Jeg ønsker meg et stille rom Kanskje er det blått, ja det vet jeg ikke Men det føles litt som om det skal være blått Det skal ihvertfall være stille Helt stille Jeg skal høre kun min egen pust
Det er så godt å være inne i det rommet Alt annet slutter å eksistere Gårsdagen blir borte Morgendagen er langt borte Det er bare her og nå som eksisterer Inne i dette blå rommet Der det er bare meg
Bare meg Høres ikke det ensomt ut Bare meg Blir ikke det trist da Ja, jeg vil ikke inn dit for bestandig Jeg trenger nærheten av mine medmennesker Kontakten sjel til sjel Men liten stund når jeg føler for det Kun en liten stund
Inne der er det bare meg Alt annet forsvinner Det er en indre ro der En ro man umulig kan finne et annet sted Enn akkurat der Inne i meg selv I sjelen I dag
Yrkestittelen kunstner blir mye debattert. Hvem har lov til å kalle seg kunstner og hvem har ikke. Den debatten trenger ikke jeg å blande meg inn i, men jeg har funnet en flink kunstner og det er naturen. Det er litt av noen kunstverk man kan finne ute i det fri.
Ei hånd å holde i Er ikke det vakkert Er ikke det noe av det viktigste i verden Er ikke det noe vi har felles Det å kunne være der for hverandre
Kanskje er det ikke så mye vi kan si Kanskje er det ikke så mye vi kan gjøre Vi kan likevel strekke ut en hånd En utstrakt hånd sier mer en tusen ord Ja, det heter så Det er også helt sant
Vi må ikke si så mye Et klapp på skulderen , en smil, et bilkk Det å vise at vi er der Vi er der for hverandre Vi må ikke en gang være i samme rom Heller ikke i samme land
Vi trenger ikke engang å kjenne hverandre Ja, noen ganger er hånden symbolsk Det kan være et ord Det kan og være en tanke En god tanke som flyr gjennom luften og lander akkurat der den skal Har du tenkt på det Har du tenkt at en god tanke kan være en utstrakt hånd
Er ikke det fint Er det ikke fint å være medmennesker Sammen kan vi skape en bedre verden En snillere verden En verden med mer glede og fellesskap og forståelse
Sammen kan vi skape en bedre verden der vi er der for hverandre Sjel til sjel Over alle landegrenser Den du vil nå, er nemlig bare en tanke unna Tenk litt på det Høres ikke det fint ut Bare en tanke unna Gjør det til en postiv og god tanke Det er fint I dag
Takk Takk for alt det vakre som blir gitt meg Takk for ordene Takk for menneskene som blir sendt meg De vakre møtene sjel til sjel Jeg er så takknemlig Ydmyk for at det blir vist meg hvor stort alt er
Lille meg Jeg har evner jeg ikke har visst om Jeg rommer så mye mer Mer enn skallet jeg bærer utenpå Mer enn det du kan se med det blotte øyet Jeg er selve livet Livet på jorden Jeg er alt Jeg er bærer av kjærligheten Jeg er bærer av lyset Det guddommelige lyset Det som fyller sjelen vår Det som er sjelen vår Selve essensen av alt liv Andektig bukker jeg og sier fra mitt hjerte takk I dag
Fri som fuglen Er det ikke det vi ønsker Ønsker vi ikke å få bre ut vingene våre og fly Ingen hindringer i veien, vi seiler avgårde i frihet Er det sånn livet er
Nei, det er nok ikke det Vi vil møte hindringer i veien Vi flyr nok på veggen av og til Men hva gjør vi med det Lar vi oss bure inne Setter vi oss fore på en pinne og vagler
Vi er ikke fugler, men vi kan fly, selv om vi ikke har vinger Vi er ikke fugler, vi er mennesker Mennesker kan sette seg selv fri Fri fra det som tynger Fri fra fortidens drama Fri fra å la fortidens smerte prege dagen i morgen
Derfor er vi fri Hvis vi vil Hvis vi vil sette oss selv fri Hvis vi vil se forbi begrensingene våre Vi kan kanskje ikke bli kvitt dem, men vi kan styre unna dem Vi kan velge nye veier
Hva er vel mer spennende enn det Nye veier Hadde du tenkt på det Kanskje du skulle velge helt nytt Tenke på en ny måte Sette deg selv fri Bre ut vingene dine og se hvor de fører deg Du er ikke i bur I så fall kan det være selvvalgt I dag
Her var det vi satt når forrige blogginnlegg avsluttet. Det er dette som er ferie, ja ikke akkurat øl, men å sitte og se på folket og kjenne på atmosfæren.
I likhet med mange restauranter vi passerte, var også denne veldig koselig Men så måtte ølen ut igjen, og da kom medaljens bakside frem. Her er rommet man passerer på vei til toalettet.
Legg merke til discokulen midt i rommet. Jeg går ut fra at om sommeren når det er mange mennesker ute, da er det sikkert disco her.:)
Da starter vi på veien tilbake til hotellet og jeg lurer jo på hvem som bruker å sitte her og kose seg.
Se på den blåfargen da. Slitt er det, men likevel så vakkert, skal tro hvofor hjernen vår blir så fascinert? Kanskje den tar inn mer av historien bak døren, enn vi er klar over.
Vi tenker å gå stranden tilbake og må finne en vei ned dit.
I mangel på hage, kan man likevel lage seg en miniversjon.
Disse husene så vi mange av. De var kjempefine
Sesongen er over, og det må ryddes opp. Hva med å ha en handlevogn tilgjengelig til du må på butikken. Det er jo praktisk.
Nå ser vi jo stranden. Ganske så stille her. Her ropte de at de hadde god mat, på norsk.
Det var så fint på stranden. Bølgene var store og ikke noe er jo som å høre bølgene slå. Ja, det er også en av de tingene som mitt hode liker, av en aller annen grunn. Egentlig vil jeg jo ha fint vær og ingen bølger, så vi kan sole oss og bade.
Ganske så folketomt. Jeg ble sliten av å gå stranda, ble tungt i sanden og vinden, så jeg tok turen opp i gaten igjen.
Det var mye av denne fargerike, vakre steinen på mange hus
Her skulle Rauma Energi vært en tur.
Noen vet å gjøre det koselig
En liten kaktus, for stor for min vinduskarm.
Eller en bitteliten gummiplante. Tja, litt for stor den også kanskje
En kveld gikk vi tilbake til stranden for å finne et spisested. Vi hadde all inclusive, men det er jo fint å spise andre steder enn på hotellet også. All inclusive er likevel ganske så praktisk når man er 12 personer, og maten var bra men drinkene var elendige. Dessuten er det ok å støtte de lokale restaurantene også. I og med at det er så lite folk, skjønner man jo at det ikke blir mye inntekt.
Det var ganske så idyllisk.
Og ledige bord var det ikke vanskelig å finne,nesten ikke mennesker å se.
Typisk gresk
Forrett. Ntapas, bestående av rusk, et gresk brød, som var som toast, men luftigere, knasende sprø. Tomater, oliven, gresk ost,(ikke feta, men husker ikke navnet), olivenolje, hvitløk og litt grønt. Var utrolig friskt og godt. Jeg prøvde meg på en versjon når jeg kom hjem, men den mislyktes, så jeg kommer tilbake når jeg har fått det til.
Kleftiko, typisk gresk rett, som du finner overalt. Lammekjøtt, tomater, paprika, løk, fetaost, inn i ovnen. Bestandig nydelig, selv om hver restaurant har sin egen versjon. Spiste mye Kleftiko når vi var på Rhodos.
http://lillasjel.blogg.no/1336816634_rhodos.html Dessert droppet vi. De greske dessertene er veldig søte. Ikke kom de og spurte om vi ønsket dessert heller så det er ikke sikkert de hadde det i det hele tatt.
