For et par uker siden hadde jeg en livesending på Lillasjel om rytme og musikk.
Om hvilken healing som ligger i det med lyd.
For alle dere som åpnet bloggen for å lese om hvor forferdelig jeg har det, så må jeg skuffe dere.
Tårene har rent av glede og av en vidunderlig vakker opplevelse.
Barnebarna mine på 4 og 6 år, bor nå i Halden.
Det er 7 timers kjøring fra der vi bor.
Når vi ble invitert på konsert for barnehagen, sa vi ja takk med en gang.
De går i Do re mi, musikkbarnehage.
De har 10 års jubileum i år.
Og i dag hadde de en times konsert med over 100 barn på scenen, i alderen 1 til 6 år.
Jeg er et menneske som blir svært berørt av lyd.
Og når over 100 barn synger, da blir det et kor, som beveger meg så tårene bare renner.
Ingen har en slik klang i stemmen sin, som barn.
Det er bare så himmelsk vakkert, både å se og høre.
Se de stå der, bittesmå med mikrofoner, nesten like store som dem selv.
Og de hadde live orkester som spilte, ikke noe play back.
Å se alle de små unike individene stå der.
Noen tørker snørr, noen griner, noen står og hopper på en fot, noen starter sangen lenge før de andre, noen holder for øynene, noen er trøtte og noen holder på å tisse seg ut, de står der med beina i kryss for å holde seg.
Det er bare så vidunderlig vakkert at den som ikke blir rørt, må være steintavler.
I slike øyeblikk er jeg takknemlig for å være følelsesmenneske.
Jeg tenker på hvor disse barna er om 20 år.
Hva hvis alle var samlet igjen da.
Hvem hadde det godt, hvem var på kjøret, hvem var blitt sangstjerne, Hvordan har de det i livet?
Det er de som skal ta over etter oss som nå er voksne
Skal tro hvor mange som fortsatt har engasjementet og lidenskapen.
Hvem av dem bruker fortsatt stemmene sine og synger for full hals.
Alle disse vidunderlige unike stemmene.
Vil de bruke dem, skal tro.
Og jeg berømmer alle de som jobber med disse barna.
Jeg så ingen tomme blikk hos noen av dem.
Alle de voksne var så engasjerte og det lyste glede og kjærlighet av øynene deres.
Og da griner jeg jo litt av det også.
Når jeg tenker på den viktige jobben de har.
Det å se at det stråler av dem, at de ikke er likegyldige men har et ekte engasjement.
Det er bare så nydelig.
Jeg takker derfor for at jeg fikk være med i dag.
Sjelen min danser av glede over opplevelsen, over det å få være et skapende menneske.
Et menneske som vet å verdsette disse opplevelsene.
Det kan se ut som om at det er flere norske forfattere som nå kaster seg ut i lett humorsjangeren. Det har også Postvoll gjort i sin debutroman.
Vi får følge Jarl, som tilsynelatende har mye cash tilgjengelig og inviterer med seg gamle venner på ferie. Jeg kan egentlig se for meg denne romanen som film, ala den svenske hundreåringen som hoppet ut gjennom vindu. Det er litt samme sjanger.
Lett underholdning, kun til forlystelse og avslapping.
Første del ble litt anmasende for meg. Jeg hadde ønsket hun hadde tatt seg litt mer tid på beskrivelser, så vi fikk mer bilde av hver situasjon og heller kuttet ned på antall situasjoner, kanskje sendt de ut på den store reisen med en gang, uten at jeg skal røpe for mye. Men humoristiske bøker er noe av det vanskeligste man skriver for humor er jo så forskjellig fra person til person.
Men jeg er sikker på at mange vil humre seg gjennom denne boken om Rullatorgeriljen. Særlig siste del når spenningen stiger, var gøy og hadde kanskje ønsket meg mer av den biten. Terningkast fire.
May Britt kvier seg. Er hun virkelig så naiv, en gammel dame? Men følelsen gir seg ikke: Kanskje er det skjebnen som skal føre henne og Gunnar sammen likevel, på tampen av livet? Det er jo uansett bare for noen uker …
Gjengen fra folkehøgskolen er blitt grå i håret og knirkete i leddene, men da brevet fra Jarl dumper ned i postkassene vekkes både gamle minner og fersk eventyrlyst. I tilpasset turbuss bærer det til Vestfold for en flyktig sommerferie, med folk de møtte da Beatles kom på banen, og sist så da internett var et nyord. Jarl er spent. Kan gamle vennskap gjenopplives? Er magien fortsatt der? Ingen av de andre aner hvor mye som står på spill. Rullatorgeriljaen er en varm spenningsbok med masse humor om betydningen av fellesskap, tilhørighet og kjærlighet, uansett alder.
De la Motte har gitt ut 5 bøker. De to første Ultimatum og Memorandum, står i hylla og venter. Handlingen der er lagt til Stockholm. Nå er det bøker fra den Skånske landsbygda, En for hver årstid. Jeg leste Sensommer og likte den svært godt. LIkevel har den neste Høstdåd, ligget på vent, siden i høst, men nå følte jeg den lå her og hoppet litt av utålmodighet, så nå tok jeg fatt.
Jeg likte også denne svært godt, men en liten innvending har jeg. Det kunne vært kortet inn en god del sider i starten. Det ble veldig omstendelig fra telturen de fem ungdommene dro på. Derfor ble det for meg en treg start, men når det først kom i gang, ja da tok spenningen til og den økte på etterhvert. Nå blir det å lese den som kom i vinter, nemlig Vinterild, men den må også ligge litt lenger å vente, for det er mye spennende som bli gitt ut.
Akkurat nå bytter jeg på annenhver krim og feelgood/romaner, og det er en fin balansegang synes jeg.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksempar
En sensommerkveld i 1990 telter fem barndomsvenner ved sin hemmelige badeplass, et nedlagt steinbrudd i Skåne. Videregående skole ligger bak dem og voksenlivet venter. Stemningen er høy, men også vemodig, for vennene innser at kvelden både innebærer et farvel til ungdomstiden og til hverandre. Når morgenen gryr og det første høstregnet har falt, flyter det en kropp i det mørke stenbruddsvannet. En tragisk ulykke, slår politiet fast. Ikke alle er overbevist om det.
Dette er Lillasjelord skrevet på bestilling, som en reading. Ta kontakt hvis du ønsker dine personlige ord. Enten i melding på facebook eller sms 9946 7178
Men samtidig har du en følelse av at det har ikke skjedd noe som helst
Som om du står og stamper og ikke kommer videre
Du føler at alt går så glatt og fint i perioder, men så plutselig er det som om det ikke er tilfelle likevel
Som om du står i samme situasjonen igjen på nytt
Det vil ingen ende ta, hvorfor får du ikke fred
Jo da, det er nye situasjoner, men likevel samme problemstilling
Du blir frustrert, irritert og ja også litt forbannet
Var jeg nå ikke ferdig med det her
Du var så sikker forrige gang du stod i det, at nå var det over
Og så kommer det igjen
Ja, det kommer igjen, men likevel er det endret
Hvis du ser litt nærmere på det, så er situasjonene annerledes
Fortsatt skal du ta tak i det, men nå er det andre vinklinger, andre svar
Det er som om situasjonene er lærlingsplassen din
Det er slik du får læring på ulikt vis
Og når du så takler det, går du videre med en ny erfaring i lomma
Da er du ovenpå og fornøyd over å ha ordnet opp i situasjonen
Så prøv å ikke se på det med negativie følelser, men med at det faktisk er noe du fortsatt skal lære
Det har også mye med sansene dine å gjøre
Du har nemlig dykket enda dypere i skattekista di
Du har hatt en stor utvikling og er mye mer åpen
Det gjør at du nå har den innsikten du trenger til å se på ting på nye måter
Når du bare legger bort frustrasjonen, godtar situasjon og ser på den med undring, ja da vil alt mildnes
For det er en angst oppi det hele
Du er redd for at når dette dukker, ja da er du tilbake til gamle dager
Men du er ikke det
Du ser selv hvis du tenker litt etter at du reagerer nå på en helt annen måte
Hver også klar over at det kan være andre mennesker som også trenger repitisjon før de lærer
De skal også endres i takt med deg
Og når du endrer deg, sender du ubevisst ut nye signaler, som det vil ta litt tid for dem å forstå
Men sakte, men sikkert dreier kloden og dere vil komme til en bedre forståelse
Du må bare smøre deg selv med litt tålmodighet
Og det gjør du nå, når du bare ser litt annerledes på det, får litt mer forståelse
Men mye er endret, det merker du godt
Du reagerer ikke nå, slik du gjorde før
Du står enda stødigere i egen kraft, du lar deg ikke så lett vippe av pinnen
Du ser også bedre sammenhenger
Du ser hvorfor andre reagerer som de gjør og har mer forståelse for det
Men du setter også mer krav til hvordan du vil ting skal være, noe som er fint
Det å sette grenser er viktig
Man skal ikke finne seg i alt, det er lov å gå fra situasjoner som er ubehagelig og ikke tjener noen hensikt
Ingen trenger å skulle være hoggestabbe og stå og ta imot noe som er urettferdig
Dette er du blitt mye flinkere til
Og som ordene sa over her, så har sansene dine blitt mye sterkere
Fortsatt kan du ta mer tak i de, bruke de mer bevisst, øve som det så fint heter
Du kan også oppsøke mer andre for å finne et felleskap
Det er mye læring i å være sammen med likesinnende
Da går praten lettere og man kan sammen finne løsninger på problemstillinger og lære av hverandres erfaring
Du har også mye visdom inni deg, som ligger der klar til å hentes opp
Det er også mye endret nå
Når du samtaler med dine medmennesker, så merker du at plutselig kommer det ord og løsninger som du ikke bevisst har tenkt på
Som om ordene bare faller ned i hodet ditt, i det du sier de
Det er fordi du har bedre kontakt og ordene kommer derfor lettere
Med det, vil også strømmen av de som søker din hjelp, øke
Det er som om dette skjer automatisk uten at du har tenkt på det
Fall da for all del ikke ned i, jeg skal hjelpe andre, gryten
Den gryten er en felle, for hvis du får for deg at du nå skal hjelpe, da kan du fort gå tom
Det du skal, er bare å være deg selv, helt og fullt
Det er der hjelpen ligger, for husk at alle kan ikke hjelpes, de må lære seg å hjelpe seg selv
Det du kan gjøre er å gi dem visdom på veien, så de selv kan snu sine tanker
Jobben med endring må de gjøre selv
Nettopp dette er ofte frustrerende for en som automatisk går i hjelperrollen
Du kan bare gi dem verktøyene, så må de selv lære å bruke dem
Kreativitet er et annet nøkkelord
Bruk det kreative, mye mer enn du gjør nå
Det er god healing i det, for du blir i en meditativ tilstand som roer ned systemet
LIkedan som du finner fred i naturen
Søk også alenetid, der du er alene ute, uten å måtte forholde deg til noen
Vær alene med tankene dine, mediiter gjerne og kjenn hvordan du slapper mer av, når ingen er der og stiller krav til deg
Selv om du tider blir frustrert, så vit at det går riktig vei
Du springer litt inn og ut av små, fremmede stier, men det er bare fint
Du plukker opp lærdom, også i de tilfellene du føler at stien stopper eller er feil
Det var våre ord til deg
Balanse er et nøkkelord
Balanse mellom jobb og hvile
Balanse mellom alenetid og samvær med andre
Balanse mellom utvikling og stillstans
Ikke stress etter å komme videre, hvis du føler det stopper opp
Da roer du bare ned, i full tillit til at plutselig er det i gang igjen
Ingen går skole hver uke hele året igjennom
Så tillat deg å ha ferie og bare la humla suse uten å gruble mer på det
Og godta nå at du ikke får til alt du ønsker
Slik vil det bestandig være
Ønskene er drivkraften for utvikling, det betyr ikke at du må helt frem til sluttstreken hver gang
Nyt tiden underveis
Du er et flott menneske som er på vei til full blomstring
Vakkert er ordet for det
Du er et varmt, vakkert menneske og det takker vi deg for
De er heldige de som får være i din nærhet
https://www.
.com/watch?v=VPnpAzE87YY[/embedyt]
Return to your soul Return to your heart of hearts To your golden dream To the child inside And you’ll be coming home Home to where you first came from Where your roots are strong Where you once belonged Waiting there for you Waiting there with open arms Let your spirit fly Let your soul go home Love is everywhere It’s painted in eternity It’s who you really are And who you’ll always be Set yourself free There’s a story to be told Just be who you are Let your flower unfold Return to your soul Remember who you once were Listen to your heart Remember who you are
I det jeg leverer ordene begynner plutselig denne sangen å spille av seg selv på
Lillasjelbilde tegnet på bestilling. Hvis du ønsker å få tegnet ditt personlige bilde, ta kontakt i melding på Facebook eller SMS 9946 7178.
En svært vakker rose du er Du står i full blomst Hvert et kronblad er brettet ut Likevel blir du holdt tilbake Rosen blir usynlig Det viktigste er ikke hvem som ser, men hva du er inni deg Du sender ut de vakreste stråler Det er der din styrke er Din kjærlighet, din omsorg, den når frem dit den skal Den er ikke stedbunden men fri Du ønsker så mye mer Du har så mye mer du ville utrettet Hold drømmene dine i live Visualiser dine ønsker Det er sterke skapende krefter i dine tanker Bruk dem for alt de er verd La deg ikke stoppe for tanken er fri Tro, håp og kjærlighet Send ønskene dine ut i verden, innpakket i kjærlige ord og tanker Du vakre sjel, du vakre sjel
Som bokelsker føler jeg nesten jeg har forsømt meg fordi jeg ikke har oppdaget Anne Østby før nå. Nå har jeg frydefullt lest Biter av lykke som er den første boken om venninnene, som sammen begynner å lage sjokolade på Fiji. De er barndomsvenninner, men de er ikke bare gode venner, det ligger mye fortid og ulmer og mange hemmeligheter som jobber seg opp mot overflaten. De er ikke unge disse kvinnene, godt voksen som min mor likte å si. De er i sekstiårene når de slår seg ned i varmere strøk i et bokollektiv.
Boken er veldig bra skrevet og vi får høre mye både om kvinnenes historie og følelser men også om Fiji og hvordan man lever der. Anbefales varmt.
Det er kommet en ny bok om venninnene og kakaoplantasen, den kom nå i 2019 og heter Havsang og ligger her og venter. Den skal ikke vente lenge. Jeg skal bare lese en krim først, så gleder jeg meg til den.
Anbefales varmt.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar
Kjære gode venn – kan jeg fortsatt kalle deg det? Stemplene på brevet fikk deg til å lure, men du har allerede skjønt hvem det er fra, ikke sant? Frimerker med kannibalklubber og papegøyefisk kan bare komme fra Kat. En stemme fra en fortid for lenge siden, et fellesskap vi hadde en gang. Tror du det er mulig å finne det igjen?
Idet brevene fra Fiji kommer, åpner de en dør til en annen verden for Sina, Lisbeth, Maya og Ingrid – venninnene som ble igjen i hjembyen den gangen den livlige og ukonvensjonelle Kat dro ut i den store verden. Nå nærmer de seg pensjonsalderen. Kat er blitt enke og eneeier av en kakaoplantasje på Fiji, og inviterer venninnene fra den gang til et nytt liv der. Hvem kan vel si nei til det?