I dag på Nyttårsaften blir det et lite gjensyn med pusekattene her i huset

Det var et innlegg jeg hadde i oktober 2012 og mange koste seg med denne lille historien

Den tåler kanskje et gjensyn

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Pusene bor her fortsatt og har jo hver sine personligheter

Nå om vinteren vil svartepus helst ikke utenfor dørstokken, hun prøver å lure seg unna

Den hvite, Tutta, hun er glad i å være ute,nesten i hvilket som helst vær

Det var kun noen dager når det var snø hun prøvde å  lure seg unna.

Her kommer historien  om pusene hjemme hos Lillasjel <3

Jeg heter svartepus og bor på Snippen og jeg er 7 år. Jeg kom dit sammen med min søster og det bodde to katter der fra før. I tillegg fikk jeg 5 barn og søsteren min 4, så det var litt av en flokk i starten. Etterhvert ble ungene bortadoptert for min nye matmor så seg ikke syn til å ha 13 katter boende.

Vi koste oss fint på Snippen vi 4, men så forsvant en etter en. Gamlepus ble bare borte en dag og vi så henne aldri igjen. Søsteren min levde et hardt liv med ekstremsport så hun ble ihjelkjørt av en bil i det hun avsluttet dagens økt med balansetrening på rekkverk ved hovedveien. Jeg inprentet henne gang på gang at det var farlig, men hun hørte ikke på meg og utfallet ble trist. Jeg var vel litt av en rebell selv og i min ungdom, jeg må vel innrømme det. En gang reiv jeg opp hele magen på en spiker så jeg måtte syes i to lag, dyrlegen  sydde over 15 cm under buken min men heldigvis var ingen muskler skadet. Jeg var veldig tapper, om jeg må få si det selv. Jeg kom hjem om kvelden og blødde litt så jeg gjemte meg på loftet og matmor skjønte ikke hvor ille det var før dagen etterpå, men da var det blålys og sirener og full fart til dyrlegen.

Da var det bare meg og veslepus igjen og vi levde lykkelig sammen i flere år.

Veslepus som egentlig var mye gamlere enn meg, men het veslepus fordi hun var datteren til gamlepus, hun var så tynn. Hun  spiste og spiste, men var bare skinn og bein og til slutt tok matmor henne med til dyrlegen og livet hennes stod ikke til å redde, så jeg så henne aldri igjen

Nå har jeg vært alene her på Snippen i et år og har nå hatt det godt. Jeg liker meg best oppå pleddet til mor og er ikke så glad i å være ute for der er det kaldt. Jeg er veldig glad i besøkende og tar ingen hensyn til om de liker meg eller ei. Jeg er plaget med veldig spisse klør så når jeg koser meg, sier de veldig mye au og så må jeg gå ned. Jeg hopper opp igjen og etter at vi har ufført dette ritualet 5-6 ganger går jeg lei.

En dag åpnet matmor døren for et nytt fosterbarn. Det er aldri fred å få. Og hvordan denne så ut, nei det var helt forferdelig. Ikke var den svart og den var da så langhåret og raggete. Æsj, sier jeg bare.

Hun het Tutta, har du hørt et sånt navn. Jeg fortalte henne umiddelbart at jeg ikke likte henne og at det ikke kom på tale å bo her sammen med meg, men tror du at hun gikk sin vei. neida ,hun lå på samme rom som meg, riktignok krøp hun under skohylla de første månedene, så jeg så henne ikke fra vaskemaskinen der jeg har senga mi, men hun dro ikke igjen og hun spiste av min mat. Nå hadde jeg forhandlet frem en avtale med matmor om mat fra dyrlegen for jeg er litt plaget av ømfintlig mage og denne eksklusive maten reiste ned i magen til Tutta før jeg fikk sukk for meg Og sånn som hun åt. Hun la på seg et par kg på en måned, så nå er hun tjukk og, om det ikke var ille nok med utseendet fra før. Det er to tjukke på Snippen nå sier matmor. Hun ser rent så fornøyd ut med at både hun og Tutta har  store mager. Fysj ,sier jeg. Da vil jeg heller være av den slanke sorten som matfar.

Her forteller jeg henne husreglene. Fanget til mor, det er mitt, så der holder du deg unna. Egentlig kan du ligge unna stuen synes jeg og holde deg på hylla i loftstrappen slik at jeg slipper å se deg hele tiden. Når vi får besøk av andre mennesker så vær oppmerksom på at da markerer jeg litt på håndvæsker og sånn, bare for at allle skal skjønne at jeg fortsatt er sjef her i huset. Det irriterer meg litt at disse menneskene nå har fått en tendens til å sette bort både håndvæsker og sko av skinn så jeg ikke når dem og jeg skjønnner ikke helt hvorfor

Forhandlingene er over for denne gang og Tutta har godtatt husreglene

Hmmm, jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd. Hva gjør du her på teppet mitt?

Ikke snu deg bort når jeg snakker til deg

Du skjønner vel det at det er fortsatt jeg som er sjefen i huset?

Men jeg må nå innrømme at det kan være fint at vi er flere når det kommer uvedkommende til gards. Det er noen nabokatter ute her som jeg ikke liker helt.Ser du han som står der borte ved naboens Volvo? Han med halv hale. Jeg kan ikke få sagt høyt nok og ofte nok hvor mye jeg hater den katten.

ok da, men da får du ligge i ro og du trenger da ikke breie den tjukke rævva di over hele teppet heller da

Sånn ja, det var litt bedre ja

Og hvis du ikke oppfører deg, da snur jeg ryggen til deg, bare så du veit det

Ok, ja da er vi enige da, 60-40% fordeling får du finne deg i

Du er nå litt god og da:) Kanskje du ikke er så verst likevel selv om du ser helt for jævlig ut