Lillasjelord skrevet på bestilling. Ønsker du å få skrevet dine ord eller gi ord som gave, ta kontakt på Lillasjel.

Hvis du ønsker å gi ord som en gave, må jeg ha tillatelse fra den som skal ha gaven og jeg må kunne sende ordene direkte til denne personen, da ordene er konfidensielle. Alle som får ord, får selv bestemme om det er ok at jeg poster de anonymt i bloggen.

 

Hei, er du der

Du gjemmer deg du

Ingen får se hvem du er

Du ser det ikke selv heller

Alle dine fine egenskaper, putter du innerst inn i et skap, så de er usynlig nesten

Du viser de frem innimellom når du glemmer deg

Det varme, gode hjertet ditt er lukket

Der får ingen komme inn

Du er redd de skal såre deg hvis de får se deg

Kanskje var det sånn en gang, men den tiden er over

Nå er det på tide å finne den du egentlig er, bak alle lagene med beskyttelse

 

Du har så mye godt å by på

Du er svært kreativ, mye mer enn du er klar over

Du har et varmt hjerte for de som lider, særlig de som er sårbare, de som ikke klarer seg å beskytte seg

Du kjenner igjen noe hos deg selv i dem, derfor står du opp for dem

Har du tenkt over hvordan du kan fortsette med det, hvis du er usynlig for de som trenger deg

Har du tenkt over hvor stort behov det er for mange å bli sett

Har du tenkt over at du kan være den som er der for de, fordi du forstår hvordan de har det

Har du tenkte over at kanskje du er den eneste i hele verden som ser hvordan de har det

Ja, for de trenger ikke fortelle deg det for at du skal vite det

Intuitivt vet du hvordan de har det inni seg og da ser du dem

Da blir du plutselig ikke redd for å være synlig heller

Derfor er dette noe du må tenke på

Alle har sin livsoppgave og du må finne din

Det innebærer at du må bli mer synlig blant dine medmennesker

Du kan være med på firivillig arbeid, arbeide med små barn eller med dyr

Arbeide med de som ikke krever noe av deg, men har bruk for deg til å hjelpe seg

Ved å bruke kreatitiviteten din, vil du åpne mer opp

Enten du tegner, maler, skriver, hva som helst, men bruk det

Det vil gi deg glede i hverdagen, stor glede

 

Du må ikke kaste bort livet ditt på å gjemme deg

Det er altfor kort for det og du er for viktig

Du har mange som uten å vite det, venter på nettopp deg, som støttespiller.

På hvilken måte det vil skje, det vil vise seg med tiden

Først må du lære deg å bli mer åpen

Vær ikke så redd for de du møter

Sier de noe du ikke liker, så kast ordene i ovnen

Fordi om de sier noe, betyr ikke det at det er sannhet

Endringen kan skje med små steg, så små at du hele tiden føler deg trygg

Men sakte men sikkert vil den beskyttende rustningen din falle

Og det vil føles befriende for deg

Det å oppdage at du hver dag får nye blanke ark, du kan fylle med det du har lyst til

Uten å tenke på at det er dumt eller hva noen vil si

Du er ikke klar over at du er et enestående menneske

Sjelen din er satt sammen av hjertevarme, kreativitet, glede og medmenneskelighet

Du har en evne til å se sammenhenger, hvorfor noe er blitt som det er blitt

Ja, hos andre gjør du det, men hos deg selv har du ikke ville se

Tenk om du kunne behandle deg selv som du ville behandlet en annen du er glad i

Tenk hadde du kunne sagt til deg selv at ja, nå skal vi legge bort frykt og smerte

Vi skal finne motet til å gå ut i livet med hodet hevet og se våre medmennesker i øynene

Vi skal se de som lider, vi skal være der for dem, når de ber om det

Ja, for du er ikke påtrengende, du er så rolig og god å møte

Du stiller ikke krav, du kjefter ikke eller kritiserer eller kommer med stygge ord.

Du verden hvis du kunne vært mot deg selv, som du er i møte med de som har behov for deg

Men hver dag er en ny dag

Hver dag kan noe endres til det bedre

Du må bare bestemme deg og tro på det og tro på deg selv, du vakre sjel på jorden

Det var våre ord til deg

 

Du er så fint et menneske, våkne nå opp og se det

Ha fokus på det du gjør som er bra

Tenk ikke over at du ikke mestrer alt

Det er ingen som gjør det

Noen kan kanskje se sånn ut, men de har også sine frykter

Alle har hver sin oppgave på jorden

Du har enda ikke oppdaget din

Men når du nå tar motet til deg og løfter blikket og ser dine medmennesker, da vil mye endres

Vi gleder oss til det, vi gleder oss til å se hele deg

Så  løft hode, se deg selv i speilet og vis deg selv respekt, for det fortjener du

Lag deg så små endringer som du vet at du vil klare

Det er viktig å ha fokus på mestring istedetfor det du ikke får til

I dag får du et nytt blankt ark du kan begynne å fylle

Hver dag, nytt ark, kast de du ikke er fornøyd med, skap nye

 

 

De som følger meg, vet at jeg maser om å spise variert.

Berit Nordstrand liker jeg å følge, for jeg synes hun sier mye bra og jeg lærer mye av henne.

Jeg prøver nå i høst å spise mer grønnsaker.

Jeg er også opptatt av farger, både energien i fargene,men også i kostholdet.

Det er viktig å spise grønnsaker i alle farger.

Forrige uke lagde jeg rød suppe, veldig rød til og med, rødbetsuppe.

 

http://lillasjel.blogg.no/1424973853_rdbetsuppe.html

 

Denne uken slo jeg til med en knallgul suppe, gresskarsuppe. Den ble god den også.

Ser det ikke fantastisk ut. Gresskar, løk, gulbeter, gulrøtter, frossen spinat, bladpersille, søtpaprika og en hønsebuljongterning. Kokes i litt vann ca 30 min, moses med stavmikser, smaktilsettes med salt og pepper.

Jeg toppet den med and, cashewnøtter og granateplekjerner fra lørdagens middag og da ble det fullverdig middag for meg denne dagen.

http://lillasjel.blogg.no/1536433317_lrdagskos.html

Jeg lager en stor porsjon suppe, som bildet av kasserollen viser, og så spiser jeg suppe til lunsj flere dager etterhverandre. Den står seg en ukes tid i kjøleskap.

 

Hjemmelagd pesto lager man lett hvis man har en blender. Basilikum, pinjekjerner, hvitløk, parmesan, litt salt og pepper, olivenolje.

Kjempegodt tilbehør, kan brukes på nesten alt, som her i suppa som på leverpostei eller knekkebrød med kjøttpålegg, ja på alt mulig unntatt søtt pålegg kanskje 🙂 Jeg liker å fryse pestoen i små plastbokser.

For variasjon, kan man bruke persille istedetfor basilikum, valnøtter, cashewnøtter, mandler, osv

 

 

Høstgryte med røkte nakkekoteletter. Jeg har ikke spist røkte nakkekoteletter før, bare vanlige svinekoteletter. Det var veldig godt. Å lage en sånn gryte er veldig fint, for det er lettvint og i og med at alt er kokt i kraften får man ekstra god smak.

Og kraften, ja den blir til linsesuppe over helga.

Poteter, kål, gulrot, gulnepe og løk settes til koking. Salt og pepper. Jeg bruker ofte peppermix, for det er en blanding av ulike krydder, ikke bare pepper. Det er også litt kajennepepper i den, som setter en ekstra kick på smaken.

Nakkekotelettene deler jeg i to og bruner lett, før jeg legger de på toppen og lar de dampe sammen med de gode grønnsakene til poteten er kokt.

Fy fillern, det ble godt. Dampende varm høstgryte med masse gode smaker.

 

 

Det var en gang en rosenknopp

Den var så inderlig vakker

Den var så perfekt på alle vis

Alle som så den ble stum av beundring

Glad og fornøyd viste den seg frem for alle som ville se hvor vakker den var

Den syntes livet var ubeskrivelig herlig

 

Men med ett var det noe som skjedde

Sakte, men sikkert begynte kronbladene å brette seg ut

Den lille blomsterknoppen ble så ulykkelig

Den ble så redd for hva som nå ville skje

Hvem ville vel nå synes den var vakker

Den mistet fasong, fargene endret seg, det ble flere nyanser

Å nei, tenkte den lille blomsterknoppen

Den ble så inderlig lei seg at den sprang og gjemte seg

Den ble så redd for hva alle ville si om den nå når den ikke var så vakker lenger

 

Så den gjemte seg

Den satt der alene i mørket

Den ble redd for lyset, redd for å bli sett

La meg være alene, tenkte den

Det er best for alle at de slipper å se meg

Jeg vet ikke hva jeg kan si dem lenger

Jeg har ikke noe å gi

Jeg har mistet meg selv

Så der satt den alene med frykten sin og gjemte seg

Og hva skjedde så

Jo, den lille vakre knoppen visnet mer og mer bort

Kronbladene falt av ett etter ett

Den lille, så inderlig vakre blomsterknoppen mistet etterhvert helt seg selv

Og snipp snapp snute, så var det ingen blomsterknopp der noe mer

 

Vi har snakket om vaner denne uken.

Vi har snakket om hvor viktig det er å ha fokus på det man mestrer.

Plutselig innser jeg at jeg har innført to gode vaner.

En av de nærmer det seg faretruende en lang ufrivillig pause på.

Hver morgen lager jeg meg te av fersk ingefær, sitron, kanel, gurkemeie og en halv Ts honning.

Teen inntar jeg i en av de gamle reclinerne som før stod på stuen.

Vi satte de ut på balkongen for de skulle på gjenvinning.

Men så var de så god å sitte i ute at de ble værende.

De får stå her til de faller sammen.

 

 

Så snart teen er ferdig, går jeg ut og setter meg.

Jeg klagde til ei venninne her forleden.

Jeg gruer meg til det blir for kaldt så jeg ikke får denne morgenstunden i frisk luft.

Da sa hun at jeg fikk tenke som røykerne, de er ute uansett vær for å tar seg en blås.

Gubben har sagt at jeg burde passe på å få friskluft når jeg går hjemme hele året.

Men nå synes han nok at jeg har gått litt for langt, der jeg sitter med pledd og lue,hehe.

 

 

Jeg innbiller meg at det er bra for meg.

En meditasjon ute hver morgen som start på dagen.

Men det er noen detaljer på disse bildene som dere kanskje ikke legger merke til.

 

 

Ser dere det nå – nysnøen, huttetu, den kom i natt.

Men hva er det som gjør da at dette er nå blitt en vane jeg er avhengig av.

Det er 8,5 grad ute, nysnø i fjella og jeg sitter her med teen min og nyter starten på dagen.

Kan det være at det er lystbetont, teen er god, energiene er fantastisk og jeg får en egen ro.

Er det hemmeligheten, å finne noe med den vanen en skal innføre, som en liker.

Jeg blogger jo hver dag også, legger ut ting på Lillasjel, det er også fordi det gir meg glede.

Det er vel der det ligger.

Det er vanskelig å innføre vaner med det vi i utgangspunktet, ikke liker.

Men jeg var nå heller ikke noe glad i å sitte ute når det var kaldt, det er jeg nå

Igjen er det tankene som må endres.

Vi må finne noe vi liker med det vi ikke har lyst til.

Tenke på endringen som vil finne sted, fremfor ubehaget med å gjennomføre det kanskje.

Ja, jeg tenker videre jeg

Nå er jeg klar for å ta neste kjøkkenskap, det nærmer seg slutten nå

I dag

 

PS

Etter å ha vasket noen skap, er det klart for en sen frokost.

Av og til må jeg bare i gang, før jeg spiser, slik at jeg har startet opp.

Da er der lettere å gjøre mer etterpå.

Det er også et knep jeg har lært meg.

Og se været nå da.

Nå blir det frokost i solen.

Lucky me 

 

Jeg trenger ro rundt meg.

Ro og orden.

Orden er noe som har vært fraværende her i huset.

Jeg har jo ikke hatt krefter til å holde huset slik det burde være.

Derfor er det både til dels både ruskete og rotete på mange rom.

Det er et stort hus i tre etasjer.

Full kjeller og rom på loftet.

Det skal noe til å holde alt det strøkent, når man har utfordringer med helsen.

 

Men nå er det som om noe skjer.

Jeg føler jeg er på riktig vei.

Både med helsen og med livet generelt.

Jeg har voksne barn, ingen bor hjemme lenger.

Noen har i sommer flyttet sørover, noe som skaper et savn.

Samtidig blir det mer alenetid.

Den tiden må fylles med noe meningsfullt.

Lillasjel holder på å bli et begrep og utvikles videre.

For å gjøre det, trenger jeg alenetid og ro.

Akkurat de tingene som jeg da har fått, selv om jeg ikke ønsket det.

Jeg liker å ha mine rundt meg.

Men slik er det og da må jeg velge å se mulighetene, fremfor det jeg ikke liker.

 

For å få den roen jeg søker, må jeg få ryddet opp og vasket rundt meg.

Jeg er på vei dit.

Stuen er det vi har pusset opp i år.

Kjøkken og bad er tatt de siste årene.

Jeg har fått walk in garderobe og nytt vaskerom, med masse skapplass.

Men så var det all ryddingen og vaskingen.

Foreløbig virker det litt uoverkommelig. 

Jeg vet jeg må ta litt etter litt, men så er jeg litt utålmodig også.

Ville helst hatt det i orden nå med en gang. 

Gleder meg ihvertfall veldig til det er fint overalt.

Da tror jeg at kreativiteten min kan få utfolde seg mer.

Inntil da, får jeg ta et rom i gangen og prøve være tålmodig.

I dag 

 

Dagens innlegg er litt spesielt. Det kom til meg i en drøm i går natt. Jeg så denne lille piken som sprang og gjemte seg. Hun hadde en bok i hånden, så kanskje er det noe av meg selv, siden bøkene er spesielle for meg. Eller det kan være et bilde på noen andre, som jeg ikke vet hvem det er.

Eller er det rett og slett at jeg skal lære meg å ta ned historiene. Hvem vet, men jeg føler ordene sterkt.

Her kommer hennes historie:

 

Hun var så redd

Hun var så inderlig redd

Redd for ikke å bli sett

Redd for at ingen kunne elske henne

Hvem skulle vel det være som ville elske henne

Henne 

Hun var jo usynlig

Trodde hun

Men hun var blind 

Frykten hadde blindet henne  

Hun var elsket 

Hun ble sett

 

Hennes elskede lette etter henne 

Høyt og lavt lette han

Han fant henne ikke for hun gjemte seg

Hennes mor elsket henne over alt her på jord

Hun var hennes kjæreste skatt

Det dyrebareste hun hadde

Men hun kunne heller ikke finne henne

 

Hun gjemte seg

Hun sprang rundt og lette etter gjemmesteder

Små huler der hun kunne være alene

Der ingen kunne finne henne

Der satt hun alene og følte seg som den mest ensomme i hele verden

Hennes høyeste ønske var å bli elsket

Hun ønsket så sterkt å bli sett at hun lot frykten ta bolig i henne

Frykten for ikke å bli elsket, ble så sterk

Så sterk at hun lukket hjertet sitt

Hun lukket det så ingen skulle få såre henne ved at de ikke elsket henne

 

Har du et lukket hjerte, blir du ikke sett

Har du et lukket hjerte, ser du ikke de som gjerne vil elske deg

Du er bare redd

Da blir du ensom

Da kan du bli det mest ensomme  mennesket i hele verden

 

Fordi du gjør deg selv usynlig

Det blir bare du og frykten din som holder sammen

Dere to stenger de andre ute

Da har du selv skapt det du frykter mest

Ingen ser deg

Ingen elsker deg

Du er blitt usynlig

 

Camron Wright, En lykkens dag

For meg var det en lykkens dag, å få lese denne boken. Det var den vakreste leseopplevelsen jeg har hatt på lang tid. Jeg har lest mange sterke bøker i år, men denne er både sterk og trist og god og full av håp, på samme tid. Jeg smilte og jeg gråt om hverandre.

Det er ingen feelgood dette, bare så det er sagt. Det handler om en familie som bor på Stung Meanchey, den største søppelfyllingen i Kambodsja. Den er nå stengt av myndighetene som har anlagt en ny søppelfylling, men der er det forbudt å bo.

Vi følger delvis en virkelig historie, men også ispedd forfatterens historie om læreren Sopeap.

Sønnen til Camron Wright har lagd en dokumentarfilm om de som bodde på søppelfyllinga og boken er derfor delvis om de samme personene. Vi får også se bilder av de i boken, noe jeg syntes var veldig koselig.

Her er siden til sønnens film, River of Victory

https://riverofvictory.com/

Vi får også høre deler av Sopeaps opplevelser under revolusjonen. Jeg leste I skyggen av Banyantreet, Vaddey Rattner og anbefaler også den på det varmeste. Rattner forteller sin historie fra revolusjonen og det er rett og slett grusomt å lese, men også den boken er svært vakkert skrevet, selv om det også er svært vondt å lese den.

Her er da jeg leste den:
http://lillasjel.blogg.no/1428661997_bker_lest_april_2015.html

Sitat fra En lykkens dag:

Folk går bare til de stedene der de først har vært i fantasien, sier hun, som om hun nettopp har delt universets hemmelighet. Kanskje undervisningen kan hjelpe deg på den måten. men du må først se det, føle det og så tro på det. når du gjør det, kan du bli overasket over hvor det fører deg.

Sitat:
Ord gir våre innerste følelser en stemme. ord har både startet og stanset kriger. Ord har bygget og tapt formuer. Ord har spart og tatt liv. Ord har vunnet og tapt store kongedømmer. Selv Buddha sa: Hvert eneste ord vi uttaler, burde velges med omhu, for folk ønsker å høre dem og bli påvirket av dem på godt og vondt.

…………..

Ord er som tauverk, sier hun endelig. Vi bruker dem til å trekke oss opp med, men hvis vi ikke er forsiktige, kan de binde oss fast , noen ganger av våre egne handlinger.

Sitat:

Sopeap har sagt at litteratur har makt til å forandre folks liv, hode og hjerte.

 

Det eneste som forundrer meg litt er bildet utenpå boken, det passer liksom ikke i det hele tatt med handlingen

Her sitter jeg så litt bedrøvet men lykkelig likevel. Lykkelig fordi jeg er så heldig at jeg elsker å lese og får sånne skatter i hendene, og bedrøvet fordi nå får jeg ikke følge Sang Ly videre.

Hva i all verden skal jeg lese etter dette. Men heldigvis har jeg mye å velge mellom, så noe blir det nok utover kvelden.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider og de har også sponset boken.

Her kan du lese litt mer om boken

http://www.forlagsliv.no/underholdning/2018/01/02/en-lykkens-dag/

https://www.cappelendamm.no/_en-lykkens-dag-camron-wright-9788202548544

For Ki Lim og Sang Ly er hver dag en kamp for å overleve. De bor på Stung Meanchey, den største kommunale søppelfyllingen i Kambodsja, og livnærer seg ved å plukke søppel som kan selges videre.

Som om ikke livet var vanskelig nok, må de også bekymre seg for sitt kronisk syke barn, Nisay, og utgiftene til dyr medisin som ikke virker.

Når det ser som mørkest ut, oppdager Sang Ly at den gretne kvinnen som kommer og krever inn husleia har en stor hemmelighet. Hemmeligheten setter i gang en bølge av hendelser som vil endre livet til alle som blir truffet av den.

En lykkens dag er en fortelling om håp, om én kvinnes kamp for å redde sønnen og en annen kvinnes mulighet til forsoning.

Her er familien vi følger i boken, Ki Lim og Sang Ly og lille Nisay, som er så syk

Noen tror kanskje at når jeg forteller om hva jeg gjør eller ikke gjør, så er det bare for å ha noe å blogge om.

Noen tror også at jeg er så flink til mye, men der må jeg skuffe dem.

Jo da, noe er jeg flink til, men tro ikke at jeg får til alt jeg skriver om.

Jeg har en baktanke med nesten alt jeg skriver og det er å utfordre tankegangen litt.

Inspirere til å tenke annerledes og det gjelder også meg selv.

 

Andebryst med hoisinsaus, cashewnøtter, hjertesalat, paprika, agurk, granateplekjerner, avocado, rød løk

http://lillasjel.blogg.no/1536433317_lrdagskos.html

 

Derfor skal jeg i dag snakke om gode vaner.

Det er slikt som er bra for deg å gjøre jevnlig.

Skal man få til noe ,må man først anerkjenne hvor man er i dag.

Man må se seg selv ærlig og oppriktig og det er slett ikke enkelt.

Det kan være ganske så vanskelig.

Men nettopp dette, er jeg litt god på, selv om jeg innimellom tryner der også

 

Jeg er nemlig dritdårlig på gode vaner.

Ja jeg vet hva som bør gjøres og hvordan også.

Jeg går entusiastisk i gang og synes da jeg er flink.

Jeg har klokkeklar tro på at dette greier jeg.

Men så dukker det ene opp og så det andre, og så er jeg tilbake på start igjen.

 

Jeg følger jo sjelden oppskrift så denne gangen hadde jeg 2 rødbeter, 2 gulrot, 1 løk, 1/2 squash, 1/2 søtpotet, 1 hønsebuljongterning, salt og pepper.

Toppet med mais, rømme og pesto

http://lillasjel.blogg.no/1424973853_rdbetsuppe.html

 

Akkurat nå er jeg opptatt av å gjøre endringer med maten.

Ikke så store endringene, for stort sett spiser jeg variert og noenlunde sunt, ihvertfall i mine øyne.

Men jeg bør spise mer grønnsaker og mer bønner og linser.

Så går jeg i gang.

Forrige uke lagde jeg en nydelig rødbetsuppe.

Den var smellgod.

Bare det å legge litt grønt på brødskiva, kan være en utfordring.

Så enkelt,  så godt, flink noen dager og så glemmes det bort.

En vane har jeg faktisk greid å innføre, fordi det er så innmari godt.

Lage te av fersk ingefær, sitron, kanel og gurkemeie hver morgen.

 

 

Så kommer jeg til poenget da omsider.

Hvordan fortsette gode vaner.

Vet du at jeg har ikke funnet svaret enda.

Jeg leter fortsatt etter en sånn forløsende aha.

 

Og vet du hva det farlige er da?

Hjernen er så vant til at du gir opp, at til slutt gidder du ikke å begynne.

Den skygger unna flere nederlag.

Og det er der vi kan gjøre endringen, vi som lett blir unnasluntrere.

 

Hjemmelagd blomkålsuppe, toppet med spicy kikerter og persillepesto

http://lillasjel.blogg.no/1337330049_gammeldags_hjemmelage.html

 

Vi må tenke at det vi gjør som er bra, er mye bedre enn om vi ikke gjorde noe.

Spiser jeg grønnsakssuppe annenhver uke, så hurra for det.

Gjør jeg det først en gang, er det lettere å gjenta.

Går jeg en tur en gang i uka, da er det lettere at det blir to neste uke.

Og blir det ikke ene uken, blir det den neste.

Jeg må legge vekt på det jeg mestrer.

Fokuserer jeg på nederlaget, er det mye lettere for hjernen å si at la det være du, for du greier det ikke likevel.

For jeg greier i dag, kanskje i morgen, kanskje ikke resten av den uka, men kan prøve på igjen neste uke.

Det kan jeg fordi jeg ikke føler på nederlagsfølelsen.

Jeg fokuserer på mestringen.

Utfordringen til deg blir da å tenke over om det er noe som er bra for deg å gjøre innimellom, selv om du ikke får det til, hele tiden

I dag

 

PS I dag skal jeg lage gresskarsuppe med linser . Og blir det ikke i dag, så blir det nok i morgen.

Arto Paasilinna, Den klønete skytsengelen

Jeg har ikke lest noe fra Paasilinna før, men han har skrevet mange bøker og jeg var spent på å lese noe fra han.

Boken handler om den klønete skytsengelen, den nylige avdøde religionslæreren, Suvo Auvinen. Først blir han sendt på skytsengelkurs før han så får sin egen person på passe på. Jeg humret meg gjennom boken, 188, sider. Han mente jo så godt med det han prøvde å få til, men oppgaven som skytsengel var ikke så enkel og gang på gang, ble det bare trøbbel av de tapre forsøkene hans på å gjøre godt.

En bok kun til underholdning, lun, god humor og for finnene er den nok enda morsommere for de kjenner seg nok mye igjen på det han beskriver i boken.

Liker du humoristiske bøker, kan jeg anbefale denne og kommer jeg over flere bøker av Paasilinna på salg, blir de nok med hjem.

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehougs sider. Jeg har kjøpt boken selv.

http://www.aschehoug.no/nettbutikk/den-klonete-skytsengelen-1-default-aco.html

Her kan du lese noen sider:
https://issuu.com/aschehoug/docs/arto_paasilinna_-_den_kl__nete_skyt

En solfylt dag samles fem hundre engler i Kerimäki kirke for å gjennomføre det årlige grunnkurset for skytsengler. En av kursdeltakerne er den nylig avdøde religionslæreren, Sulo Auvinen. Som menneske har han vært en ganske klumsete type, som engel er han en staselig åpenbaring: Vingebredden er på hele ti meter. Men han er ikke blitt mindre klønete, og man bestemmer raskt at han skal tildeles en lettbeskyttet person.
Valget faller på Aaro Korhonen som nettopp er blitt den lykkelige eier av en kafé i Helsinki. Allerede på vei til mennesket han skal beskytte, klarer imidlertid den velmenende skytsengelen å få vingene sine inn i en høyspentledning. Korhonen er lykkelig uvitende om beskyttelsen han får, og hvordan den skal komme til å rote til livet hans.

 

I dag omkalfatrer jeg.

Jeg vedder på at for mange er dette et ukjent ord.

Det er et nyttig ord, men det er nok ikke så mange som bruker det lengre.

Det er mange som var innom bloggen min, når jeg viste frem stuen min.

http://lillasjel.blogg.no/1535718339_snn_ble_stua_mi.html

Sikkert like mange som syntes det var teit av meg.

De mente kanskje jeg skulle skryte og vise meg frem.

Det skulle jeg jo også, jeg var stolt av det jeg hadde fått til.

Og takknemlig for at jeg har muligheten til å gjøre det.

De som synes jeg var teit, de trenger å omkalfatre oppi hodet sitt.

Jeg synes det er kjekt at noen er stolt av det de gjør.  

 

 

Omkalfatre ja.

I og med at jeg fikk et helt nytt skap, måtte jeg snu opp ned på ting i kjøkkenskapene mine.

Glass- skåler og glass skulle flyttes til stuen 

Det frigjorde plass på kjøkkenet.

Jeg ønsket meg en skuffe til, for tørrvarer 

Det er så sabla fullt.

Og alle vet hvordan slik omkalfatring foregår.

Noe skal hit og noe dit og så blir alt snudd på.

Det er omkalfatring.

Å snu opp ned  på ting så de tilsynelatende skal fungere bedre

 

fullt ja

 

Jeg måtte også omkalfatre i hodet mitt før jeg begynte.

Jeg måtte rydde bort  “jeg gidder ikke tankene”. og få inn noen nye, ” Jeg greier” .

Det er ofte et veldig viktig arbeid.

Mye viktigere enn å rydde kjøkkenskapene.

Man må bli bevisst når man ødelegger for seg selv med å la de dumme tankene få ta bolig i hjernen.

 

Heretter døpt plastskuffen. Jeg skjønner ikke at den er så tom, for den var innmari full enda den var 20 cm bredere

 

Det jeg gjør når det er noe jeg må endre, er å ta en tanke i gangen.

Jeg må gjøre endringen veldig liten.

Så liten at jeg klarer å gjennomføre.

Jeg stiller ingen krav til meg selv, utenom å gjøre den lille endringen.

Det rare er at når man først gjør den lille endringen, vil den neste bli lettere.

For meg er dette den eneste måten jeg kan få ting gjort på.

Enten det er tankemønstre i hjernen eller vasking og rydding av kjøkkenskap.

 

 

Tom skufffe som venter på å bli fylt opp

Etter at den lille endringen er gjort, står noe annet for tur.

Nemlig det jeg skrev om i første avsnaitt.

Dette med å være stolt av seg selv.

Og takknemlig fordi man får det til.

 Mye av det mange av oss synes er bagateller, er for andre noe de ikke har mulighet til å gjennomføre.

Så skryt av deg selv, så ofte du kan. Det gjør at du får faktisk gjort mer, fordi du motiverer deg selv.

Og vær innmari takknemlig.

Det skaper også gode tanker i hjernen.  

Nå er jeg kjempeglad som har fått gjort alt dette i dag.

Fortsatt er det igjen skuffer å vaske  og så skal jeg vaske tak og vegger.

Det blir en annen dag.

Jeg utfordrer deg til å endre en liten negativ tanke .

Skriv ned den negative og hva du endrer den til.

Og husk å være stolt etterpå. 

I dag.

 

Hermetikk, bønner og linser skuffen.

Bakeskuffen

Pasta, ris, nøtter, mandler og frø skuffen.

Og nå er det jo fullt i alle tre skuffene. Men jeg har også en krydderskuffe og der er det nå mye bedre plass.

Her er det plass til mer.