Kan man bli sliten av det man ikke gjør?
Ja, det kan man.
Man kan bli innmari sliten.
Hvorfor spør du kanskje.
Jo fordi det skaper indre stress.
Jeg kjenner på det selv akkurat nå.
Jeg tenker på alt jeg skulle ha gjort.
Den lista er superlang.
Når alt har forfalt i årevis blir det en lang liste.
Hver gang jeg holder på å friske til, kommer disse tankene.
Når jeg har for lite energi, da legger jeg det bort.
Når formen stiger, da kommer de.
Så hva skjer da?
Jo kroppen girer seg opp i stress innvendig.
De negative tankene, den evige rundgangen.
For en med dårlig stressmestring er dette svært ødeleggende.
For lar jeg den negative tankestrømmen ta over hodet mitt, ja da mister jeg de kreftene jeg nå opparbeider meg.
En evig runddans.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har vært der.
Hva gjør jeg nå skal tro.
Det første jeg vet jeg må er å skrive ut tankene på det som skal gjøres.
Få de ned på papiret, så de ikke kverner rundt i hodet.
Det aller viktigste er å overvåke tankene.
Det rare er nemlig at når jeg er dårlig, da er jeg flinkere til å se det jeg faktisk gjør.
Er jeg friskere, ser jeg det jeg ikke gjør.
Er jeg energitom, ser jeg ikke rotet rundt meg, jeg blir blind.
Når mer krefter kommer, begynner jeg å legge merke til alt.
Denne gangen vil jeg ikke falle i, «jeg greier ikke alt gryta»
Jeg må finne en vei til bedring og da er det å igjen lage nye spor i hjernen.
Nå skal jeg lage meg en liste over alt som skal gjøres ute og inne.
Frem til ferien, skal jeg kun konsentrere meg om bevegelse.
Ett minutts trimmen min er jeg allerede i gang med.
Nå har jeg jo et forskningsprosjekt gående.
Være ute hele dagen for å se hva lyset gjør med insulinet.
Da kan jeg begynne med de tingene som skal gjøres utenfor huset.
Beising av hus foreksempel.
I og med at kroppen har vært lite aktiv og stoffskiftet fortsatt er for lavt, må det bli små porsjoner hver gang.
Men det er helt i orden, for jeg har det ikke travelt.
Litt er mye bedre enn ingenting.
Kanskje skal jeg lage meg en egen kategori på bloggen.
En gjøremålskategori der jeg legger ut hva som blir gjort.
Kanskje kan det være en motivasjonsfaktor for meg selv.
At jeg ser selv hva jeg har fått gjort i året som kommet.
Ja det vil jeg gjøre.
Men det aller aller viktigste.
Det er å tenke på at jeg blir bedre.
Tenke at jeg tåler å gjøre noe, fremfor fokuset på det jeg ikke kan gjøre.
For tankens kraft er mektig.
Selvfølgelig skal man ikke overdrive.
Men samtidig er det fort gjort å lage seg et negativt tankemønster.
Da vil kroppen automatisk bryte sammen når den får en trigger.
Nå vet jeg at stoffskiftet bedres.
Jeg trenger ikke være så redd for at kreftene forsvinner helt.
Jeg kan legge på forsiktig belastning
Jeg gir meg aldri
Bedring er målet
I dag
https://www.side2.no/helse/hva-skjer-nar-man-stresser-6765345
