytomater

Små chilie fylt med ost fra tapasavdelingen i kjøledisken på Rema.

Der kjøpte jeg også greske oliven for de er så gode.

Dadler med bacon lagde min sønn.

Gulrot og selleri i staver

Jalapenopoppers og løkringer fra frysedisken på Rema. Kunne godt vært droppet denne gangen siden det ble altfor mye mat.

Rømmedip, (rømme, majones,hvitløk, litt sitron, salt og pepper)

Tigersaus

 

Jordbær og Krokanis til dessert.

 

Gjestene var fornøyd og det var varmt nok til at vi kunne sitte i teltet, dog med vegger nede og litt varme i taket.

 

 

Min minnebok

 

Av og til kommer det ord dalende til en annen enn meg selv. Takk for at du hadde tillit kjære venn og delte din historie med meg.

Min minnebok

Min minne bok er ikke søt og snill

Den er ikke fylt av vakre ord

Den er heller ikke pyntet med hjerter og blomster

Jeg har andre minner

Vonde minner

Minner som trenger seg på og vil ut

Lenge har jeg fortrengt dem

Jeg husket de slett ikke

Men dagen kom da de ikke lenger ville la seg stoppe

Kroppen ønsket å bli fri

Den kjente behovet for å kaste

Det ene minnet etter det andre tvinger seg frem

Å huske er vondt

Veldig vondt

En indre smerte jeg prøver å unngå

Kroppen husker det jeg helst vil glemme

Og jeg vil bare glemme

Jeg vil late som om det aldri har funnet sted

Men sårene er fortsatt blødende

Jeg later som om de ikke er der og da vil de ikke gro

Det er egentlig ganske så logisk

Jeg forstår det

Jeg kan ikke lenger stole på de jeg møter

Derfor holder jeg de på avstand

Jeg må ha kontroll

Ingen får lenger trå meg for nære

Kanskje det nå er på tide å ta minnene frem

Plukke de frem fra minneboken

La de bli synlig for hele verden

Da vil det ikke lenger bli noe å skjule

Ingen hemmeligheter, ingen skyld, ingen skam

Skylden og skammen skal gis til de den tilhører

Det er ikke meg

Jeg vet at taushet er deres våpen

Overgriperne

De som invaderte meg, brukte meg, tok fra meg all makt

Nå skal jeg rope det ut over hele verden

Se meg

Meg klarte dere ikke å knekke

Jeg skal ta kraften min tilbake

Nå skal jeg løsrive meg

Jeg skal ta kroppen min tilbake

Den er min, kun min

Heretter er det jeg som bestemmer

Jeg åpner en ny minnebok

Den starter i dag

Den skal fylles med gleder

Mine gleder

Nå bestemmer jeg

Jeg er sjef i eget liv

I dag

Merete Junker, Venuspassasjen

Merete Junker, Venuspassasjen

Bok nummer fire, kjøpt selv

Dette er fjerde boken Av Merete Junker, jeg leser nå i sommer.

I starten savnet jeg hovedpersonen Mette som vi følger i de første bøkene.

Det tok litt lenger tid med denne før spenningen krøp inn i meg, men når den først gjorde det, forsvant jeg inn i boken og måtte bare lese ferdig.

 

Gubben satt på stua og ventet på at vi skulle se krim, men han måtte vente. Heldigvis er han tålmodig.

Selv holder han  på med bok to, Tvillingen og de to neste, Pumasommer og Venuspassasjen lovte jeg å pakke i kofferten, når vi nå drar på tur igjen, så han liker dem godt han også.

Fine krimbøker dette.

Nå skal jeg ha en liten pause fra Junker men skal lese de to neste i høst, for den sjette blir utgitt nå snart.

Merete Junker, Jenta med ballongen

Merete Junker, Tvillingen

Merete Junker, Pumasommer

 

Den neste jeg skal lese er Vannmannen.

Her kan den nyeste, Lillemann Ildebrann  bestilles:

http://forlagshusetivestfold.no/lillemann-ildebrann-merete-junker

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/BOw1v/bokanmeldelse-merete-junker-venuspassasjen

Natt til 17. mai 1968 forlot Gunnar Eie bilen sin på kaia i Skien med nøklene i. Han etterlot seg kone og tre tenåringsdøtre, og dukket aldri opp igjen.

En vårdag i 2007 finner Eies oldebarn, trettenårige Stian, et lik i innsjøen rett ved småbruket der han bor. Obduksjonsrapporten viser at den døde er den forsvunne Gunnar Eie, og at han ble brutalt drept for tre år siden. Over brystet har han tolv røde korssting.

Stian bor avsidesliggende til sammen med sin mor og mormor, han er en ensom gutt, en særing, og han kjenner at han har et ansvar. Hva var det som skjedde da oldefaren forsvant? Hvor har han vært i alle disse årene? Og hvorfor ble han drept?

I jakten på svar kommer Stian nærmere sannheten enn han burde, en sannhet som gjør alle til fiender, ikke bare de fremmede, men også medlemmene i hans egen familie.

Anmelderne sier:

«En spennende og velkomponert kriminalroman, som dessuten er velsignet fri for pervertert vold, og juks i plottet. Forfatteren klarer til og med å skape ekstra spenning med bokens aller siste ord.»
Ingvar Ambjørnsen, VG

«Spenning til siste side.»
Fredrik Strøm, Telemarksavisa

 

Juli

 

Nå skal jeg lese:

Kristin Hannah, Det store ødet

Kjøpt selv

 

Jeg fant denne på salg til kr 79,- og da ble den med hjem. Du må ikke tro at jeg slutter å kjøpe bøker fordi om jeg får en del. En bokhandel er som en magnet som suger meg inn når jeg fortvilt prøver å gå forbi og late som jeg ikke ser alle bøkene der inne.

Jeg har lest en bok av Hannah før, Nattergalen og likte den svært godt.

Kristin Hannah, Nattergalen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

https://www.facebook.com/feelgoodboker/

Rett til topps på New York Times bestselgerliste!
Vi møter Allbright-familien. Verden er i forandring. Idealismen og uskylden fra tidligere generasjoner er tapt. Verden er et skremmende sted.
For denne familien er den beste løsningen å flytte langt vekk, til Alaska, Amerikas siste utpost. Der håper de å finne fred, styrke og frihet.

«En sterk og medfølende familiefortelling.» People Magazine

 

Meld deg gjerne inn i bokgruppen jeg åpnet på Facebook. Der er det åpent for den som vil å dele, både lesere, bokbloggere, forfattere og forlag.

Bokinspirasjon for alle.

https://www.facebook.com/groups/3708195432531753/?ref=share

 

 

Trondheim – Isfjorden

Vi forlater Trondheim for denne gang.

Nå har vi brukt opp våre 10 netter på hotell.

Vi har rekt land og strand rundt og føler oss ferdig.

Nå blir det godt å være i ro.

 

Melhus

 

 

Kvål

Ler

Hovin i Gauldal

 

 

Støren

 

 

Rennebu

 

 

Oppdal

 

Etter Oppdal går turen opp Drivdalen mot Hjerkinn og Dovrefjellet. Her er det så trangt at det er plass til kun veien, jernbanen og elva.

 

Da er vi kommet til Dombås og tar fatt på siste etappe ned til fjellene i Romsdalen.

 

 

Her rant Mongefossen så fint når vi kom hjem lørdag, men nå hadde de stengt igjen.

Se hvor fin den er når den får renne fritt, dette var en uke tidligere.

På vei mot Trolltindene og deretter Åndalsnes og Isfjorden og hjemme.

 

 

 

 

Trondheim

 

Tøffe dager å være turist.

Det er mange flotte gamle bygg i Trondheim.

Det er nærmest så man gremmes når man ser hvor kjedelig de nyere byggene er.

 

Hjalmar Hjallis Andersen

 

 

Vår frues kirke.

 

Olav Tryggvason vokter over Trondheim Torv.

De er glad i statuer i Trondheim.

 

Trondheim Tinghus.

Utenfor domkirken er det bildeutstilling. Jeg er sikkert kjedelig og gammeldags for jeg synes den vakre parken med de majestetiske, nydelige trærne er vakrere uten disse bildene.

 

 

 

I dag ble det Nidarosdomen og det var kjekt.

Det er jo et fantastisk byggverk.

 

 

 

Kjekt var det også at de viste frem litt av restaureringen som foregår til enhver tid.

Hele tiden må deler av bygget skiftes ut.

Statuene må også lages på nytt.

De støper former av statuene og lager gipsfigurer som de har til mal.

Deretter hogges ny statue.

De bruker gjerne et år på å hogge ut en statue.

Den hvite til høyre er gipsmodellen.

Han måtte hele tiden måle for å se hvor og hvor mye kan måtte hugge bort.

 

På bildet ser man statuen de nå jobber med.

Den står  andre rekke helt til venstre.

 

Se på de orgelpipene. Det skulle være en orgelmeditasjon på ettermiddagen som sikkert ville vært fantastisk, men jeg kunne ikke være der så lenge. Jeg må ha ladetid.

 

Vakkert er det på kirkegården også. Jeg elsker jo slike store gamle trær.

 

Da måtte vi ha en pitstop.

 

Vanligvis stoler jeg helt og holdent på min personlige trener( les tjener) men nå er jeg blitt usikker for i dag dro han meg rundt et ekstra kvartal og var på ville veier.

Knærne mine ropte hjelp ganske så høyt før vi kom oss tilbake til hotellet.

 

Å finne spisested for middag er et helt arbeid. Jeg satt på nett i går kveld og lette. Jeg fikk et bord for to på Restaurant Frida, meksikansk, men så viser det seg at vi blir tre personer og det hadde de ikke plass til så jeg måtte avbestille.

Vi var på San Sebastian til lunsj i går og på Solsiden hadde de et bord igjen hvis vi kunne komme så tidlig som 16.45.

Så er dere mange som skal ut og spise, bestill bord i god tid.

Kjempekoselig at Lise overrasket oss og ble med oss ut og spise.

 

Gubben har ikke helt fri fra personlig trener (tjener) jobben, men ølsmaking liker han.

 

Nydelig mat. Fruen begynner å bli ekspert på internettbestilling. Helt vanlig i de byene vi har vært at man bestiller maten på Internett og betaler med kort. Etter bestilling dukker servitørene opp med drikke og mat og du trenger ikke vente for å betale. I disse virustider slipper du innom bankterminalen. Helt klart noe som er kommet for å bli for restaurantene sparer personale. Snart blir vel maten lagd og servert av roboter også. Vi er på vei inn i et merkelig samfunn.

 

I morgen går turen hjem igjen.

Trondheim

Tydelig at vi er i Trøndelag. Artig Læll

Ikke det fineste været i dag så det blir ikke de flotteste bybilder.

Ikke har vi hatt så mye på programmet heller.

 

I dag møtte vi nemlig søskenbarnet mitt Jorunn og hennes datter Bodil, et møte jeg har gledet meg til.

Etter det møtte vi venninne Unni som bor på hotellet sammen med oss og vi spiste lunsj før vi tenkte oss inn i Nidarosdomen.

Den skulle imidlertid stenge om en halv time så vi utsatt det til i morgen.

 

Føttene mine var veldig glad for å finne veien tilbake til hotellet for en hvil.

 

Meksikansk i kveld. Taqueros. God mat. Nesten håpløst å finne spisesteder. Det er fullt overalt. Vi har fått med et nødskrik bord til i morgen og da spiser vi allerede 16.45. Og da fikk vi overraskende melding fra ei venninne vi traff tidligere i ferien. Koselig 🙂