Skal vi føle det andre føler hele tiden

 

Jeg er medlem i noen grupper på facebook som har det åndelige som tema.

Av og til blir jeg litt lei av at alle skal føle det samme.

Ved fullmåne da skal vi føle det sånn.

Og når planetene er der, ja da er det sånn.

Nå skjer det nye åpninger her og der, så da skal vi føle det sånn.

Og vi glemmer at hjernen vår tiltrekker seg det vi har selv følt på.

Vi er magneter som tiltrekker oss mer av det samme.

Derfor vil man hele tiden finne likheter som passer en selv.

Men må vi gjøre dette hele tiden.

Kan vi ikke bare la humla suse og skape vår egen vei.

Tenke at slik har jeg det og sånn vil jeg ha det.

Må vi alle høre susing i ørene, ja jeg gjør det og press i pannen, ja jeg gjør det også.

Men trenger vi å være så opptatt av at vi må kjenne på det i felleskap.

I en gruppe på flere tusen medlemmer, vil det være noen som har hodepine på samme tid.

Øresus er svært utbredt og ja vi er følsomme og svinger fælt.

Og jeg gjør det selv også, akkurat dette.

Er jeg nedfor, ja da ser jeg alle andre som er det samtidig.

Da ser jeg ikke på samme måte alle som er i godt humør.

Hvor mye skaper vi egentlig selv.

Vi er jo medskapere i egen hverdag.

 

Og det er ikke bare det åndelige.

Det er sånn overalt, er det ikke.

Klær, sminke, kosthold, vi følger strømmen.

Vi lar oss inspirere og vi skal være som alle andre.

Hele tiden sammenligner vi oss med noen

Vi leter etter de som er lik oss selv eller vi vil være lik.

Det er faktisk sånn at hjernen vår ser stort sett det vi selv liker å se.

Det har vært forskning på dette.

Den er selektiv og plukker opp informasjon som passer våre synspunkter.

I tillegg får vi hjelp fra sosiale media.

De har søkeord og plukker opp det vi søker på og gir oss mer av det samme.

Og så tror vi at slik har flerparten det uten å tenke på at kanskje naboen får opp det motsatte.

Er jeg enig i et parti, får jeg opp mer av det, mens kanskje en annen, får de artiklene som er i andre enden av den politiske skala.

 

Og hva synes vi om de som er annerledes.

Vi ser vel egentlig ganske rart på de som velger å gå en annen vei.

De som kler seg annerledes, som menn i skjørt eller de med blått eller lilla hår.

Selv om det er flere som tør å være annerledes i dag.

Tenk hadde vi kunne bare vært oss selv.

Tatt det som kommer i dag uten å måtte se etter likheter.

Det er som om vi ser etter noe som skal tilfredstille vårt ego.

Bare jeg ser andre er som meg, så har jeg det bra.

Kan vi ikke ta ting som de kommer, dag for dag.

Jeg er ikke noe flink til dette, jeg leter etter bekrefteler bevisst eller ubevisst.

Jeg innrømmer det gjerne.

Bare et hjertesukk herfra.

I dag

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg