Av og til kan vi føle oss litt liten.
Ensom og betydningsløs.
Men det er sånn at vi alle er viktige.
Det kan en liten do fortelle oss.
Jeg har vært på Arthur Findlay College en uke.
Der har de en stor do med tre dameavlukker og noen for herrer.
Det siste har jeg ikke sjekket hvor mange det er.
Av naturlige årsaker trår jeg jo ikke inn på herrenes domene.
Dessuten er det ikke mange menn som går på healing og mediumskapskurs, selv om nok tallet er økende.
Det er aldri kø på den store doen.
Men………….
Det finnes også en bitteliten do.
Den er i gangen og er helt alene.
Liten og tuslete er den bortgjemt i en korridor.
Så kommer der en dag en stor lapp på døren.
Closed for maintenence.
Stengt fordi det skal gjøres noe reperasjoner der.
Og hva skjer.
Jo, plutselig står vi i kø på den store doen.
Der det aldri er kø ellers og der det er tre muligheter.
Det viser meg derfor at selv om man er liten og føler seg bortgjemt og alene, er man av vesentlig betydning for felleskapet.
Blir man borte, vil mange bli påvirket.
Man vil bli dypt savnet.
Derfor var det veldig fint når plakaten ble tatt ned igjen.
Vips var køen borte.
Moralen er derfor: Vær glad i den du er, du er verdifull akkurat som du er
I dag
Ja, alle er betydningsfulle på sin måte, og vi skal være de vi er 🙂
Det skal vi 🙂 frodith:
Det er ikke størrelser det kommer an på, og det viktige er å tilstede og tilgjengelig. 🙂
Jepp 🙂 dedicat:
Så herlig innlegg – og for et flott bilde av deg ved det store treet. Virkelig stort tre.
Etdiktomdagen: Ja, de er kjempedigre de trærne 🙂