Ja det har jeg i dag.

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Tårene har rent i en time.

For et par uker siden hadde jeg en livesending på Lillasjel om rytme og musikk.

Om hvilken healing som ligger i det med lyd.

For alle dere som åpnet bloggen for å lese om hvor forferdelig jeg har det, så må jeg skuffe dere.

Tårene har rent av glede og av en vidunderlig vakker opplevelse.

Barnebarna mine på 4 og 6 år, bor nå i Halden.

Det er 7 timers kjøring fra der vi bor.

Når vi ble invitert på konsert for barnehagen, sa vi ja takk med en gang.

De går i Do re mi, musikkbarnehage.

De har 10 års jubileum i år.

Og i dag hadde de en times konsert med over 100 barn på scenen, i alderen 1 til 6 år.

Jeg er et menneske som blir svært berørt av lyd.

Og når over 100 barn synger, da blir det et kor, som beveger meg så tårene bare renner.

Ingen har en slik klang i stemmen sin, som barn.

Det er bare så himmelsk vakkert, både å se og høre.

Se de stå der, bittesmå med mikrofoner, nesten like store som dem selv.

Og de hadde live orkester som spilte, ikke noe play back.

Å se alle de små unike individene stå der.

Noen tørker snørr, noen griner, noen står og hopper på en fot, noen starter sangen lenge før de andre, noen holder for øynene, noen er trøtte og noen holder på å tisse seg ut, de står der med beina i kryss for å holde seg.

Det er bare så vidunderlig vakkert at den som ikke blir rørt, må være steintavler.

I slike øyeblikk er jeg takknemlig for å være følelsesmenneske.

Jeg tenker på hvor disse barna er om 20 år.

Hva hvis alle var samlet igjen da.

Hvem hadde det godt, hvem var på kjøret, hvem var blitt sangstjerne, Hvordan har de det i livet?

Det er de som skal ta over etter oss som nå er voksne

Skal tro hvor mange som fortsatt har engasjementet og lidenskapen.

Hvem av dem bruker fortsatt stemmene sine og synger for full hals.

Alle disse vidunderlige unike stemmene.

Vil de bruke dem, skal tro.

Og jeg berømmer alle de som jobber med disse barna.

Jeg så ingen tomme blikk hos noen av dem.

Alle de voksne var så engasjerte og det lyste glede og kjærlighet av øynene deres.

Og da griner jeg jo litt av det også.

Når jeg tenker på den viktige jobben de har.

Det å se at det stråler av dem, at de ikke er likegyldige men har et ekte engasjement.

Det er bare så nydelig.

Jeg takker derfor for at jeg fikk være med i dag.

Sjelen min danser av glede over opplevelsen, over det å få være et skapende menneske.

Et menneske som vet å verdsette disse opplevelsene.

Takknemlig og ydmykt takker jeg.

I dag