Av og til føles det som om livet kan gå i tusen biter

Det er mer som en eksplosjon

Man vet ikke hvor man skal begynne

Alt som var, ser ikke likedan ut lenger

Det er som om et annet bilde trer frem

Et bilde der bitene man sitter med i hånden, ikke fungerer lenger

Man prøver og prøver, men man får de ikke på plass

Man må ut på leting etter nye biter

Man gjør sitt beste, man finner noen nye, men så får man ikke dem helt på plass lenger heller

 

Du tror at den du en gang var, ikke er der lenger

Alt du kunne, alt du visste, forsvant

Det er som om veien foran deg, med ett, raste ut

Du prøver å finne veien, men du ser den ikke tydelig enda

Vi sier deg, ta et steg tilbake

La det som en gang var, være fortiden

Du var på feil spor den gangen

Du var ikke der du skulle være, selv om det så sånn ut

Du har en dybde i deg, du enda ikke har oppdaget

Du svømmer på overflaten uten å tørre å ta de dype dykkene

 

Gi deg selv tid

Gi deg selv kreditt for alt du prøver

Du strekker deg og strekker deg og føler du er langt fraå nå frem

Vi sier deg du er på riktig vei

Len deg tilbake og vit at veien vil åpne seg igjen

Den vil bli bredere enn den noengang har vært

Du har en skattekiste inni deg som skal åpnes

Når du åpner den, vil du bli forbauset

Den du en gang var, er bare en millimeter av det du vil bli

Du vil bli gladere i den du er, enn det du noengang har vært før

Du vil plukke sorgen og smerten ut av sekken din og sende de ut i havet

De vil for alltid være der, men du kan minnes de uten å miste alle kreftene dine

Uten å miste troen på deg selv

 

Det er nemlig viktig å kjenne på disse følelsene

Sorg over det som var, men som du mistet på veien

Å miste fotfestet i livet, går aldri smertefritt for seg

Likevel vil du se mer og mer lys

Mer og mer krefter og energi og livslyst ligger og venter

Du har ikke mistet deg selv, du har nemlig  ikke funnet deg enda fullt ut

Du aner bare konturene av din storhet

Du rommer nemlig så mye mer enn du har visst om

Du plukker frem mer mot og viljestyrke fra den sekken din, enn det noen kan forvente av deg

Vær stolt av den du er

Ikke døm deg selv etter fortidens kriterier

 

Du har fått nye ark

Nye ark og nye fargestifter

Du kan velge mellom alle farger du bare måtte ønske

Du har en kreativitet inni deg som lengter etter å komme ut

Den er en del av deg selv, som du enda ikke har oppdaget

Når sorgen mildner, omfavn gleden

Gleden over alt du er i dag

All erfaring du har gjort deg, all lærdom du har fått på veien

Du vil få bruk for det, alt sammen vil være til nytte

Mennesker vil komme deg i møte der du kan være til hjelp og støtte

De kommer når du er klar for det

Du står på terskelen til nye, spennende eventyr

Det er mye glede i vente

Det var våre ord til deg

Vær ikke så streng mot deg selv

Behandle deg fint som om du var din egen beste venn

Det er kun du selv som kan sette grensene

La deg ikke presse

Lær deg å kjenne hjertets stemme

Det vil lede deg fremover

Små, små dytt, dytt vil det gi deg

Du vil kjenne hvilke valg som vil være riktig

Du er som en rose som ikke har fått kommet i blomst enda

Men nå er snart tiden inne, vær tålmodig

De vakreste blomstene trenger litt tid før de viser seg i sin vakreste prakt

Så vakker er din sjel

 

 

Jeg liker å skrive om hvordan vi kan gjøre en forskjell i verden.

At vi kan gjøre det, med å være oss selv.

Vi påvirker de vi møter med måten vi er på.

Av og til kan det derfor være lurt å ta en liten analyse på hvordan vi er i møte med andre mennesker.

I dag skriver jeg om to personer jeg har vært så heldig å møte i høst.

 

I vår sendte jeg et ønske opp i luften.

Jeg skulle på kurs i England i august og ønsket reisefølge.

Jeg ønsket meg to personer, for da kunne vi ta taxi og slippe buss, fra Heathrow til Stansted.

Og i god tid før avreise, meldte de seg via Lillasjel.

De ville være med meg på tur. Merete og Solveig.

I det jeg ser inn på profilene deres på Facebook, ser jeg at de er venner.

Det viser seg at de har møttes før, på en reise til John of God, i Brasil.

Nå hadde de bestilt på Arthur Findlay spritual college og tatt kontakt med meg, uten å vite om at den andre hadde gjort akkurat det samme. 

 

Merete bruker rullestol.

Hun har en sykdom som heter Lipo dystrofi.

Hun mangler underhudsfett fra knærne og ned på begge beina og på begge armer fra albuene til fingerspissene.

Hun er Ikke født slik, det har kommet i voksen alder.

Ble ille etter hun fikk barn / graviditet.

Hun hadde sår som ikke grodde og hun kunne til slutt ikke gå, så hun ble avhengig av rullestol.

Skulle de ut på noe, måtte mannen hennes,  bære henne ut i bilen.

All verdens behandling ble prøvd, uten resultat og til slutt sa de rett ut til henne på sykehuset at de visste ikke hva mer de kunne prøve.

De gav rett og slett opp.

Merete hørte tilfeldigvis om healeren, John of God, i Brasil.

Hun bestemte seg for å dra dit.

 

 

Helt alene, i rullestol, uten å kunne gå, dro hun til Brasil.

Tenk på det neste gang du gruer deg for å dra et sted alene. 

Jeg er nervøs nok selv om jeg har to velfungerende bein.

Merete nekter å se at noe er vanskelig.

Hun har et pågangsmot og  en positivitet av de sjeldne.

Hun dro til Brasil hun.

Hun satt i rullestolen sin foran healeren.

Han ser på henne og ber henne reise seg og gå bort til veggen og tilbake.

Det gjør hun og hun greier det.

Hun drar hjem igjen og oppdager at sårene sykehuset har gitt opp, begynner å gro.

Hun har vært flere turer i Brasil etter dette.

Fortsatt har hun sykdommen og fortsatt må hun ha rullestolen, men nå får hun også til å gå litt.

Det er en stor lettelse i hverdagen.

Det kan vi alle tenke oss.

Og reise gjør hun, helt alene med en ukuelig optimisme om at alt går bra.

Hun elsker å fotografere.

Hun har til og med hatt utstilling i Oslo.

Hun lar seg ikke stoppe om hun har noen begrensninger.

https://www.facebook.com/Merete-Elvakers-fotorom-1071099479616493/?fref=ts

 

 

Så var det Solveig.

Hun er også en stor optimist.

Dere må bare ikke tro at jeg er så innmari positiv bestandig, selv om jeg skriver mye om nettopp det.

Jeg er ytterst forsiktig av meg og tar alle forhåndsregler, om alt som kan tenkes å skje, når jeg er på reise. 

Sammen med disse to, er jeg pessimisten, stadig på vakt.

Flere ganger sier Solveig at vi må stole på at det går bra.

Etter at vi kom hjem igjen, fikk Solveig store smerter i underlivet.

Hun tar kontakt med lege, han tar prøver og sier at dette ser helt fint ut.

Solveig derimot,  hun vet at dette ikke er fint.

Hun forlanger mer undersøkelse.

Hun har en stor svulst, eggstokk-kreft, med spredning.

Hun har bestemt seg for at hun skal reise mye dette året og en tur til Italia, nå i høst, må avlyses.

Tror dere Solveig nå gir opp.

Nei, hun bestemmer seg for at sykdommen også er en form for reise.

Avisen ønsker en sak om henne og hun stiller opp.

Hun bestemmer seg og for å skrive blogg.

http://www.solveig-worum.no/

Hun vil ikke tie i hjel sykdommen.

Her skal det kjempes.

Turen til Italia ble ikke noe av akkurat nå, men andre turer er bestilt og hun gleder seg til de.

 

Disse to damene har endret meg.

De har satt spor.

Inn i hjertet mitt har de hoppet og de har fått en  stor plass der inne.

Takk for at jeg har fått møte dere.

Takk for at dere tok kontakt, så vi kunne dra til England sammen. 

Takk for at dere ved å være dere selv, er med på å påvirke verden rundt dere til å bli et bedre sted å være.

Tusen takk, Solveig og Merete.

I dag

 

 

 

Mange er høysensitive.

Da blir man lett sliten, fordi sanseinntrykkene er så høylytte og krever så mye energi.

Lyder, lys, mennesker, musikk, alt blir kaos i hodet.

Det er viktig å lære seg teknikker for å få mer fred inni seg.

 

Jeg har øvd en stund nå og til min store forbløffelse, merker jeg nå at det er blitt lettere å stilne hjernen.

Det er som om den nå har skjønt tegningen liksom.

Den reagerer kjappere med å stilne tankene.

Så gi ikke opp om du ikke merker noe i starten, fortsett å trene.

 

Viktig å huske er at uansett teknikk, blir det ikke helt stille oppe i topplokket.

Tro ikke at hvis tankene kommer, så er det fordi du ikke får til.

Hemmeligheten er hva vi gjør med tankene.

Vi kan nemlig lære oss at vi vet de er der, nem vi hører dem likevel ikke.

Vi er ikke nødt til å behandle dem eller føle noe ved dem.

De vil da bli mindre støyende.

 

Lær deg å meditere.

Begynn med noen få minutter.

Mye gratis på YouTube.

Men et par minutter med øynene lukket, gjør underverker.

Det kan gjøres overalt, på tog, buss, fly.

Du føler kanskje ikke stillhet, men likevel begrenser du inntrykkene for hjernen

Jo mer du øver på dette, jo lettere vil det bli.

Etterhvert vil du oppdage at du greier å distansere deg fra støyen rundt deg.

Den er der, men den plager deg ikke like mye som før.

 

 

Når det gjelder andre mennesker, tenk på dem på en annen måte.

Ta ikke inn alt de sier og tro på det.

Tenk på det kun som ord, hvis du må omgås noen som sliter på deg.

Det er kun deres ord.

Du er ikke nødt til å føle noe.

Da kan du høre ordene, men de vil ikke plage deg så mye lenger.

Det har egentlig ikke noe med deg å gjøre, det er deres, ikke ditt.

Ofte er de som er høysensitive så ansvarsfull og pliktoppfyllende.

De føler at de på ett vis må reagere på ting, men det må man ikke.

Vi kan velge det bort.

Sett grenser for deg selv.

Du har lov å gå.

Trekk deg unna, når situasjoner blir slitsomme for deg.

Tankene går ofte i loop.

De bombarderer hodet med sekunders mellomrom.

Finn en teknikk du liker og bruk den.

En gang holder sjelden, gjenta og gjenta til det stilner av.

Selv bruker jeg ulike teknikker, for det som hjelper en dag, hjelper mindre en annen dag.

 

Teknikker jeg bruker:

1: Jeg lukker øynene og fokuserer på høyre hjernehalvdel.

2: Jeg ser enkelt og greit et glass vann foran øynene.

3: Jeg ser tankene gå inn ene øret og ut andre, kan også brukes med ord.

4: Jeg ser en elv renne gjennom meg og rense meg. Hjelper og for å rense andres energier.

5: Jeg ser et knuseverk, hvordan tankene blir lagt på båndet, knuses til sand og ført ut i havet.

6: Jeg ser foran meg et stille vann.

7: Jeg ser et stoppskilt, eller sier stopp, og putter inn et bilde av noe som gir meg glede. Her kan du bruke en ferie du gleder deg til, bilde av dine nærmeste, blomstene i hagen eller hva som helst som gir deg glede og ro.

8: Jeg ser foran meg en stor tank. Dit sender jeg alle tankene og skrur igjen toppa så de ikke kommer opp til overflaten igjen.

9: Har jeg mye å tenke på, sorterer jeg. Jeg ser for meg arkivskap. Jeg sorterer i permer eller mapper. Noe låser jeg inn i en skuff, andre ting setter jeg på hylla og sier at der kan du sitte, så vet jeg hvor jeg har deg hen og kan nå deg når jeg har bruk for det.  Skriv huskelapp hvis noe er under planlegging, hvis ikke vil alle de gjøremålene gå i loop, for du vil bære redd for å glemme.

10: Jeg lukker øynene og sier : tøm hjernen og ser så for meg at tankene rader ut og forsvinner i luften

11: Lykk øynene og tenk ord som gir deg fred, som fred. Tenk så på det ordet om og om igjen. Fred, ro, stille, Finn et ord eller flere som du liker.

12: Har du ufordringer, analyser dem litt. Er dette noe du må kan gjøre noe med? Må det i så fall, gjøres akkurat nå eller kan det vente? Kan det vente, så putt det opp på hylla eller skriv det ned. Hvis utfordringene har med andre å gjøre og ikke er dine bekymringer, tenk at dette har du ikke noe med. Ja, du vil så gjerne hjelpe, men bekymringene dine hjelper dem ikke uansett. Det du kan gjøre som faktisk kan hjelpe, er å tenke på gode løsninger for de det gjelder. Er noen ute og kjører bil, så tenk at de kommer trygt hjem. Er noen syke, tenk at de er friske.

13: Skal du ut blant mange mennesker eller i støyende omgivelser, si høyt til kroppen din at den skal trekke auraen din inn til kroppen din. Si at den skal stenge av for andre menneskers energi. Trening hjelper her også. Vanskelig i starten, lettere etterhvert som du øver. Se deg selv inni en boble der ingen kan trenge inn. Hjernen din vil lære seg disse teknikkene.

Men husk at stenger du av, stenger du også av for det som er godt for deg, de gode energiene. Men er man sliten, er det ok med hvile.

 

ps.Ikke tenk at du må klare alt helt perfekt, da gir du opp, tenk bare at det skal bli bedre enn det er

I dag.

 

 

Med store forventninger, etter fantastiske kritikker, begynte jeg på Stoner, John Williams.

Som så ofte skjer med meg når en bok er rost opp i skyene, så blir jeg innmari skuffet.

Hvorfor i all verden mener så mange at dette er en så fantastisk bok.

Den var ok, men ikke noe mer enn det, for meg.

En mann kommer fra fattige kår, blir universitetslektor, gifter seg med en eksentrisk kone, får en datter, litt problemer på arbeidsplassen, er utro, blir så syk og dør. For meg er det ikke noe som gjør denne boken eksempsonelt god. Til tider synes jeg den er kjedelig. Mange ord for å si lite egentlig.  Jeg er ingen litteraturekspert, sikkert derfor den faller til kort hos meg. Helt ok, ikke noe mer.

 

Tekster under bildene, er hentet fra Bokklubben

William Stoner er født mot slutten av det 19. århundre i en lutfattig bondefamilie i Missouri. Han blir sendt til universitetet for å studere agronomi, men forelsker seg i stedet i litteratur og omfavner livet som akademiker. Etter som årene går, møter Stoner motgang på motgang: Hans ekteskap inn i en respektabel familie fremmedgjør ham fra foreldrene, hans karriere bremses, hans kone og datter vender seg vekk fra ham og en skjellsettende forelskelse blir satt under press fra trusselen om skandale. Hans liv er stille, og etter hans død er det få som husker ham. Likevel, med oppriktighet, medfølelse og en intens kraft avdekker denne romanen universelle verdier. Stoner forteller om de konflikter, tap og seire som mennesker gjennomlever selv om de ikke noteres i historiebøkene og tar tilbake betydningen av hvert enkelt menneskes liv. Denne dypt rørende, lysende romanen er en stille, men perfekt leseropplevelse.

 

Jeg leste deretter Oljeregnbuer, Angela Hagen.

Jeg er ikke så veldig glad i bøker fra Norge i nyere tid, men synes boken til Hagen var fin. Hun har en skrivemåte som faller meg lett å lese. Et språk uten altfor mange inngående beskrivelser, men likevel nok til at man går bak fasaden. Boken har kun vel 200 sider og jeg synes kanskje at den kunne vært litt lenger. Jeg kunne tenkt meg å blitt enda bedre kjent med hovedpersonenes oppvekst. Det morsomste for meg var nok gjenkjennelsen av området hun beskriver, klatremiljøet og bensinstasjonen, som også er i mitt minne, da vi kommer fra samme kommune. Jeg likte svært godt at hun beskrev mye av det akkurat som det var, kun enkelte ting var flyttet litt på i forhold til virkeligheten. Gleder meg til å se hva som blir neste bok fra Angela Hagen.

 

En av de første sommerdagene får Tess et postkort. Motivet er bensinstasjonen utenfor Åndalsnes, der hun og broren Tony vokste opp. Norge hadde nettopp funnet olje, faren Frank skulle tjene seg rik, moren Lydia kom fra Amerika og hadde aldri sett slike fjell før. Tretti år har gått siden den gang. Nå har Tony stukket av fra rusrehabilitering, det er han som har sendt postkortet.

Tess reiser til hjemtraktene for å lete etter broren. Der møter hun fjellklatreren Andreas, som var Tonys venn og holdepunkt på institusjonen. De to trekkes mot hverandre. Samtidig blir Tess konfrontert med sin egen familiehistorie: moren som til slutt forlot dem, farens drømmerier og vidløftige planer. Tony har alltid hatt behov for beskyttelse, og Tess er den som har vært der for ham.

Hva om Tony er borte for godt? Døden er alltid verst for dem som er igjen, er den ikke? Noen ganger kan det å forholde seg til sin egen familie virke som det vanskeligste i verden.

“Oljeregnbuer” er en skarpsynt og medrivende roman om forsvinning, risiko, begjær og ville, forrevne fjell.

 

Jeg leste deretter Barndomshjemmet, Lisa Jewell.

Denne boken likte jeg svært godt. Jewell beskriver hvordan en person med samlemani, tenker og føler. Den er skrevet med kjærlighet, ikke fordømmelse.

En med samlemani, samler på opplevelsen knyttet til tingen, enten det er en plastpose eller en reklame. De er redd for at kaster de den tingen, vil opplevelsen bli glemt for dem, at de lykkelige øyeblikkene da vil forsvinne. Det er nok ingen a4 familie dette og vi får følge alle Birdmedlemmene videre i livet til gjenforeningen etter morens liv.

De fire barna i familien Bird har en spesiell, men lykkelig barndom. De vokser opp i et sjarmerende gammelt steinhus i en idyllisk landsby, med lange kvelder i et varmt og koselig kjøkken og med late, solfylte sommerdager i den blomstrende hagen. Moren deres er en vakker og eksentrisk hippie som elsker å gjøre de mest hverdagslige sysler til glitrende øyeblikk i barnas liv.
Under en påskemiddag skjer det en tragedie som er så grufull at den river familien i stykker i årene som følger. Barna blir store, flytter ut og skaper sine egne liv. Snart føles det som de aldri var en familie i det hele tatt. Men en dag må alle reise tilbake til barndomshjemmet – og konfronteres med det som skjedde den påskekvelden da de var små.

 

Undringens makt, Ann Pachett var neste bok ut.

Det var et annerledes eventyr og falt absolutt i smak. Mistenker at noen av kritikerne som blir sitert utenpå boken, bare har lest begynnelse og slutt, for den er ikke så rørende og tåredryppende, men den er en kjekk leseopplevelse. Kunne nok tenkt meg at hun kom seg ut i jungelen litt tidligere og kanskje litt mer fra barndommen istedetfor, men boken anbefales som underholdningslesestoff. Fin bok på solsengen i syden.

Dr. Marina Singh jobber som forsker for et legemiddelfirma, og blir sendt inn i de mest utilgjengelige delene av Amazonas for å finne sin mentor Dr. Annick Swenson. Hun har tilsynelatende forsvunnet i jungelen mens hun jobbet med å fremstille et legemiddel som vil kunne gjøre kvinner fruktbare til langt inn i alderdommen. Undringens makt tar deg med på en magisk reise inn i en eventyrlig og skremmende verden. Marina Singh blir konfrontert med sin egen vanskelige fortid mens hun leter etter sannheten om det dødelige maktspillet rundt en ny vidundermedisin.

 

Avslutningen på måneden er en av de bøkene som gir meg gleden av å lese. Kraften av en, Bryce Courtenay. Den mest leste forfatteren i Australia, kom an Norge, vi vil ha flere oversatt. Kjøpt for 50 kr på boklageret, 700 sider og jeg ønsker meg 3 bind til. Jeg ville ikke at den skulle ta slutt. Jeg vil ha mer Peekay. Denne boken går inn i rekken av mine bedre leseopplevelser og jeg må ha flere bøker av denne forfatteren. Jeg gråt og jeg lo, det er en rekke situasjoner som er så humoristisk skrevet at jeg lo høyt, samtidig gråter jeg over brutaliteten og rasismen og mobbingen. Denne boken har absolutt alt en bok skal ha, for meg.

Romanen handler om Peekay, en hvit gutt som strever med å vokse opp i Sør-Afrika på 30-tallet med rasisme og hat. Han gir aldri opp og blir til slutt dyktig både på skolen og i bokseringen. Han blir et forbilde og en samlende kraft for et nytt Sør-Afrika.

 

 

 

Det skal ikke bestandig så mye til

Noen få støttende ord kan være nok.

Et blikk eller et klapp på skulderen.

Jeg var ute og gikk tur og gikk forbi barnehagen

Der står en liten pike og roper, hjelp meg ned.

De som jobber der, er sikkert litt opptatt

Jeg ser straks at hun kommer seg ned, hvis hun tør

Hun kan ta det i etapper.

Hun prøver å svinge beina utenfor, men det føles nok litt høyt.

Det å kjenne beina dingle i løse luften kan føles litt skummelt.

Hun så jo ikke om det var langt ned eller ei.

Så hun trekker seg opp igjen.

 

Jeg roper til henne at dette greier hun, det går bra.

Oppmuntret av mine ord, prøver hun på igjen.

Hun tar beina ned, men blir litt redd og holder på å gi opp igjen.

Så sier jeg at noen cm til, så får du støtte for beina.

Hun prøver på igjen, hun strekker seg litt til,.

Der finner støtte for beina og  hun hopper ned glad og fornøyd.

 Tusen takk, stråler hun

Og jeg må selvfølgelig si at hun var flink.

 

Det skal så lite til.

Tenk på det når du møter noen.

Ikke hast forbi bestandig.

Stopp opp litt.

Ta inn det som skjer.

Se om du kan være til hjelp

Det er ikke bestandig de store tingene.

Det er de små opplevelsene.

De opplevelsene setter seg i kroppen.

Kanskje du ikke vil huske dem i minnnet men kroppen din vil huske dem.

På begge sider, både den som gav og den som fikk.

For meg var denne opplevelsern veldig fin.

Den gjorde meg godt .

I dag

 

 

 

Nå har jeg gått tur fire dager etterhverandre.

I dag gjorde jeg en liten vri.

Jeg skulle hente en pakke, derfor gikk jeg først til sentrum.

Da gikk jeg andre veien enn jeg bruker.

Det er viktig av og til å kunne se litt annerledes på noe.

Ikke bare følge gamle mønstre.

Det er faktisk bra for hjernen også.

Da er den mer aktiv.

Når vi kun ser ting fra en vinkel, lærer den ikke å ta inn nye impulser.

Og akkurat det er bra for den.

Står vi fast i noe, er det og lurt å se ting fra flere vinkler.

Det kan det komme overaskende nye  løsninger ut av.

Så jeg oppfordrer alle til å tenke litt nytt iblant.

Ikke bare gå i samme sporene som du alltid går.

Vanligvis starter jeg nederst i bakken her og går oppover.  Her lurer hjernen oss allerede, for det ser ut som om denne veien går oppover, men den går nedover. Nederst i bakken er derfor lengst borte på bildet. Ser du hvor lett det er å bli lurt. Slik lurer vi oss selv også med tankemønstrene våre.

Og enda mer oppover.

Men i dag gikk jeg ikke opp de bakkene, jeg gikk de ned, for jeg gikk bortover denne veien her, for i enden, som dere ser på veien, der er sentrum og posten hvor pakken min venter.  Og se hvem som er så flink en husmor at hun lufter dyner og trekker rent på sengene i dag. Skal tro hvem det er.

Jeg oppdaget at ved å gå andre veien, dukket nye fotomotiv opp. Motiv jeg slett ikke hadde sett når jeg gikk den retningen  jeg bruker å gå.

Disse var så søte, Liten og stor, begge malt lilla og det liker jo Lillasjel.

Og se de fine sommerfuglene. De har jeg heller ikke lagt merke til før. Håper jeg blir tilgitt for å ha lagt ut bilde av de.

Det er så vakkert med alle fargene. Jeg gleder meg slett ikke til alt blir hvitt og grått. Jeg elsker farger men heldigvis blir det vår igjen.

Og se hvor vakker sjøen er i dag.

Slettes ikke så verst fra balkongen heller. Når jeg kom hjem i dag sa knærne mine at nå skal jeg ha en hviledag i morgen. Kroppen må rope litt høyt for at jeg skal høre etter når jeg først er i gang. Denne gangen skal jeg lytte. I morgen skal jeg ta livet med ro. Dessuten får jeg spennende besøk i morgen. Jeg er heldig.

 

Da er det på`n igjen.

Sakte, men sikkert, begynne å legge litt belastning på kroppen igjen.

Sakte, men sikkert begynne å bevege den

Men pass nå på, ikke for mye, bare litt hver gang.

Nå har stoffskiftet igjen begynt å bli litt mer stabilt.

Jeg kjenner utålmodigheten krype inn under huden min.

Det er lettere å sitte i ro i en stol når man ikke greier noe annet.

Enn når man begynner å bli friskere.

Automatisk vil man da begynne å lengte  etter mer.

Det er lett å sige tilbake og ikke greie det første skrittet.

Dørstokkmila kan bli veldig lang.

Bare det å få på seg skoene kan være en stor utfordring.

Jeg lyver ikke når jeg sier at jeg tenkte både to og tre og fire og fem ganger på om jeg orket å ta på skoene.

Men da måtte jeg tenke at det første skrittet var nettopp det.

Ta på skoene og gå ut døra.

Så får jeg heller gå inn igjen.

Men når du har tatt de første skrittene, så vil du gjerne ha litt mer.

 

 

Å kjenne den berusende følelsen av igjen å komme seg ut og mestre.

Man klarer ikke like mye som før.

Det skal man heller ikke forvente av seg selv.

Utfordringen blir da å ikke presse for mye igjen.

Da faller du igjen tilbake og greier ikke igjen.

Da går du tilbake til kjelleren igjen og dit vil du ikke.

Derfor må man ta det forsiktig.

Et steg i gangen i det tempoet som føles riktig.

Ikke øke for fort.

 

 

Takknemligheten er stor.

Takknemlig for at jeg kan komme meg ut.

Takknemlig for at jeg bor sånn at jeg bare kan ta på skoene og gå ut.

Denne flotte naturen vi har her i Isfjorden, fjella og sjøen.

Jeg er så heldig at jeg ser sjøen gjennom stuevinduene.

Jeg ser hele Romsdalseggen.

 

 

Tenk at jeg har føtter å gå på.

Tenk at jeg greier å komme meg ut.

Det er ikke alle som har den muligheten.

Det er jeg veldig takknemlig for.

Så jeg skal gå noen skritt til.

Tilfreds og lykkelig

I dag

Da føler jeg og for å feire med yndlingssangen min 🙂

 

Jeg elsker å kjenne denne kontakten

Kjenne varmen som kommer i nakken

Den brer seg utover skuldrene

Kroppen blir tung, avslappet

En fantastisk god følelse

Når alt annet rundt deg slipper taket

Bekymringene drar sin vei

Jeg er bare midt inni en liten oase

Midt inne i meg selv

 

Jeg hører det som skjer rundt meg

Men likevel har jeg en egen fred

En egen kontakt

Jeg vet at ordene vil strømme på

Det er som en ordkanal

En kanal der ordene faller ned i hodet mitt

Der jeg ikke trenger å tenke

Der tankene faller ned av seg selv

De blir til ord før jeg når å tenke de

Hvor de kommer fra vet jeg ikke helt

De er der bare plutselig

 

Derfor elsker jeg denne kontakten

Når jeg kjenner denne følelsen

Denne følelsen som jeg og har når jeg skriver til andre mennesker

Når jeg er helt nøytral og tar  i mot ordene som dukker opp i hodet mitt

Uten å tenke, uten å fundere på noe

De daler ned på tastaturet

Det føles så fint

Det føles så stort

For det betyr at vi alle må være ett

Vi må alle kunne nå hverandre i tankene våre

I energiene våre

Det må være ett eller annet felles der opp

Som vi kan knytte oss opp til, som en energisentral

Så når vi er villig til det, kan vi dele

Da kan vi dele hjerte til hjerte, sjel til sjel

Da blir ordene egentlig litt overflødig, for vi forstår uten ord

Vi vet det bare inni oss

Kanskje har vi og ulike ord

Forklarer ting på hver vår måte men forståelsen er den samme

Det er kanskje derfor de som har ordene , kan hjelpe de som føler de ikke har dem

De får da hjelp til å sette ord på sine følelser

Det er ganske så fint da når du kan sette ord på følelser et annet mennneske har

Det synes jeg er veldig fint

I dag

I går kveld slo jeg til med meksikansk buffet.

Selvfølgelig kunne jeg gjort det enkelt med å lage fahitas eller enchiladas til åtte personer, men hadde så lyst til å prøve ut flere ting.

Noe ble totalt mislykket og gikk i søpla. Det var en oppskrift på maistortillas. Jeg prøvde meg og på å lage hvetetortillas og det ble heller ikke helt bra, men jeg fikk brukt dem og det kan være jeg prøver på igjen en annen gang.

Bønnesalat: En liten rødløk og 3 tomater, kuttes, en bunt persille hakkes, en boks blandede bønner og en boks kidneybønner(skylles), 1 ts eddik, 1 ts sukker, 3 ss olje, litt salt og pepper.

2 poser scampi, 4 rød chili, 1 grønn, 4 fedd hvitløk, en halv paprika, noen cherriytomater, en rødløk olje, salt og pepper. Inn i ovnen ca 20 min, 200 grader
Til den serverte jeg hvitløksbrød til å duppe i oljen. Det er kjempegodt.

Mais ble kuttet i biter og satt på grillen noen minutter,. De ble brent under så unngå det med å passe bedre på dem enn jeg gjorde.

Lagde en krydderblanding av 2 ts løkpulver, 1 ts chilipulver, 1/2 ts paprikapulver, 1/4 oregano, 1 ts salt, 1/2 ts maisenna, 1/2 ts hvitløkspulver og 1/2 ts spisskummen. Stekte kjøttdeig sammen med denne krydderblandingen. La de på nachos sammen med salsa fra glass, og ost, litt rødløk. 200 grader til osten er smeltet.

Fahitas. Her brukte jeg svinekjøtt men man kan jo bruke det man ønsker. Surret svinekjøtt i strimler,  1 løk,  1 paprika, 2 hvitløksfedd, 2 chili, salt og pepper. Jeg smurte lefsene med rømme, la på fyllet, toppet med litt revet ost og brettet de sammen. Så brettet jeg folien over. I ovnen ca 15 – 20 min, 200 grader

Fahitas med svinekjøtt

Enhiladas med kylling, wow, de ble en tanke sterke. Jeg lagde krydderet etter en oppskrift på internett, men skulle brukt litt mindre. Men de ble gode likevel heldigvis.

Krydderblanding: 2 ss maisenna, 4 ss chilipulver, 2 ts salt, 2 ts paprikakrydder, 2ts sukker, 1 1/2 ts knust kylling buljongterning, 1 ts løkpulver, 1/2 ts hvitløkspulver, 1/2 ts cayennepepper, 1/2 ts spisskummen.

Jeg stekte kyllingfilet i biter sammen med krydderet. Jeg tok det ut av pannen og stekte 2 løk og 4 champignon og blandet det så sammen.

Jeg smurte lomper med rømme, la på fyll og rullet de sammen og la de i aluformen. Toppet med ost og 20 min i ovnen til osten var gratinert.

 

Bakerst i bildet, scampien ferdig stekt.

Her har jeg brukt de lompene jeg prøvde å bake selv, bedre lykke nesten gang, men quesadillasene ble ok.

Først stekte jeg lompene et minutt på ene siden. Har du ferdige lomper slipper du å tenke på det. Jeg stekte kyllingfilet i terninger og krydret med salt og pepper. Ville ikke at de skulle bli så sterke for det er greit med litt variasjon i styrke. Jeg la lompen på stekepannen med den ustekte siden ned. La på kylling, rødløk, mais og litt salsa og ost. Når de hadde stekt litt brettet jeg de over så de klistret seg sammen. Jeg la litt ost på toppen igjen, men det var kanskje litt dumt for hadde vi spist de med en gang de var ferdig hadde de vært sprø og da hadde de sikkert vært bedre. Nå ble de liggende og vente litt så de ble litt mye.

Boil in bag ris, blandet villris og basmati

Jeg serverte også mine berømte kyllingvinger med djevelsaus.

http://lillasjel.blogg.no/1338824057_kyllingvinger_i_djeve.html

 

Tilbehør ellers. Rømmedip, lagd av en boks rømme, en halv pk majones, 2 hvitkløksfedd, noen dråper sitron, salt og pepper.

Guacamole; 2 avocado, 1/2 tomat, 1 hvitløksfedd, 1/4 chili, 1 ss rømme, salt og pepper, kjøres i hurtigmikseren, men ikke for fint,

Salsa fra glass, mais og tomater.

Grønn salat med isberg, agurk, tomat, purreløk, mango

Hjemmelagd salsa. Chili, tomat, hvitløk, rødløk, mango, avocado, koriander, persille, salt og pepper, litt olje, en halv presset lime.

 

Jeg lot alt stå som en buffet på kjøkkenbenken men tenker at det hadde vært lurere å ha tilbehøret på bordet for da hadde man forsynt seg mer av sausene. Man gidder ikke gå tilbake for å hente mer saus når man først har satt seg og begynt å spise, så neste gang skal de få stå på bordet.
 

Sider jeg hentet oppskrifter og inspirasjon fra:
http://www.gladimat.no/no/2011/01/meksikanske_retter/Lag+salsa,+taco-+og+fajitas-krydder+selv.9UFRrY1I.ips

https://www.oldelpaso.no/receptd.aspx?ID=48&cat=0

http://www.kulinarisk.no/meksikansk-mat/spr%c3%b8-maistortillaer-med-kj%c3%b8tt-og-b%c3%b8nner/

Nå ble jeg sulten, så nå skal jeg spise rester og det skal jeg gjøre flere dager 😀

 

Du har så mange sterke ord inni deg

Kjærlighet, omsorg, ekthet, glede, ærlighet, skaperkraft, guddomelighet

Du har en enorm styrke

En stor skaperkraft

Den ligger der som en liten boble og venter på å sprekke

Du føler det som om det er mange slike bobler

Du kjenner det når de boblene brister

Du gledes over det

Du kjenner da lykken brer seg i kroppen din

Du kjenner da den freden du søker

Men du blir så skuffet når det ikke varer

Det er bare et poff og så forsvinner det igjen

Så kommer tvilen og motløsheten og tar over igjen

Lengselen etter neste boble tar plass

Du verden hvor du lengter

Du vet jo at alt er innefor rekkevidde

Men du føler det som om du strekker deg og strekker deg og så mangler du akkurat den siste millimeteren for å nå frem

Som om når du strekker en strikk men du mangler bittelitt på å nå frem

 

Kanskje strekker du deg etter målet før du er klar for å nå frem

Og hva hvis du ikke skal dit

Hva hvis du skal lære noe på veien frem

At du ikke trenger å strekke strikken så langt du bare greier

Kanskje er bittelitt nok

Går du glipp av noe på veien du skal lære, fordi du er for ivrig etter å nå frem til noe du tror er dit du skal

Det kan hende du skal svinge til høyre eller venstre før du er der

Hva med heller bare å lytte til hjertet

Senke tempoet litt og høre etter

Ikke strekke før du kjenner at du blir dyttet

Vente til tiden er inne

 

Du vet jo alt allerede

Du vet hvordan det henger sammen

Du vet at ingenting skjer før det skal

Du vet og at det som skal skje, det tvinger seg frem

Men du lengter sånn

Du har så inderlig stor en lengsel

For du vet hva du lengter etter

Du har kjent på det før og du vil dit igjen

Du lengter etter følelsen når alt faller på plass

Når du kjenner freden inni deg

Når du kjenner takknemligheten

Når kjærligheten fyller brystet ditt

Når hjertet ditt er stå stort at du føler det vil sprenges av glede

Dit vil du og dit lengter du

Og så blir du så utålmodig når det ikke skjer fort nok og ofte nok

 

Men hva hvis du var i den boblen hele tiden

Hva ville da skje med livet ditt

Du kan ikke være der hele tiden

Det er ikke lærdom nok i det

Du vil ikke ha stillstans, du vil ha lærdom

Du elsker utvikling, du elsker å se nye horisonter, nye oppdagelser

De er ikke der det er stillstand

Stillstansen kommer bare for at du skal absorbere det du har lært

Da kan du hvile litt på laurbærene før du skal ut på neste ekspedisjon

Det er jo sånn du egentlig vil ha det

Hiv og hoi, kast trossene, ut på nye tokter, utforske mer av verden

Utforske mer både innenfor og utenfor menneskesinnet

Hvorfor, hvordan, hva og hvem

Alle spørsmålene som venter en eventyrer

Du elsker jo de, du elsker å undres

Du er der du skal være akkurat nå

Du er der du skal være

Slutt fred med deg selv og la deg flyte med

Da vil du se veien videre, da vil du igjen vite hva som er riktig

Det var våre ord til deg

Du er allerede en strålende diamant

Du trenger ikke noe mer pusseklut

Stopp opp og nyt den du er

Ta plassen din på skuta, vær med på eventyret

Nyt livet ditt og nyt den du er som menneske

Lærdommen kommer når du er klar

Tvil ikke på stemmen i hjertet ditt, den stemmen kjenner du

Den er klar og tydelig