Continue reading “I disse dager og ellers også, skal man trå varsomt”
Noen av de bedre leseopplevelsene jeg har hatt de siste to årene
Liv forlag
https://www.facebook.com/LivForlag/
Gruppen for Forlagshusets venner, der får du tilbud hver måned.
Forlagshuset Vestfold
https://www.facebook.com/forlagshusetivestfold/
Etter at jeg begynte å få leseeksemplarer har mange flotte leseopplevelser kommet min vei.
Et av de forlagene som har gitt meg veldig mange fine, er Forlagshuset Vestfold/Liv forlag.
I disse dager når når viruset stopper alle arrangement, er bøker fint å ty til og jeg har da lyst til å fronte dette forlaget, som er lite, men som gir ut så mange gode bøker.
De uskyldige, boken som ble kåret blant topp fem hos meg i 2019, det ble den også hos bookis.com
Kristine T. G. Hardeberg, De uskyldige
Alle som følger meg, har vel forstått at en av mine store lidenskaper er bøker. Jeg klapper på hver en bokpakke og jeg kjenner energiene fra den og jeg fryder meg så jeg kjenner det helt inn i sjelen. Hurrarop og sukk av velvære hører også med og kan bivånes av de som er i nærheten av meg når pakker åpnes. Prøver noen å riste litt oppgitt på hodet over begeistringen min, ja da blir det fullstendig neglisjert, i lykkerusen. Øynene mine stråler slik av glede at de som er i nærheten står i fare for å blendes av stråleglansen.
Når jeg nå er så heldig at jeg får tilgang til en del nye bøker uten å betale for dem, føles det ofte som jeg har kommet til himmelen og jeg må klype meg i armen for å kjenne etter om det er virkelig.
Men de som følger meg vet at jeg er ærlig når jeg omtaler bøker. LIker jeg de ikke, ja da sier jeg så. Ofte kan det derfor føles litt skummelt når du har en bok fra en debutant i hendene. Du vet jo at vedkommende forfatter er veldig spent på mottagelsen og at boken er et hjertebarn for vedkommende.
Det var derfor jeg var litt nervøs når jeg tok fatt på De uskyldige.
Fra første side forsvant jeg inn i boken og jeg ville ikke ut igjen. Den er vanvittig bra skrevet. Jeg klør meg i hodet og tenker at hvordan kan en nordmann, ja nå er det en kvinne, skrive så detaljert fra Italia, som om hun har bodd der i mange liv bakover, som om hun har åndet inn atmosfæren der i århundrer.
Liv Gade, bokinspiratoren, skriver på boken at det er en sterk og vakker roman fra Firenze. Gled deg, les sakte.
Ja, det sier jeg dere, les sakte, nyt hver en setning.
Jeg bruker å gi bort mange bøker, men jeg tar vare på de jeg ikke greier å gi fra meg, og denne blir nok en av de som gjemmes som en skatt jeg kan ta frem igjen om noen år. Tusen takk Kristine T.G. Hardeberg og forlagshuset Vestfold for et mirakel av en roman.
Sitat:
Dagene hennes var ellers fylt med ord nå. Det var så nytt, så fundamentalt annerledes enn hvordan livet hadde vært før. Stillheten var hun fortrolig med, og ord hadde alltid vært sparsomme i hennes verden. Tankene kom først, alltid først. Ord og setninger måtte planlegges og hjemme hos henne ble de alltid porsjonert ut, i rett mengde og til rett tid. Nå tok hun seg stedig oftere i, å mislike foreldrenes taushet. Noen ganger tok den tunge, mørke stillheten kvelertak på henne, hun fikk lyst til å riste moren for å få henne til å si noe.
I klosteret var det annerledes. I undervisningen var det selvsagt ord, det var fortellinger, spørsmål og svar, men aller mest var det fraværet av lyd hun husket, den gode og innholdsrike stillheten som kunne helbrede og skape noe nytt.
Både i søster Paulas klasserom og sammen med faren hadde hun opplevd hvordan ord kunne åpne dører til hittil skjulte rom og gi nye muligheter, men nå, med lærer Sorrentino, oppdaget hun i tillegg at ord hadde skaperkraft. Det han sa, satte i gang strømmer av tanker i hodet hennes, assosiasjoner og nye idèer. Hun noterte uten stopp. Ville ikke miste noe, måtte holde fast på alle disse fantastiske ordene som strømmet rundt henne der oppe i tårnrommet, mens frostrøyken lå tett over elven, og fuglene på taket var tause, som om også de ville få med seg Sorrentinos ord.
Sitat:
Fløyelskveld hadde mamma kalt det varme, lune mørket, der de satt på en fortauskafè og spiste eplekake med krem og drakk cola med isbiter og sitron. Og selv om mamma et øyeblikk hadde fått det fjerne utrykket i blikket, hadde Sandra likevel kjent hvor det det var, og hun hadde tenkte at fløyelskvelden og hele livet var perfekt.
Bildet er hentet fra Haugen bok, teksten under fra Forlagshuset Vestfold og boken er et leseeksemplar.
“Vi er heldige, sa han, og stirret ut i luften, – som kan bo akkurat her! Som kan gå på disse brosteinene som er tråkket flate og glatte gjennom hundrevis av år, av mennesker med evigheten som mål og hele verden som perspektiv.”
Sandra leter etter faren sin, en jakt som fører henne fra en liten bygd på Vestlandet til Firenze i Italia, byen som er hennes eneste spor. Men, søket etter faren skal vise seg å avsløre sjokkerende hemmeligheter om begge foreldrene. Under buegangene i Europas aller første barnehjem opplever Sandra hvordan historie og nåtid henger sammen, hvor sterkt båndet mellom mor og barn kan være.
For parallelt med Sandras historie følger vi også Teresa, en oppvakt jente i frigjøringskrigens Italia, en tid da muligheter og begrensninger går hånd i hånd. Mest av alt ønsker hun seg utdannelse, men følgene vil bli skjebnesvangre for henne – og for Sandra. Er det mulig å stole på et annet menneske?
De uskyldige handler om livsvalg og tilhørighet, om mysterier og håp.
Bli med inn i inn i de trange gatene i en av de viktigste italienske renessansebyene i denne gripende slektsromanen som portretterer både skjørheten og styrken i det å være en familie.
Før himmelen roper deg hjem, Eva Mjøen Brantenberg.
Jeg sier bare høyt, dette er en ROMAN. En skikkelig ROMAN, hvis dere forstår hva jeg mener. Her er fortellerkunst av høyeste klasse. For et vakkert språk. Egentlig passer ikke boken meg for jeg er sånn utålmodig hurtigleser, men dette er en nyt hver setning bok, så jeg leser litt for fort. Jeg skulle tatt meg enda bedre tid.
Vi følger Maria som blir bortgiftet til en mye eldre mann og satt til å passe gården, Medø gård på Tjøme i Vestfold, mens han er mye ute på havet.
Det er ingen feelgood. Historien er både glad og trist, men mye trist, for det handler om kvinneskjebner på slutten av 1700, begynnelsen av 1800 tallet. På en fattigslig gård var det ikke rosenrødt, det var mange tragiske hverdager med hungersnød, sykdom og død. Det var bare sånn det var den gangen. Før pencillinen og paraceten og prevensjonsmidlene sin tid. Men du verden for en bok, sier jeg. Bør leses av de som liker en vanlig gammeldags fortelling, og da ment positivt. Det er brukt mange gamle ord, som man kanskje ikke forstår, men man skjønner sammenhengen. Noe er nok dialekt og noe er slik man snakket den gangen. språket er så poetisk og vakkert at jeg må bare gi dere noen smakebiter.
Sitat:
For midt i den snøbare flekken på Nordheia står to små strå. Den ene brukket, den andre rakt. Et vinddrag får aksene til å nikke som vil de si; vi er her ennnå. Vi levde en gang, nå synes vi gulbleke, døde, men vi står til det nye kommer. I våre røtter ligger livet gjemt, bare du gir oss tid. For her er vårt sted på jjorden.
Sitat:
Det kommer en fugl flygende inn fra havet. Den kommer fra sør. Langt har den fløyet. Alene er den. Men flere vil følge. I flokker vil de komme med budskap om framtid. Det er håpets fugler. De kommer når vinteren ånder ut og gir solen plass. Mangeartede i fargedrakt og lokkertoner er disse fuglene, men alle er de skattet av menneskene som vneter på varme og sol.
Sitat:
Jeg så gjennom skyene og inn i hjertet av livet. Kan du skjønne? Og det var som fantes det et flytende, glødende hjerte, som lyste lik stjernevrimmelen. Og mellom stjernene hvilte evigheten, og et hav av hellighet. Selv var jeg som et bitte lite menneskekryp som ble båret gjennom det, alt sammen. Jeg var barn igjen. Barn av Eden og det evige hjertet. Trollbundet, oppløftet, henrykt. Mens tiden stod stille, ble liten, for så å velle seg ut og hylle meg inn, lik en vernende kappe.
Er det vel ikke vakkert? Anbefales på det varmeste
Bildet og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset Vestfold som også har sponset boken.
Hvis du vil lese mer om den , finner du en artikkel i linken under her.
http://forlagshusetivestfold.no/wordpress/for-himmelen-roper-deg-hjem-anmeldt-i-kult-et-imponerende-stykke-arbeid/
“Før himmelen roper deg hjem” er en historisk roman fra Vestfold, med hendelser fra siste del av 1700 -tallet. Boken bygger på autentisk materiale og solid kildegransking. Historien er spunnet rundt Maria Haakonsdatters liv.
Dette er en roman om hverdagsmenneskene som har gått foran oss, de som har bygget landet med sitt slit og liv.
Utgangspunktet er Medø Gård på Tjøme i Vestfold, der vi møter Maria Haakonsdatter og får følge hennes liv gjennom sorg og savn, bygdeslarv og barselfare, kjærlighet og tap.
Så det går deg godt, Elen Egeland Å for en vidunderlig vakker bok om noe så sårt som en vond oppvekst.
Dette er en bok for de som føler det de leser. Hun får frem alle følelser i meg uten store ord. Enkelt forklart fra en liten pikes, Inas, hjerte og man kjenner følelsene hennes dypt inn i hjertet og sjelden er jeg blitt så rørt av en bok, uten de store hendelsene. Jeg føler det hun føler og jeg må innrømme at nettopp derfor kom det nok både en og to tårer. Hun skriver så vakkert. Jeg skal gi dere noen ord.
Sitat:
Den lille stuen var så full av møbler at man måtte sno seg mellom dem. På alle bord lå det heklede duker. Over sofaen, høyt oppe på veggen, var det et smalt, avlangt vindu med farget glass. Kveldssolen skinte inn av det og lyset i stuen ble gyllent. Sofaen og stolene var gamel og myke, de var til å synke ned i med bena oppunder seg, som hos mormor. Var det noen som ville deg noe mens du satt og leste, ble det sagt med stemmer som hørte til i et slikt rom. Alt som skjedde og ble sagt, kom fra mennesker som ville deg godt.
Jeg føler hvordan jeg krøller meg ned med boken min her i disse møblene, i dette rommet, trygg for omverdenen.
Så var det de setningene som rommet det som ikke var så godt å føle på:
Sitat:
Ina visste at nå var sommeren over. Det var lenge til neste sommer. Ida trodde ikke på neste sommer. Det å bli glad i noen var farlig. Mennesker blir borte. Men det var godt å ha noen å være glad i for en stund.
Sitat:
Det at hun og mor snakket sammen overskygget alt, det var det som betød noe. Hun savnet ikke gaten hjemme, vennene, for akkurat nå hadde hun alt hun ønsket seg, en mor å snakke med og som hun kunne ha det godt sammen med. Hun forandret på historier og hendelser, noen ble ganske ugjenkjennelige, slik måtte det være, mor måtte like dem.
Og så tar hun opp det som er så viktig. Det at vi prøver å være den ene i møte med våre medmennesker, den ene som ser og som bryr seg, som lytter og viser omsorg, for kanskje møter vi nettopp en som Ina, som er helt avhengig av innimellom å møte denne ene som ser henne og bryr seg om henne, som berger hele oppveksten hennes.
Sitat:
Disse stundene, som reparerte. Alle de rundt, som holdt henne fast, kanskje bare for en kort stund, fordi møtene var så tilfeldige. Alle de som skapte en streng inne i Ina som gjorde at hun stod oppreist. For hvert slikt møte ble strengen sterkere. Hun var i bevegelse, det var ingen stillestående nedbrytning, lik en forlatt bygning som sakte går til grunne og ender opp som en ruin.
Sitat:
Hvem var der for barna? Hvem var der noensinne for dem? Hvorfor var det inten som så? Fantes det ingen som hadde mot og innsikt til å bryte inn i hjem der sårene ikke syntes, der skrikene la gjemt bak smil, bak småbarns trass eller tibaketrekning
Til og med nå når jeg skriver fra boken, kjenner jeg følelsene fortsatt. Dette er nok en av de bøkene som jeg aldri glemmer. Takk for at jeg fikk lese den. Den er sponset av Forlagshuset i Vestfold. Jeg skulle ønsket meg enda 50 sider der forfatteren forteller mer om livet som voksen. Vi fikk et lite innblikk og det er Ina som voksen som forteller sin historie som barn, men jeg ville hatt enda mer om tiden når hun flyttet ut og tok fatt på voksenlivet. En bok jeg anbefaler sterkt og særlig til alle de som har med barn å gjøre.
Som det står utenpå boken “Et barn som blir krenket, slutter aldri å elske sine foreldre. Det slutter å elske seg selv”
Tekst og bilde hentet fra
http://forlagshusetivestfold.no/home
Så det går deg godt er en oppvekstroman. Den handler om tre søstre som vokser opp sammen med en mor med psykiske problemer. Det er tidvis en vond bok, men den er også rørende og vakker. Hvordan er livet for tre små barn, når de eneste de kan stole på er hverandre? Og den de elsker mest av alt, også er den mest ustabile og farlige?
En bok jeg ofte anbefaler er denne:
Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, Elisabeth Holt
Du verden for en bok. Den er ikke av de største og tykkeste, men hva skal man med det, når man kan samle så mye bra på under 200 sider.
Dette er en bok alle bør lese og særlig de som sliter med angst og dårlig selvbilde. Jeg bøyer meg i støvet av beundring for Elisabeth Holt og den jobben hun har gjort med seg selv fra å være et ikke fungerende menneske, der angsten spiste henne opp og invalidiserte henne til et aktivt, uredd menneske uten frykt for hva som møter henne.
Hun skriver så mye fornuftig om det at vi må ta de rette valgene for oss selv. Det er vi som bestemmer i eget liv og det er ikke egoisme og lytte til seg selv og egne behov. Det er ved å gjøre det at vi har mer å gi til andre.
Heldigvis våknet hun til slutt opp og forstå at hun måtte komme seg ut av dette. Hun møtte flere psykologer som ikke forstå grunnen til at hun var så redd. Men det var heldigvis en, slik det ofte er, den ene, som så henne. Hun sa at ” Jeg tror det er ei lite jente inni deg som er veldig redd. Kan du spørre henne hva det er hun er så redd for ?”
Det er helt fantastisk å lese hvordan hun går fra ikke å ha vilje til å gå på toalettet eller spise til å dra rundt og holde foredrag.
Vi trenger tid, skal vi endre oss men det viktigste er at vi må bestemme oss for å ville det.
Hurra for denne boken og Elisabeth Holt. Det handler ikke om å overleve, det handler om å leve, anbefales på det varmeste, så varmt at jeg nesten brenner meg. For hun har opplevd hvordan angsten smaker når den tar overhånd. Hun har selv kjent det på kroppen og da kan hun også skrive om det.
Linken under, tekst og bilde er fra Forlagshuset Vestfold, som også har sponset boken. Klikker du på linken kan du lese mer om Elisabeth Holt.
Mange av oss lever i dag et liv hvor vi glemmer oss selv og tillater at hverdagens krav og mas og andres forventninger får stor plass. Dette er spesielt sant når vi ikke vet hva vi selv ønsker eller ikke klarer å sette tydelige grenser. Da vil livet ofte ikke lenger være en glede, men en kamp.
Løsningen for å få et bedre liv er å ta tilbake retten til å være glad i seg selv, lytte til seg selv og egne ønsker, og slutte å bry seg med hva andre mener om hvordan vi bør leve. Når man føler kjærlighet til seg selv, vil man slutte å dømme seg selv og andre, man får mer energi og livet faller på plass. Opplever man glede i livet har man også mye mer å gi andre, og verden blir et bedre sted, ikke bare for en selv, men også for de rundt.
Livet er hva du selv gjør det til. Sett pris på deg selv, og velg det livet du selv vil ha!
Elisabeth Holt opplevde at hennes eget liv var i en nedadgående spiral i mange år, inntil hun en dag fikk valget mellom å leve, eller la kroppen dø av selvforakt og angst. Redningen kom da hun endelig forsto at hun måtte begynne å lytte til seg selv, og ikke alle andre. I dag lever hun et svært harmonisk og lykkelig liv, og i denne bøken deler hun kunnskapen hun opparbeidet seg gjennom egne erfaringer.
Jeg har blant annet lest flere av Frode Eie Larsens bøker: Han skriver krim.
Frode Eie Larsen, På overflaten flyter vannliljene
Eddi Stubb og jeg tilbragte tiden sammen ute på balkongen i sola i går og det var hyggelig for meg, men travelt for Eddi, som fikk flere mord han måtte ta tak i, og til og med havnet på sykehuset. Ja, det kunne jo gått riktig galt, men jeg har lest nyere bøker av han og visste ihvertfall at han overlevde, så jeg var ikke så bekymret for han.
Spennende var ihvertfall boka og lesingen gikk glatt. Jeg liker bøkene til Frode Eie Larsen. Ingen makabre utbroderinger, spennende fra side til side og vi funderer på hvem gjerningsmannen er. Jeg liker vanligvis ikke å følge gjerningsmannen, men akkurat her syntes jeg det gjorde seg, for det var ikke lett så skjønne hvem det kunne være og det tok ikke vekk noe av spenningen, det skjerpet den heller.
Dette var min tredje Eddi Stubb krim og jeg og Eddi møtes helt sikkert igjen. Jeg har lest Englefjær og Slå på ring før denne.
Jeg har også Du skal lide liggende i lesebunken, men den må nok vente en stund til,, for det er mange som venter på meg. Jeg hører rykter om at det er en flunkende ny krim på gang, og jeg gleder meg til det.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset vestfold og boken er et leseeksemplar
Dypt inne i skogen, under de duvende trekronene, ligger det lille tjernet. Solen drysser dråper av gull på det blikkstille vannspeilet, men under overflaten skjuler det seg et bunnløst mørke. Ved bredden står Eddi Stubb. Han har ikke hørt brølet, eller se boblene og de lette krusningene, men han føler seg sikker på at Bakkanetjønn gjemmer en hemmelighet. Og han vet at dette bare er starten.
For hvor er Håkon Helstad, Larvik Håndballklubbs savnede trener?
Og hva med kvinneliket som akkurat er skylt i land langs Farriselva?
Lille linerle, er en krim, som er en del av en triologi, der den siste nettopp er utgitt, Djevelens yngel. Dette er krim, med fokus på vold i hjemmet og overgrep mot barn, anbefales varmt. Jeg venter nå på Djevelens yngel for jeg ser den får veldig bra kritikker i alle omtaler.
Første bok ut i oktober var Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli.
Ja, hva skal jeg si. Dette er ikke en bok for de med sarte nerver, som ikke liker spenning. Det er ekkelt når det handler om barn. Det handler om lille Mari, som mammaen kaller lille Linerle, som blir borte en dag moren er litt opptatt av sin nye kjæreste. De leter overalt, til vanns og til lands. De bruker til og med undervannsubåt, men finner ikke kroppen, bare eiendeler som klær og bamse.
Moren strever veldig, selvfølgelig, med å komme seg over tapet. Vi lesere vet at det kom en mann roende, kaller henne lille Linerle og hun tror det er pappaen sin så hun blir med han. Jeg kunne faktisk ikke legge boken fra meg, for jeg måtte ha noen sider til og så noen til og så var det ferdig og jeg likte ikke slutten, og mer er det ikke å si om den saken. Litt etter litt, tråkler man sammen historien i hodet, tror man og så er det kanskje ikke helt slik man tror likevel. Det verste er at man sitter igjen med uhyggen at dette faktisk er virkelighet for mange barn, Skrekk og gru. Anbefales på det sterkeste for alle som sover godt om natten. Noen krimbøker er veldig spennende, men morsom, for det er litt urealistisk og man kan distansere seg. Denne er spennende fordi det som skjer i boken, kan være noens virkelighet og det kryper under huden på deg.
Stella Polaris er bok nummer to. Den handler om andre personer, men tematikken er den samme.
Den er utgitt på Capitana forlag
Myriam Bjerkli, Stella Polaris
Boken er sponset av og bilde og tekst under bildet er fra
http://forlagshusetivestfold.no/
Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes – som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på natt- bordet – en dag skal komme på besøk.
? Pappa? Er det deg?
Stemmen skalv. Det siste ordet var knapt hørbart, ikke
stort mer enn et lite håpefullt pust. Han nikket, bøyde seg ned og åpnet armene.
? Ja, lille Linerle, selvfølgelig er det meg. Kom til pappa.
Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget av usle menn. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger. Kunne det samme skjedd i Kodal, det fredelige, lille tettstedet rett utenfor Sandefjord?
Erling Greftegreff, Trekkfuglene
Jeg har hørt gode anbefalinger om Erling Greftegreffs spenningsbøker og kan nå slutte meg til dem som har ropt hurra. Trekkfuglene var en krim jeg likte svært, svært godt.
Språket er bra, lettlest, litt humor, fine personer man blir glad i og spenning fra første til siste side og man ble aldri helt sikker på at man hadde svaret før boken var ferdiglest.
Her er det ikke makabre utbroderinger for de som ikke liker det.
Jeg liker også at det ikke er utenomsnakk mer enn det må være for at vi skal bli kjent med hovedpersonene.
Anbefaler Trekkfuglene på det varmeste til de som enda ikke har fått lest den.
Nå gleder jeg meg til å ta fatt på den neste, som heter Liten jente forsvunnet
LInk til bokbloggeren Hverdagsnett
https://hverdagsnett.no/index.php/boktips/krimboker/692-trekkfuglene?fbclid=IwAR0_uQWxlNvMdJvMKTUG8kzCxfnsbk60Vcv58kxMHWvOjv1MxrKK3PQIojQ
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Liv forlag og boken er et leseeksemplar.
Når to eldre menn blir funnet brutalt drept i Hønefoss, blir politiførstebetjent Wilhelm Gran satt på saken. Gran, som ikke har opplevd den store motivasjonen i jobben etter at han ble sparket som hundefører, får hjelp fra uventet hold, og etter kort tid ledes sporene over enorme avstander, både i tid og geografi.
Gamle hendelser dukker opp fra fortiden, men det mest skremmende av alt, er at det meste peker mot en brutal og hensynsløs drapsmann med unike egenskaper, helt ulikt alt annet de tidligere har stått overfor. At han er villig til å gå svært langt for ikke å bli tatt, gjør ikke presset mindre.
Wilhelm Gran kjenner omsider jaktinstinktet bruse igjen, og henter fram sin gamle, avskiltede tjenestehund, den enorme schæferen Satan. Jakten er i gang.
Erling Greftegreff, Liten jente forsvunnet
Greftegreff skriver bra krimbøker, det er ingen tvil om det. Spennende fra første til siste side, umulig å forstå sammenhengen, for du verden det var komplisert. Her er det mange biter som pusles sammen.
Jeg liker at han ikke har så mye utenomsnakk, men holder seg til saken.
Nå har jeg lest både Trekkfuglene
Erling Greftegreff, Trekkfuglene
Og Liten jente forsvunnet, så nå venter jeg på en ny, for dette er en forfatter jeg absolutt skal følge. Veldig, veldig bra og ingen makabre detaljer for de som ikke liker det. Tror dette er krim de aller aller fleste vil like.
Jeg har fått boken av Liv forlag, men har ikke noe avtale om at jeg må skrive om den, eller like den.
Da en liten jente, Susanne, plutselig forsvinner fra utelek i barnehagen, blir det slått full alarm. De eneste vitnene til forsvinningen er to jevnaldrende barn, som beskriver en ukjent mann, som kontaktet dem og ga dem godteri. Oppslukt av godteriet, la de ikke merke til at lille Susanne plutselig ikke var der lenger.
En storstilt leteaksjon blåses i gang, men ender resultatløst. Saken overlates til etterforskerne ved etterforskningsavdelingen på Hønefoss politistasjon, med Wilhelm Gran som hovedetterforsker.
Det er med tungt hjerte Wilhelm innlater seg på saken, han innser hva som vil følge, av press fra alle kanter, samt et tyngende ansvar om å finne jenta. Kort tid etter, dukker en ung, anonym kvinne opp, død, drept, på en belastet adresse i byen. Under etterforskningen av drapet, dukker det plutselig opp forbindelser til Susannes forsvinning, som overrasker alle. Finnes det et nettverk der ute, som systematisk bortfører små barn?
En diktbok som satte spor:
Silje Engbråten, Bestefars lange armer
Jeg leser lite dikt, bare ett og annet som dukker opp foran nesen min. Dette var en veldig sterk bok. I diktform forteller Silje Engbråten om seksuelle overgrep begått av bestefar.
Boken viser hvor sterkt ordene kan gripe en.
Sitat:
Jeg vet at skammen
har dine initialer
når du ikke signerer
bærer jeg skammen
selv
Bare ved å lese disse få ordene, får man en hel historie med masse følelser bak.
Sitat:
Hvem skal sy sammen dette lappeteppet
av et menneske
som alltid subber i bakken?
Du sitter igjen der og tenker og forstår, kun ved hjelp av disse få ordene. Da er det sterkt.
Jeg opplevde her forleden at ei venninne fortalte en hel historie bare ved hjelp av enkeltord. Det lå en energi i hvert enkelt ord og hun leste det på en slik måte at vi fikk en lang historie bare ved hjelp av få ord. Det var virkelig tankevekkende for meg som ofte bruker altfor mange ord, så mange at noen faller av underveis.
Anbefaler denne diktsamlingen.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra forlagshuset Vestfold
Silje Engbråtens diktsamling “Bestefars lange armer” forteller en rystende historie om overgrep. Men disse diktene handler om noe mer: De handler om å finne styrke til å komme videre. Og om at kjærlighet finnes, tross alt.
Tore Tveit, Min mor døde barnløs
Reklame. Leseeksemplar fra Forlagshuset Vestfold.
Det er ihvertfall en ting som er sikkert og det er at de mindre forlagene gir ut mange veldig gode bøker. Disse får altfor få omtaler og lite plass i hyllene hos bokhandlerne.
Etter at jeg begynte å få bøker, har jeg fått mange nydelige leseopplevelser, som ellers ville gått meg hus forbi.
Min mor døde barnløs, er en slik leseopplevelse.
En rørende, hjertevarm bok, skrevet med lun humor.
Knut Oskar, som tror han er oppdøpt etter en tantes to elskere, er en enstøing. Litt problemer med psyken, så han måtte slutte som lærer og har en tendens til å mure seg inne i leiligheten. Der slukker han ensomheten med å lese bøker. Han er mye ute og går og når nervene tar han, fordyper han seg i historiske tall.
Han har aldri kjent sin mor og har lite kontakt med din far, ingen venner, så han suller mest rundt alene, helt til en nabo begynner å banke på døren og sakte, men sikkert begynner Knut Oskar å nærme seg sine medmennesker.
Rørende skrevet og humoristisk også, for han har selvironi den godeste Knut Oskar.
Minner meg litt om Eleanor Oliphant har det helt fint.
Anbefales varmt
For de som bor i Skiensområdet, må det være ekstra moro for da er det mer som både en historiebok og geografibok, på samme tid.
Den førtidspensjonerte læreren Knut Oskar Pedersen er en særing og en einstøing, men når han begynner å fundere over hvem moren hans var, som tilbrakte de seks første årene av hans liv på mentalsykehus, og som deretter døde, begynner livet hans langsomt å endre seg. Han blir vennligere innstilt overfor naboene, og ikke minst, han får bedre kontakt med faren, som alltid har vært en lukket mann. Dette er en underfundig, morsom og rørende roman, skrevet av en forfatter med en lang rekke utgivelser bak seg.
Heidi Auensen, Jenta med den grønne skjorta
Leseeksemplar fra Liv forlag.
Du verden for en flott og annerledes leseopplevelse. Så vakkert skrevet av Auensen.
Romanen er basert på en sann historie.
Jeg humret for meg selv av Arisas humor og det falt også noen tårer.
Konflikten på Balkan var en stygg sak. For noen år siden var vi i Koper, Slovenia. Vi var på dagstur til Ljublana. Det var en svært vakker tur. Guiden fortalte oss litt fra konflikten i det tidligere Jugoslavia der naboer og beste venner, plutselig ble fiender. Han fortalte at man kunne ikke stole på noen, for naboen som brukte å passe barna dine, nå kunne gå til angrep på deg og din familie.
KOPER OG LJUBLANA I SLOVENIA, VAKKERT JA
Jeg leste også en annen bok fra denne konflikten, som jeg anbefaler varmt. Det ser ut som en lett feelgood fra omslaget, men er det ikke. Anabelle Thorpe, Slik vi var.
Jeg så også den flotte filmen Ari Behn og Per Heimly lagde fra Mostar. Anbefaler youtubklippet, under her. Koste på deg de to minuttene det tar å se det. Da ser du hvor vakkert det er i Mostar. Vemodig er det også å se hvordan Ari her stråler.
Kroatia og Montenegro er jo også blitt kjær for mange nordmenn som reiser dit på ferie. Selv skal jeg innom i sommer flere steder. Rieja, Zadar og Split i Kroatia og Koper i Montenegro.
Sitat:
Og stort sett gjør han som jeg sier, og passer dere og tar ansvaret når han må, men aller mest glad er han når dere kan spille dataspill sammen. For litt barnslig må jo han også være, som valgte å gifte seg med meg.
Og faren deres har en god jobb, men en dårlig rygg, og noen sår som vi andre ikke kan se. Noen ganger kan jeg høre han hulke når han tror at ingen hører, og jeg vet at han tenker på de årene da han levde i et slags dataspill hvor de som spilte fienden, satt i åsene rundt hjembyen og skøyt etter alt som rørte seg. Du fikk ikke poeng for å komme deg fram til bryggeriet, den siste reine vannkilden i byen, du måtte hjem igjen også. Og var du heldig, vant du kanskje den ukas eneste vannrasjon, og hvis du tapte, kunne du ikke bare starte spillet på nytt igjen.
Tapte du i det spillet, var du død.
Og han savner faren sin, farfaren deres, som dere aldri har møtt, fordi han døde på et kjøkkenbord i Sarajevo. Han forsøkte å forsvare familien sin, som alle andre i den beleirede byen, men som så mange før han, og etter han, døde han fordi legene ikke greide å stoppe kulen i buken fra å drepe han. Det fantes en kule i det spillet for hver innbygger i Sarajevo. Og det gjaldt å unngå å møte den. For det fantes ingen knapper hvor det stod Play again.
Men for all del, den er ikke bare trist denne historien. Vi får også glede oss over Arisas historie om sin oppvekst og også tiden etter at hun kom til Norge.
Dette er en bok jeg anbefaler varmt.
Dette er en roman om Arisa Dizdarevic’ som sammen med familien sin kom som flyktning til Norge i 1993. Vi følger henne fra hun blir født i Jugoslavia på slutten av syttitallet til hun som 35-åring lever som en helt vanlig trebarnsmor i Norge. Boken er ingen dokumentar, men Arisas egne erindringer av sin barndoms historie, fritt gjenfortalt og omskrevet til romanform av forfatter Heidi Auensen.
Da jugoslaviske Arisa var åtte år, sluttet hun plutselig å vokse, og hun måtte forberede seg på å leve et annet liv enn hun hadde håpet og ønsket. For resten av livet i en åtteårings kropp.
Som i en lang og bratt trapp, trinn for trinn, til slutt bare en stige, klatret jeg motvillig oppover mot erkjennelsen av at det faktisk ville være en mulighet for at livet mitt ble akkurat slik. At jeg aldri skulle bli som de andre. Jeg ville alltid være en outsider, en raring, en patuljak som ikke engang var en riktig dverg. Og dermed kunne det virkelig komme til å skje, at jeg aldri, i hele livet mitt, ville komme til å bli en person som en annen person kunne elske.
Det skulle likevel ikke bli den største utfordringen Arisa opplever. Da borgerkrigen startet i Jugoslavia, måtte hun flykte sammen med familien sin. De hadde feil tro.
Barndommen var over. Bekymringene over hvor stor eller liten jeg var, eller om jeg noen gang kom til å bli større, var borte. Ingen mobbet meg for størrelsen lenger; jeg merket det i alle fall ikke, for vi brydde oss ikke lenger om luksusproblemer. Vi hadde annet å tenke på. Det var krig. Jeg snudde meg en siste gang og så oppover stien, tok kofferten min i den ene handa og tante i den andre. Husene våre forsvant i skumringen. Flokken av mennesker begynte langsomt å bevege seg mot bussene som stod og ventet nede på den store hovedveien. Ingen lys var på, og bare det mørke omrisset av hjemmet vårt var synlig. Alt vi eide, var gjemt eller pakket inn. Alt vi heretter skulle eie, var hverandre og det vi hadde klart å pakke ned i fire kofferter og en gammel sekk.
Jeg legger et teppe over verden
Jeg legger et teppe over verden
Jeg brer det så forsiktig over
Det er så vakkert det teppet
Jeg kan ikke se meg mett på det
Det rommer alle regnbuens farger
Det glitrer av skinnende lys
Det er som om det rommer tusenvis av stjerner
Det gjør det også
For det rommer alle levende vesener
Mennesker, dyr og alt som lever
Mens jeg brer teppet utover verden, sender jeg med alt som godt er
Alle gode ønsker
Kjærlighet og omsorg og omtanke
Jeg skriver inn alle gode, varme, positive ord
Jeg ber en bønn for mangfoldet og ulikhetene
For god helse og et godt liv for alle
Jeg tørker tårer der jeg ser de
Jeg trøster, jeg stryker kinn, jeg holder i hånden
Jeg ser hvordan vi alle hører sammen
I energiene flyter vi sammen til ett
Derfor brer jeg ut dette teppet så det kan være plass til alle
Vi er der sammen
Under et teppe som varmer av kjærlighet
I dag
Karin Bjørset Persen, Heksetriaden
Karin Bjørset Persen, Heksetriaden
Leseeksemplar fra Cálliidlágádus AS
Jeg koste meg gjennom Heksetriaden, for jeg er jo en liten heks selv, i og med at det sprituelle står meg nært. Dette er en skikkelig annerledes røverhistorie ala Harry Potter, men med litt mer jordnær tilnærming. Jeg humret og lo av disse tre trønderheksene som hadde flyttet til Finnmark og drev med hekserier.
Selv om jeg ler og koser meg meg, er mye av det likevel gjenkjennende for meg som jobber med healing og mediumskap og det er også alvorlige undertoner i en del av temaene som boken omhandler, så det er ikke bare tull og tøys.
Morsomt var det at jeg leser om Rita Ottervik, ordfører i Trondheim, legger fra meg boken og ser på Tv, og hvem andre er intervjuet enn nettopp Ottervik
Jeg har selv kjørt fra Øksfjord til Vardø,over Sennalandet, forbi Lakselv og det er fantastisk vakkert der oppe. Heksemonumentet i Vardø besøkte jeg også.
Har du et åpent sinn og vil ha underholdning, anbefaler jeg Heksetriaden.
Og jeg vil gjerne ha en oppfølger.
Biblioteksentralens omtale
Handlingen foregår i Finnmark i nåtid, men med utgangspunkt i den siste heksebrenningen i Trondheim trekkes trådene flere hundre år tilbake i tid. Trønderdamene Klara, Siri og Åshild lever det gode i liv i Finnmark, men de har en hemmelighet som ikke må komme ut. De er nemlig moderne hekser med helt spesielle evner. Da en fire hundre år gammel heksevenninne dukker opp, blir det slutt på idyllen. Hun vil ha futt i sakene, men også hevne en gammel urett og brutte løfter. Nåtid og fortid tvinnes sammen med humor og alvor, trønderske og samiske innslag, historiske begivenheter og absurd fantasi.
Hva skjer når vi fylles med frykt, jo vi klager
Hva skjer når vi fylles med frykt, jo vi klager
Har dere lagt merke til det eller?
Facebook flommer over av klager.
Blant annet klager vi på hamstrerne.
Forrige helg handlet jeg så mye at gubben lurte på om vi måtte ha to vogner.
Bra ikke hamstringen hadde begynt for da ville jeg vært i skuddlinjen.
Jeg handler en gang i uken og da blir det full handlekurv.
I tillegg hadde vi vært hjemmefra en uke, så jeg hadde ikke handlet på to uker.
Og på toppen av det hele, skulle vi få familien på besøk.
I går handlet jeg på nytt, full kurv med mel og toalettpapir på toppen.
Ja det var nok noen da også som trodde jeg hamstret.
Vi er så innmari snar til å kaste oss rundt og klage når noen gjør noe de ikke bør.
Ja, selvfølgelig bør man ikke hamstre, når det ikke er nødvendig.
Men hva så om noen gjør dette?
Kanskje er de redde rett og slett.
Og hvorfor bryr det oss andre?
Vi er jo trygge og vet at vi kan bare vente litt så er det varer til oss også.
Er vi redde for at vi selv ikke skal få dekket våre behov?
Eller trenger vi bare å klage.
Så se litt på deg selv, hva er det du sender ut i disse dager.
Slik som jeg nå som klager over de som klager.
Ja da er jeg også en klager, akkurat som de jeg klager over.
La oss heller tenke litt alvorlig på ting.
Hva skjer hvis vi er i krig.
Eller vi rammes av alvorligere viruser.
Hvis vi på riktig måtte isolere oss.
Dette er en god øvelse.
Tenk på alle de som ikke har noe hjemmekontor.
Alle som jobber fullt med å ta vare på de svakeste.
Alle yrkesgrupper, som må gå på jobb og omgås mennesker.
De kan ikke sette seg til i stuen og klage.
Hva med alle de som mister inntekten sin.
Kanskje har de lite fra før og nå mister de inntekt.
Alle som jobber med mennesker, frisører, massører, osv osv
Alle i hotell og restaurantbransjen.
Ja jeg kan ikke en gang begynne å ramse opp for det er så mange som blir berørt.
Bedrifter som er avhengig av inntekt for å overleve.
Hvor mange sliter økonomisk og vil nå falle og bli konkurs.
Denne isoloasjonen rammer så veldig mange.
Så la oss heller sende varme tanker og godhet til alle.
Også de som følte de måtte hamstre.
Så gjør vi det eneste vi kan.
Vi prøver å være så bra mennesker som vi kan.
Vi holder oss glade og positive for da sender vi det ut til andre.
Det igjen kan være med å løfte mentalt de som er redde.
La oss se for oss at vi og våre og alle er friske og raske og har det bra.
Send ut i luften alt du har av godhet og omsorg og kjenn hvordan det varmer også deg selv.
Se for deg hvordan samfunnet rundt deg er, når alt er bare fint.
Når alt fungerer som normalt og tenk at snart er det slik igjen.
Da gjør du mye mer nytte for deg enn når du sitter og klager eller bekymrer deg.
Bruk tankene dine positivt så godt du bare greier.
Da hjelper du både deg selv og andre.
I dag
på http://www.facebook.com/Lillasjel
har jeg stort sett hver kveld fremover gratis fjernhealing, for det er deilig å møtes i et felleskap av energiene. Det hjelper på mentalt og gir ro i kroppen. Så velkommen til å være med der. Det er bare å gå inn på siden og skrive deg på der jeg har lagt ut påmelding. Helt gratis og kan gjøres fra din egen stue eller der du befinner deg for øyeblikket.
Gleden husker du den
Dette er Lillasjelord skrevet på bestilling. Ta kontakt hvis du ønsker å få ord skrevet spesielt til deg. Ta kontakt på Lillasjel
http://Www.facebook.com/lillasjel
eller SMS 9946 7178
Gleden husker du den
Kjenner du når den kommer smygende inn til deg
Eller kommer hoppende i store byks
Når lykken fyller kroppen din
Kjærligheten husker du den
Kjærligheten til alt som godt er
Mennesker og dyr, alt som gir deg gleden
Det som fyller hjertet ditt så du kjenner at du lever
Lever i lykken
For de øyeblikkene har vært så langt borte en stund
Og det har vært så få av de
Derfor er det nå du skal ut på leting
Du skal ha fokus på det som er godt for deg
Det som er viktig for deg
Alle andre skal holdes på et minimum
Kun det du må gjøre, for noe må man alltid gjøre
Men utenom det, er det deg som nå står i fokus
Du er nødt til det, for kroppen din roper til deg
Glede og kjærlighet er nemlig medisin
Veldig viktig medisin og i de siste årene har du fått for små doser
Alle andre har måtte gå først
Ryggsekken måtte tømmes først så du skulle få plass til de også
Alt det som ikke fungerte for deg, måtte gjøres om
Det er tøffe tak når det står på
Men nå begynner du å høste
Selv om det selvfølgelig sjelden blir helt ro i et menneskes liv
Det blir bedre dager
Særlig når du følger hjertet ditt og gjør det som er viktig for deg
Mange tror at det er å være egoistisk
Derfor holder de igjen
Derfor springer de for å hjelpe andre hele tiden
Helt til de nesten stuper selv
Hadde de tatt ansvaret og satt seg selv først, ville de ikke stupt
De ville hatt mer overskudd
Det er nemlig sånn at er man ivrig i hjelperrollen, tiltrekker man seg flere å hjelpe
Det vil aldri ta slutt
Da vil det heller aldri bli tid til en selv, for alle andre blir mer viktig
Derfor er det nå du skal lære deg å følge hjertet for deg, ikke for noen andre
Du vet inni deg at du har lagt grunnsteinen
Du er kanskje også ferdig med murene
Nå skal du bygge huset ditt, rom for rom
Du skal finne freden inni deg
Du er så flink med det som krever organisering og hjernebruk
Du er effektiv og du ser sammenhenger og du finner løsninger
Du gjør det med en indre ro som gjør at du møter respekt fra andre
De som ikke respekterer deg, er de som blir provosert av din styrke
De skal ikke du bry deg med
Nå er derfor tiden inne til også å finne indre ro på det personlige planet
Og vi vet at du gleder deg
For du har kjent smaken av det og du sørger når du kjenner det, for så se at det flyr avgårde igjen
Men du vet at du er på riktig vei
Du vet at det strabasiøse vil bli lettere for deg å takle
Så vær stolt av jobben du gjør og har gjort
Ryggsekken din er snart klar til å fylles opp igjen med gode ting
Det er et par småting igjen der nede, som du ikke er helt klar for enda
Et par ting du har båret i mange, mange år, ja kanskje helt fra du var lite barn
Det preger deg litt fremdeles og tiden kommer da du skal gi slipp på det
Skape nye mønster i hjernen, akkurat når det gjelder dette
For det hender nemlig at du er på full fart ut i noe, som du trodde du var ferdig med
Hjernen kjører da på autopilot og du må inn og lage nye spor
Men det er ikke noe stress, du vil bli ført inn i det når den tid kommer
Ha tillit til prosessene og stol på at det legger seg til rette når hjertet taler
For hjertet har en ganske høy stemme for tiden
Noen ganger lytter du, men noen ganger velger du den bort
Vi ser du rister på hodet innimellom, når det går opp for deg at du skulle ha gjort det du hadde tenkt
Men det er lett å være etterpåklok
Skriv gjerne ned disse hendelsene for da blir du de mer bevisst
Det var våre ord til deg
Veien din vil bli bredere
Du vil bli enda mer tryggere på hvilke veier du vil gå
Du står i et kryss rett som det er og da skal du ha fokus på ønskene dine
Det som hjertet forteller deg
Vær ikke redd for at det er noe du egentlig aldri har tenkt på
Ikke vær redd for å feile, for det kan være noen du skal møte eller noe du skal høre eller lære
Fordi om man begynner på en sti, må man ikke gå den til endes
Det vil bli nye stier videre ut fra den du går, så vær ikke redd for å velge feil
Det vil bli mye spennende lærdom for deg å hente i årene som kommer
Bare ordet kreativitet, vil gi deg forventningens brus, for der er det mye du skal dukke ned i
Det vil bli ahaopplevelser og nye pensum, du aldri har vært borti før
Du vil klø deg i hodet, du vil angre til tider, men du vil mest av alt bli overasket og glad og takknemlig
Vi gleder oss til å følge deg på veien
Vær tålmodig og stol på prosessene og hold øynene oppe for menneskemøtene
De vil være viktig for deg fremover, for de vil være med og vise deg vei
Nye ark og mange nye fargestifter vil bli bra
Takk for at du er den du er og går den veien du nå har startet på
Heldig er de som får være i din nærhet, de som er ment til å være der
Gi slipp på de andre, som nå går en annen vei
Noen skal man ikke gå veien sammen, etter at viktig læring er ferdigstilt
Takk
Lesley Kara, Ryktet går
Lesley Kara, Ryktet går
Leseeksemplar fra Panta forlag
Psykologiske thrillere ser det ut til å bli utgitt mange av for tiden og de er veldig populære. Ryktet går, tar for seg et viktig tema, nemlig ryktespredning og hva det kan føre til for de som av en eller annen grunn må leve et liv i hemmelighet. Her er det en voksen dame, som når hun var ti år, tok livet av et mindre barn. Det spres rykter om at hun bor i nabolaget.
Men jeg tror jeg vil holde meg unna psykologiske thrillere fremover, for de blir aldri spennende nok, for meg. Jeg forventer krypende spenning, men så leser jeg nesten hele boken, uten å synes det er spennende.
Men jeg ser at veldig mange har skrevet at de synes boken er spennende så den passer nok for alle de som liker denne sjangeren. Her er jo ingen grufulle drap og makabre beskrivelser. Jeg er nok mer av den hardbarka typen som vil ha action.
Andre psykologiske thrillere jeg har lest i det siste
Alex Michaelides, Den tause pasienten
Terapeuten er faktisk den jeg har likt best, for der likte jeg å følge historien og den fikk meg til å gruble litt ekstra på hvordan alt hang sammen.
Da alenemoren Joanna får høre et rykte utenfor skoleporten, er det aldri meningen å spre det videre. Men den ene tilfeldige bemerkningen fører til den neste, og nå er det ingen vei tilbake … Ryktet går om at en notorisk barnemorder med ny identitet har flyttet til den søvnige, lille byen Finstead-on-Sea. Sally McGowan var bare 10 år gammel da hun knivstakk lille Robbie Harris 47 ganger. Det finnes ingen bilder av henne etter at hun ble sluppet ut fra fengsel som en voksen kvinne. Så hvem av dem er denne kaldblodige barnemorderen som nå bor blant dem? Hvor farlig kan et rykte bli? Og hvor langt vil Joanna gå for å beskytte dem hun er glad i, da hun etterhvert innser hva det er hun har satt i gang?
Hvordan har du det akkurat nå, spurte hun
Bilde og sitat Eva Gaudland,
Bloggen hennes finner du her:
I disse virustider, er det viktig å kjenne på gleden over livet også, og ikke bare ta inn over seg all frykten og uroen.
Ta forhåndsregler, men våg også å leve i nuet ♥
Ha en god dag 
Hvordan har du det akkurat nå, spurte forfatteren Ellen Vahr i går.
Ellen er forfatteren bak bøkene Gaven, Miss Marie, Våg livet og Drømmekraft.
Det var egentlig et flott spørsmål og jeg bringer derfor spørsmålet videre.
Hvordan har du det akkurat nå?
Plutselig er verden snudd opp ned.
Skoler stenges, arrangementer avlyses, mange er i karantene,
En situasjon som er helt ny for oss.
Det er ikke rart at folk blir redde.
For noen år siden ville jeg nok selv vært hysterisk.
Istedetfor sitter jeg her med en indre ro.
Ja, det kan jeg jo, når jeg selv ikke er berørt.
Men nettopp derfor, tror jeg det er viktig at vi som ikke er berørt, beholder roen.
At vi sender ut gode beroligende tanker.
At vi ikke sitter i vår egen stue og er full av frykt, for frykt vokser når den får fokus.
Så slik Eva sier, så husk å glede deg over livet også, ikke bare gruble og være redd.
Omfavn alt som er bra.
Slik en sa i dag, ta med barna ut i naturen, kos dere så godt dere kan.
Jeg innbiller meg at dette blåser raskt over.
Hvorfor vet jeg ikke, jeg føler det bare inni meg.
Kanskje er det bare noe jeg ønsker å tro.
Men vi kan ikke isolere oss for alltid.
Det jeg sender mine tanker til, er den økonomiske situasjonen.
Hva vil skje hvis vi ikke får gå på jobb, hvis ingen handler, hvis ingen reiser.
Når skoler og barnehager stenges, foreldre må være hjemme, hvem blir igjen for å holde samfunnet i gang?
Det kan få store økonomiske konsekvenser over hele verden.
Samtidig er nok dette en fin øvelse, selv om det er tøft for mange.
Vi får øve oss på fellesdugnad.
Det vil nok helt sikkert komme nye pandemier og øving er derfor viktig.
Å teste beredskap kan være kjempeviktig til det kan skje mer alvorlige ting.
Jeg stoler derfor på at det er en høyere plan ved det hele.
Jeg har sagt at jeg tror dette er over i løpet av april og at vi i mai kommer tilbake til normalen.
Så får jeg heller bite i det sure eplet og si at jeg tar feil hvis det ikke stemmer.
Prøv så godt du kan å bytte ut frykten, med dugnadsånd og pågangsmot.
Dette greier vi, vi drar lasset sammen.
Send ut så mange gode tanker som du bare får til.
Visualiser at viruset kveles.
Hver gang det kommer i tankene mine, legger jeg et brannteppe over viruset og kveler det og tenker at nå får det ikke puste og dør ut.
Kanskje vil mange si at det er tullete av meg.
Men hva så, hvis det hjelper for meg og min indre ro, så får andre si hva de vil.
Så hvordan har du det akkurat nå?
I dag
Hvis du vil at jeg skal sende deg fjernhealing for å se om det kan dempe eventuell frykt du bærer på, ta kontakt på Lillasjel på facebook. Det kan være mitt bidrag til dugnaden her jeg sitter blant bøkene mine i fred og ro.
Det er rart hvor lett vi har for å bekymre oss
Det er rart hvor lett vi har for å bekymre oss
Det er faktisk den enkleste ting i verden
Og det trenger ikke å være de alvorlige tingene
Det kan være små bagateller
Det kan være at vi sitter en hel formiddag og grubler på om vi når et møte vi skal på om kvelden
Det kan være ting vi ikke rår med
Hva hvis det blir dårlig vær når vi skal ha den grillfesten om 14 dager
Eller naturkatastrofer
Eller sykdom som kan ramme oss en gang i fremtiden
Eller all den skrekkpropagandaen vi får servert gjennom tv-ruten
For ikke å snakke om våre barn
Og vi er ikke ferdig med dem før vi starter med barnebarna
Og deretter er det våre foreldre
Greit nok at vi bekymrer oss når det er noe å bekymre seg for
Vanskelige valg som må tas
Usikkerhet og sykdom som rammer oss eller våre nærmeste
I forhold til våre nærmeste er det nok ganske umulig å ikke å bekymre seg
Det er da viktig å holde det til et minimum
Ikke gruble på problemstillinger som kanskje aldri dukker opp
Er ungene dine ute og kjører bil om natten, ja da hjelper det ikke dem at du ligger våken
Det skjer hverken mer eller mindre av den grunn
Det beste du kan gjøre er å sende gode tanker til at alt går bra
Se dem for deg hjemme igjen friske og fine
Ikke enkelt, men det kan læres
Man stiller så mye sterkere om noe skulle skje, om man er uthvilt
Man kan og gruble seg syk
Spenningene vi går med i kroppen, svekker immunforsvaret vårt så vi blir lettere mottagelig for sykdom
Jeg er selv et følelsesmennske
Følelsene fyller magen min som en klump
Denne klumpen lammer meg, jeg mister energien, greier ikke å spise
Da er det viktig å jobbe
Jobbe hardt med seg selv og si at dette kjære deg, hjelper deg ikke
Det gagner deg ikke på noe vis
Slapp heller av og stol på at alt går bra
Styr tankene dine til den gode løsningen
Send ikke ut negativ energi på alt som kan gå galt
Dette kan og læres
Noen er rolige og sindige og klarer dette lett
Andre som meg selv, må jobbe
Jeg må finne gode tanker som jeg sender inn i hodet
Om og om igjen
Det går bra, det går bra, det ordner seg skjønner du
Slapp av nå
Se for deg løsningen
Dager kommer og dager går, og vi skaper innholdet
Ja, vi skaper ikke alt innholdet, men vi kan være med og bestemme hvordan vi skal takle det
På denne måten kan vi være med og styre hvordan hverdagen vår er
Hva skal vi fylle dagen vår med
Hvilke tanker skal jeg bringe med meg og hvilke skal jeg kaste
Vi må prøve å gjøre de tunge dagene lettest mulig
Når det først går opp for oss hvilken kraft tankene våre har, ja da åpner det seg en helt ny verden
Da forstår vi hvor mye vi selv kan være med på å skape i løpet av en dag
Det er spennende det
I dag
Hva gjør vi så med dagen i dag
Hva gjør vi så med dagen i dag
Den bretter seg ut foran oss, ny og ubrukt
hvordan vil vi sette vårt preg på den
Hvilke farger vil vi bruke
Ett nytt helt blankt ark
Ja kanskje har den allerede fått litt slitasje
Som om vi ikke har hele arket til rådighet
Men noe har vi
Om så bare et lite hjørne
Som er bare vårt
Skal du i dag gjøre det du bestandig bruke gjøre
De samme rutiner
Følge dine gamle spor
Passe på så alt er behagelig
Alt innenfor komfortsonen din
Ja for hva skjer hvis du trår litt utenfor
Hvis du tar et steg til høyre eller venstre for hva du vanligvis gjør
Hva hvis du tenker en ny tanke
Hva hvis du innfører en ny tanke
Hva hvis du gjør noe litt annerledes
Om så bare bitte litt
Hva om du bestemmer deg for å endre noe
Krever det da mot
Må du mote deg opp for å gjøre endringen
Føles det vanskelig
Er du da redd
Hva gjør du så med dagen i dagen
Den dagen som nå ligger ubrukt foran deg
Klar til å gripes
Klar for at du kan sette dine egne farger på den
Hvordan vil du andre skal huske deg etter dagen i dag
Er det noen du vil si noen ord
Er det noen du vil gi en klem
Eller vil du spandere på noen et stort smil
Et smil som de vil huske resten av dagen
Et av de som kan løfte et annet menneske opp fra nedstemthet til å føle seg bedre
Ja hva gjør du
I dago