Jeg har sagt farvel til mitt herlige reisefølge og sitter nå på flyplassen og filosoferer litt. Jeg gleder meg til å komme hjem samtidig som det er vemodig at uken er over. Men det er nok med spirituell påfyll nå for en stund.
Alle visste hvor jeg var å finne i pausene. Stort sett i denne stolen mens jeg tålmodig prøvde å få lastet opp bilder til bloggen eller spilte litt spill på telefonen som tankeflukt.
Jeg satt og en del under favoritt-treet mitt. De er så vakre alle de store trærne og det er så fredelig å sitte under dem.
Utsikten fra godstolen var fin den også. En kropp som er sliten fant god hvile her mellom øktene. Vi startet 9.30 og var ferdig 21.00, så det var lange dager og viktig å finne mest mulig hvile i pausene.
Siste dagen oppdaget jeg plutselig et plommetre. Ikke hadde jeg lagt merke til at flere trær bar frukt. For leg ble det et symbol på at det er ikke alt man ser med en gang. Akkurat som det vi bærer inni oss. Stadig noe nytt å lære og utforske og sakte men sikkert bærer det frukter.
Mange fine menneskemøter ble det i år og. Når man åpner hjertet møter man mange, vakre mennesker. Som lærerne påpekte så var det ingen konkurranse mellom elevene, ingen som trengte seg frem men alle ønsket hverandre alt godt.
Det var noe annet som var godt også og det var maten. Tre måltider hver dag og dessert eller kake både til lunsj og middag. Jeg følte derfor det var på sin plass å avslutte evalueringsmøtet med dette dype diktet jeg skrev i fjor.
Sjelen hvisker så stille Takk for at du gjør meg hel Hjertet hvisker så stille Takk for at du lytter til meg Denne uken har gjort deg til et helere menneske Badevekta roper til meg Denne uken har gjort deg til et tykkere menneske Du har spist for mye av de gode kakene og dessertene de serverer på Arthur Findlay I dag
Da passer det vel med et bilde som viser at jeg er nå så lita som teskjekjerringa je.
Det er så fint å gå gjennom parken om kvelden. Du hører ekornene i trærne og harepuser springer over veien .
I formiddag gjorde vi noe helt annerledes. Vi diskuterte i grupper. Vi hadde vært vårt tema, døden, livet og religion. Det er fint å kunne dele meninger uten å ha som mål å bli enig. Det er særlig lærerikt å snakke med de som mener noe annet enn deg selv. Det er da man lærer mest. Så vær tolerant og lytt til hva andre har å si, uten å prøve å få de til å mene det samme som deg. Ikke bestandig så enkelt når man blir ivrig, men vær åpen for å prøve.
Før lunsj jobbet vi med healing. Vi gav hverandre vanlig healing og transehealing for å kjenne på forskjellen i energiene. Ved begge går energiene gjennom oss men ved transehealing sitter vi helt passiv og lar åndeverden jobbe gjennom oss. Det er mye sterkere men samtidig er vanlig spirituell healing fint for da kan man ha en samtale. Ofte har vi behov for å prate sammen om hva som skjer og mange liker også å kjenne varmen fra hendene. Nå klarte jeg å bruke farger litt mer for å se hvor noen har vondt. Det er viktig å huske at selv om en har vondt ett sted, kan det komme fra blokkeringer et annet sted. Selv om jeg har brukt både intuitiv healing og transehealing før, er der kjekt å bli mer bevisst når jeg bruker de.
Vi hadde og en reading der vi tok ned en fra den andre siden. Jeg er fortsatt ikke fornøyd med innsatsen men forstår at det er en del av læringen. Jeg forstår og kjenner mer energiene i år hvor forskjellig de er. Jeg lærer å skille mellom de ulike måtene å bruke dem på.
Vi har en øvelse etter lunsj der vi bruker farger for å kvikke oss opp. Mens vi sitter med øynene igjen tar ,Simone for seg farge etter farge. Hun starter rolig men snakker raskere og raskere så vi ikke skal nå å tenke,bare føle. Vi ser hver farge spinne fortere og fortere i en spiral som omfavner hele gruppen for så å dale ned over oss og gå tilbake og så bli erstattet med en ny. Hun starter og slutter med hvitt. Det var herlig oppfriskende. Noen farger føltes ikke godt mens jeg satt igjen med fargen gul i hodet så den hadde jeg nok bruk for. Denne øvelsen skal jeg bruke når jeg føler meg trøtt og sliten
Jeg ser noen lys i det fjerne. Farvel Arthur Findlay for denne gang. Kanskje møtes vi igjen.
Farvel til alle mine nye venner som jeg og håper å se igjen.
I går kveld fikk jeg en fantastisk healing av de frivillige fra kirken. På vei gjennom parken til rommet mitt hvisker en stemme at nå har jeg fått det jeg kom for.
Akkurat nå vet jeg ikke helt hva det er. Det er kanskje en mer indre trygghet. Jeg har og hatt en opplevelse som ikke så mange har fått oppleve. Foreløpig er den ikke for deling, men det får tiden vise.
Ingen skal få meg til å tro at livet er slutt ved døden. Livet er bare i ulike faser der en av de er i en kropp.
Takk til alle de nye medlemmene som har krøpet inn i hjertet mitt.
Elsker dere herfra til himmelen og videre derfra også.<3
Spiritualisme går ut på å være deg selv i ett med den kraften du er født med, kjærlighetskraften, ønsket om å gjøre noe som er godt for andre ved måten du er på. Være sånn som du selv ønsker å bli møtt. Det ble sagt noe veldig fint i morgenforedrageti går. Vi øver jo mye to sammen. Hvis du føler du mislykkes i oppgaven og den du jobber sammen med lykkes, så vær glad på dennes vegne. Da vil du ikke selv falle ned i mismot men ha lettere for å klare neste oppgave. Det med å glede seg på andres vegne er undervurdert . Det kan gi deg selvlagde god energi og selvtillit hvis du tillater det. Når andre kan, ja da kan du en annen gang.
I formiddag øver vi på mediumskap. Har man først kjent smaken på det å være i åndelig kontakt, vil det hele tiden være noe man søker igjen og igjen. Det er vanedannende. Jeg kjenner jeg er nede i en bølgedal. Det har vært mange lange dager for en som er vant til å sitte hjemme og hvile. Vi øver igjen på å lese hverandre og jeg føler jeg stanget hodet i veggen. Tidligere på dagen snakket vi via åndeverden og da gikk det fint. Spennende å kjenne forskjellen på når jeg snakker inspirert når ordene kommer fra åndeverden . Det er som du kjenner at noen tar tak i deg og du siger litt sammen og så hører du ordene liksom litt på siden av deg selv.
Vi skulle ta ned en avdød og jeg rotet en del og klarte ikke å få ned noen min partner kjente noe til. Hun derimot kunne ta ned noen til meg og det var spot on. Hun visste akkurat hvordan det så ut hjemme hos vedkommende og hva som var viktig i dennes liv.
Neste oppgave skulle vi være klarsynt og snakke om et område i livet den vi jobbet sammen med ønsket reading på. Vel,vel, den satt også langt inne hos meg denne dagen. Etterpå skulle vi bruke åndeverden og endelig slapp jernteppet igjen hos meg. Nå skulle vi spørre åndeteamet til den vi jobbet sammen med om dennes spirituelle utvikling og det gikk fint.
Kveldsunderholdningen var av den lette sorten men spennende og for meg veldig overraskende. I grupper skulle vi be åndeverden om et ord eller bilde eller setning. Jeg fikk bilde av et tre. Vi fikk mange forskjellige ord og setninger blant annet potetmos med saus og vi lo godt. Men når vi tråklet sammen historien, en historie jeg var overbevist om var feil men de andre følte var riktig, passet beskrivelsen på lærerens far. Jeg var rett og slett forbløffet at det gikk an.
I dag har vi øvd på å tale fra åndeverden. Vi skulle sitte i kraften vår. Så skulle vi si at åndeverden vil si deg og deretter si de ordene som kom. Kjempegøy. Jeg pratet i vei uten å vite hva jeg skulle si på forhånd. Ordene bare ramlet ut. Jeg tror jeg skal skylde på åndene neste gang jeg er pratesyk og prater hull i hodet på noen.
Etter lunsj var det igjen farger som var i fokus. Vi skulle bruke fargene som innfallsport for en reading. Vi skulle se og føle farger hos hverandre og fortelle hva disse fargene fortalte. Jeg har ikke tenkt at farger kan fortelle så myr og ha så mye energi. Hver farge har den betydning du gir den. Det er individuelt.Til slutt skulle vi gjøre en selvhealing. Først skulle vi se for oss ei flaske i hver hånd, en farge i hver flaske. Fargen velger vi selv. Vi tømmer flaskene inn i kroppen. Så sitter vi der litt før hun visuelt gir oss en grønn flaske som vi tømmer i hodet. Så fikk vi en lys blå rundt nakken og en hvit i magen og så satt vi en stund til og kjente hvordan fargene virket på kroppen. Merkelige greier, men det virket oppkvikkende.
Også de som ser store og sterke ut, kan trenge litt støtte i blant.
På ettermiddagen jobbet vi mer med å tale i transe. Det er en utfordring å finne det rette stadiet for man skal jo tale så man kan ikke være helt borte. Alt blir lettere når man øver. For noen kan kanskje transe høres skummelt ut men det er bare en dyp form for avslapping. Nesten som å sove men uten drømmer og er det en høy lyd kommer man lett tilbake.
På kvelden demonstrerer lærerne igjen sine mediumferdigheter. Det er hver gang rørende når de som har gått over kommer med sine hilsener.
Vi lærer om healing ved berøring, healing ved avstand mellom oss og fjernhealing.
Deilig å bare være i energiene.
Kroppen blir jo ganske utmattet etter alle de mange dagene.
Etter lunsj hadde vi noen øvelser med inspirert tale.
I en del av blogginnleggene mine, bruker jeg inspirert skriving.
Jeg får en ide eller et tema og så kommer ordene av seg selv.
Men nå skulle vi snakke.
Vi skulle lukke øynene og se om vi fikk et ord og er bilde.
Jeg hadde et ord klart til det ble min tur, men det fikk jeg ikke bruke.
Typisk meg å planlegge på forhånd
Jeg måtte få et nytt ord.
Det ordet var dusje.
Dusj er renselse og det er lett å snakke om.
Vi må ta inn det som godt er og la det vi ikke vil ha, renses ut i dusjen
Om ettermiddagen øvde vi på transehealing. Det er bestandig deilig. Da gir vi hverandre dyp healing og der føles vidunderlig godt når det er lange dager.
Om kvelden hadde vi mediumdemonstrasjon. En av lærerne tok ned åndeverden så de snakket gjennom henne. Vi fikk og stille spørsmål.
Etterpå kom et familiemedlem gjennom og talte direkte til noen. Det var veldig sterkt og rørende og ikke et øye var tørt. Her var vi vitne til noe som er større enn man kan nesten fatte og det kom frem ting som ingen andre kunne vite.
Vi vet jo at negative ord trykker oss ned og gode ord løfter oss.
Men at vi kan endre energi ved hjelp av å endre intensjon forbløffet meg.
Vi gjorde en øvelse.
Først skulle vi sette en intensjon, dvs si hva vi ønsket å gjøre.
Vi skulle så kjenne på hvordan kroppen kjente ulikt energiene.
Vi sa setningene :
Jeg vil gi healing.
Jeg vil sende fjernhealing.
Jeg vil gi en mental reading.
Jeg vil gi en spirituell reading ved hjelp av åndeverden.
Vi satt med øynene lukket og kjente hvordan energiene endret seg.
Fascinerende
.
Etter lunsj øvde vi igjen på å ta ned noen son har gått bort. Igjen var betydningen av ord det vi øvde på. Når man er usikker og litt nervøs bruker man ofte ord som jeg tror, har kanskje, der er mulig, kanskje jeg tar feil, osv. Det er ord og setninger som stopper oss for de innehar tvil. Viktig å bruke positive, bekreftende setninger og det er noe jeg må øve på.
Eksempel: Jeg lurer på om jeg har din bestemor her jamfør med jeg har en bestemor her.
Neste øvelse gikk på å trene klarsynet først. Vi skulle finne noe vår partner likte av smak på mat og noen denne ikke likte. Vi skulle finne en ting inne i huset deres som denne var glad i, kjenne stoffet på et møbel, kjenne en plass vedkommende hadde vondt, En blomsterlukt de likte. Kjempemorsomt denne gangen for vi traff blink begge to og da øker jo både gleden og mestringsfølelse. Deretter skulle vi ta ned en slektning og finne tre ting denne var glad i som den vi jobbet med kunne bekrefte. Vi var tydelig og sa fra til den som kom igjennom at denne måtte være tydelig og at de måtte komme med noe vedkommende visste om. Det gikk fint. Fantastisk.
Kveldens demonstrasjon var blomsterklarsyn, noe ingen hadde hørt om før. Ved hjelp av en intuitivt plukket blomst , kunne man lese en person og også få kontakt med vedkommendes familie, uten at den som ble lest hadde tatt i blomsten. Ved å studere blomsten og beskrive den, beskrev man personen og også ting denne hadde opplevd. Flere prøvde seg som blomsterlesere med stort hell.
Merete sammen med lærer Jenni Fomes og blomsten som Merete plukket ut og leste til en person og var svært så treffsikker.
Da var også denne dagen kommet til ende og jeg rusler gjennom parken hjem. Det er stemningsfullt både morgen og kveld.
Etter morgenmeditasjonen i dag snakket Simone om mediumskap . Det hjelper ikke hvor mange kurs man går hvis man ikke er interessert i og bryr seg om mennesket . Vi må og finne bevis for at det er den personen som er pårørende . Ikke være diffus og si kun at det er eksempelvis din bestemor. Man må be om å få de tingene som beskriver akkurat den bestemoren og høre hva hun ønsker å meddele og vise til at hun vet hva som foregår i vedkommendes liv
Det er og viktig å være tolerant . Kanskje det er personer du ikke liker og du må ikke like dem men samtidig forstå at det er en grunn til at de er som de er .
Sånn ser det ut når jeg starter morgenvandringen min fra Clock cottage. I enden på stien skimter man skolen
Man må være dedikert til oppgaven som et medium, man må ønske å hjelpe og man skal ikke skape frykt. Man skal ikke spå fremtiden eller fortelle at noen skal dø for det er ikke opp til oss å vite. Ingen skal vite det, ikke når vi selv skal forlate jorden og ikke noen vi står nær. Et medium skal ikke være noe spåkone. Nettopp det sier jeg til alle som spør om jeg er synsk. Ofte kan jeg vite hvor vedkommende står fast eller er i en fase i dag, men jeg vet ikke og vil ikke vite noe om hva som skjer fremover.
Se der er skolen mellom trærne
Første øvelse var å se om vi kunne se hvordan det ser ut inne i huset til den vi jobbet sammen med og hvordan vedkommende følte seg når de kom hjem . Jeg måtte be om litt assistanse for jeg fikk litt nerver men når jeg først kom i gang hadde jeg ihvertfall en del riktig og det var veldig morsomt å prøve å se hva man fikk til.
Neste øvelse skulle vi se noe hva vedkommende tenkte mye på i det siste. Vi skulle og se hvordan de var i en bestemt følelse, jeg valgte å se hvordan vedkommende var når denne var lykkelig. Så skulle vi se om de hadde vondt noe sted. De to første kom lett, den siste slet jeg litt med. Jeg bruker jo ikke å se for meg noen syke når jeg sender healing, jeg åpner bare opp for gode energier for velvære og tror ikke at jeg kan styre energiene på noe vis. De opererer på en høyere intelligens eller bevissthetsnivåenn jeg er
Siste øvelse denne dagen er å ta ned en avdød slektning og komme med bevis på at det er den vi sier det er. Jeg får ned en del men er ikke helt fornøyd.
Nå er det bare kveldsunderholdnongen som gjenstår. Da skal vi bare være publikum mens lærerne jobber. Herlig, nok nervepirrende jobbing
I dag
Dere får bare unnskylde hvis noen av bildene er feil vei. På min telefon vises de riktig og jeg vet ikke hvordan jeg gjør det.