Jeg leste et par av Jørgen Brekkes bøker for noen år siden. Etter Drømmeløs, tok jeg en pause for jeg syntes den ble litt kjedelig. Nå dumpet det en ny Brekke ned i postkassen og jeg bestemte meg for et nytt forsøk.

Det angrer jeg ikke på. Alle kan drepe var ganske så spennende. Den er på en måte en blanding mellom psykologisk thriller og vanlig krim. Det var det psykologiske spillet som fenget meg mest. Jeg ble veldig nysgjerrig på hvordan dette hang sammen så den ble ganske så raskt lest. Ingen blodige detaljer for de som ikke orker slikt. 

Jeg synes at han kunne brukt noen sider til på etterforskning, det gikk  litt fort og jeg funderer også på om det er så enkelt å få noen til å drepe. Kanskje hadde det gjort seg med noen sider til av både etterforsking og det psykologiske spilllet. 

Da har Etterforsker Odd Singsaker igjen flyttet inn hos meg. 

Bilde og tekst under bildet er hentet fra https://juritzen.no/,

De har også sponset boken.

Alle kan drepe

 

Jeg er ute på lufting.    

Det er noe jeg liker svært godt.

Jeg liker bevegelsen det er å være på farten.

Når hjernen tar inn nye inntrykk og kroppen får nye sanseinntrykk.

Særlig elsker jeg reisene til sol og varme.

Det er som om kroppen min slapper mer av da.

Jeg vinker derfor gjerne farvel til snø og kulde en ukes tid. 

 Det er litt rart egentlig at jeg er så glad i å reise.

Jeg liker jo så godt det hverdagslige, vanlige, roen med det også.

Men reisene gir meg påfyll og utvikling og jeg liker ikke stillstand.

Jeg liker ny læring og nye energier,

Kanskje det er det som er aller best med å reise til varmere strøk.

 

Skuldrene senkes og jeg nyter tilværelsen. 

Jeg suger til meg inntrykkene.

Luktene, synet av havet, atmosfæren .

 Som om jeg løftes opp til å være en annen.

Forandring er sunt for å holde hjernen aktiv. 

Men det beste er energiene.

  

Det er som om jeg er på en høyere frekvens.

Det er sikkert innbildning, men følelsen er god.

Dessuten blir jeg veldig takknemlig, føler meg priviligert som har muligheten. 

Tidsopplevelsen blir også annerledes.

Jeg er mer tilstede i nuet.

 

 

Og utsikten kan jeg ikke klage på heller.

Jeg bestilte begrenset utsikt, men fikk full havutsikt.

Jeg leser, soler meg, spiser god mat og er sammen med venner.

Du verden hvor heldig jeg er.

En hilsen fra Bahia Feliz.

I dag 

Reklame |

Jeg leste Livet i Catfish Alley av Lynne Bryant og likte den svært godt. Jeg gledet meg derfor til å lese Alligatorvannet av samme forfatter, boken som kom før Livet i Catfish Alley

Boken innfridde til de grader og jeg likte godt at hovedpersonene hadde reelle utfordringer i boken, at det ikke var en vanlig feelgoodroman.

Bryant veksler mellom personene i boken, datter, mor og bestemor og vi får alle deres vinkling på rasismen. Bestemor lærte de svarte å lese, mens mor skjemmes over at hun gjør dette og vil være så hvit som mulig. Datteren som igjen har en mulattdatter, har ikke vært hjemme siden datteren ble født. Nå drar de to tilbake i forbindelse med brorens bryllup og historiene nøstes opp. Veldig bra bok. 

Jeg skal anbefale Bryant bøker til alle leseglade.

sitat: Vi kan ikke forandre fortiden, men vi kan skrive vår egen del av historien 

http://lillasjel.blogg.no/1511988431_livet_i_catfish_alley_lynne_bryant.html

Jeg har lånt bilde og tekst under bildet fra Cappelen Damm sine sider, men jeg har kjøpt den selv. 

https://www.cappelendamm.no/_alligatorvannet-lynne-bryant-9788202401351

Et sommerbryllup fører Avery Pritchett hjem. Tilbake til familien som sendte henne bort.

De siste ti årene har Colorado vært Averys hjem – stedet hvor hun full av sinne og skam måtte søke tilflukt som gravid tenåring. Her har hun skapt seg et nytt liv med datteren Celi. Da Avery mottar en invitasjon til brorens bryllup, øyner hun en mulighet til å vende hjem til Greendale, Mississippi, og gjenforenes med familien. Datteren hennes er lykkelig uvitende om at hennes mørke hud vil vekke oppmerksomhet. Vil møtet med Averys fordomsfulle mor, som nesten kostet en ung mann livet den gang, føre til en ny start eller forsterke gammelt nag? Og hvordan skal Avery få bedt sin tidligere kjæreste om tilgivelse, han som har blitt nektet å se barnet sitt alle disse årene? Mest av alt trenger hun å finne svaret på hvordan Celi har fått en genetisk sykdom som bare bryter ut dersom både mor og far er er av afrikansk avstamming.

Ettersom sommeren går, åpner Averys tilbakekomst opp en pandoras eske av sjokkerende oppdagelser; av valg som er tatt og hemmeligheter som er bevart like dypt og like mørkt som bunnen av alligatorvannet.
 

Det kan være en utfordring i livet å oppdage hvem du er

Den største utfordringen er derimot å være lykkelig med det du finner

          

En av de tingene jeg synes er så trist er at mange har så dårlig selvtiliitt

Hvorfor synes vi så dårlig om oss selv hele tiden

Hva kan vi gjøre for å snu denne trenden

Hva skal til for at hvert enkelt menneske skal forstå at de er unik, har sin særegenhet, at de er bra nok akkurat som de er

Hvordan skal en være når en skal føle seg bra nok

Og bra nok for hvem- jo, seg selv

Er det utseende eller er det karriere eller hva skal til

Må man være 100% frisk og i 100% aktivitet for at det skal være godtatt

Må man ha en idealvekt og høyde og være fotomodellobjekt

 Mist aldri det særpreget som gjør deg til deg:)

 

Har du tenkt over hva det er med deg selv som du selv synes ikke er bra nok

Kan du tenke deg noen andre mennesker som heller ikke er bra nok

Hvem er godkjent

Jeg tror jeg kan påstå at du kan peke på nesten hvem som helst og hvis du spør dem så synes de selv de har mangler

Da betyr det at det er ikke oss selv det er noe galt med

Det sitter i hodet vårt

Vi har feil tanker

Hvis du nå var akkurat så perfekt som du ønsket deg å være

Tenk deg at alle hadde vært sånn, hadde vi da sett likedan ut og jobbet med det samme

Hvem ville du ha luket bort som ikke bra nok da

Hadde det da gått på yrkesgrupper, hudfarge, nasjonalitet eller tro

Hvilken målestokk bruker vi

Tror du at du da hadde vært lykkelig

Vi ser jo ofte at de vi ser på som billedskjønne, tar plastiske operasjoner for de føler seg heller ikke bra nok

                 

Hvis vi skal fortsette sånn å tenke dårlig om oss selv, da smitter det over på neste generasjon

Vil vi at barna våre og barnebarna våre skal gå rundt og ikke ha tro på seg selv

Når vi vet hvor mange som sliter med selvbildet sitt

Hva gjør vi aktivt for å hjelpe dem

Gir vi dem ros, forteller vi dem hvor glad vi er i dem, får de høre hvor verdifulle de er

Kan vi gjøre det samme med oss selv

Skulle vi tenkt litt på dette

Det er vi som skaper vårt eget selvbilde

Kan du ikke være litt glad i deg selv

I dag

 

Hele tiden er vi opptatt av hva alle andre gjør

Hva de sier og hvordan de oppfører seg, eller like gjerne hva de ikke sier og gjør

Tenk det

Hvor mye grubler du over hvorfor den personen ikke har sagt ditt eller gjort datt

Har du hørt hva hun sa eller

Vet du hva, hvorfor kunnne han ikke bare ha sagt at det var sånn og sånn

Helledussan hvor teit går det an å bli

Det måtte da vel være bedre hvis hun hadde gjort det annerledes

Helst på min måte da

Jeg vet jo best

Hvorfor er alle så teite

Kan du tenke deg hvorfor

Det kan jeg

Det er fordi de ikke er inni vårt hode, men faktisk inni sitt eget

Det ser ikke likedan ut serru i deres hode som i vårt’

Vi tenker ulikt

Hva kan vi gjøre med det da

Ingenting

Ja, har du tenkt deg inn i vedkommendes hode og skru litt kanskje

Skru på vær varsom knappen, eller velg andre ord knappen, eller nå må du skjerpe deg knappen

Du når ikke til disse knappene du

Kanskje du kunne tenkt deg å vri brytere om på stillet som heter: Tenk som meg du ,så går alt så meget bedre

 

Beklager å måtte skuffe deg, men inn i mitt hode kommer du ikke, selv om du aldri så gjerne vil

Det er mitt

Det aller dummeste er at jeg kommer ikke inn i ditt heller, det er jo nesten ikke til å holde ut

Åhh, så irriterende

Da må vi gjøre all jobben selv da

Og kun i eget hode da, noe så kjedelig

Hvis det er noe vi ikke tåler  eller liker, ja da må vi enten finne oss i det eller gjøre noe med det

Vi kan sette egne grenser

Vi kan velge bort personer, hendelser, aktiviteter

Vi kan gjøre absolutt alt vi bare vil

Vi kan skru på alle brytere vi vil ,i eget hode

Det er kun vi som sitter med nøkkelen dit

Har du gitt bort nøkkelen din til noen andre sier du

Hmmm, ja da må du hente styrke til å ta den tibake

Finner du den ikke igjen

Ja, da er første oppgaven, ut og lete, jeg kan ikke hjelpe deg med det heller

 

Hvorfor er dette så viktig

Hva bryr det oss egentlig

Jo, vi må slutte å skylde på alle andre og alt annet rundt oss

Vi må ta rattet selv og se at vi skaper vår egen hverdag

Ja, vi har kanskje fått noen store utfordringer tredd ned over skallen, som vi ikke kan gjøre så mye med

Men hvordan vi takler de urfordringene, det er opp til oss selv

Stol på intuisjonen din

Stol på hjertet ditt

Finn litt stillhet inni deg og lytt til deg selv

Det er kun du som har de rette svarene for deg selv

Beklager å måtte skuffe deg

Meg får du ikke endret

Kun deg selv

I dag

 

Har du noen gang en opprydding i sekken din

Går du igjennom det du drar på og ser etter hva som er ditt

Kan det hende at du bærer på noe som egentlig tilhører noen annen

Har noen lagt byrder i din sekk uten at du vet om det

Har du frivillig meldt deg til å ta på deg andres bagasje

Ble du tildelt denne bagasjen i det du kom til verden

 

Sånn er det nemlig med de fleste av oss

Vi bærer ofte på ting som ikke hører oss til

Disse tingene må vi kaste ut av sekken vår

Vi har nok med vårt eget

 

De er ikke bestandig så enkle å få øye på disse eiendelene som ikke er våre

De kan være godt kamuflert

De kan være gjemt bak smiger og godord og overtalelser og falske premisser

De kan og være plassert der etter trusler om hevn og dårlig samvittighet

Mye av det kan være nesten usynlig

 

Egentlig er det litt spennende også

Vi bærer på en sekk med tankemønstre

Disse mønstrene kan være der fra våre foreldre og lagt dit i det vi drar pusten for første gang

Senere kan vi få mer og mer av samme sorten til vi nesten ikke klarer å bære

Disse mønstrene følger oss fremover i livet og skaper reaksjonsmønstre

Hvorfor reagerer du som du gjør i situasjoner

Er reaksjonsmønstrene plantet der av andre eller er de dine

 

En etter en kan du plukke dem frem og analysere dem

Er dette noe som hører meg til

Står det navnet mitt på de

Føles dette riktig

Når du begynner denne jobben, kan de første oppdagelsene være litt vanskelig å se

Du får mer trening etterhvert og kanskje blir du rene eksperten

Prøv å bli så god at du herved lukker sekken din for andres bagasje som du ikke ønsker å bære på

Du har nok med ditt eget

I dag

 

Hei du

Ja du ja, du som leser dette akkurat nå

Trodde du ikke det var deg jeg snakket til kanskje

Kun alle andre

Tenker du over at disse ordene er akkurat til deg

Hvorfor ikke i så fall

Hvorfor skal det hele tiden dreie seg om alle andre

Hvorfor ikke deg

 

Du skal få en oppgave med meg i dag

Du skal lukke øynene noen minutter og tenke på et ord

Hvorfor det

Fordi at av og til har vi behov for å stoppe opp et lite øyeblikk og reflektere

Fordi at av og til har vi behov for å føle at vi er hjemme i egen kropp

Fordi at av og til så suser vi avgårde i et voldsomt tempo og ikke har tid til å puste

Å ja, sånn ja

Ja, du nikker nå gjør du ikke

               

Hvilket ord

Ordet er frihet

Frihet til hva

Nei det vet jeg ikke

Det er det du skal finne ut

Det er det som er oppgaven din

Lukk øynene og si ordet frihet inni deg

Ta deg fem minutter fri med øynene lukket og la ordet frihet  jobbe inni deg

Hva får du opp

Får du opp bilder la de flyte igjennom deg

Får du opp ord la de flyte igjennom deg

Får du opp ingenting, flott, la det være ingenting

La ordet frihet gå igjennom hele kroppen din mens du konsentrerer deg om å puste

Inn og ut

Inn og ut

En gang til, langsomt inn og ut

Helledussan sier du nå, hva er dette for noe

 

Dette er å være

Kun å være

Å være i livet

Akkurat nå

I dag

// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(20642776)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(20642770)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(20642776)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>

 

Åååååh, jeg blir så irritert,  sa hun

Ja, det sa hun, en av mine spirituelle venninner.

Frustrasjonen kom fordi det var så mye hun ikke forstod.

Som alle oss andre, ville hun jo vite alt med en gang.

Men det er jo ingen fasit på vår spirituelle utvikling.

Det var tydelig at auralesing var en del av hennes pensum.

Hun så lett auraen til mennesker og hadde mange spørmål i den forbindelse.

Men det er bare at man får ikke svarene med en gang man spør.

Da blir man lett frustrert.

 

Mange begynner nå å forstå at de er åpnere, at evnene deres er sterkere.

De spør hva de skal gjøre for å utvikle dette mer.

Det jeg bruker å si er følgende:

Si først ja inni deg til at du vil utvikle deg mer.

Be så dine hjelpere om å assistere deg.

Lukk øynene og be åndeteamet ditt komme nærmere deg.

Kjenner du dem ikke etter en stund, be de komme enda næmere.

Så nære at du kjenner det fysisk på kroppen.

Det kan være at du må øve litt.

På samme måte kan du be de trekke seg unna igjen.

Da lærer du at det er du som styrer dette.

Vi har ikke bare en eller to hjelpere, vi har et helt team.

De blir sammensatt etter de oppgaver vi har og hvilke læring vi er i.

Be de så om å hjelpe deg.

Da er det ikke sånn at vipps, så har du alle svarene.

De vil bli gitt deg som biter i et puslespill.

Tålmodighet må du bare bestemme deg for å ha, for det tar tid.

Får du en hel film på få sekunder, blir det kaos.

Slik er det med den spirituelle utviklingen også.

Men du vil få tegn.

Mennesker vil komme deg i møte, filmer du ser, bøker, osv

Plutselig leser du svaret eller du hører det i hodet ditt som om noen snakker til deg.

Læringen vil på en måte legge seg til rette for deg.

Slik som det gjorde med meg i dag.

Jeg skulle rense et hus for energier og forstod plutselig at jeg ble tatt lag for lag, bakover i tid.

Det var en sånn aha opplevelse som vil hjelpe meg senere.

Det passet også inn som en bit i et tidligere puslespill.

Mens min venninne lærer om aura for tiden, lærer jeg om energier.

 

Når du så har sagt ja inni deg, begynner du å lytte til hjertet ditt.

Hør etter stemmen som kviskrer til deg.

Gjerne mens du kjører bil, pusser tenner, dusjer, mens du sitter og leser, osv.

Når du er litt avslappet og ikke tenker på så mye annet, da dukker svarene opp.

En læring kan pågå lenge, gjerne flere år.

Men for meg virker det som om det er intens læring en periode, som en vinter.

Likevel bruker du de brikkene, tegnene du har blitt vist før.

Det er derfor det er mange aha-opplevelser.

Plutselig får du forståelse for tegn du har fått tidligere.

Så roer det seg en stund, som om du får ferie.

Det er da det er lett å tro at nå får du ikke mer, du har mistet kontakten.

Men nei, det er da du skal slappe helt av og ta det som det kommer.

Husk at stemmene du hører, kun er gode.

Det er ingen tvangstanker eller noe nedbrytende.

Hører du nedbrytende stemmer, kan det være at du plukker opp energier i området.

Er det ille, kan det selvfølgelig også være verd et legebesøk, for å utelukke noe psykisk.

 

Gå gjerne kurs eller oppsøk andre spirituelle.

Sammen kan dere utveksle erfaringer.

Ofte har man følt seg alene, annerledes, ja kanskje litt gal, fordi andre ikke ser og hører det du gjør.

Derfor er det herlig å møte likesinnede.

Du ser at du er ikke alene likevel.

Når du så lytter til andre, vær skeptisk.

Ikke tenk at fordi noen har vært lærer i 30 år, så vet de alt.

Kjenn hele tiden etter hva som føles riktig inni deg.

Vær åpen for at du får kunnskap som i semestre på universitetet.

Du får ny kunnskap en periode og så kommer læretiden.

Plutselig får du ny lærdom dalende ned, slik jeg gjorde når jeg lærte at ånd ikke henger igjen, det er energi vi går inn i.

http://lillasjel.blogg.no/1520179305_nd_og_energi.html

 

Føler du at jeg tar feil, så hold på din sannhet.

Men samtidig vær åpen for andre muligheter.

Slik jeg for tiden har forståelse av at vi ikke lever flere liv.

Jeg er fullstendig klar over at de 99 % av andre som mener det motsatte, mest sannsynlig har rett.

Men jeg holder på det som er min sannhet til jeg føler noe annet, får ny læring.

Jeg tror at når vi tror vi er i et annet liv, leser vi energier rett og slett.

Så vær skeptisk, men åpen.

Still gjerne spørsmål i en melding på Lillasjel.

https://www.facebook.com/Lillasjel/

 

Men husk at jeg svarer ut fra hva som er min sannhet.

Det er da du må kjenne etter om svarene føles riktig for deg.

I dag

 

 

 

Har du sett Harry Potter filmene eller lest bøkene?

Det har jeg og jeg digger de.

Jeg tror jeg har sett alle filmene 3 ganger.

Han har noe som jeg også bruker innimellom.

Han har usynlighetskappe.

Det var en facebookvenn av meg som tipset meg om den.

 

Jeg er nemlig opptatt av grensesetting.

Alle må få være seg selv.

Den eneste jeg kan endre, er meg og mine reaksjonsmønstre.

Jeg er ofte ømfintlig for lyd.

Musikk kan redusere utholdenheten min med et par timer, hvis jeg er i selskap.

Jeg sammenligner meg ofte med han jeg bor sammen med.

Han elsker å sitte med kaffe om morgenen i helga og høre radio og løse kryssord.

Så kommer da fruen og forstyrrer idyllen.

Nå har han en fremragende evne til å skru av lydene rundt seg.

Han sitter i sin egen lille boble og løser sitt kryssord.

Når jeg så kommenterer noe de sier i radioen eller på tv, da har ikke han hørt det.

Han hører det ikke fordi han løser kryssord.

Ja, den knappen har bare ikke jeg.

Jeg har ingen avknapp for lyder jeg ikke vil høre.

Ikke har jeg avknapp og ikke har jeg volumknapp.

Jeg hører derfor når han klikker på kulepennen, radioen, bilene utenfor og eventuelle andre lyder.

Alt det hører jeg samtidig.

Er jeg i selskap, kan høy musikk trekke to timer fra utholdenheten min.

Hjernen min suger til seg musikken som støy, selv om den er aldri så fin.

 

Når man har en høysensitiv hjerne, må man ta ansvaret med grensesetting.

Blir jeg sliten, drar jeg hjem.

Mennesker kan også ha  et høyt “volum”

Er jeg i fin form, kan jeg nok være en sånn selv.

Jeg kan prate mye og høyt og være veldig engasjert og ta stor plass.

Hvis jeg er sliten, måtte jeg nok derfor holdt meg litt unna meg selv.

Men når jeg er sliten, da er jeg mer stille og jeg må har ro rundt meg.

Jeg må da passe på at jeg unngår mennesker som går på høyt gir.

Jeg må omgås de som er mer rolige.

Det er opp til meg å sette mine grenser.

Det er nå en gang sånn at enkelte drar energi ut av en, hvis en ikke setter grense.

 

Nå har jeg fine facebookvenner som kommer med gode råd.

Jeg liker å ha kontakt på  nett med mange. for jeg er glad i å snakke med mennesker.

Der kan man skrive når det passer en og svare når det passer en.

Og det er helt stille, hvis man ønsker det, selv om man prater.

Vi snakket litt om grensesetting og jeg sa at jeg noen ganger ønsket å være usynlig.

Men ikke usynlig for alle, men for enkelte jeg må sette litt grenser..

Det var da hun kom med det smarteste hjerneverktøyet jeg har hørt om.

Hjerneverktøy er da sånne fine bilder som vi bruker når det er noe vi trenger å få hjernen til å forstå.

Ta på deg usynlighetskappen sa hun.

Å du verden, det er brilliant sa jeg.

Usynlighetskappe ja.

Den tar jeg på meg når jeg ikke vil bli sett av andre enn de jeg selv bestemmer at jeg skal være synlig for.

Alt er energi, dere husker vel at jeg har skrevet det.

Når jeg bestemmer meg for å være usynlig, vil energien min endres.

Auraen trekker seg litt sammen så den er ikke så åpen.

Det rareste er at da vil det merkes, også om vi ikke er i samme rom.

Synes du det høres teit ut eller?

Det merkelige er at det funker som tusan.

……………Tror jeg

I dag

 

 

Da kommer det endelig en oppdatering fra mitt bli frisk prosjekt.

Det har nå pågått i mange år.

Kort resyme:

Jeg har gått på stoffskiftemedisiner i 20 år.

Disse medisinene fikk jeg fordi jeg var konstant sliten.

Det har imidlertid vist seg at det skulle jeg nok ikke hatt.

Kroppen min  var utslitt etter å ha hatt utallige infeksjoner og antibiotikakurer, helt fra jeg var baby.

Stoffskiftemedisinene gav meg et boost, så jeg fikk bedre perioder, men jeg ble aldri helt frisk.

Allerede i 2012 forstod jeg at jeg kanskje kunne slutte med medisin.

http://lillasjel.blogg.no/1335203835_pippii_inspirasjon.html

Det jeg den gang gjorde feil var å lytte til endokrinologen, som sa jeg kunne kutte alt på en gang.

Det gikk ikke,for kroppen fikk sjokk.

Stoffskiftet ble veldig, veldig lavt og til slutt sa fastlegen at dette går ikke lenger.

Jeg startet så på igjen med medisin.

Da skrev jeg dette innlegget.

http://lillasjel.blogg.no/1354881824_bare_en_liten_pille.html

 

Årene går og jeg blir ikke bedre om jeg får medisin.

Jeg prøvde å bytte ut syntetisk levaxin, med mer naturlig Armour.

Fortsatt kan jeg føle meg bedre i perioder og da helst på sommeren.

Når så vinteren kommer, får jeg infeksjoner og blir satt tilbake i lang tid.

Denne siste perioden har vart fra midten av august frem til nå slutten av februar.

Så selv i perioder der stoffskiftet tilsynelatende skulle vært bra, har ikke jeg kjent noe forskjell.

Og kroppen blir mer og mer utmattet, i og med at jeg ikke får brukt den.

 

Jeg har i  to perioder søkt private leger.

Dette fordi jeg har følt jeg har ikke blitt tatt på alvor hos det offentlige helsevesen.

De har rett og slett ikke hatt kunnskap nok til å rådgi meg.

Nå har jeg Lars Omdal på Balderklinikken, som lege.

Han er en av de fremste ekspertene på stoffskifte i Norge.

Sammen ble vi enige om nok en gang å prøve å slutte med medisiner.

Han sier at hvis jeg ikke blir bedre av medisinen, kan det være at den blir noe av problemet.

Den har ikke samme boost-effekten lenger og de dårlige periodene vil bare bli dårligere.

De siste seks månedene har jeg derfor trappet ned sakte, sakte.

Og denne gangen bestemmer jeg selv tempoet.

Jeg er nå gått ned en tredjedel.

For de som tar armour, er jeg nå nede på 60, 6 dager og 45 den siste.

Jeg går ned 15 hver 14.dag, men hvis formen er fin, går jeg ned raskere.

 

Nå fikk jeg svar på de siste prøvene.

Ja, stoffskiftet er i laveste laget, men ikke noe ekstremt.

Og…………det er ikke lavere enn det var i høst.

Med andre ord, stiger mitt eget stoffskifte, tilsvarende det jeg reduserer i medisin.

Det er bare helt fantastisk.

Det vil si at min egen kjertel produserer mer naturlige hormoner.

Fastende insulin er fortsatt høyt, langtidsblodsukkeret ligger i grenseland og kolestrolet er litt høyt.

Fastlegen sendte melding om at han anbefalte time hos han.

Han skrev jeg hadde for høyt kolestrol og for dårlig stoffskifte.

Jeg har ikke underrettet han om prosessen jeg nå holder på med.

Denne gangen stoler jeg på meg selv og jeg stoler på Omdal.

Han gir råd, men det er jeg som bestemmer.

 

Jeg vil ikke ta mer kolestrolmedisiner.

Jeg tok de først et år, så sluttet jeg og etter fastlegens anbefalinger prøvde jeg igjen.

Jeg blir i dårligere form av de tablettene og sluttet på nytt.

Jeg har ikke noe faretruende høyt kolestrol, selv om det er forhøyet.

Jeg har tatt ultralyd av blodårene og de ser normale ut.

Jeg har heller ikke noe alarmerende høyt fettstoffer i blodet.

Kostholdet mitt er det heller ikke noe å utsette på, selv om det er rom for forbedringer.

Jeg tar heller ikke metformin for blodsukkeret, av samme grunn.

Jeg tror at ved at jeg tar tabletter for alt, holder jeg bare sirkelen i gang.

Jeg tar tabletter for høyt blodtrykk og de kommer jeg ikke til å ta bort….. enda

 

Men…………..

Hvis jeg var i dårlig form, ville jeg ikke fortsatt nå.

Da ville jeg igjen ha økt med medisiner.

Men jeg er i bedre fom.

Jeg er våken om morgenen når jeg står opp.

Før så ville jeg liksom ikke våkne og kroppen var sirup.

Nå kommer motorikken i gang og øynene holdes oppe.

Det er den største forandringen.

Selvfølgelig har det også med at det er lysere ute.

Konsentrasjonen min er bedre, jeg leser bøker så sidene flagrer rundt meg.

Kroppen er raskere i bevegelsene, som om den nå har kommet opp på toppen etter å ha kjørt på for lavt gir opp bakken.

Men fortsatt må jeg ikke stresse og heller ikke hive meg i gang med for mye på en gang.

Etter påske er målet å begynne med turgåing igjen.

Det har jeg savnet veldlig men har ikke fått det til.

Jeg er derfor utrolig lettet, for jeg ble litt bekymret da jeg fikk sms fra fastlegen kvelden før jeg hadde time hos Omdal.

Jeg var litt redd jeg måtte gi opp på nytt.

Men foreløbig ser og kjennes det riktig så bra ut.

I dag