Jeg må finne på noe sprell

 

Det er høst.

Det merkes på kroppen.

Overgangen mellom årstidene, kan ofte være en liten utfordring.

Det skjer endringer i energiene våre.

Og når noen først begynner å reagere, er det lett at vårt eget blir forsterket.

Vi suger til oss av andres følelser og tror de er våre.

Det er jeg fullstendig klar over nå, så mye har jeg lært. 

Når jeg har øvelsen på Lillasjel om å tekste bilder, inspirert av ord andre gir meg, skriver jeg ut fra deres energier.

Det samme når jeg skriver Lillasjelord.

Da er det lett å føle andre og tro det er mitt.

 

Når man går hjemme hele dagen, er det heltidsjobb å sysselsette seg selv.

Av og til blir jeg rastløs og føler for ny inspirasjon.

Nå er jo jeg så heldig at jeg har mulighet til å farte litt rundt.

Så når det dukket opp en mulighet til en liten tur, slo jeg til.

Alle som leser bloggen min, har nok fått med seg at bøker er min store lidenskap.

Jo mer jeg leser, jo mer hekta blir jeg.

Det er som en rus, der hver bok som kommer i hus, gir meg en lykkefølelse.

Nå får jeg en del bøker fra forlagene som jeg kan skrive om, hvis jeg vil.

Lykken er stor for hver bok jeg finner i postkassen.

Høsten er  den tiden det er mest nyutgivelser.

For en bokelsker som meg, er det veldig spennende.

 

 

Det kommer invitasjon til bokmøter med noen av forfatterne. 

Jeg synes det er kjekt å høre forfattere fortelle fra bøkene sine.

Frokostmøte med Henning Mankell var en av de store opplevelsene.

Det å få høre om livet hans i Afrika og hvordan han tyvlyttet til mennesker for å finne personer og historier.

http://lillasjel.blogg.no/1480942389_05122016.html

Jeg har vært på boklansering når Øystein Wiik ga ut sin første krimbok, Dødelig applaus.

Det var i Aschehoug lokaler i Oslo, som gjest av Bokklubben.

http://lillasjel.blogg.no/1504255301_ddsrytteren_ystein_wiik.html

Jeg har også vært på Knut Faldbakken, Gunn Marit Nisja, Kjersti Annesdatter Skomsvold og Vidar Sundstøl.

Sistnevnte hentet jeg på flyplassen i Molde og tok han med på en ekstratur med ferga, da bilen nektet å starte når jeg skulle kjøre av. 

Det kan dere lese om her og selv synes jeg det er ganske så komisk, så anbefaler lesing.

http://lillasjel.blogg.no/1397161842_fryktls_fiasko.html

Takk for hyggelige ferjeturer, hehe

 

Møtet med  Kjersti Annesdatter Skomsvold

http://lillasjel.blogg.no/1380665618_noen_dager_er_sjelens.html

Vi er nok mange som går og venter på etterfølgeren til Olivensteinen og jeg vet at Gunn Marit skriver så fort hun bare kan.

Gunn Marit har gått på skole her på Åndalsnes og la handlingen til Porselenspiken hit.

Knut Faldbakken sa at han var kjent i området rundt Hamar i mange år, som han som ikke hadde en ordentlig jobb,hehe. Han har gitt ut over 30 bøker.

 

Jeg fikk forrige uke Mail fra Aschehoug. med invitasjon til bokmøte.

For oss som ikke bor i de store byene, er det ikke så enkelt å komme seg på bokmøter.

Det er langt å reise, for langt, for frem og tilbake. på samme dag.

Logo

 

Første gang jeg fikk innbydelse var i fjor og da hadde jeg så lyst, men det ble ikke anledning.

Derfor kriblet det enda mer nå.

Jeg elsker sånne happeninger, ting jeg får være med på som er øyeblikksopplevelser.

Slik som det å reise, å være i bevegelse, fore hjernen med nye inntrykk.

Jeg elsker også å være sammen med fremmede mennesker.

Når jeg for mange år siden i to perioder jobbet med kontorekvisita, reiste jeg mye.

Også når jeg jobbet i Stabburet og Nidar, var det samlinger og når jeg var daglig leder hos Mix.

Møtene gir meg en følelse av å være i jobb, faglig innhold, læring,  det er en god følelse.

Så nå tenkte jeg ja, men nei……..kanskje, ja………..eh neeei, tror ikke, koster penger, skal på ferie i vinter, skal, skal ikke

Men så slo det meg at jeg aner ikke hvor mange ganger jeg får denne muligheten.

Alt ordner seg hvis jeg skal, så jeg klikket ja til innbydelsen, Trondheim 15. oktober.

Jeg var snar  å bestille tog og hotell, før jeg rakk å ombestemme meg.

Så da drar jeg avgårde med toget 15.oktober og hjem igjen dagen etter.

Og jeg skal sørge for at dere får være med ja, selvfølgelig.

Jeg er jo en blogger og vi bloggere elsker å dokumentere alt vi er med på.

 

 

Så nå kribler det i magen av forventning.

De sommerfuglene jager bort litt av rastløs, utilpass, hva gjør jeg nå følelsen.

Mitt første arrangement der jeg kan si at jeg er Lillasjel,  jeg blogger blant annet bøker

Hehe, det høres litt rart ut egentlig, vi på landet er jo ikke så vant til blogger som tittel

Men jeg kaster meg ut i det jeg

Livet er for kort til å være en pyse.

I dag

 

Rester av dip, kan brukes

 

I helga spiser de fleste veldig ofte potetgull med dip.

Hjemmelagde eller poser vi rører ut i rømme.

Jeg har en veldig god rømmedip.

En boks rømme, litt majones, 2-3fedd hvitløk som jeg presser, litt sitron eller sitronpepper, salt

Dette er en veldig god dip til kyllingvinger med djevelsaus eller til mye annet.

http://lillasjel.blogg.no/1338824057_kyllingvinger_i_djeve.html

 

Du lager denne nesten like raskt som å røre ut en pose. Kanskje fem minutter mer.

http://lillasjel.blogg.no/1536433317_lrdagskos.html

Oppskrift på blåmuggdip : halv boks blåmugg, halv boks creme fraiche, pepper, salt, hakket rødløk kan også has i, særlig hvis dipen brukes til kjeks eller grønnsaker.

Philadelfiaost, samme som blåmugg, men med en halv boks philadelfiaost.

Jeg er sikker på at man kan bruke hvilken som helst smøreost  og det vil bli nydelig.

 

Men så til poenget med bloggen.

Ofte står vi der med rester av dip eller rester av smøreoster. De er ikke så gode når de har vært åpnet en stund.

På det øverste bildet, brukte jeg rester av En posedip og rester av litt rømmedip.

Jeg surret paprika, rødløk, persille, hvitløk, litt chili, sopp og så hadde jeg i en rest kalkunkjøtt og diprestene.

Med kokt ris til, ble det et herremåltid.

Jeg bruker dip i wok, all slags gryterettter, i pasta og i burritos, det er bare fantasien som stopper en.

 

Torsdag tok jeg frem rester av tacolomper fra 5 forskjellige tacomåltider, en her og to der og tre der.

Rester fra kyllingen i helga og en boks tacokjøttdeig fra fryseren

I tillegg til et par typer diprester, ble det til deilige burritos.

Og i tillegg en god porsjon god samvittighet, fordi jeg får tømt bokser med rester, istedetfor å hive dem.

 

Hverdagstortilla

http://lillasjel.blogg.no/1381337021_hverdagstortilla.html

Burritos

http://lillasjel.blogg.no/1360410076_burritos_my_way.html

Uglen, Samuel Bjørk

Uglen, Samuel Bjørk

Jeg leste Det henger en engel alene i skogen av Samuel Bjørk og syntes den var nervepirrende. Ham. hans egentlige navn er Frode Sander Øien, kommer nå med bok nummer tre, Gutten som elsket rådyr. Mens jeg grugleder meg til den, leste jeg bok nummer to, Uglen.

Den var også gruelig spennende og jeg måtte bare lese den ut når jeg først hadde begynt, så de 500 sidene gikk så de plystret mens husarbeid og slike trivielle saker gikk den veien høna sparker.

Det er sikkert noe å pirke på når det gjelder realisme og detaljer om etterforskning. Han fikk en del kritikk for det etter første boken, men jeg lar meg rive med og han har taket på meg helt til siste side.

Da er jeg klar for neste fra Samuel Bjørk

Her er linker til andre som har blogget om boken. 

Tine Sundal

http://tinesundal.blogspot.com/2015/10/uglen-av-samuel-bjrk-grsselig-spennende.html

Artemias verden

http://artemisiasverden.blogspot.com/2015/11/uglen-av-samuel-bjrk-hyspent-krim-dog.html

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vigmostad & Bjørkes sider, men boken har jeg kjøpt selv.

http://www.vigmostadbjorke.no/

Uglen

Sandefjords rikeste skipsreder ligger for døden. Han har én betingelse før eldstesønnen arver formuen: Urent blod skal ikke blandes i slekten – sønnen får ikke gifte seg med noen med barn fra før. Men hans utkårede har både en sønn på to og en datter på fire.

Barna sendes bort og paret vies i hemmelighet, men ekteskapet blir kort, dystert og blodig. Flere år senere vender søskenparet tilbake. Når en ung kvinne blir funnet drept, i en makaber stilling og overstrødd med fuglefjær, begynner noen å se sammenhenger tilbake til en annen tid. Etterforskerne Munch og Krüger er overhodet ikke forberedt på ondskapen de blir konfrontert med i saken.

Uglen er andre bok i serien om Holger Munch og Mia Krüger.

 

Geiranger

Ferge fra Linge til Eidsdal

Utsikt fra Ørnesvingene

 

 

 

#Geiranger

Heia, kjære deg, her er vi

 

Dette er ord tatt ned fra den andre siden, på bestilling. Ønsker du å få dine ord fra noen, ta kontakt her eller på SMS. Dere finner meg på Lillasjel på Facebook. 

 

Heia, kjære deg, her er vi

Ja, vi er sammen igjen vi to

Det skulle nå også bare mangle, for det var oss to, det har det bestandig vært

Husker du alle rosene jeg hadde

Jeg elsket de, alle fargene, lukten av de

Jeg plukket de inn fra hagen, store buketter

Du liker også det

Du tenker på meg når du ser rosebukettene

Du danderer de så fint mens du lar tankene gå til det vi hadde sammen

Jeg er der da hos deg

Vi er der begge to når du vil ha oss der

Akkurat som vi brukte før

 

Vi så hverandre ikke hver dag, men tankene var der

Slik er ingenting endret

Vi ønsker så sterkt at du skal ha det bra

Vi skulle så gjerne tatt sorgene fra deg, men sånn er nå ikke livet

Akkurat slik du ønsket for meg

Men sorgen er jo der uansett hva man gjør

Men det er så fint å være sammen om den

Husk at du må glede deg over minnene, ikke dvele kun ved savnet

Lag deg en minnebok med bilder og tekst som du kan plukke frem senere

Og snakk med oss kjære deg, bruk stemmen din og snakk med oss

 

Det er så mange minner

Vi vet nesten ikke hvor vi skal begynne

Du elsket jo alle dyrene, spesielt hester var du så glad i

Du brukte å snakke med dem, husker du det

Og så sang du til dem

De var så store og du var så liten

Jeg var litt bekymret men det hadde jeg ingen grunn til

Dessuten ville det ikke nyttet, du gikk dine egne veier

Du brukte å gå og prate med deg selv, så veslevoksen

Du hadde svar på alle verdensproblemer du

Når vi voksne snakket, blandet du deg inn

Ikke skjønte vi hvor du tok det fra

Du hadde sånne underfundige kommentarer, ofte om noe vi trodde var fantasier

Men nå ser vi jo det at du så klarere enn noen av oss

 

Men så ble du eldre og mistet litt troen på deg selv

Du satte deg litt i skyggen

Det så vi ikke helt komme, vi så du slet litt i den tiden

Men vi tenkte det går nok over og det gjorde det jo

Du likte så godt å pynte deg

Når du fikk på deg kjole, svinset du rundt og viste deg frem

Og du ville ha sløyfe i håret

Du var litt hårsår, så det var ikke så enkelt å få ordnet håret ditt

Fin ville du være, men du ville ikke lide for skjønnheten

Du likte å være med meg på besøk

Da satt du der så fint og spiste småkaker og lyttet til at vi voksne damer snakket

 

Du har noen smykker etter meg men noe av det er ødelagt

Du er litt redd for å kaste de, men det trenger du ikke å være

Det er ikke noe å ta vare på hvis du ikke får brukt de

Dette bestemmer du selv, jeg ser du bruker å holde de i hånden og se på de

Bildene av oss er fine, vi er glade du har de

Vi har ikke noe usnakket, noe uoppgjort

Alt gikk veldig greit, selv om det for meg gikk fort når det først skjedde

Du skal ikke tenke mer på det, det ble som det skulle

Det har ingen betydning her vi er nå, ingen betydning

Det er som om du tenker enda på det som skjedde, men det skal du legge fra deg

Husk at vi er her når du vil ha oss hos deg, du trenger bare å sende oss en tanke

Men vi trenger oss ikke på,det skal du ikke være redd

Det har vi aldri gjort, heller ikke nå

Vi lot deg ordne opp i det meste selv, tenkte at det var til det beste

Selv om vi nok var litt hoderystende til dine ville planer innimellom

Heldigvis var det flere planer enn de du gjennomførte, takk og lov for det

Vi syntes nok du var litt villfaren til tider, men tenkte at du ville nok roe deg ned

Og kanskje er du nå blitt for rolig

Kanskje du igjen skulle slå ut håret litt, det ville gjort deg godt

Når du gjør det, kan du ser for deg at vi står ved din side og smiler til deg

Gled deg over livet ditt, ikke bekymre deg så mye, men gled deg over det som kommer til deg

Vi er her for deg når du måtte ønsket det, snakk gjerne med oss

Du er vår til evig tid i stor kjærlighet

Aurstad & Westberg, Djeveldansen

Aurstad & Westberg, Djeveldansen

Dette var en spennende krimbok og veldig annerledes da handlingen er lagt til Kristiania i år 1900. Den var så spennende, at jeg måtte bare lese den ferdig før jeg kunne sove. Det ekleste nesten, er at den er faktisk like aktuell i dag. Jeg kan jo ikke her røpe hvorfor, men vi har de samme problemstillingene og de samme onde menneskene.

Og så er det jo morsomt med etterforskingen da, i oppdagelsessjef og oppdagelsesavdeling og disse nymotens greier de har i Amerika som heter fingeravtrykk. Ikke er det så enkelt å følge etter noen heller men de sender da ut en konstabel,hehe. Og for ikke å snakke om når det haster å få tak i assistanse og de må løpe etter hjelp. Dårlig med mobiltelefon på den tiden.

Dette var et virkelig høydepunkt for meg, forfriskende, selv om det er litt barbarisk. Ikke mulig å forstå alt ihvertfall så all ære til oppdagelsesavdelingen for å klare å oppklare mordene.

Jeg må bare få tak i de to første bøkene, Blodpenger og Nattevandreren.

Anbefales varmt til alle krimelskere. Noen blodige detaljer, men ikke så mange. Det er jo krim.

https://aurstadwestberg.com/wulfsberg-nystuen/

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Vigmostad & Bjørke og de har også sponset boken

https://www.bakomslaget.no/bker/2018/8/22/byr-opp-til-djeveldans

Hvit slavehandel, dekadent livsførsel og en lystmorder på tokt. Ingen skal si det bare var hyggelig i Oslo før i tida. 

Fascinerende personer, eksotiske miljøer og et plott som vil holde deg limt til sidene: La Djeveldansen lede deg inn i Kristianias farligste miljø.

Året er 1900, og Kristiania rammes av flere drap der likene er ille tilredt. Fullmektig Theodor Wulfsberg og hans betjent Bernt Nystuen frykter at Kristiania står over for en lystmorder som Londons Jack the Ripper. 

En særegen tatovering leder etterforskerne til et miljø med utspring i Berlins dekadente kunstnerkretser. Motivkretsen er mørk og dristig, og snart avdekkes også forbindelser til en kynisk underverden. Djeveldansen er i gang.

Trollstigen

 

 

 

 

 

 

 

#Trollstigen

Hurra, for alle skriveglade, modige sjeler på Lillasjel

 

Jeg har Lillasjelsiden min på facebook som jeg er så glad i.

http://www.facebook.com/Lillasjel

Alle disse fine menneskene, som er der og holder meg aktiv.

Som gir meg oppmuntring i hverdagen.

Det setter jeg stor pris på.

Jeg liker å ha aktiviteter på Lillasjel, for det er så kjekt når man samarbeider.

Et av de første i høst var når vi alle gav hverandre inspirasjonsord og skrev det som kom til oss, om de ordene.

Det kan du lese om her:

http://lillasjel.blogg.no/1534847334_skriveprosjekt_p_lillasjel.html

 

 

Neste prosjekt var arbeid til meg.

Jeg fikk inspirasjonsord og skulle bruke de til å tekste bilder.

Det er jeg enda ikke ferdig med, for det kom inn over hundre ord.

Det tar sin tid å finne riktig bilde, sammen med riktig tekst.

Og i tillegg skal det jo være personlig.

Det vil si at teksten skal stemme med det den som har gitt inspirasjonsordet er i, akkurat nå.

Derfor må jeg jobbe med klarsynet mitt,  la ordene komme av seg selv.

På en måte slik  jeg skriver Lillasjelord på bestilling, men likevel ikke likt.

På bildene må teksten være for det første kort, for å få plass.

For det andre skal bildene etterhvert publiseres og de skal passe til alle, ikke bare den som har inspirert til de.

Så jeg holder på fortsatt, alle skal få, jeg må bare ha litt tid på meg.

Her kan du lese om den utfordringen og se noen av bildene

http://lillasjel.blogg.no/1536055947__la_seg_inspirere_er_fint.html

 

 

I går kjørte vi i gang enda en utfordring.

Denne gangen var jeg ekstra spent, for det krevde ganske mye av de som ville være med.

Jeg var derfor veldig spent på om noen ble med.

Jeg ble derfor superoverasket og stolt og rørt over oppslutningen.

Og utfordringen ligger der enda, så den som vil, kan fortsatt delta.

Nå skulle den som ville være med, skrive det i kommentarfeltet.

Så gir jeg dem et inspirasjonsord.

Igjen tar jeg det første ordet som dukker opp i mitt hode.

Da stoler jeg på at det ordet jeg får, passer til den som skal ha det.

Så kommer utfordringen.

Vedkommende skal skrive noen setninger inspirert av det ordet.

Ikke bare stikkordsform, men i setninger.

Tenk at så mange tar mot til seg og skriver sine ord på min side, i full offentlighet

Jeg er så stolt av de og jeg blir veldig rørt, jeg både lo og tørket tårer i løpet av dagen i går.

Det er bare en helt fantastisk respons.

Det er så gøy at jeg nesten hopper i stolen av glede.

Hvis du ikke har meldt deg på, er du velkommen til å gjøre det

I dag

 

Jeg er glad du har et annet liv enn det jeg hadde.

 

Dette er ord tatt ned fra en som har gått bort. Ønsker du å få skrevet Lillasjelord fra en som har gått bort, ta kontakt på Lillasjel,her

Du velger selv om de skal postes anonymt i bloggen.

 

Jeg er glad du har et annet liv enn det jeg hadde.

Det var strevsomt til tider.

Det var som den ene utfordringen kom før den forrige var over.

Det var hardt når det stod på som verst.

Man følte seg alene på et vis, selv om man hadde sine kjære rundt seg.

Det var ikke så enkelt å forklare noen hvordan det kjentes på kroppen.

Det er vel kun de som har vært der selv, som vet.

Slik er det vel bare.

Jeg klandrer ingen for at de ikke så hva som skjedde med meg.

Ingen hadde forutsetning for å vite det.

Alle gjorde sitt beste for meg og mer kunne de ikke gjøre.

 

Men jeg ser også at ditt liv har andre utfordringer.

Gjerne skulle jeg vært der og hjulpet deg, men det har kanskje vært sånn med meg også, at jeg ikke ville hatt forutsetning for å forstå.

Hvert menneske har nok sin vei å gå, og noe av veien må en gå alene.

Det er en selv som vet best når det gjelder.

Jeg ser også at jeg skulle stilt opp mer når jeg kunne.

Jeg distanserte meg litt, trakk meg unna.

Jeg har aldri likt konflikter, det ligger i meg fra barnsben av.

Jeg sprang og gjemte meg når det var krangel og ufred, jeg ble bestandig redd.

Derfor fortsatte jeg nok med det i voksenlivet også.

Jeg ville ha fred rundt meg, taklet ikke så godt motgang.

Det var som om det ble for store følelser på en gang, det ble for mye for meg rett og slett.

Jeg kunne ikke gjort det annerledes.

Der er du mye tøffere.

Du er ikke redd for å si meningen din, når du føler det er nødvendig.

Du stamper beina i gulvet og står i mot.

Da er det som det lyser av øynene dine.

Da ler jeg litt av deg, for du er litt snodig da, så ulik deg liksom, for det skal noe til for at du skal bli så sint.

 

Jeg er jo rundt deg, du har merket det.

Mer nå i det siste når du har tenkt på meg.

Jeg er der når du strever med de klumpene i sausen.

Husker du da du øvde på de, hvor irritert du ble.

Husk sa jeg da, at du må spe forsiktig og røre godt.

Og blomstene, de gremmes du litt over.

Der var nok jeg flinkere enn du for jeg likte så godt alt som blomstret.

De vakre fargene og jeg kunne stå ute og bare trekke inn den gode lukten fra blomstene.

Jeg fant fred der ute sammen med blomstene og fuglene

Jeg likte å mate fuglene.

De kom så nære at de nesten spiste av fingrene mine.

 

Det er så mye jeg skulle ønsket jeg kunne hjulpet deg med når du er lei deg

Du bekymrer deg så lett, da får du denne klumpen inni deg, som er vond å kjenne på.

Jeg stryker deg over kinnet og klapper deg på håret, jeg hvisker deg natta når du ligger der og får ikke sove.

Du snur og vender på deg og finner ikke fred.

Du har tatt vare på alle brevene og bildene jeg hadde.

Du er ikke nødt til det hvis du ikke vil ha de.

Jeg bærer minnene med med meg der jeg er.

Det er det vi bærer i hjertet som er viktitgst, ting og tang betyr ikke så mye som vi tror.

Vi har ikke noe vi trenger å gjøre opp du og jeg

Alt gikk fredelig for seg, slik jeg ville det.

Det var vondest for dem som ikke fikk vært der, for meg var det som det skulle

Jeg var sliten og klar for å gå.

Det var ikke så ille som dere var redd for, det gikk fint.

Det var som jeg egentlig forlot dere en stund før kroppen tok avskjed

Jeg var nok ikke helt tilstede den siste tiden og kanskje var det like greit

Så tenk ikke mer på det, kjære deg

Dessuten er jeg jo her, bare en tanke unna deg

Det vil jeg bestandig være så lenge du ønsker det

Jeg er der hos deg og dine, for dere er jo for alltid mine i hjertet å bære

Takk kjære deg, for den du var for meg, mitt hjertes store skatt, for alltid

Eowin Ivey, Den glitrende snøen ved verdens ende

Eowin Ivey, Den glitrende snøen ved verdens ende

Dette er forfatteren bak den vidunderlige historien Snøbarnet.

http://lillasjel.blogg.no/1464783617_bker_lest_mai_2016.html

Dette er en helt annerledes historie, da den er basert på virkelige hendelsen, en ekspedisjon til Alaska i 1885.

Vi får følge flere historier i denne boken. De som er på ekspedisjonen og de som venter hjemme, samt historien til Walt og Josh som brevveksler om den historiske samlingen av brev og gjenstander fra den tiden.

Jeg brukte mange sider på å komme inn i boken, for datoene er så springende. Diverse brev, annonser fra aviser, osv, dukker plutselig opp med en helt annen tidsangivelse, så man må holde tunga beint i munnen. Forfatteren tar nemlig for seg alle de tingene som Walt sender til Josh for at han skal gå gjennom de for arkivering.

Det gikk derfor over 150 sider før jeg var fengslet. Da hadde jeg liksom skjønt at det er ikke noe system og at man må bare ta de oppdateringene som kommer, uten at tiden bestandig spiller noen rolle. Vi følger mest Oberstløyntant Allen Forrester, som skriver dagbok og kona hans Sophie, som blir en ivrig fotograf mens un er alene. I tillegg skriver også en av de andre dagbok underveis.

De møter litt av hvert de som drar ut på denne ekspedisjonen og spenningen ligger jo også i det om de vil komme seg velberget gjennom dette harbarkede landet.

Ja jeg likte boken, det var en fin og annerledes roman og lærerik også, men er litt skuffet over at det ikke var en nydelig historie som Snøbarnet var. Det var dette med de forventningene vi har på forhånd, når en forfatter har skrevet en bok man liker svært godt.

 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Panta forlag og de har også sponset boken

http://pantaforlag.no/

Med bare en liten gruppe menn leder Allen Forrester en ekspedisjon inn i det utemmede og uoppdagede Alaska. Året er 1885 og alle tidligere oppdagelsesreiser til Wolverine River har endt med tragedie. Allen og hans menn visste de kom til å oppleve sult og fare, de var mindre forberedt på at grensen mellom menneske og villdyr, mellom levende og døde, ikke var så klar som de trodde. De var ikke forberedt på følelsen av å trues på livet av en større mystisk kraft. 

Samtidig møter Allens unge gravide kone, Sophie, sine egne utfordringer. I løpet av ett skjebnesvangert år kjemper paret på hver sin kant for å kunne forenes igjen. 

Sannhetene Allen og Sophie oppdager i sin kamp for kjærligheten, forandrer livenes deres for alltid! De endrer også livene til dem som leser brevene og dagbøkene deres lenge etter at de selv er borte…