De reklamerer med hjemmelagd fiskegrateng når du bruker en pose
For meg blir det helt feil
De sier også at det er så enkelt og tar så lite tid
Det tar faktisk ikke mye mer tid å lage hjemmelagd mat, ikke mye mer arbeid heller
Tidsforskjellen er mest på steketiden for på vårt kjøkken er jo ikke noe kokt på forhånd
Her skryter de av at man lager hjemmelagd toromat på en halvtime
Jeg påstår at jeg kan lage hjemmelagd hjemmelagd fiskegrateng på 45 minutt
Det kvarteret er et viktig kvarter
Du vet nemlig hva som er i maten hvis du lager den selv
Ingen skjulte fettstoff, bare så mye salt som du selv har i og ikke noe gjærstoffer eller sukker eller kunstig søtning som er i det meste man kjøper i dag
Ingredienser poteter, fisk, 2 gulrøtter, en purreløk, 3 egg, 1-2dl fløte, mel, smør, salt og pepper
Da setter vi i gang
Sett på poteter til koking hvis du ønsker det
Kok og opp snarkokt makaroni hvis du liker det i gratengen din
Smelt en klatt smør, rør inn mel, og spe så med en dl fløte eller to, og vann til passe saus. Krydre med salt og pepper
Mens du lager saus, rasper du et par gulrøtter og kutter opp en purre, hvis du ønsker å ha i det. Hvis man lurer inn litt grønnsaker på denne måten får man inn noen ekstra vitaminer. Det er nettopp det som er det fine med hjemmelagd mat, man kan ha i akkurat det man selv liker.
Fiskefileter skjæres i biter
Ha alt i sausen, den trenger ikke å koke noe for den skal jo i ovnen. Tøm blandingen i en ildfast form. Jeg bruker silikonbakepapir for da slipper jeg å smøre formen og den blir lett å rengjøre etterpå
Rør sammen 3 egg og bland dem raskt inn. Ha ost på toppen hvis du ønsker det eller brødrasp eller ingenting
200 grader varmluft 25-30 minutter og nam, nå har du hjemmelagd hjemmelagd fiskegrateng, fra eget kjøkken
Advarsel: Alle mine oppskrifter er egentlig ikke oppskrifter, kun ideer til inspirasjon
Jeg er selvlært, så jeg har nok en del teknikker som en faglært kokk vil rynke på nesen av
Det følger derfor ingen garantier med om et vellykket resultat
Når jeg lager mat, bruker jeg sjelden oppskrift, jeg tar hva jeg har
Bytt derfor gjerne ut ingredienser med hva du selv liker eller har for hånden
Jeg lager stort sett vanlig hverdagsmat, så det er lite fancy og innovative oppskrifter hos meg
Pusene bor her fortsatt og har jo hver sine personligheter
Nå om vinteren vil svartepus helst ikke utenfor dørstokken, hun prøver å lure seg unna
Den hvite, Tutta, hun er glad i å være ute,nesten i hvilket som helst vær
Det var kun noen dager når det var snø hun prøvde å lure seg unna.
Her kommer historien om pusene hjemme hos Lillasjel <3
Jeg heter svartepus og bor på Snippen og jeg er 7 år. Jeg kom dit sammen med min søster og det bodde to katter der fra før. I tillegg fikk jeg 5 barn og søsteren min 4, så det var litt av en flokk i starten. Etterhvert ble ungene bortadoptert for min nye matmor så seg ikke syn til å ha 13 katter boende.
Vi koste oss fint på Snippen vi 4, men så forsvant en etter en. Gamlepus ble bare borte en dag og vi så henne aldri igjen. Søsteren min levde et hardt liv med ekstremsport så hun ble ihjelkjørt av en bil i det hun avsluttet dagens økt med balansetrening på rekkverk ved hovedveien. Jeg inprentet henne gang på gang at det var farlig, men hun hørte ikke på meg og utfallet ble trist. Jeg var vel litt av en rebell selv og i min ungdom, jeg må vel innrømme det. En gang reiv jeg opp hele magen på en spiker så jeg måtte syes i to lag, dyrlegen sydde over 15 cm under buken min men heldigvis var ingen muskler skadet. Jeg var veldig tapper, om jeg må få si det selv. Jeg kom hjem om kvelden og blødde litt så jeg gjemte meg på loftet og matmor skjønte ikke hvor ille det var før dagen etterpå, men da var det blålys og sirener og full fart til dyrlegen.
Da var det bare meg og veslepus igjen og vi levde lykkelig sammen i flere år.
Veslepus som egentlig var mye gamlere enn meg, men het veslepus fordi hun var datteren til gamlepus, hun var så tynn. Hun spiste og spiste, men var bare skinn og bein og til slutt tok matmor henne med til dyrlegen og livet hennes stod ikke til å redde, så jeg så henne aldri igjen
Nå har jeg vært alene her på Snippen i et år og har nå hatt det godt. Jeg liker meg best oppå pleddet til mor og er ikke så glad i å være ute for der er det kaldt. Jeg er veldig glad i besøkende og tar ingen hensyn til om de liker meg eller ei. Jeg er plaget med veldig spisse klør så når jeg koser meg, sier de veldig mye au og så må jeg gå ned. Jeg hopper opp igjen og etter at vi har ufført dette ritualet 5-6 ganger går jeg lei.
En dag åpnet matmor døren for et nytt fosterbarn. Det er aldri fred å få. Og hvordan denne så ut, nei det var helt forferdelig. Ikke var den svart og den var da så langhåret og raggete. Æsj, sier jeg bare.
Hun het Tutta, har du hørt et sånt navn. Jeg fortalte henne umiddelbart at jeg ikke likte henne og at det ikke kom på tale å bo her sammen med meg, men tror du at hun gikk sin vei. neida ,hun lå på samme rom som meg, riktignok krøp hun under skohylla de første månedene, så jeg så henne ikke fra vaskemaskinen der jeg har senga mi, men hun dro ikke igjen og hun spiste av min mat. Nå hadde jeg forhandlet frem en avtale med matmor om mat fra dyrlegen for jeg er litt plaget av ømfintlig mage og denne eksklusive maten reiste ned i magen til Tutta før jeg fikk sukk for meg Og sånn som hun åt. Hun la på seg et par kg på en måned, så nå er hun tjukk og, om det ikke var ille nok med utseendet fra før. Det er to tjukke på Snippen nå sier matmor. Hun ser rent så fornøyd ut med at både hun og Tutta har store mager. Fysj ,sier jeg. Da vil jeg heller være av den slanke sorten som matfar.
Her forteller jeg henne husreglene. Fanget til mor, det er mitt, så der holder du deg unna. Egentlig kan du ligge unna stuen synes jeg og holde deg på hylla i loftstrappen slik at jeg slipper å se deg hele tiden. Når vi får besøk av andre mennesker så vær oppmerksom på at da markerer jeg litt på håndvæsker og sånn, bare for at allle skal skjønne at jeg fortsatt er sjef her i huset. Det irriterer meg litt at disse menneskene nå har fått en tendens til å sette bort både håndvæsker og sko av skinn så jeg ikke når dem og jeg skjønnner ikke helt hvorfor
Forhandlingene er over for denne gang og Tutta har godtatt husreglene
Hmmm, jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd. Hva gjør du her på teppet mitt?
Ikke snu deg bort når jeg snakker til deg
Du skjønner vel det at det er fortsatt jeg som er sjefen i huset?
Men jeg må nå innrømme at det kan være fint at vi er flere når det kommer uvedkommende til gards. Det er noen nabokatter ute her som jeg ikke liker helt.Ser du han som står der borte ved naboens Volvo? Han med halv hale. Jeg kan ikke få sagt høyt nok og ofte nok hvor mye jeg hater den katten.
ok da, men da får du ligge i ro og du trenger da ikke breie den tjukke rævva di over hele teppet heller da
Sånn ja, det var litt bedre ja
Og hvis du ikke oppfører deg, da snur jeg ryggen til deg, bare så du veit det
Ok, ja da er vi enige da, 60-40% fordeling får du finne deg i
Du er nå litt god og da:) Kanskje du ikke er så verst likevel selv om du ser helt for jævlig ut
Da passer det kanskje med et tilbakeblikk på et par opplevelser jeg hadde i året som har gått.
Jeg vet at ikke alle tror at det jeg skriver kan stemme og det er helt ok for meg
Det er min tro og mine opplevelser
Historie 1:
Jeg har bestemt at 2013 skal bli det året jeg anerkjenner mine naturlige evner mer enn jeg har gjort før
Av og til har jeg fått bilder inn i hodet mitt som sier at det kan være mennesker som har gått over til den andre siden
Jeg kan ikke påstå at dette stemmer, det kan jo og være livlig fantasi, noe jeg alltid har hatt flust av
Har jeg trodd ihvertfall
Ellen, en av mine facebookvenner skriver på siden sin om datteren Tuva, 3 år
Tuva våkner om kveldene etter at hun har sovnet og er redd
Hun sier at det er en sint mann der som kjefter på henne
Hun gråter og tør ikke ligge i sengen sin lenger
Impulsiv som jeg som regel er, så skriver jeg at jeg kan prøve å få kontakt med han
Jeg er så merkelig sånn jeg, for jeg bare gjør ting uten å tenke så nøye på det
Begynner jeg å tenke på det, så blir jeg skeptisk og la være
Da kommer all tvilen i hodet mitt, hva jeg tror jeg er og hva vil folk si osv
Det rare er bare at det virker som om jeg har en drivkraft som er sterkere enn tvilen, for plutselig gjør jeg det bare likevel
Jeg forklarer Ellen at jeg har ikke gjort dette mye før og at det kan være bare tull fra min side
Hun sier kjør i vei , kjempefint hvis du kan prøve
Jeg setter meg ned foran pc-en uten noen forberedning av noe slag
Jeg lukker øynene og der er han mannen
Han er gammel,han har grå frakk og stokk
Han står oppreist og han vifter med stokken sin
Han er sint fordi ungene roter det til for han
Det er ting i veien og han liker det ikke
Jeg ser og en gammel kone i strikkejakke
Hun sitter helt rolig
Jeg får et inntrykk av at hun er egentlig gått over men hun har kommet for å hente han, og han har vært motvillig til å dra
Jeg forteller dem at noen andre bor der nå
De vil få fred hvis de bare går over
Da vil de ikke bli forstyrret lenger
Jeg ser for meg en søyle med lys
Kona reiser seg og ber mannen forstå at nå er tiden kommet
Nå må han høre på henne, hun har kommet for å hente han, det er mye bedre for de der hun er
Han blir med ganske umiddelbart for han er lei av disse ungene:)
Jeg ser for meg at portalen blir lukket igjen
Jeg ser og for meg at alle rommene blir renset og badet i lys
Om dette har noe hensikt vet jeg ikke, men jeg følger bestandig intuisjonen min og den sa jeg skulle gjøre det
Jeg ber engler og lysvesen rense huset
Jeg føler nå at mannen er borte
Neste kveld:
Tuva: mamma? I ropa å ropa på mannen, men han kommer ikke. Mamma: vil du han skal komme da? Tuva: nei, bare lure på hvor han er.. Mamma: mamma sa han sku gå hjem til huset sitt, for han fekk ikke være her. Tuva: ok. God natta, ser deg i morga!
Neste morgen Tuva: mannen vekkte meg ikke inatt,mamma Og så glad da 🙂
Glad var jeg og
Dette er så spennende
Det er liksom skrekkblandet fryd
Hva har jeg begitt meg ut på og er det så enkelt liksom
Jeg elsker å forske og dette er et spennende tema å forske på, for jeg vet ikke helt hva jeg tror på enda
Det er en blanding av skepsis og tro på en gang
I dag
Histore 2:
På min runde i skogen står det en benk
Der slår jeg meg som oftest ned noen minutter
Jeg lukker øynene og mediterer og sender healing til de som dukker opp i hodet mitt
Jeg sitter med øynene igjen og nyter noen solstråler
Da ser jeg i hodet mitt en gammel mann
Han dukker bare plutselig opp foran meg
Jeg ser han så tydelig
Han har en grårutet hatt, lys bomullsjakke og mørk grå bukser
Han har brun stokk og brune sko
Han står foran meg, lener seg mot stokken og myser mot sola
Det var fint i skogen i dag, sier han
Ja, svarer jeg ,det var virkelig nydelig her i dag Han sier: Jeg bruker å gå mye i skogen, men i dag er det som om jeg ikke kjenner meg helt igjen
Det føles litt merkelig, så fremmed, det er nesten så jeg føler jeg ikke har vært her før
Kanskje du er død? spør jeg, ordene kommer helt av seg selv, helt naturlig
Han svarer: Er jeg død,? ja kanskje jeg er det. Hva gjør jeg da? Hvordan skal jeg da finne veien?
Jeg kan hjelpe deg, sier jeg. Har du noen som venter deg?
Ja, kånå mi venter, hun gikk over for 20 år siden så hun venter meg helt sikkert
Jeg stusser litt over kånå, vi bruker ikke å si det her i distriktet, han snakker ikke romsdaling
Jeg sier: Jeg skal følge deg et stykke på veien, men jeg kan ikke bli med deg helt fram, for jeg må være igjen her
Ja, det hadde vært fint, svarer han, hvis du kunne følge meg et stykke, så finner jeg nok frem
Jeg tar han under armen og vi går noen skritt før han sier
Der står hun, Marta, kånå mi, ser du henne, han peker fremover
Nei, sier jeg, jeg ser henne ikke, men gå du over til henne så tar hun deg imot
Han slipper taket i meg, og rusler bortover mot der kona hans venter
I det han kommer bort til lyset, snur han seg og hilser med hånden og nikker med hodet og borte var han
Jeg sitter der på benken mn og smiler, med en tåre i øyekroken
Andre har bare en liten trillekoffert med på reisen
Reisen starter når vi blir født
Vi kommer til verden naken og ganske hjelpesløs
Vi starter på en reise vi ikke aner omfanget av
Noen begynner straks å putte ting oppi ryggsekken sin
Andre springer avgårde lekende lett og kan hoppe og danse av glede
Vi har hver vår vei
Hver og en av oss har en rute vi skal følge
Det er mer som et rebusløp
Vi får ikke utdelt kart eller kompass eller gps
Vi får noen tegn og noen hjelpemidler og må finne ut hvor stien går hen
Noen har innebygd kompass
Det virker som om de har den fine asfalterte motorveien
Kanskje en og annen telehiv men ikke mer enn at det går lett og greit
Andre har en smalere sti full av hindringer
Noen ganger kan dissse hindringene bli så store at man har vansker med å komme forbi dem
Kanskje de til og med blir stående fast
De står på stedet hvil
Når vi går på veien gjennom livet møter vi andre som er på samme reisen
Ja, ikke samme reisen som oss, de er jo på sin reise og vi på vår
Men vi møtes
Hei, sier vi, her er jeg, hvem er du
Slik møtes vi
Noen går sammen med oss resten av turen gjennom livet
Vi går med armene rundt hverandre og er glade i hverandre
Noen kommer innom og hilser på, går et stykke sammen med deg, og så mister dere hverandre av syne igjen
Eller kanskje dere går hver deres vei og tar farvel
Kanskje du og møter noen du ikke er så glad i å gå sammen med
Du må kanskje likevel trå opp noen tunge bakker sammen med dem, for dere er avhengig av hverandre for å komme dere over den kneika
Kanskje dere bestemmer dere for å gå videre en stund til sammen
Kanskje dere til og med lærer dere å være venner
Eller skiller dere lag og håper å slippe å se hverandre igjen
Sånn er livet på veien
Veien som er livet
Vi er medmennesker
På samme vei, men likevel hver vår vei
Vi møtes i noen veikryss
Sånn må det være
Vi kan ikke gå veien alene
Vi må være der for hverandre
Vi har hver vår styrke og vi må utveksle erfaringer
Hadde det ikke vært for at du og jeg møttes hadde vi kanskje ikke kommet videre noen av oss
Kanskje vi hadde stått fast
Jeg vil derfor takke deg for av vi møttes
Jeg vil takke alle jeg har møtt på min vei
Noen har jeg med meg på reisen videre
Hvor lenge de blir med meg, nei det kan jeg ikke vite
Vi kjenner bare dagen i dag
Jeg er takknemlig
Takknemlig for alle jeg har møtt
Vi lærer av hverandre
På en eller annen måte lærer vi av alle turkamerater, både de vi er glade er der, de vi sørger over å ha mistet eller de vi ser oss nødt til å velge bort for å komme videre med vår vei
Jeg vil derfor takke for at du og jeg møttes
I dag
When we retire thoughts from our ego and listen to our heart and soul, we, others and the world, become amazing blessings of this life. ~♥~ debs
“Live from your Heart and not your Head. Follow your feelings and intuitions. They will lead you to your truth.”
