Da har jeg lest min første krim av Trude Teige, nemlig Pasienten.
Boken er lettlest og den er fengende. Ikke for mye dilldall, akkurat slik jeg liker en krim. Akkurat passe spennende til at man ikke helt klarer å løse gåten, selv om jeg skjønte det litt før slutten. Det er viktig serru for da blir man så kry.
Handlingen er lagt til øyene på Sunnmørskysten. Jeg syntes det var litt spennende å lese om forskningen som har pågått og metoder som ble brukt i psykiatrien. Jeg vil ikke røpe mer av innholdet enn det som står på boken.
Pasienten anbefales til alle som liker spennende krim uten bloddryppende og makabre beskrivelser. Jeg kommer til å lese flere krim av Trude Teige.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug, som også har sponset boken
Han kalte seg Krøsus og var psykiatrisk pasient på Dikemark nesten hele livet. «De dreper pasienter her,» er det siste han hvisker før han dør i 1993. En av de få han hadde kontakt med, var lille Julia. I 2002 forsvinner 18 år gamle Julia fra hjemstedet sitt, en liten bygd på Sunnmørskysten. I 2006 skjer det et drap som kaster nytt lys over Julias forsvinning, og over det som foregikk på nervesanatoriet der hun bodde. Kajsa Coren dekket Julia-saken som journalist. Nå får hun en privat forespørsel om å se på forsvinningen på nytt. Hun havner midt i en etterforskning som både omfatter et ukjent Munch-maleri og psykiatriske eksperimenter som ikke tåler dagens lys.
Hvis du vil lese litt om hva som inspirerte Trude Teige til å lese boken kan du klikke på linken under.
Jeg har slitasje i et kne og bruker å få så vondt, både i kne og rygg.
Etter at jeg begynte med Scetchers, er kneet mye bedre.
Jeg var ikke så snill med skoene mine i syden.
Mye sand som gnisset så det ble et lite hull ved tåa.
Jeg skal bøte det men har ikke kommet så langt.
Men nå skal jeg igjen på tur snart.
Jeg har derfor shoppet meg to nye par Scetchers.
Både sandaler og sko med tå.
Jeg gleder meg til å ta de i bruk.
I dag
Med elastiske reimer som passer ypperlig for føtter som bruker å hovne opp i varmen
Jeg får holde disse nye unna sanden og passe på å klippe tåneglene. De er ikke så innmari dyr heller, ca kr 900,- for et par. Til vinteren skal jeg kjøpe Scetchers vintersko.
Personlige LIllasjelord, skrevet til et medmenneske, ønsker du dine ord ta kontakt på Lillasjel eller sms 99467178, kr 400,- Du bestemmer selv om de skal publiseres anonymt i bloggen.
Før himmelen roper deg hjem, Eva Mjøen Brantenberg.
Jeg sier bare høyt, dette er en ROMAN. En skikkelig ROMAN, hvis dere forstår hva jeg mener. Her er fortellerkunst av høyeste klasse. For et vakkert språk. Egentlig passer ikke boken meg for jeg er sånn utålmodig hurtigleser, men dette er en nyt hver setning bok, så jeg leser litt for fort. Jeg skulle tatt meg enda bedre tid.
Vi følger Maria som blir bortgiftet til en mye eldre mann og satt til å passe gården, Medø gård på Tjøme i Vestfold, mens han er mye ute på havet.
Det er ingen feelgood. Historien er både glad og trist, men mye trist, for det handler om kvinneskjebner på slutten av 1700, begynnelsen av 1800 tallet. På en fattigslig gård var det ikke rosenrødt, det var mange tragiske hverdager med hungersnød, sykdom og død. Det var bare sånn det var den gangen. Før pencillinen og paraceten og prevensjonsmidlene sin tid. Men du verden for en bok, sier jeg. Bør leses av de som liker en vanlig gammeldags fortelling, og da ment positivt. Det er brukt mange gamle ord, som man kanskje ikke forstår, men man skjønner sammenhengen. Noe er nok dialekt og noe er slik man snakket den gangen. språket er så poetisk og vakkert at jeg må bare gi dere noen smakebiter.
Sitat: For midt i den snøbare flekken på Nordheia står to små strå. Den ene brukket, den andre rakt. Et vinddrag får aksene til å nikke som vil de si; vi er her ennnå. Vi levde en gang, nå synes vi gulbleke, døde, men vi står til det nye kommer. I våre røtter ligger livet gjemt, bare du gir oss tid. For her er vårt sted på jjorden.
Sitat:
Det kommer en fugl flygende inn fra havet. Den kommer fra sør. Langt har den fløyet. Alene er den. Men flere vil følge. I flokker vil de komme med budskap om framtid. Det er håpets fugler. De kommer når vinteren ånder ut og gir solen plass. Mangeartede i fargedrakt og lokkertoner er disse fuglene, men alle er de skattet av menneskene som vneter på varme og sol.
Sitat: Jeg så gjennom skyene og inn i hjertet av livet. Kan du skjønne? Og det var som fantes det et flytende, glødende hjerte, som lyste lik stjernevrimmelen. Og mellom stjernene hvilte evigheten, og et hav av hellighet. Selv var jeg som et bitte lite menneskekryp som ble båret gjennom det, alt sammen. Jeg var barn igjen. Barn av Eden og det evige hjertet. Trollbundet, oppløftet, henrykt. Mens tiden stod stille, ble liten, for så å velle seg ut og hylle meg inn, lik en vernende kappe.
Er det vel ikke vakkert? Anbefales på det varmeste
Bildet og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset Vestfold som også har sponset boken.
“Før himmelen roper deg hjem” er en historisk roman fra Vestfold, med hendelser fra siste del av 1700 -tallet. Boken bygger på autentisk materiale og solid kildegransking. Historien er spunnet rundt Maria Haakonsdatters liv.
Dette er en roman om hverdagsmenneskene som har gått foran oss, de som har bygget landet med sitt slit og liv.
Utgangspunktet er Medø Gård på Tjøme i Vestfold, der vi møter Maria Haakonsdatter og får følge hennes liv gjennom sorg og savn, bygdeslarv og barselfare, kjærlighet og tap.
