Da er det på`n igjen.
Sakte, men sikkert, begynne å legge litt belastning på kroppen igjen.
Sakte, men sikkert begynne å bevege den
Men pass nå på, ikke for mye, bare litt hver gang.
Nå har stoffskiftet igjen begynt å bli litt mer stabilt.
Jeg kjenner utålmodigheten krype inn under huden min.
Det er lettere å sitte i ro i en stol når man ikke greier noe annet.
Enn når man begynner å bli friskere.
Automatisk vil man da begynne å lengte etter mer.
Det er lett å sige tilbake og ikke greie det første skrittet.
Dørstokkmila kan bli veldig lang.
Bare det å få på seg skoene kan være en stor utfordring.
Jeg lyver ikke når jeg sier at jeg tenkte både to og tre og fire og fem ganger på om jeg orket å ta på skoene.
Men da måtte jeg tenke at det første skrittet var nettopp det.
Ta på skoene og gå ut døra.
Så får jeg heller gå inn igjen.
Men når du har tatt de første skrittene, så vil du gjerne ha litt mer.
Å kjenne den berusende følelsen av igjen å komme seg ut og mestre.
Man klarer ikke like mye som før.
Det skal man heller ikke forvente av seg selv.
Utfordringen blir da å ikke presse for mye igjen.
Da faller du igjen tilbake og greier ikke igjen.
Da går du tilbake til kjelleren igjen og dit vil du ikke.
Derfor må man ta det forsiktig.
Et steg i gangen i det tempoet som føles riktig.
Ikke øke for fort.
Takknemligheten er stor.
Takknemlig for at jeg kan komme meg ut.
Takknemlig for at jeg bor sånn at jeg bare kan ta på skoene og gå ut.
Denne flotte naturen vi har her i Isfjorden, fjella og sjøen.
Jeg er så heldig at jeg ser sjøen gjennom stuevinduene.
Jeg ser hele Romsdalseggen.
Tenk at jeg har føtter å gå på.
Tenk at jeg greier å komme meg ut.
Det er ikke alle som har den muligheten.
Det er jeg veldig takknemlig for.
Så jeg skal gå noen skritt til.
Tilfreds og lykkelig
I dag
Da føler jeg og for å feire med yndlingssangen min 🙂
Så fantastisk:) pass på å ta det i riktig tempo. Gåturer der jeg styrer tempoet er helt supert for meg. Dere bor nydelig til. Elsker alle de fjella og når en først har klart å knyte skoa, så kan det jo bare hå fremover
Enig med deg, ta det i et tempo og en mengde som passer til formen man er i :)) Og komme ut i fin natur er en positiv opplevelse selv om man ikke går så mye :)) Flotte bilder <3
annebe: Jepp, men deilig når det går fremover 🙂
venkesstrikk: Ja, det å få på seg skoene kan være en utfordring, men nå har jeg gått tre dager etterhverandre så nå er det over for denne gang, skoutfordringen ja 🙂
Viktig å lytte til kroppen, selv om hodet eller viljen sier noe annet. De fjellene i videoen er helt fantastiske. Men selv om det er en film så får jeg klump i magen og frysninger når de unge går på tur helt på kanten . Fy søren det er høyt ned, og selv om jeg synes det er fantastisk så liker jeg ikke sånne høyder. Helt teit å reagere sånn på en film.. Det er jo så ubeskrivelig vakkert! Fin sang også 🙂
Jeg får hetta når jeg ser folk på Prekestolen også,, kan ikke fordra sånne høyder. Et lit stykke over Romsdalseggen er det veldig smalt så det er vel tvilsomt om jeg noengang kommer meg over der :)margarites: