Jeg bestemte meg i 2020, for å lese færre krimbøker. Jeg følte meg en stund mettet på drap og overgrep og lemlestelser for underholdningens skyld. Jeg leser mange andre bøker, som kan være like spennende og like vonde, som er inspirert av virkelige hendelser.
Men det er jo spenningsbøker og jeg slutter ikke å lese de. Jeg har dusinvis av forfattere jeg prøver å lese alt av og jeg liker også å snuse på de som for meg, er nye.
En bokelsker er stadig på jakt etter nye favoritter og livredd for å gå glipp av noe bra.
Jeg kan synes mange krimbøker er bra og spennende, men ofte er ikke det nok for meg til å nå helt opp til å bli bøker som setter spor. De må gripe litt tak i hjertet mitt i tillegg.
I oktober var jeg og gubben på Osterøy utenfor Bergen på krimhelg, tema fiksjon møter virkelighet. Her fikk vi møte både krimforfattere og de som jobber med drap, nemlig etterforskerne. Det var utrolig interessant og vi satt der som tente lys og lyttet. Jeg har allerede meldt oss på til neste år. Kanskje sees vi der?
Disse møtene gjorde at jeg igjen ble mer interessert i krim igjen. Jeg har aldri tenkt over at mange krimforfattere er opptatt av å sette søkelyset på samfunnsaktuelle saker i sine bøker. I de jeg trekker frem her, så har alle et bakteppe for historien. Dette førte til ny inspirasjon for meg, for det gir litt mer mening, enn bare fokus på ondskap, blod og gørr.
Jeg liker også best etterforskingskrim, der jeg kan være med å gjette på hva som har skjedd.
Men som bokidiot går det jo med det meste i løpet av et år.
Her er de jeg vil trekke frem som de som har satt mest spor i år. De er ikke rangert, de blir presentert etter når de ble lest i løpet av året.
Tekst under bildene er fra omslaget.
Geir Tangen, Vargtimen
Leseeksemplar fra forfatteren
Jeg har ikke lest noen av Tangens tidligere bøker, men da er det fint for meg at han nå starter en ny serie, med nye hovedpersoner. Så får jeg heller lese de tidligere utgivelsene senere.
For fyldigere omtale:
Vargtimen var velskrevet og spennende og jeg anbefaler den til alle som liker spenningsbøker. I tillegg lurte han meg trill rundt.
Temaet er viktig. Selvmord og depresjon blant unge, Om hvor sårbare vi kan være, når det destruktive tankesurret tar oss og noen vil utnytte det. Jeg vet fra eget hode, at negative tanker lett går i loop. Når man grubler på noe er det akkurat som Tangen beskriver.
Bøkene til Tangen er også solgt til flere land.
Vargtimen er første bok i en ny krimserie av Geir Tangen fra Haugesund. En selvmordsbølge blant ungdom i byen setter førstebetjent Gabriel Fjell på store prøver da ofrene viser seg å være knyttet opp mot en selvmordspakt som sprer seg på nettet.
Førstebetjent Gabriel Fjell er akkurat forfremmet til etterforskningsleder i Haugesund, og hans første sak gir han enorme utfordringer både privat og profesjonelt. En selvmordsbølge sprer seg blant ungdommene i byen, og Gabriel og hans team føler seg maktesløse i kampen mot de destruktive kreftene. Snart finner de ut at ungdommene er tilknyttet et internasjonalt nettverk som kaller seg “Blue Whale Challenge”. Et spill der ungdommene etter 57 ulike utfordringer til slutt ender med å ta livet av seg.
For Gabriel blir saken ekstra belastende i og med at hans egen storesøster begikk selvmord for atten år siden, og han sliter med ubearbeidede traumer etter det som skjedde den gangen.
Agnes Matre, Uvigslet jord
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg leste
Jeg leste
Lunsj
Jeg leste
Jeg leste
Ja dere skjønner tegninga.
Å kjære vene det er midnatt blitt ja.
Du fyker inn i handlingen fra første side og du nileser til siste side, for du klarer ikke å legge den fra deg. Lettlest, velskrevet og spennende etterforskningskrim. Akkurat slik jeg liker de.
Den er allerede solgt til Tyskland.
Temaet er fordommer mot homofili.
Jeg har lest de to nyeste av Matre, men må etterhvert anskaffe meg de første jeg ikke har fått lest enda.
Skinnet bedrar, Agnes Lovise Matre
Under hagearbeid på Vavollen i Øystese blir levningene av en tenåring funnet i jorden, en ung gutt som aldri er blitt meldt savnet. Etterforskningen av drapet avdekker lag på lag av skyld, skam og unnfallenhet, og truer med å avsløre hemmeligheter som kan få voldsomme konsekvenser for mange i den lille bygda.
Lensmann Bengt Alvsaker må grave dypt i bygdas ugjerninger og utbredte fordommer for å finne ut av sannheten om hva som skjedde, den gang for tretti år siden.
Roar Ræstad, Sovende hunder
Det har kommet ut 4 bøker i serien til Ræstad og jeg anbefaler å lese de kronologisk, selv om det er avsluttende, er Navarseths historie en like viktig del av boken
Vi har lest de to første både jeg og gubben og vi er svært fornøyd. Vi gleder oss begge til neste bok om Navarseth. Annerledes plott med andre verdenskrig som bakteppe.
Tema Andre verdenskrig og motstandsarbeid.
Fyldigere omtale:
Første bok om Gabriel Navarseth «Solid debut» Arne Ruset, Romsdals Budstikke «Sovende hunder er en krim det er lett å anbefale.» Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen Trondheim 1942: En rutinemessig forsvinningssak får store konsekvenser for den allerede hardt pressede politibetjent Gabriel Navarseth. Han snakker flytende tysk og er trondheimspolitiets bindeledd til det tyske sikkerhetspolitiet. Gabriel er av den grunn uglesett blant flere av sine kolleger på kammeret, men han havner også i søkelyset til det forhatte norske Statspolitiet. Gabriels tvil og kamp med egen samvittighet går utover ekteskapet, og han føler seg tiltrukket av Anna Rohne, konen til en tysk SS-offiser. Sovende hunder er en stilsikker krimroman fra okkupasjonstiden i Norge. Gabriel Navarseth er en mann dratt mellom personlig ambisjon, lojalitet, samvittighet og kjærlighet. I en tid preget av medløpere og krigsprofitører må han navigere med stor varsomhet mellom tyske myndigheter og gode nordmenn. I gråsonen er forskjellen på lojalitet og svik ikke alltid like opplagt. Roar Ræstad (f. 1968) underviser på Strinda videregående skole i Trondheim og har en master i historie fra NTNU. Sovende hunder er hans debutroman.
Myriam Bjerkli, Engelens fall
Leseeksemplar fra Strawberry publishing
Bjerkli skriver gode krimbøker og jeg gledet meg til den fjerde i serien, som jeg så fikk gode kritikker. De kan leses frittstående. Temaet Bjerkli er opptatt av, er overgrep mot kvinner og barn.
Lille linerle er kanskje den som har grepet meg mest i hjertet av de fire jeg har lest.
De tre første, hører litt sammen, men er likevel helt greit å lese de frittstående.
Lille Linerle, Myriam H. Bjerkli
Myriam Bjerkli, Stella Polaris
Myriam H. Bjerkli, Djevelens yngel
For mer fyldig omtale, se linken under:
Det som slår meg mest når jeg leser Bjerklis bøker er at de er svært viktige.
Ja, det er solid, god og gripende krim. De er ikke så intenst spennende at du holder pusten og med makabre utbroderinger med blod og gørr, så du fryser nedover ryggen og nesten ikke orker å lese de av den grunn.
De er noe mye mer viktig enn det. De tar opp et viktig tema, nemlig seksuelle overgrep mot både barn og voksne.
Vibeke Olden har aldri vært redd for mørket. Ikke før nå. Det var for et halvt år siden de underlige tingene begynte å skje. De tause telefonene fra ukjent nummer. Bilen, som det stadig er noe i veien med. Parfymen, som bare ble borte. Vibeke frykter at hun er i ferd med å bli like gal som moren sin. Eller er det virkelig noe som truer henne? 17 år gamle Angela fra Sandefjord er alene i verden. Hun lever som stripper og prostituert, men er sakte i ferd med å reise seg. Så en dag blir hun borte. Politiførstebetjent Håkon Haakonsen mottar meldingen om at Angela er savnet. Han tar den på alvor fra første stund. I jakten på Angela og på hva som har skjedd med henne, skal han bli stilt overfor en umenneskelighet han ikke trodde var mulig.
Camilla Grebe, Alle lyver
Leseeksemplar fra Gyldendal
Jeg har lest de fire første Siri Bergman bøkene, som Grebe har skrevet sammen med søsteren Åsa Träff og de tre siste Grebe har gitt ut alene.
Bøker lest januar og februar 2016
Grebe er virkelig en forfatter å se opp for. Hun skriver kjempebra. 71 sider ut i boken, tenkte jeg, jeg tror dette er virkelig. Hun forteller det så menneskelig at vi føler vi blir kjent med personene.
Når jeg var på krimhelg på Osterøy, fortalte de at nordiske krimforfattere var flinke til å ta opp viktige samfunnsrelaterte temaer i sine krimbøker og det tenkte jeg på her. Temaer som barn med downs syndrom, rasisme og hvilke holdninger vi har og for ikke å snakke om hvordan vi lyver og hva konsekvensene kan bli av våre løgner. Alle lyver, fantastisk tittel.
I forrige bok, lot Grebe ulike kvinnelige etterforskere i flere generasjoner, etterforske den samme morderen. I denne lar hun ulike personer fortelle historien, ut fra ditt ståsted, og i ulike tidsperioder. Annerledes og spennende. Når jeg først oppdaget det, tenkte jeg å,nei, nå var det så spennende, må hun ødelegge det, men når jeg fortsatte var det faktisk ok.
Nok en gang en innertier fra Grebe, jeg bruker jo ikke terningkast, for finner det vanskelig, men finner ingen feil med Alle lyver. Den er både velskrevet og spennende og uten blodige, makabre utbroderinger.
Maria er heldig, og hun vet det. Hun trives i jobben som lærer, hun elsker sønnen sin, sin nye mann Samir og – som oftest – bonusdatteren Yasmin. Men når Yasmin sporløst forsvinner en desembernatt og Samir blir anklaget for å ha drept sin egen datter, raser Marias tilværelse sammen.
Ingen kan vel drepe sitt eget barn? I alle fall ikke mannen hun elsker og kjenner så godt?
Alle lyver handler om den fine linjen mellom løgn og sannhet som vi stadig balanserer på. En besettende kriminalroman og en skildring av en familie i fritt fall.