Da har jeg lest min første krim av Trude Teige, nemlig Pasienten.
Boken er lettlest og den er fengende. Ikke for mye dilldall, akkurat slik jeg liker en krim. Akkurat passe spennende til at man ikke helt klarer å løse gåten, selv om jeg skjønte det litt før slutten. Det er viktig serru for da blir man så kry.
Handlingen er lagt til øyene på Sunnmørskysten. Jeg syntes det var litt spennende å lese om forskningen som har pågått og metoder som ble brukt i psykiatrien. Jeg vil ikke røpe mer av innholdet enn det som står på boken.
Pasienten anbefales til alle som liker spennende krim uten bloddryppende og makabre beskrivelser. Jeg kommer til å lese flere krim av Trude Teige.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug, som også har sponset boken
Han kalte seg Krøsus og var psykiatrisk pasient på Dikemark nesten hele livet. «De dreper pasienter her,» er det siste han hvisker før han dør i 1993. En av de få han hadde kontakt med, var lille Julia. I 2002 forsvinner 18 år gamle Julia fra hjemstedet sitt, en liten bygd på Sunnmørskysten. I 2006 skjer det et drap som kaster nytt lys over Julias forsvinning, og over det som foregikk på nervesanatoriet der hun bodde. Kajsa Coren dekket Julia-saken som journalist. Nå får hun en privat forespørsel om å se på forsvinningen på nytt. Hun havner midt i en etterforskning som både omfatter et ukjent Munch-maleri og psykiatriske eksperimenter som ikke tåler dagens lys.
Hvis du vil lese litt om hva som inspirerte Trude Teige til å lese boken kan du klikke på linken under.
Jeg har slitasje i et kne og bruker å få så vondt, både i kne og rygg.
Etter at jeg begynte med Scetchers, er kneet mye bedre.
Jeg var ikke så snill med skoene mine i syden.
Mye sand som gnisset så det ble et lite hull ved tåa.
Jeg skal bøte det men har ikke kommet så langt.
Men nå skal jeg igjen på tur snart.
Jeg har derfor shoppet meg to nye par Scetchers.
Både sandaler og sko med tå.
Jeg gleder meg til å ta de i bruk.
I dag
Med elastiske reimer som passer ypperlig for føtter som bruker å hovne opp i varmen
Jeg får holde disse nye unna sanden og passe på å klippe tåneglene. De er ikke så innmari dyr heller, ca kr 900,- for et par. Til vinteren skal jeg kjøpe Scetchers vintersko.
Personlige LIllasjelord, skrevet til et medmenneske, ønsker du dine ord ta kontakt på Lillasjel eller sms 99467178, kr 400,- Du bestemmer selv om de skal publiseres anonymt i bloggen.
Du er en av de som ønsker verden skulle sett annerledes ut
Du kan bare ikke forstå ondskap
Dette fordi du ikke har kjent på det i hjertet ditt
Hjertet ditt bærer på det gode, på kjærligheten
Men verden kan du ikke endre, annet enn ved å endre deg selv
Du kan ikke ta alle svake under din beskyttelse
Men du kan sende dem gode tanker, din kjærlighet i form av gode energier
Det vil gjøre både deg og verden godt
Mennesker undervurderer hvilken kraft det er i tankekraften
Gode tanker kan løse opp de strammeste knuter
Mennesket kan skape ved hjelp av tankene
De tiltrekker seg det de har fokus på
Så neste gang du har vondt av noen, send de gode tanker, fremfor bekymring
Det vil hjelpe dem mer og det vil hjelpe deg
For du suger til deg av andres smerte
Du er så empatisk og så åpen
Ofte lurer du på hvorfor du ble så sliten når du nettopp var så energisk
Det kan være fordi du har tatt til deg andres energier
Eller at du har gått inn i et energiavtrykk
Alle vet hvor tungt det kan være, når man gå inn i et hus med tunge energier
Det trekker kreftene ut av en
Du trenger å jobbe med akkurat dette
For mye har med å gjøre hva vi er bevisst
Vi må sette grenser, fortelle kroppen at den kun skal ta inn det som godt er
I tillegg skal du tenke på å bygge opp egen kraft
Du skal stole på deg selv og du skal se din styrke
Du skal se alle dine gode sider og du skal sette pris på den du er
Ikke la andres ord så lett få opprøre eller såre deg
Tenk litt avstand, at det dette er dem, ikke deg
Fordi om noen sier noe, betyr det ikke at det må være sant, det de sier
Når du klarer å distansere deg, vil du ikke så lett ta inn følelsene som følger ordene
Ordene ripper nemlig opp i sår du har inni deg
Gamle mønster fra da du var barn
Da du følte deg annerledes og følte du måtte forsvare deg
Du ble misforstått og du ble såret
Nå er du voksen og kan stå for den du er
Ja, du er annerledes, for det er alle mennesker
Alle er unike, skapt i sitt bilde med de kvalifikasjoner de har behov for å utføre sine arbeidsoppgaver
Du har ikke helt funnet alle dine enda
Du skal bruke deg selv mye mer
Når du begynner å forstå all den visdommen du bærer på, da vil du utvikle deg enda mer
Du vil forstå hvor mye du betyr for de menneskene som kommer deg i møte
Det er ikke tilfeldig at de kommer nettopp din vei
Du har en godhet i deg, en varme og en kjærlighet som gjør at de føler seg vel
Det er derfor du skal huske at du må få før du gir
Du må ta imot universets healing og sende den videre
Du må ikke tro at du skal gi fra deg selv alene, for da går du tom
Du skal heller ikke ta over andres smerte,
Du har et eget lag med de som små er
Dette fordi du tar dem på alvor, viser dem respekt og ser dem
Derfor kommer de lett til deg også
Du liker også å ta til deg ny lærdom og dette kan det bli mer av i tiden som kommer
I små porsjoner når du er klar, vil det åpne seg muligheter
Stress ikke med det, for det du skal, det blir
Går du glipp av det en gang, vil det komme igjen
Det er viktig at du ikke haster deg avgårde og skal lære alt på en gang
Bare ta det med ro og det vil komme av seg selv
Men vær åpen for mulighetene
Du har litt lett for å finne unnskyldninger, hvis noe virker litt utfordrende
Du ønsker endringen, men er samtidig litt engstelig for dem
Det er naturlig, slik vil det være
Men vær obs på at det kan være du også har litt motstand mot det du skal inn i
Ofte kan man ha nettopp det, fordi kroppen er usikker
Det som har vært, er mer kjent, enn det å gå inn i det ukjente
Man blir litt redd det som man ikke ser bak svingen
Så ha det i tankene neste gang en mulighet kommer opp
La deg ikke stoppe av gamle tankemønstre
Særlig de om at dette greier du ikke eller at andre er så mye flinkere
Når du begynner å ta i bruk det du kan, vil du bli forbauset
Du vil oppdage at du sitter med en forståelse av hvordan ting henger sammen, som du ikke ante du hadde
Det vil bli en god og spennende tid, men også perioder der du river deg i håret av frustrasjon
Læringen kommer nemlig i etapper med stillstans mellom
Så ta det med ro når det blir stillstans, for da skal alt det nye få sette seg i kroppen
Hjernen skal få venne seg til nye tanker og kroppen et nytt frekvensnivå
Så ha tålmodighet, ikke noe kan presse frem
Det var våre ord til deg
Du er vakker som en rose
Du er snill og god dagen lang
Men du kan også si fra hvis noe er feil og det er bra
Du skal ikke være så redd for å si meningen din
Tråkker du noen på tærne, ja da får de selv stelle med tærne sine
Du kan ikke hele tiden ta hensyn til andre
Det kan også være at du må la noen gå litt lenger ut fra deg
At du ikke er så mye i deres nærhet
Ikke fordi dere er uvenner men fordi dere er på ulike nivåer akkurat nå
Øv deg på å lytte til stemmen inni deg
Den er ganske sterk, men du har ikke helt forstått at det er hjertet ditt som taler til deg
Følg magefølelsen din for du vet at når du gjør det som blir det riktig
Du kan og vet så mye mer enn du bruker i dag
Takk for kjærligheten du utstråler over alle du møter
Før himmelen roper deg hjem, Eva Mjøen Brantenberg.
Jeg sier bare høyt, dette er en ROMAN. En skikkelig ROMAN, hvis dere forstår hva jeg mener. Her er fortellerkunst av høyeste klasse. For et vakkert språk. Egentlig passer ikke boken meg for jeg er sånn utålmodig hurtigleser, men dette er en nyt hver setning bok, så jeg leser litt for fort. Jeg skulle tatt meg enda bedre tid.
Vi følger Maria som blir bortgiftet til en mye eldre mann og satt til å passe gården, Medø gård på Tjøme i Vestfold, mens han er mye ute på havet.
Det er ingen feelgood. Historien er både glad og trist, men mye trist, for det handler om kvinneskjebner på slutten av 1700, begynnelsen av 1800 tallet. På en fattigslig gård var det ikke rosenrødt, det var mange tragiske hverdager med hungersnød, sykdom og død. Det var bare sånn det var den gangen. Før pencillinen og paraceten og prevensjonsmidlene sin tid. Men du verden for en bok, sier jeg. Bør leses av de som liker en vanlig gammeldags fortelling, og da ment positivt. Det er brukt mange gamle ord, som man kanskje ikke forstår, men man skjønner sammenhengen. Noe er nok dialekt og noe er slik man snakket den gangen. språket er så poetisk og vakkert at jeg må bare gi dere noen smakebiter.
Sitat: For midt i den snøbare flekken på Nordheia står to små strå. Den ene brukket, den andre rakt. Et vinddrag får aksene til å nikke som vil de si; vi er her ennnå. Vi levde en gang, nå synes vi gulbleke, døde, men vi står til det nye kommer. I våre røtter ligger livet gjemt, bare du gir oss tid. For her er vårt sted på jjorden.
Sitat:
Det kommer en fugl flygende inn fra havet. Den kommer fra sør. Langt har den fløyet. Alene er den. Men flere vil følge. I flokker vil de komme med budskap om framtid. Det er håpets fugler. De kommer når vinteren ånder ut og gir solen plass. Mangeartede i fargedrakt og lokkertoner er disse fuglene, men alle er de skattet av menneskene som vneter på varme og sol.
Sitat: Jeg så gjennom skyene og inn i hjertet av livet. Kan du skjønne? Og det var som fantes det et flytende, glødende hjerte, som lyste lik stjernevrimmelen. Og mellom stjernene hvilte evigheten, og et hav av hellighet. Selv var jeg som et bitte lite menneskekryp som ble båret gjennom det, alt sammen. Jeg var barn igjen. Barn av Eden og det evige hjertet. Trollbundet, oppløftet, henrykt. Mens tiden stod stille, ble liten, for så å velle seg ut og hylle meg inn, lik en vernende kappe.
Er det vel ikke vakkert? Anbefales på det varmeste
Bildet og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset Vestfold som også har sponset boken.
“Før himmelen roper deg hjem” er en historisk roman fra Vestfold, med hendelser fra siste del av 1700 -tallet. Boken bygger på autentisk materiale og solid kildegransking. Historien er spunnet rundt Maria Haakonsdatters liv.
Dette er en roman om hverdagsmenneskene som har gått foran oss, de som har bygget landet med sitt slit og liv.
Utgangspunktet er Medø Gård på Tjøme i Vestfold, der vi møter Maria Haakonsdatter og får følge hennes liv gjennom sorg og savn, bygdeslarv og barselfare, kjærlighet og tap.