Dere som følger meg, har kanskje fått med dere at jeg har en sånn like meg selv kampanje gående.

Det startet etter nytt år, når jeg gikk live på facebook.

Som så mange andre, liker jeg ikke å se meg selv på bilder og film.

Jeg synes det er helt forferdelig.

Dette prøver jeg derfor å gjøre noe med nå.

For det handler egentlig ikke noe om hvordan vi ser ut, det handler om hvordan vi har det inni oss.

Vi er ikke glad i oss selv som det mennesket vi er inni oss.

Vi finner ting ved utseendet vårt som vi henger oss opp i og bruker det negative fokuset på det.

 

I går fikk jeg en melding fra noen som gjorde meg trist.

Så trist at jeg tenkte på det når jeg gikk og la meg og det var der når jeg våknet i natt.

Det har ingenting med meg å gjøre, men med hvordan vi ser på oss selv.

Det ga meg inspirasjon til å legge ut bildet øverst i innlegget i dag.

Det ble et spark bak kan du si, jeg sparket meg selv.

Jeg hadde nemlig dette innlegget her en dag, av pus og jeg som mediterte.

Og enten dere tror det eller ei, så kjenner jeg nå tårene komme.

Det betyr at dette er mye mer viktig enn vi klarer helt å fatte.

Jeg fikk nemlig mannen til å ta bilder av meg og pus, som skulle i det innlegget.

Men……………..

Det ene syntes jeg var så fælt at jeg ville ikke bruke det.

Jeg brukte derfor det dere ikke ser meg forfra.

Hører dere hvor forferdelig det høres ut.

Enda, etter nå ha jobbet med det i månedsvis, sitter dette så dypt.

Jeg takker dermed den som sendte meg meldingen, at jeg nå tar enda et steg videre.

Jeg må venne meg til å se meg selv.

Og jeg må ta det forsiktig for dette er godt gjemte følelser og de kommer lagvis.

Det må skje i mitt eget tempo.

 

Hjernen min er annerledes

 

Hvis dere har det sånn, tenk dere litt om.

Ved å tenke så negativt om dere selv, så dømmer dere dere selv etter hvordan dere synes dere ser ut.

Dere ville aldri ha dømt vennene deres på denne måten.

Det er derfor vi må bli vår egen bestevenn.

Vi må kunne se oss selv i speilet og si at vi er glad i oss selv og mene det.

Og ja, ofte kan den veien være lang, men det første steget er å si ja.

For når vi dømmer oss selv, sier vi egentlig samtidig at det er ok å dømme noen ut fra hvordan de ser ut.

Og nå sier du kanskje at ja men jeg gjør det ikke med andre.

Nei, det gjør vi ikke, men likevel sender vi tankene ut.

La oss heller omfavne og selv og hverandre og si at vi er bra nok,

I dag