Jeg er ikke så glad i ferdigmarinader for jeg liker å ha kontroll på hva som er i maten min(stort sett i hvertfall)
Derfor liker jeg å marinere selv, for det er gjort på 2 minutter
I dag brukte jeg hvitløk, jalapenos, sitron, olivenolje, pepper
Tøm alt i en dobbel plastpose, ha i laksen, knyt sammen posene og snu og vend litt.
Hvis du har tid,la den ligge og hvile i kjøleskapet noen timer.
Legges i en ildfast form med lokk,Varmluft stekeovn 175 grader, ca 20 min
Mens laksen er i ovnen, koker du poteter og lager Ida¨s rømmesalat
Nok til 4 personer
1 isberg , 2 tomater, 1 agurk og 1 eple
Rør sammen 1 boks rømme, 1 ts eddik og 1 ts sukker, litt salt og pepper
Strimle isberg, skjær tomat,agurk og eple i biter og ha i dressingen
Settes i kjøleskapet til laksen er ferdig og poteter kokt.
// <![CDATA[ var uri = ‘http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(20179108)a(2109532)’ + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write(‘‘); // ]]>
Innbundet eller paperback, E-bok, Mp3 format,lydCd,fritt valg
Barnepiken beskriver forholdet mellom sorte hushjelper og dere hvite fruer i Sørstatene på første halvdel av 60-tallet. Vi befinner oss i den lille byen Jackson i Mississippi, og møter tre svært forskjellige kvinner som finner hverandre i sin felles utfordring av grenser. 22-årige gamle Skeeter er en ung, hvit kvinne som ifølge hennes mor har ett viktig oppdrag; å finne seg en mann og gifte seg. Selv har hun helt andre planer. Hun ser hvordan de svarte hushjelpene behandles av sine hvite oppdragsgivere og bestemmer seg for å skrive ned historiene deres. Hennes to allierte er Aibileen, hushjelp og barnepike hos Skeeters venninne, og Aibileens venninne, Minny. Det er et risikofylt prosjekt for alle parter, fordi det utfordrer grensene som definerer tilværelsen deres. Barnepiken er en tidløs og universell historie som får deg til riste på hodet i vantro, men også le høyt. Romanen er rørende, trist, morsom og lærerik – en bok som både varmer og skjærer deg i hjertet på en gang.
Har du problemer med å lese eller ikke har tid, kan man få lydbøker som man kan høre på i bilen, mp3 spilleren ,når det måtte passe en.
Jeg kjøper de fleste av mine bøker for jeg er ikke så forsiktig med dem, så jeg liker ikke å låne.
Jeg kjøper veldig sjelden bøker til full pris, men venter til et år etter at de er gitt ut, for da kommer de som regel på salg.
Jeg kjøper og masse pocketbøker.
Alle bøker i dag kommer i pocketformat en stund etter at de er gitt ut innbundet
Jeg betaler mellom 80 og 150 kroner pr bok. Ny pris er ca 300 kroner innbundet.
For de som ikke vil kjøpe er jo biblioteket en flott mulighet.
På biblioteket kan du og låne lydbøker.
Jeg anbefaler alle å lese, det er den morsomste og mest lærerike hobby du kan ha:)
Jussi Adler-Olsen sine bøker er så spennende at du vil bare ha mer og mer
Denne er den første han har skrevet og handler ikke om etterforskeren Carl Mørck og avdeling Q som de neste bøkene hans gjør.
Jeg har ikke lest den enda, men den venter i bokhyllen
Det er andre verdenskrig, og de to engelske jagerpilotene James og Bryan blir under et oppdrag skutt ned over Tyskland. I flukten fra tyske forfølgere hopper de på et tog og tar plassen til to soldater på vei hjem fra Østfronten med granatsjokk. De havner på Alfabet-huset, et militært psykiatrisk sykehus, hvor de må simulere sinnssyke for å overleve. Fluktplanene blir vanskelige å gjennomføre fordi de er sløvet ned av medikamenter og i tillegg deler sykesal med noen med skumle hensikter…
Carl Mørcks skakke, mørke univers Etterforsker Carl Mørck forsøker stadig å nyte sin noe tilbaketrukne stilling nede i kjelleren i politihuset i København. Her nede forsøker han å glemme sjongleringen mellom sin krevende ekshustru, den skadeskutte tidligere makkeren Hardy, som han nå har omsorg for – og, ikke minst, sin egen rolle i dramaet som utspant seg da Hardy ble skutt. Omgitt av sin personlige assistent Assad, med høyst tvilsom irakisk bakgrunn, og av sekretæren Rose, som heller ikke er helt i vater, tilbringer Carl dagene mellom gamle saksmapper, og prøver å la være å finne en som de bør se nærmere på. Til tross for det beroligende mørket og stillheten nede i kjelleren har virkeligheten det med å trenge seg på – og det gjør den også
Den første jeg leste av han var Kvinnen i buret
Den unge folketingspolitikeren Merete Lynggaard er forsvunnet. Politiet setter i gang en etterforskning – men uten resultat. Først da kriminalinspektøren Carl Mørck får ansvar for Avdeling Q, politiets nye avdeling for uløste saker av særlig grov karakter, skjer et gjennombrudd i etterforskningen. Dette er første bok om Avdeling Q.
Jeg liker hans måte å skrive på veldig godt for i tillegg til at det er spennende har han en litt morsom vinkling på persongalleriet som jobber i avdeling Q og jeg ser dem for meg når jeg leser, riktig fornøyelig:)
I 1987 blir et søskenpar myrdet. Etterforskningen peker mot en gruppe kostskoleelever, men saken henlegges inntil en av de mistenkte tilstår ni år senere. Kriminalinspektør Carl Mørck begynner å grave i materialet og oppdager at noe er galt. Dette er andre bok om Avdeling Q.
Jussi Adler-Olsen tok Europa med storm med sin første roman. I Flaskepost fra P følger vi den litt skakkjørte avdelingen for gamle uoppklarte saker, Avdeling Q, i København. Både den hardtslående sekretæren Rose og assistenten Assad har stadig overraskelser å by på. Sammen med grinebiteren og avdelingslederen Carl Mørck utgjør de et av de underligste og mest underholdende etterforskningslagene i nordisk krim.
Carl Mørck i åpent lende Etter beste evne turnerer Carl Mørck en mer enn gjennomsnittlig gæren ekskone, tenåringssønnen Jesper og den hardt skadde kollegaen Hardy, som har flyttet inn hos Mørck. I Flaskepost fra P er det nesten så man kan ane konturene av en småtilfreds mann under alle de sure faktene. Det er lett å skjønne hvorfor jobben er et fristed for Carl Mørck, og det er ikke til å undres over at han nyter tilværelsen nede i kjelleren hos Avdeling Q, godt skjermet fra verden og alle dens urimelige krav og betingelser. Av og til trenger den seg riktignok på, som når arbeidstilsynet stenger kjelleren fordi det blir funnet asbest på noen rør.
Skremt ut i åpent lende oppsøker Mørck en kollega oppe i etasjene. I vindusposten på kontoret hans finner Mørck en flaskepost. Flasken har stått der i et par år, men ingen har sjekket hva som egentlig er i den. Plutselig trenger ikke Carl lenger å lure på hvilken mappe han skal begynne med, for flaskeposten har endelig nådd en leser.
I Journal 64 henter Adler-Olsen fram et annet svart kapittel i moderne dansk historie. Så sent som på sekstitallet ble kvinner som ble ansett som «upassende» deportert til øya Sprogø. Der ble de internert i en fengselsliknende institusjon, utsatt for grove overgrep og gjerne sterilisert, for å forhindre at dårlige gener skulle spre seg. Men hva om en av disse kvinnene klarte å komme seg vekk fra øya? Man kan lett forestille seg at det ville ha vært mye å hevne…
Hevneren Unge Nete Hermansen vokste opp i et hjem ingen ville misunt henne, og ble tidlig sendt ut i tjeneste for å klare seg selv. Nederst på samfunnets rangstige, og uten noen til å passe på seg, gikk det som det måtte gå. Nete ble gravid, og med det ble hun også ansett som upassende, og veien til Sprogø ble kort. Men utrolig nok klarte Nete å unnslippe – trodde hun, i hvert fall. Den dagen fortiden innhenter henne, blir også starten på en av Avdeling Qs mest kompliserte saker. Hva skjuler seg i Netes fortid? Og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem blir sporløst borte. Hvem sto bak forsvinningene? Netes sak skal vise seg å handle om mer enn grove overgrep. En kaldblodig morder er igjen på banen, og samtidig som den 23 år gamle saken gjenåpnes, befinner Carl Mørck seg i en svært vanskelig situasjon i forbindelse med en drapssak som involverer ham personlig. Har du fremdeles ikke stiftet bekjentskap med Carl Mørck og resten av Avdeling Q, så er det på tide å la seg oppsluke av Jussi Adler-Olsens univers av mørk humor og ladet spenning. God lesning!
Informasjon er hentet fra Bokklubben sine sider
// <![CDATA[ var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(20179110)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write('‘); // ]]> // <![CDATA[ var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(20191980)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write('’); // ]]>
I dag gikk jeg mine 5 km så fort at hjernen protesterte høylytt.
Den ropte til kroppen at nå måtte den ta det med ro, men kroppen bare lo.
Nå kan du ha det så godt sa den, er det ikke dette du har bedt om kanskje?
Jo men nå går du så fort at jeg får ikke tid til å tenke på hva jeg skal blogge om.
Haha, du får skrive at jeg går fra deg da.
Ja, jeg får vel det da
Jeg får vel skrive om den dagen da kroppen gikk så fort at hjernen ikke hang med.
Nå begynner virkelig kroppen å fungere og det føles aldeles herlig ut.
Sist tirsdag når jeg sleit meg rundt km for km, så sa stemmen inni meg at nå er det tyngste over Mariann.
Det skal bli lettere for deg nå.
Det har det blitt.
Forrige uke var den beste jeg har hatt siden november:)
Når jeg startet denne bloggen, sa jeg at jeg ikke skulle være personlig.
Den skulle ikke omhandle meg, og hva jeg gjør på.
Jeg ser at det er vanskelig å unngå.
For at man skal kunne skrive ærlig om ting, og fra hjertet, må man ha smakt på følelsene.
Det er vanskelig å skrive om slit, hvis man aldri har slitt med noe.
Det er vanskelig å skrive om en kropp som er tom for krefter, hvis man aldri har vært utslitt.
Det er vanskelig å skrive om noe som helst, hvis man ikke har smakt på det.
Derfor blir det og personlig til tider.
Jeg nærmer meg nå streken for et normalt stoffskifte.
Jeg har snart gjort det umulige mulig.
Jeg vet at jeg har mange andre ting å ta tak i når jeg har kommet i mål med denne utfordringen.
Det er mange tanker som skal snus.
I dag vil jeg derfor skrive litt om vekt.
Jeg har 35 kg for tung ryggsekk å bære på.
Jeg er vant til at å gå ned i vekt er umulig.
Jeg har hatt lavt stoffskifte,da har man lav forbrenning.
I tillegg får man rørt seg mindre, for man tåler ofte mindre før man er utslitt.
Dette gjelder ikke alle, mange fungerer helt utmerket.
Med et stoffskifte som fungerer,har du stressmestring
Erstatter du det kjemisk ,mister du den biten, og mange får høye stresshormoner.
Høyt stressnivå øker insulinproduksjonen.
Høy insulin lager fett. Legger du på deg fra magen og opp, og det er vanskellg å gå ned i vekt uansett hva du gjør, så få sjekket fastende insulin. Ikke bare blodsukkeret som legen vanligvis gjør. Langtidsblodsukkeret mitt er bra.
Sånn er rundgangen, og den medfører at selv om man er flink med trim og kosthold så godt man bare greier, går man ikke ned i vekt.
Man legger på seg.
Etter 4 uker på rehabilitering med trim 2-3 ganger pr dag, 6 måltider for dag,sunn mat med lite fett og sukker gikk de fleste ned mellom 3-5 kg,jeg gikk opp 3 kg.
Jeg er derfor så vant til at jeg ikke går ned at hjernen tror det er umulig.
Hele kroppen min roper til meg at det er umulig.
Nå blir stoffskiftet i orden, stresshormonene er allerede ok, insulinen skal ned og jeg skal ned i vekt.
Nå må jeg overbevise hjernen om at den kan gå ned i vekt.’
Alle tanker om at det er umulig må snus.
Jeg må se for meg at det går an
Jeg er frisk,slank og energisk er en positiv setning som må gå om og om igjen i hodet mitt til jeg når målet mitt.
Jo, det er nok av utfordringer å ta tak i, nok av tanker vi har i hodet som forkludrer det hele så vi ikke får til det vi vil.
Jeg har to vonde kne som skal tenkes frisk. Det skal jeg få til
Jeg vil ha et ryddig hus men hvordan forventer jeg at jeg skal få til det når jeg hele tiden sier at jeg ikke liker husarbeid og ikke er noe flink til det heller?:)
Det siste kommer vi tilbake til.
Så sterk er ikke tankens kraft enda:)
// <![CDATA[ var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(20304002)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write('’); // ]]>
Det finnes noen ordentlige drittdager der vi bare vil dra dyna over hodet og ikke stå opp Livet består jo mye av store sorger og tøffe tak
Det er mange som tror at vi som prøver å ha en positiv innstilling innbiller oss at alt er bare solskinn og glede De blir lei av at vi rosemaler livet, for det er så langt fra rosenrødt De som er våre nærmeste kan nok skrive under på at det ikke er glamour bestandig i heimene våre heller Vi som alle andre er sure, deprimerte, syke ,leie av hverdager og tøffe tak
I november 2011 går jeg til legen og ber om å få slippe mer medisiner. Jeg er så lei av nedturer, flere ganger måtte gi opp gode arbeidsplasser, ikke ha energi til ting jeg har lyst til.
Ikke stressmestring, fordi den kjemiske thyroksinen ikke gir deg verktøyene for å regulere stresset i kroppen, som den naturlige thyroksinen gjør Jeg vil gå fjellturer, ha energi til barnebarn, få litt mer orden i heimen, være med i revyplanlegging, synge i kor, Jeg er lei av begrensninger
Å jo da, jeg vet at ikke alle er så heldig som meg
Jeg har ingenting som stopper meg, så alt er innenfor rekkevidde Legen har ikke hørt at det går an å slutte med stoffskiftemedisiner
Men jeg vil, jeg vil så sterkt
Jeg vil tenke meg frisk
Jeg har ikke operert bort kjertelen, det er en forutsetning for å kunne slutte Jeg trapper ned en tredjedel Hele vinteren går jeg med lite energi i kroppen fordi alle organer er som i sirup
Tror dere at det er bare solskinn og glede i heimen Jeg er sliten, orker ingenting, 5 pauser for å måke av trappen Jeg er nedfor Jeg har angst i magen som en stor klump Redsel for å ende mine dager i forsøket, fordi det blir for tungt for hjertet Kiloene siger innpå omtrent som om jeg ikke var tjukk nok fra før Prøve etter prøve med ingen bedring
Positiv? Tja Jeg spør meg selv: Hva i himmelens navn holder du på med Er det på tide å krype til korset og godta en gang for alle at jeg er splitter pine gal Langt der inne sitter det en kime som sier; Mariann, ikke gi opp, tenk positivt, du har ikke lov å gi deg nå
I februar var jeg mm fra å gi opp
Da ble prøvene bedre Da fikk jeg tatt prøver som tydet på at kjertelen er i orden
Nå kunne jeg kutte resten av medisinene
Kroppen fikk et så stort sjokk da den ble fratatt sin daglige dose med kjemikalier, at den grov seg enda dypere ned
Nå kravler jeg meg opp igjen spadetak for spadetak
Noen dager har jeg ikke orket å løfte spaden
Nå bedrer prøvene seg litt etter litt, jeg er på vei
Stresshormoner normale,langtidsblodsukker fint
Jeg har kommet meg ut for å gå tur,hurra
Tror dere at jeg kunne ha klart dette, hvis jeg ikke hadde prøvd ved hver en anledning jeg greide, å tenke positivt
Hvis jeg sytte og klagde over været, hodepine, kjeder meg, greier ikke, orker ikke
Tror dere Dagfinn Einerly hadde fått igjen noe som helst bevegelse i kroppen hvis han ikke brukte positiv tenking
Cato Zahl Pederesen, du og du ,for et forbilde, han ser mulighetene, ikke begrensningene
Tror dere Ole Einar Bjørndalen fokuserer mye på at det er drittvær ute
La oss inspireres av disse fantastiske menneskene som viser oss at alt går an
Alle dere som blir lei av at alt ser rosenrødt ut
Som morer dere over de som skriver positive fake statuser på Facebook når det egentlig er bare rævva
Vær klar over at de er med og beriker livene deres og gjør at kroppen deres har det bedre.
Mange synes det er for positivt
Det skal være balanse
Hvorfor det
Hvem har innbilt dere det
Jeg vil ikke ha balanse mellom positivt og negativt
Jeg vil ha mer av det gode
Mer glede, mer smil, mer gode ord, mer av alt som er godt for kroppen
Det er sunnere enn alt annet i verden og tilgjengelig for alle
Positiv tenking er et hjelpemiddel som er helt gratis, og som jeg fortsatt kommer til å bruke så mye jeg bare klarer
Jeg skal nemlig bli FRISK
Så det så:)
// <![CDATA[ var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(js)g(18622700)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11); document.write('’); // ]]>
Da har vi feiret 17.mai 2012 Verden har fortsatt ikke kommet til dommedag Vi skal ikke dit heller Frykten for at verden går under er vel snart over Jeg håper ihvert fall det at de fleste nå har skjønt at det er ikke det vi skal bruke energi på å frykte
Hele tiden er det noe vi kan frykte Er det ikke dommedag, er det askeskyer Når vulkanen blåste ut sin vrede på Island, hørte jeg en dame på nyhetene som hadde avlyst alle sine avtaler fordi monsterskyen skulle komme. Da skulle asken legge seg i tykke lag og vi ville ikke få puste Den kom ikke
Vi hadde ikke før avsluttet fugleinfluensapanikken før svineinfluensahysteriet kom. For all del, det er veldig trist at noen mistet livet pga influensa, det synes vi jo alle, men det hysteriet media og myndigheter la opp til skaper nok mer sykdom på lang sikt enn selve influensaen. De presterte å si på radio at halve Norges befolkning kunne dø. Alle sprang som gale for å få vaksinert seg med det til følge at mange har fått store plager i ettertid
Hele tiden er det noe å frykte Tsunamier, jordskjelv,tornadoer,snøras, flått,osv
Etter 22.juli forandret verden seg for oss. Jo, vi hadde jo vært redd terror før og, med 11.09.01 friskt i minne, men nå kom det oss så nære. Det ble så brutalt, og så mange ble rammet, og så mange unge liv.
Så skjedde da det merkelige som gjorde at lille Norge greide å vise verden at vi kunne snu hatet til en grusom mann til kjærlighet og samhold. Vi hånet ham med røde roser og barn av regnbuen. Det betyr slett ikke at vi ikke skal være sinte. selvfølgelig skal vi være rasende over sånne handlinger. vi må få gråte ut vår sorg. Men samtidig klarer vi å vise kjærlighet Av og til i hvertfall Når vi blir oppfordret til det Når media er med på det
Frykt gagner oss ikke. Ja, klart vi skal være forsiktige Men la oss ikke fokusere på frykten, det hjelper nemlig ikke å være redd Det skjer ikke mindre vonde ting fordi om vi er redde Frykten tapper oss for energi Skulle det hende oss noe kunne vi ha bruk for den energien vi mister til frykten
Fokuserer vi derimot på kjærlighet og glede er det bare fordeler
Jeg har en bønn Hva om vi klarte det i hverdagen, vise kjærlighet og glede og samhold Ja,selvfølgelig klarer vi det ikke hele tiden Men hadde vi kunne klart det bitte litt mer enn vi gjør Kan vi koste på oss et ekstra smil til noen-selv om vi ikke liker vedkommende så godt. Vi vet jo ikke hvordan denne har det inni seg Kunne vi snakke litt mindre stygt om andre bak deres rygg Er vi nødt til å bli uvenner selv om vi har hver vår mening eller noen er litt dumme mot oss Kan vi forstå at ingen av oss klarer å gjøre alt perfekt Greier vi å se at kanskje vi selv ikke er så enkel bestandig heller Kunne vi bytte bort litt hverdagsirritasjoner og skape litt mer hverdagsglede isteden. Hvis alle hver dag skapte en god følelse inni seg, gledet seg over noe, der de ellers ville irritere seg Enten det nå er 70kjøreren foran oss,eller sjefen som er teit, mor som ikke skjønner noe eller en sur ekspeditør på butikken. Hva om vi alle klarte en gang for dag å snu oss litt rundt og smile og tenke at det er bagateller Være glad for å leve, glad for det vi har
Hvis vi alle klarte å gjøre det bare en gang mer enn før
Ja, da har vi startet med å gjøre verden bedre
For å forandre verden må vi greie å begynne i et lite hjørne og det er oss selv
Greier vi det
Bittelitt hver
I dag
En himmel full av stjerner. Blått hav så langt du ser. En jord der blomster gror. Kan du ønske mer?
Sammen skal vi leve hver søster og hver bror, små barn av regnbuen og en frodig jord.
På T-banen fra Smestad i dag hadde jeg en opplevelse jeg vil dele med dere: En liten pakke ble liggende igjen i setet etter en ung jente med barnevogn. Jeg løp etter henne og lurte på om hum hadde mistet den. “Nei, jeg har lagt den der” sa hun med et stort smil! Bildet viser teksten utenpå esken, lappen som lå nedi samt gaven. Ord blir fattige…..Stjålet fra Jorunn Berland
