Ja det har jeg i dag.

Tårene har rent i en time.

For et par uker siden hadde jeg en livesending på Lillasjel om rytme og musikk.

Om hvilken healing som ligger i det med lyd.

For alle dere som åpnet bloggen for å lese om hvor forferdelig jeg har det, så må jeg skuffe dere.

Tårene har rent av glede og av en vidunderlig vakker opplevelse.

 

Barnebarna mine på 4 og 6 år, bor nå i Halden.

Det er 7 timers kjøring fra der vi bor.

Når vi ble invitert på konsert for barnehagen, sa vi ja takk med en gang.

De går i Do re mi, musikkbarnehage.

De har 10 års jubileum i år.

Og i dag hadde de en times konsert med over 100 barn på scenen, i alderen 1 til 6 år.

 

Jeg er et menneske som blir svært berørt av lyd.

Og når over 100 barn synger, da blir det et kor, som beveger meg så tårene bare renner.

Ingen har en slik klang i stemmen sin, som barn.

Det er bare så himmelsk vakkert, både å se og høre.

Se de stå der, bittesmå med mikrofoner, nesten like store som dem selv.

Og de hadde live orkester som spilte, ikke noe play back.

Å se alle de små unike individene stå der.

Noen tørker snørr, noen griner, noen står og hopper på en fot, noen starter sangen lenge før de andre, noen holder for øynene, noen er trøtte og noen holder på å tisse seg ut, de står der med beina i kryss for å holde seg.

Det er bare så vidunderlig vakkert at den som ikke blir rørt, må være steintavler.

I slike øyeblikk er jeg takknemlig for å være følelsesmenneske.

 

Jeg tenker på hvor disse barna er om 20 år.

Hva hvis alle var samlet igjen da.

Hvem hadde det godt, hvem var på kjøret, hvem var blitt sangstjerne, Hvordan har de det i livet?

Det er de som skal ta over etter oss som nå er voksne

Skal tro hvor mange som fortsatt har engasjementet og lidenskapen.

Hvem av dem bruker fortsatt stemmene sine og synger for full hals.

Alle disse vidunderlige unike stemmene.

Vil de bruke dem, skal tro.

Og jeg berømmer alle de som jobber med disse barna.

Jeg så ingen tomme blikk hos noen av dem.

Alle de voksne var så engasjerte og det lyste glede og kjærlighet av øynene deres.

Og da griner jeg jo litt av det også.

Når jeg tenker på den viktige jobben de har.

Det å se at det stråler av dem, at de ikke er likegyldige men har et ekte engasjement.

Det er bare så nydelig.

Jeg takker derfor for at jeg fikk være med i dag.

Sjelen min danser av glede over opplevelsen, over det å få være et skapende menneske.

Et menneske som vet å verdsette disse opplevelsene.

Takknemlig og ydmykt takker jeg.

I dag

Sometimes I need to be a stranger to myself. Only then my soul can show me not what I want, but what I need to see (Aleph )Paulo Coelho

 

Hele tiden higer vi etter å være “bra nok”

Spørsmålet er bare “bra nok for hvem?”

Vi vil så gjerne være perfekt, bli lagt merke til, være spesiell

Vi tror det er for alle rundt oss, venner og familie og kjæreste og arbeidsgiver osv

Men er det det?

Samme hvor mange tilbakemeldinger vi får fra andre, så monner det vel ikke?

Tror vi på dem innerst inne?

Nei, de fleste av oss gjør nok ikke det

Det er nemlig for oss selv vi ikke er bra nok, ikke for andre

De er glad i oss akkurat som vi er de

 

Vi dømmer nemlig ikke andre i samme kategori som oss selv.

Andre- De er flinke, pene og alt det vi vil være

De er ikke perfekte men det forlanger vi ikke av dem

Det er meg selv som ikke er bra nok for jeg selv skulle helst vært perfekt

Hvorfor det?

Hvorfor føler jeg at jeg skal være så perfekt når jeg ikke forventer det av mine medmennesker

 

Hvis vi ser oss selv i speilet og later som om det var vår beste venn som stod der?

Bestevennen i speilet sier: Jeg føler jeg ikke er bra nok jeg

Hva svarer vi bestevennen da?

Det er bare en av oss, en eneste en, så spesiell er jeg at det finnes bare en som meg

Skulle ikke det være bra nok?

Jeg er glad i deg akkurat som du er

I dag

Inger Postvoll, Rullatorgeriljan

Det kan se ut som om at det er flere norske forfattere som nå kaster seg ut i lett humorsjangeren. Det har også Postvoll gjort i sin debutroman.

Vi får følge Jarl, som tilsynelatende har mye cash tilgjengelig og inviterer med seg gamle venner på ferie. Jeg kan egentlig se for meg denne romanen som film, ala den svenske hundreåringen som hoppet ut gjennom vindu. Det er litt samme sjanger.

Lett underholdning, kun til forlystelse og avslapping.

Første del ble litt anmasende for meg. Jeg hadde ønsket hun hadde tatt seg litt mer tid på beskrivelser, så vi fikk mer bilde av hver situasjon og heller kuttet ned på antall situasjoner, kanskje sendt de ut på den store reisen med en gang, uten at jeg skal røpe for mye. Men humoristiske bøker er noe av det vanskeligste man skriver for humor er jo så forskjellig fra person til person.

Men jeg er sikker på at mange vil humre seg gjennom denne boken om Rullatorgeriljen. Særlig siste del når spenningen stiger, var gøy og hadde kanskje ønsket meg mer av den biten. Terningkast fire.

 

May Britt kvier seg. Er hun virkelig så naiv, en gammel dame? Men følelsen gir seg ikke: Kanskje er det skjebnen som skal føre henne og Gunnar sammen likevel, på tampen av livet? Det er jo uansett bare for noen uker …

Gjengen fra folkehøgskolen er blitt grå i håret og knirkete i leddene, men da brevet fra Jarl dumper ned i postkassene vekkes både gamle minner og fersk eventyrlyst. I tilpasset turbuss bærer det til Vestfold for en flyktig sommerferie, med folk de møtte da Beatles kom på banen, og sist så da internett var et nyord. Jarl er spent. Kan gamle vennskap gjenopplives? Er magien fortsatt der? Ingen av de andre aner hvor mye som står på spill. Rullatorgeriljaen er en varm spenningsbok med masse humor om betydningen av fellesskap, tilhørighet og kjærlighet, uansett alder.

 

 

Dere som følger meg, har kanskje fått med dere at jeg har en sånn like meg selv kampanje gående.

Det startet etter nytt år, når jeg gikk live på facebook.

Som så mange andre, liker jeg ikke å se meg selv på bilder og film.

Jeg synes det er helt forferdelig.

Dette prøver jeg derfor å gjøre noe med nå.

For det handler egentlig ikke noe om hvordan vi ser ut, det handler om hvordan vi har det inni oss.

Vi er ikke glad i oss selv som det mennesket vi er inni oss.

Vi finner ting ved utseendet vårt som vi henger oss opp i og bruker det negative fokuset på det.

 

I går fikk jeg en melding fra noen som gjorde meg trist.

Så trist at jeg tenkte på det når jeg gikk og la meg og det var der når jeg våknet i natt.

Det har ingenting med meg å gjøre, men med hvordan vi ser på oss selv.

Det ga meg inspirasjon til å legge ut bildet øverst i innlegget i dag.

Det ble et spark bak kan du si, jeg sparket meg selv.

Jeg hadde nemlig dette innlegget her en dag, av pus og jeg som mediterte.

Og enten dere tror det eller ei, så kjenner jeg nå tårene komme.

Det betyr at dette er mye mer viktig enn vi klarer helt å fatte.

Jeg fikk nemlig mannen til å ta bilder av meg og pus, som skulle i det innlegget.

Men……………..

Det ene syntes jeg var så fælt at jeg ville ikke bruke det.

Jeg brukte derfor det dere ikke ser meg forfra.

Hører dere hvor forferdelig det høres ut.

Enda, etter nå ha jobbet med det i månedsvis, sitter dette så dypt.

Jeg takker dermed den som sendte meg meldingen, at jeg nå tar enda et steg videre.

Jeg må venne meg til å se meg selv.

Og jeg må ta det forsiktig for dette er godt gjemte følelser og de kommer lagvis.

Det må skje i mitt eget tempo.

 

Hjernen min er annerledes

 

Hvis dere har det sånn, tenk dere litt om.

Ved å tenke så negativt om dere selv, så dømmer dere dere selv etter hvordan dere synes dere ser ut.

Dere ville aldri ha dømt vennene deres på denne måten.

Det er derfor vi må bli vår egen bestevenn.

Vi må kunne se oss selv i speilet og si at vi er glad i oss selv og mene det.

Og ja, ofte kan den veien være lang, men det første steget er å si ja.

For når vi dømmer oss selv, sier vi egentlig samtidig at det er ok å dømme noen ut fra hvordan de ser ut.

Og nå sier du kanskje at ja men jeg gjør det ikke med andre.

Nei, det gjør vi ikke, men likevel sender vi tankene ut.

La oss heller omfavne og selv og hverandre og si at vi er bra nok,

I dag

 

 

Anders de la Motte, Høstdåd

De la Motte har gitt ut 5 bøker. De to første Ultimatum og Memorandum, står i hylla og venter. Handlingen der er lagt til Stockholm. Nå er det bøker fra den Skånske landsbygda, En for hver årstid. Jeg leste Sensommer og likte den svært godt. LIkevel har den neste Høstdåd, ligget på vent, siden i høst, men nå følte jeg den lå her og hoppet litt av utålmodighet, så nå tok jeg fatt.

Jeg likte også denne svært godt, men en liten innvending har jeg. Det kunne vært kortet inn en god del sider i starten. Det ble veldig omstendelig fra telturen de fem ungdommene dro på. Derfor ble det for meg en treg start, men når det først kom i gang, ja da tok spenningen til og den økte på etterhvert. Nå blir det å lese den som kom i vinter, nemlig Vinterild, men den må også ligge litt lenger å vente, for det er mye spennende som bli gitt ut.

Akkurat nå bytter jeg på annenhver krim og feelgood/romaner, og det er en fin balansegang synes jeg.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksempar

 

En sensommerkveld i 1990 telter fem barndomsvenner ved sin hemmelige badeplass, et nedlagt steinbrudd i Skåne. Videregående skole ligger bak dem og voksenlivet venter. Stemningen er høy, men også vemodig, for vennene innser at kvelden både innebærer et farvel til ungdomstiden og til hverandre. Når morgenen gryr og det første høstregnet har falt, flyter det en kropp i det mørke stenbruddsvannet. En tragisk ulykke, slår politiet fast. Ikke alle er overbevist om det.

 

Dette er Lillasjelord skrevet på bestilling, som en reading. Ta kontakt hvis du ønsker dine personlige ord. Enten i melding på facebook eller sms 9946 7178

 

Du føler det har skjedd så mye den siste tiden

Men samtidig har du en følelse av at det har ikke skjedd noe som helst

Som om du står og stamper og ikke kommer videre

Du føler at alt går så glatt og fint i perioder, men så plutselig er det som om det ikke er tilfelle likevel

Som om du står i samme situasjonen igjen på nytt

Det vil ingen ende ta, hvorfor får du ikke fred

Jo da, det er nye situasjoner, men likevel samme problemstilling

Du blir frustrert, irritert og ja også litt forbannet

Var jeg nå ikke ferdig med det her

Du var så sikker forrige gang du stod i det, at nå var det over

Og så kommer det igjen

 

Ja, det kommer igjen, men likevel er det endret

Hvis du ser litt nærmere på det, så er situasjonene annerledes

Fortsatt skal du ta tak i det, men nå er det andre vinklinger, andre svar

Det er som om situasjonene er lærlingsplassen din

Det er slik du får læring på ulikt vis

Og når du så takler det, går du videre med en  ny erfaring i lomma

Da er du ovenpå og fornøyd over å ha ordnet opp i situasjonen

Så prøv å ikke se på det med negativie følelser, men med at det faktisk er noe du fortsatt skal lære

 

Det har også mye med sansene dine å gjøre

Du har nemlig dykket enda dypere i skattekista di

Du har hatt en stor utvikling og er mye mer åpen

Det gjør at du nå har den innsikten du trenger til å se på ting på nye måter

Når du bare legger bort frustrasjonen, godtar situasjon og ser på den med undring, ja da vil alt mildnes

For det er en angst oppi det hele

Du er redd for at når dette dukker, ja da er du tilbake til gamle dager

Men du er ikke det

Du ser selv hvis du tenker litt etter at du reagerer nå på en helt annen måte

Hver også klar over at det kan være andre mennesker som også trenger repitisjon før de lærer

De skal også endres i takt med deg

Og når du endrer deg, sender du ubevisst ut nye signaler, som det vil ta litt tid for dem å forstå

Men sakte, men sikkert dreier kloden og dere vil komme til en bedre forståelse

Du må bare smøre deg selv med litt tålmodighet

Og det gjør du nå, når du bare ser litt annerledes på det, får litt mer forståelse

 

Men mye er endret, det merker du godt

Du reagerer ikke nå, slik du gjorde før

Du står enda stødigere i egen kraft, du lar deg ikke så lett vippe av pinnen

Du ser også bedre sammenhenger

Du ser hvorfor andre reagerer som de gjør og har mer forståelse for det

Men du setter også mer krav til hvordan du vil ting skal være, noe som er fint

Det å sette grenser er viktig

Man skal ikke finne seg i alt, det er lov å gå fra situasjoner som er ubehagelig og ikke tjener noen hensikt

Ingen trenger å skulle være hoggestabbe og stå og ta imot noe som er urettferdig

Dette er du blitt mye flinkere til

Og som ordene sa over her, så har sansene dine blitt mye sterkere

Fortsatt kan du ta mer tak i de, bruke de mer bevisst, øve som det så fint heter

Du kan også oppsøke mer andre for å finne et felleskap

Det er mye læring i å være sammen med likesinnende

Da går praten lettere og man kan sammen finne løsninger på problemstillinger og lære av hverandres erfaring

Du har også mye visdom inni deg, som ligger der klar til å hentes opp

Det er også mye endret nå

Når du samtaler med dine medmennesker, så merker du at plutselig kommer det ord og løsninger som du ikke bevisst har tenkt på

Som om ordene bare faller ned i hodet ditt, i det du sier de

Det er fordi du har bedre kontakt og ordene kommer derfor lettere

Med det, vil også strømmen av de som søker din hjelp, øke

Det er som om dette skjer automatisk uten at du har tenkt på det

Fall da for all del ikke ned i, jeg skal hjelpe andre, gryten

Den gryten er en felle, for hvis du får for deg at du nå skal hjelpe, da kan du fort gå tom

Det du skal, er bare å være deg selv, helt og fullt

Det er der hjelpen ligger, for husk at alle kan ikke hjelpes, de må lære seg å hjelpe seg selv

Det du kan gjøre er å gi dem visdom på veien, så de selv kan snu sine tanker

Jobben med endring må de gjøre selv

Nettopp dette er ofte frustrerende for en som automatisk går i hjelperrollen

Du kan bare gi dem verktøyene, så må de selv lære å bruke dem

 

Kreativitet er et annet nøkkelord

Bruk det kreative, mye mer enn du gjør nå

Det er god healing i det, for du blir i en meditativ tilstand som roer ned systemet

LIkedan som du finner fred i naturen

Søk også alenetid, der du er alene ute, uten å måtte forholde deg til noen

Vær alene med tankene dine, mediiter gjerne og kjenn hvordan du slapper mer av, når ingen er der og stiller krav til deg

Selv om du tider blir frustrert, så vit at det går riktig vei

Du springer litt inn og ut av små, fremmede stier, men det er bare fint

Du plukker opp lærdom, også i de tilfellene du føler at stien stopper eller er feil

Det var våre ord til deg

 

Balanse er et nøkkelord

Balanse mellom jobb og hvile

Balanse mellom alenetid og samvær med andre

Balanse mellom utvikling og stillstans

Ikke stress etter å komme videre, hvis du føler det stopper opp

Da roer du bare ned, i full tillit til at plutselig er det i gang igjen

Ingen går skole hver uke hele året igjennom

Så tillat deg å ha ferie og bare la humla suse uten å gruble mer på det

Og godta nå at du ikke får til alt du ønsker

Slik vil det bestandig være

Ønskene er drivkraften for utvikling, det betyr ikke at du må helt frem til sluttstreken hver gang

Nyt tiden underveis

Du er et flott menneske som er på vei til full blomstring

Vakkert er ordet for det

Du er et varmt, vakkert menneske og det takker vi deg for

De er heldige de som får være i din nærhet

 

https://www.

.com/watch?v=VPnpAzE87YY[/embedyt]

Return to your soul Return to your heart of hearts To your golden dream To the child inside And you’ll be coming home Home to where you first came from Where your roots are strong Where you once belonged Waiting there for you Waiting there with open arms Let your spirit fly Let your soul go home Love is everywhere It’s painted in eternity It’s who you really are And who you’ll always be Set yourself free There’s a story to be told Just be who you are Let your flower unfold Return to your soul Remember who you once were Listen to your heart Remember who you are

 

I det jeg leverer ordene begynner plutselig denne sangen å spille av seg selv på

og jeg tar det som et tegn at den ville være med

https://www.

.com/watch?v=exKKQitM05Q

Ordene under her er ikke mine.

De er fra The Scorpions og sangen hører dere, hvis dere åpner linken nederst.

Jeg kan kanskje si at den dukket opp tilfeldig.

Hvorfor vet jeg ikke.

Så kan man diskutere hvor tilfeldig det var, etter som om man er skeptisk eller ikke.

Hvor vidt man tror på at ting blir lagt til rette eller at det er jeg selv som planlegger det.

I virkeligheten fant jeg denne sangen for en stund siden.

Jeg lagret  teksten på utklipp her på bloggen, for å ha den til senere.

Og så glemte jeg av det.

 

Når jeg så setter meg ned for å skrive blogginnlegg, er jeg litt småstresset inni meg i dag.

Slik jeg så ofte er, indre stress uten at jeg har det travelt.

Så jeg funderer på hva jeg skal skrive, åpner tilfeldig ett av  de 118 innleggene som ligger lagret, som kladd.

Da dukker ordene opp, kun ordene.

Og i og med at jeg har glemt hvor de kom fra, måtte google hjelpe meg.

Å ja det var den sangen ja, den sangen med den fine teksten.

 

Jeg lytter til sangen og kjenner en indre ro

Akkurat hva jeg trengte i dag

Både melodi og tekst rører meg sterkt

Husk at det er healing i både ord og lyd, det er energifrekvenser.

Jeg hadde en god meditasjon før jeg startet skrive

Der jeg følte kontakten med de som er rundt meg, som hjelper meg

Følelsen da som kommer er at jeg blir gitt det jeg har behov for

Det å ha tillitt til prosessene uten å være engstelig eller gruble

Ha fokus på det jeg ønsker, det gode i livet

Det gir meg en ro inni meg

Det var akkurat det jeg hadde behov for og det fikk jeg

I dag

 

 

I was born from the sound of the strings

For someone to give everything

To be a song just for your feeling

Close your eyes and I’ll try to get in

To waken your heart like the spring ‘

Cause I was born to touch your feelings

Steal the time, take a song and be glad

Be free as the birds, don’t be sad

Your time will come, I’ll make you feel it

You’re still young like the sun after rain

Follow the light it’s not in vain

And you will see I’ll touch your feelings

You’ve got your songs

They are everyday for awhile

Just the only way to feel all right

You’ve got your songs

They are everyday for awhile

Just the only way to feel all right

You were born just to lose or to win

To be someone’s chime in the wind

To live between your mind and feelings

Find your way, check it out

Learn each day

Follow the light, it’s not in vain

And you will see I’ll touch your feelings

You’ve got your songs

They are everyday for awhile

Just the only way to feel all right

You’ve got your songs

They are everyday for awhile

Just the only way to feel all right

I was born from the sound of the strings

For someone to give everything

To be a song just for your feeling

I was born from the sound of the strings

For someone to give everything

To be a song just for your feeling

 

 

 

Lillasjelbilde tegnet på bestilling. Hvis du ønsker å få tegnet ditt personlige bilde, ta kontakt i melding på Facebook eller SMS 9946 7178.

 

En svært vakker rose du er
Du står i full blomst
Hvert et kronblad er brettet ut
Likevel blir du holdt tilbake
Rosen blir usynlig
Det viktigste er ikke hvem som ser, men hva du er inni deg
Du sender ut de vakreste stråler
Det er der din styrke er
Din kjærlighet, din omsorg, den når frem dit den skal
Den er ikke stedbunden men fri
Du ønsker så mye mer
Du har så mye mer du ville utrettet
Hold drømmene dine i live
Visualiser dine ønsker
Det er sterke skapende krefter i dine tanker
Bruk dem for alt de er verd
La deg ikke stoppe for tanken er fri
Tro, håp og kjærlighet
Send ønskene dine ut i verden, innpakket i kjærlige ord og tanker
Du vakre sjel, du vakre sjel

 

Kan man bli sliten av det man ikke gjør?

Ja, det kan man.

Man kan bli innmari sliten.

Hvorfor spør du kanskje.

Jo fordi det skaper indre stress.

Jeg kjenner på det selv akkurat nå.

Jeg tenker på alt jeg skulle ha gjort.

Den lista er superlang.

Når alt har forfalt i årevis blir det en lang liste.

Hver gang jeg holder på å friske til, kommer disse tankene.

Når jeg har for lite energi, da legger jeg det bort.

Når formen stiger, da kommer de.

Så hva skjer da?

 

Jo kroppen girer seg opp i stress innvendig.

De negative tankene, den evige rundgangen.

For en med dårlig stressmestring er dette svært ødeleggende.

For lar jeg den negative tankestrømmen ta over hodet mitt, ja da mister jeg de kreftene jeg nå opparbeider meg.

En evig runddans.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært der.

Hva gjør jeg nå skal tro.

Det første jeg vet jeg må er å skrive ut tankene på det som skal gjøres.

Få de ned på papiret, så de ikke kverner rundt i hodet.

 

Det aller viktigste er å overvåke tankene.

Det rare er nemlig at når jeg er dårlig, da er jeg flinkere til å se det jeg faktisk gjør.

Er jeg friskere, ser jeg det jeg ikke gjør.

Er jeg energitom, ser jeg ikke rotet rundt meg, jeg blir blind.

Når mer krefter kommer, begynner jeg å legge merke til alt.

Denne gangen vil jeg ikke falle i, «jeg greier ikke alt gryta»

Jeg må finne en vei til bedring og da er det å igjen lage nye spor i hjernen.

 

Nå skal jeg lage meg en liste over alt som skal gjøres ute og inne.

Frem til ferien, skal jeg kun konsentrere meg om bevegelse.

Ett minutts trimmen min er jeg allerede i gang med.

Nå har jeg jo et forskningsprosjekt gående.

Være ute hele dagen for å se hva lyset gjør med insulinet.

Da kan jeg begynne med de tingene som skal gjøres utenfor huset.

Beising av hus foreksempel.

I og med at kroppen har vært lite aktiv og stoffskiftet fortsatt er for lavt, må det bli små porsjoner hver gang.

Men det er helt i orden, for jeg har det ikke travelt.

Litt er mye bedre enn ingenting.

Kanskje skal jeg lage meg en egen kategori på bloggen.

En gjøremålskategori der jeg legger ut hva som blir gjort.

Kanskje kan det være en motivasjonsfaktor for meg selv.

At jeg ser selv hva jeg har fått gjort i året som kommet.

Ja det vil jeg gjøre.

 

Men det aller aller viktigste.

Det er å tenke på at jeg blir bedre.

Tenke at jeg tåler å gjøre noe, fremfor fokuset på det jeg ikke kan gjøre.

For tankens kraft er mektig.

Selvfølgelig skal man ikke overdrive.

Men samtidig er det fort gjort å lage seg et negativt tankemønster.

Da vil kroppen automatisk bryte sammen når den får en trigger.

Nå vet jeg at stoffskiftet bedres.

Jeg trenger ikke være så redd for at kreftene forsvinner helt.

Jeg kan legge på forsiktig belastning

Jeg gir meg aldri

Bedring er målet

I dag

 

https://www.side2.no/helse/hva-skjer-nar-man-stresser-6765345

Anne Østby, Biter av lykke

Som bokelsker føler jeg nesten jeg har forsømt meg fordi jeg ikke har oppdaget Anne Østby før nå. Nå har jeg frydefullt lest Biter av lykke som er den første boken om venninnene, som sammen begynner å lage sjokolade på Fiji. De er barndomsvenninner, men de er ikke bare gode venner, det ligger mye fortid og ulmer og mange hemmeligheter som jobber seg opp mot overflaten. De er ikke unge disse kvinnene, godt voksen som min mor likte å si. De er i sekstiårene når de slår seg ned i varmere strøk i et bokollektiv.

Boken er veldig bra skrevet og vi får høre mye både om kvinnenes historie og følelser men også om Fiji og hvordan man lever der. Anbefales varmt.

Det er kommet en ny bok om venninnene og kakaoplantasen, den kom nå i 2019 og heter Havsang og ligger her og venter. Den skal ikke vente lenge. Jeg skal bare lese en krim først, så gleder jeg meg til den.

Anbefales varmt.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Gyldendal og boken er et leseeksemplar