Jeg gledet meg til å lese Graven av Monika N. Yndestad, men var også spent, for jeg har sett så mange har rost denne boken. Det er nemlig ofte at jeg er litt merkelig og ikke liker det andre skryter opp i skyene. Men jeg likte den svært godt. Jeg forstår at jeg også må lese de to første hun har gitt ut. Det er så kjekt når det kommer nye, norske krimforfattere som skriver spennende bøker.
Det er en sånn bok som du etterhvert ikke har lyst å legge fra deg. Du må ha litt mer og litt mer og du blir stadig mer forundret over hvordan alt henger sammen. For sytten år siden forsvant Pia og foreldrene har aldri gitt opp håpet om å finne henne. Hun var i kontakt med barnevernet før hun forsvant. Hun sa at hun ville ha et nytt hjem, men fortalte aldri hvorfor. Og så forsvinner plutselig en ny tenåringsjente etter at barnevernet har vært varslet om at noe foregår i hjemmet.
Journalist Alice Bratt er hovedpersonen i boken og hun sier det så bra på siste side: Vi ser det vi vil se.
Anbefales og jeg gleder meg til å lese de forrige og nye som kommer.
Bildet og tekst under bildet, er hentet fra Cappelen Damm, som også har sponset boken.
For sytten år siden forsvant femten år gamle Pia Espeland. Men foreldrene har ikke gitt opp håpet om at hun fortsatt er i live. Før hun forsvant, oppsøkte Pia barnevernet. Hva som skjedde med Pia er fortsatt en ubesvart gåte. BA-journalisten Alice Bratt, som akkurat har vært gjennom et vanskelig samlivsbrudd, kommer over levningen av en kvinne. Det ser ut som noen har tent gravlys utenfor funnstedet. Kan det være den savnede Pias grav? Og hvem har visst om henne i alle disse årene?
Jeg startet februar med en krim som det har vært knyttet en del spenning til. Den ble solgt til 39 land før den ble gitt ut. Den er delt i tid, 1986 og 2016. Det er en fortellerstemme, Eddie, og for meg blir det rett og slett for treigt. Jeg klarte ikke å bli hektet av Eddie og hans oppvekst og krittfigurene. Eddie og vennene hans begynner å bruke krittfigurer for å gi hverandre beskjeder om å møtes, men en dag viser krittmennene veien til en pike som ligger i skogen død, under noe vissent løv. Hun er delt opp i biter og hodet er borte. Likevel er det ingen makaber krim for de som unngår de. Jeg ble litt skuffet over denne, jeg må innrømme det, men den får gode kritikker, så det kan være at det er jeg som ikke helt er med. Jeg har snakket med flere som likte den svært godt.
12 år gamle Eddie og vennene bruker krittfigurer til å overlevere hemmelige beskjeder på. Og det er gøy til å begynne med, helt til figurene fører dem til liket av en ung jente …
Det er tretti år siden nå, og Ed trodde at fortiden lå bak ham. Plutselig mottar han et brev som inneholder to ting: et stykke kritt og en tegning av en krittmann. Da historien begynner å gjenta seg, skjønner Ed at leken aldri var over
Deretter tok jeg fatt på Søstreserien til Lucinda Riley. Bøkene heter de syv søstre men foreløbig er de 6, så hvem den sjuende er, skal blir spennende å se. Alle er adoptert og når adoptivfaren går bort, gir han dem koordinatene til der han har hentet de i fra. Første søster ut er eldste Maia, som reiser til Rio de Janeiro for å lete opp sin familie. Jeg likte godt denne boken og gleder meg til neste, blir nok ikke lenge til den hopper frem av køen. Da skal hun til Norge, så det blir da spennende. Dette er feelgood av de bedre etter min smak. Lett underholdning.
Maia D’Apliése og hennes fem søstre er samlet i barndomshjemmet Atlantis, et vakkert og tilbaketrukket slott ved Genèvesjøen. De har akkurat fått vite at deres elskede far, den sky mangemillionæren som de bare kaller Pa Salt, er død.
Maia og søstrene hennes ble alle adoptert av Pa Salt som spedbarn, og nå har han etterlatt et spor til hver av dem som skal lede dem tilbake til deres opprinnelige opphav. Maias ledetråd fører henne til den andre siden av kloden, til et forfallent herskapshus i Rio de Janeiro i Brasil.
I Rio i 1927, i byens storhetstid, har Izabela Bonifacios far ambisjoner om at datteren skal giftes inn i aristokratiet. Samtidig er arkitekten Heitor da Silva Costa i gang med det som skal bli den berømte Kristusstatuen, og han skal snart reise til Paris for å finne den rette skulptøren til å fullføre hans store visjon. Den lidenskapelige Izabela lengter etter å se verden, og hun klarer å overbevise faren om å la henne få lov til å følge med arkitekten og hans familie til Europa før hun gifter seg.
I Paris, i Paul Ladowskis atelier og i de livlige kafeene på Montparnasse, møter hun den unge og ambisiøse skulptøren Laurent Brouilly. Dermed vet hun også at livet aldri kommer til å bli det samme igjen.
Lucinda Rileys imponerende fortellertalent kommer til sin fulle rett i dette som er første bok i en ny og imponerende serie på syv bøker, basert på legendene om stjernebildet De syv søstre.
Etter feelgooden ble det rått og brutalt fra vikingetiden, Sagaen om Valhall, bind 1, Sigrid. De som liker Ken Follets stormenes tid, vil nok like denne, selv om det ikke er like mange intriger, får vi et greit innblikk i de hårde tider når vikingene sloss om makt og ære, norrøne guder mot kristendommen. Æren ble telt etter hvor mange du hadde tatt livet av og da var det både barn, kvinner og menn. Selv om det er brutalt, synes jeg det er ok å lese for det viser oss en virkelighet som en gang var. Heldigvis har verden blitt fredeligere, selv om det henger noe igjen i enkelte land enda. Jeg skal prøve å få lest bind to, Estrid, nå i mars. Sagaen baserer seg på virkelige hendelser.
Vær obs på at det er ordforklaringer og persongalleri bak i boken.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug som også har sponset boken.
Høvdingdatteren Sigrid er lovet bort til Erik, Svitjods konge, for å sikre freden mellom gøterne og svearne. Sigrid vegrer seg, men når Frøya, den fremste av Valhalls gudinner, viser seg for henne og lover henne et barn som skal redde Norden fra kristendommen, går hun med på giftemålet. Men før hun treffer Erik, møter hun Sven. Sven er oppfostret av jomsvikingene, Nordens mest myteomspunne kjemper. Etter en stor seier oppsøker han den mannen han frykter og hater mest, danekongen Harald Blåtann, for å bli anerkjent som hans sønn. Hvis Sven lykkes kan han nå målet sitt: å styrte sin far og bli konge av Danmark.
Møtet mellom Sigrid og Sven blir begynnelsen på en dramatisk kjærlighetshistorie, full av skjebnetunge valg og brutte løfter. Kjærligheten dem imellom skal komme til å forandre hele Norden.
Jeg hadde en krim som hadde ventet en stund, noe som er uvanlig for denne forfatteren, som ikke bruker å ligge i kø hos meg. Jussi Adler-Olsens Selfies. Alle Adler-Olsen fans er jo glad i gjengen i kjelleren som stadig utvides. Denne gangen går Rose på en smell pykisk og mye av historien handler om henne og hennes historie. Egentlig kunne det vært spennende nok, men her dukker det opp frustrerte trygdemisbrukere og like frustrerte saksbehandlere, der de ikke går i veien for å drepe hverandre for å skaffe seg litt penger. eller bare fordi de irriterer hverandre. Og om ikke det var nok, etterforskes også drapet av to kvinner, der likheten på drapsmetoden er stor. Det blir i meste laget med surrvarr og merkelige fremtoninger. Det er noe som heter less is more og her kunne Adler-Olsen med hell begrenset seg litt. Men for all del, vanskelig å legge fra seg likevel. Mest spennende var Rose og jeg gleder meg til å høre hvordan det går med henne i neste bok.
Adler-Olsen er endelig klar med sitt 7. bind om Avdeling Q. Det danske førsteopplaget er på hele 200.000 eksemplarer! I Selfies gjør han atter en gang det han kan best: å skildre smerten og kampen for å overleve maktesløsheten.
Avdelingen står i fare for å legges ned på grunn av lav oppklaringsprosent. Rose er sunket ned i en dypt psykotisk tilstand, knyttet til en mørk fortid. Men snart hoper nye og intrikate saker seg opp for Carl, Assad og Gordon:
Tre unge jenter som lever på sosialstøtte, bestemmer seg for å rane en nattklubb når pengene de får fra det offentlige ikke strekker til. Saksbehandleren deres er ensom, bitter og alvorlig syk. Hun hater de kravstore klientene sine, og legger en djevelsk plan for hvordan hun skal hevne seg på dem.
En eldre kvinne blir funnet drept i Kongens Have. Tilsynelatende er disse hendelsenene helt uavhengige av hverandre, men etter hvert skal det vise seg å være en sammenheng mellom dem.
Du verden det er variasjon i type bøker denne måneden, for så leste jeg en liten bok, mini sådan, om bevisshet. Den var veldig interessant om hvordan alt henger sammen og kommuniserer med hverandre på avstand, om det finnes en bevissthet utenfor hjernen. Noe jeg er helt sikker på at det gjør, i og med at jeg kan sette meg ned og skrive ord til en ukjent når det eneste informasjon jeg har er navnet og et bilde, ja da må jeg kunne hente den informasjonen et sted. Dette er en bok for de som er interessert i emnet og jeg har fått flere tilbakemeldinger fra de som har lest den, at de har likt den svært godt.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Flux forlag, som også har sponset boken. De har utrolig mange spennende bøker og jeg er glad jeg har funnet de.
Hva er bevissthet? Er bevissthet en byggestein i kosmos?
Bevissthet ? et mysterium og en utfordring for vitenskapen. Hva vet vi? Hva er bevissthet? Vi kan kanskje være enige om at bevisstheten er det mest effektive redskapet vi har for å løfte blikket og virkelig se oss selv og andre. For å se og å kjenne på hva som foregår og hvorfor det foregår. For å reflektere og å se konsekvenser og sammenheng. Men hvor skal vi plassere menneskets bevissthet? «Inni hjernen!» sier dagens mainstream naturvitenskap. «Vanskelig å tenke på», sier humaniora. «Hmmmmm», sier diverse alternative tenkere.
Det vi vet, er at det er korrelasjon mellom bevisst opplevelse og hjerneaktivitet: Fenomenene opptrer samtidig. Men dette betyr ikke nødvendigvis at det er hjernen som skaper bevissthet. Laszlo, en ungarsk systemteoretiker og vitenskapsfilosof, som har vært nominert til Nobels fredspris to ganger, utfordrer i denne boken det etablerte synet på bevissthet. Bevissthet er muligens en grunnleggende byggestein i kosmos?
En av tekstene er hentet fra Apollon, forskningsmagasinet for Universitetet i Oslo. Der refereres det til den italienske hjerneforskeren Giulio Tonini. Tonini lanserer en idé om at det finnes «litt bevissthet» overalt i naturen, om enn i en ufattelig liten grad. Ideen bryter med våre vante forestillinger og er ennå svært usikker og omdiskutert.
Denne lille boken åpner for nye måter å tenke enda større rundt bevissthet på. Kan bevissthet være en byggestein i kosmos?
Da er jeg kommet til en av to høydepunkter denne måneden, nemlig Timer av fløyel av Alyson Richman. Jeg likte denne boken svært godt. Forfatteren ble inspirert av en sann historie om Marthe de Florians leilighet i Paris, som stod avlåst i 70 år. Denne boken var for meg nydelig skrevet. Hovedpersonen i boken forteller sin historie til sitt barnebarn, Solange. Vi får følge både Marthe og Solange. Marthes mor var jøde og den andre verdenskrig starter blir faren utkalt i krigen og Marthe, som har mistet sin mor, flytter inn hos sin bestemor for å være trygg.
En ny, fascinerende roman fra forfatteren av bestselgeren Hele livet på en dag
Mens Paris vakler på slutten av den tyske okkupasjonen, lukker en ung fransk kvinne døren til sin avdøde bestemors leilighet som er fylt med skatter, usikker på om hun noen gang vil vende tilbake.
Romanen er inspirert av den sanne historien om en forlatt leilighet i Paris som sto avstengt i sytti år før den ble oppdaget i 2010.
Jeg har lest en del bøker av Sarah Jio. Noen har jeg likt ganske godt, andre har jeg ikke likt. Hjem til deg er den nyeste av Jios bøker. Jeg har snakket med flere som koste seg med denne, men jeg irriterte meg mest. Merkelig hvor lite problematisk det er å havarere på en øde øy. Kunne hun ikke arbeidet litt mer med boken og gjort den litt mer realistisk. Prøv å tørke fisk med å legge den i solen. Den tørker ikke, den blir fordervet på et øyeblikk. Eller drikke regnvann som har stått dagesvis stille i en gummibåt i tropevarme. Når du er med på en utflukt via et cruiseskip, sendes du ikke ut i en liten båt, med kun 4 passasjerer inkl fører, uten sikkerthetsutstyr. Slik kunne jeg holdt på, men skal ikke gjøre det av respekt for alle de som liker boken og de som ikke har lest den enda. Hver sin smak, men for meg var dette Jios verste, men jeg vet at hun også skriver bedre bøker. Frost i mai, var den jeg likte best.
Årene går, og det oppstår dyp kjærlighet mellom de to. Men spøkelser fra fortiden hjemsøker dem og en bekjennelse Gray kommer med sjokkerer Charlotte så mye at hun flykter fra øya.
Når hun til slutt kommer hjem etter mange år, oppdager hun raskt at ingenting er som før. Det er vanskelig å skape seg et nytt liv samtidig som hun må takle medieinteressen rundt hennes mirakuløse tilbakekomst.
Hun innser at Gray uansett er hennes livs kjærlighet, men venter han fortsatt på henne? Og hvordan skal hun klare å finne tilbake til øya?
Hjem til deg er en roman om mot, styrke og evig kjærlighet.
Siste bok ut i februar var Trikset av Emanuel Bergmann. Den var så fin og jeg ønsket nesten ikke at det skulle ta slutt. Det ser ut til å være en bok av type veldig lett underholdning, men den rommer mer alvor enn det. Max på 10 år leter etter en gammel tryllekunstner som skulle kunne et triks for evig kjærlighet. Dette har han da planlagt å bruke på sine foreldre så de ikke skal skilles. Og han finner denne gamle mannen. Og denne mannen er ganske så sær og vanskelig, men han og Max kommer hverandre nær likevel. Så følger vi den store Zabbatini bakover i tid og får høre hvordan han lurte folk trill rundt med sine løgner. Han ordnet seg med falske papirer så ingen skulle vite at han var jøde, men havnet likevel i konsentrasjonsleir.
Det rare med min hjerne er at når jeg fanges av en bok, da faller jeg ut av denne letingen etter realisme og logikk. Da lar jeg meg bare fange av historien uten å være så kritisk. Er ikke det merkelig. Men det er bra da, hvis ikke ville det vel blitt lite lest.
En hjertevarm roman om en liten gutt som tror alt er mulig, en gammel mann som ikke tror på noe.
En 10 år gammel gutts søken etter en måte å redde foreldrenes ekteskap på fører ham på sporet etter en Holocaust-overlevende kjent som «Den store Zabbatini».
Tidlig på 1900-tallet vokste den unge jødiske gutten Moshe Goldenhirsch opp i en leiegård i Praha. Da Moshe er i tenårene, slutter han seg til et omreisende sirkus, blir tryllekunstner og får ære og berømmelse som Den store Zabbatini rett før krigen i Europa bryter ut. Når det blir oppdaget at Zabbatini er jøde, er den slitte kofferten med tryllesakene hans eneste håp om å overleve når han sendes til konsentrasjonsleir.
Los Angeles, 2007: Foreldrene til Max skal skilles. Det eneste Max ønsker seg, er at familien skal holde sammen. Da han oppdager et opptak med Den store Zabbatini der han nevner et triks som garanterer evig kjærlighet, oppsøker Max den gamle mannen og ber ham utføre trikset på foreldrene.
Den store Zabbatini vet at det ikke finnes noe slikt triks, men lar seg overtale til å utføre sitt magiske triks en siste gang. Da oppdager han en forbindelse mellom sin fortid og Max? fremtid, og innser at magi faktisk finnes ? hvis man tror på den ? og at noen ganger kan mirakler skje.
I dag opplevde jeg å våkne, eller jeg er ikke helt våken enda heller, men i halvsøvne kom det noen ord. Jeg er glad i å ligge litt til jeg får våknet skikkelig men følte at jeg måtte opp for å se hvilke ord som kom. Jeg hørte bare disse ordene, Du må skrive noen ord til meg. Jeg så gjorde, jeg satte meg ned og skrev de ordene som kom. Hvem som ba meg om det, vet jeg ikke. De ser litt rare ut, jeg synes det, men jeg er nå en gang sånn at jeg publiserer det som kommer, i klokkeklar tro på at det er meningen at jeg skal
Du må skrive noen ord til meg
Noen ord i det det tar slutt, sa du
Jeg er ferdig nå så nå går jeg
Men jeg sa det går ikke an
Det går ikke an å skrive om at noe tar slutt
For dette noe er aldri bare slutten
Det er også en begynnelse
Når noe slutter, starter noe nytt
Det er aldri begynnelse og slutt
Det er en evig runddans
Derfor kan jeg ikke gi deg noen ord til slutt
Jo selvfølgelig kunne jeg det
Jeg kunne lirt uti meg noen fraser om alt som har vært
Takket og bukket og snakket om vår historie sammen
Men ville det vært noen vits tror du
Historien er jo der, den trenger ikke ord
Den er nå fortid
Fremtiden trenger heller ikke ord
Den er jo ikke kommet enda
Da har heller ikke ordene for den kommet
Så hva har vi igjen da
Hva har jeg igjen å skrive om når du ber om noen ord til slutt
Jo da har vi øyeblikket akkurat nå
Akkurat nå når vi er sammen
Når du ber meg om å skrive de siste ordene før du går
Det er et fint øyeblikk, men også vemodig
Det som har vært, kommer ikke igjen
Det som er nytt, det har ikke begynt enda
Men vi er her, akkurat nå er vi her, vi er sammen du og jeg
Vi kan fylle det samværet med kjærlighet
For kjærligheten varer evig
Kjærligheten fyller både fortiden vår og fremtiden vår
