I alle bekjentskapskretser, også min, finnes det en sånn slange. En som snakker usannheter bak ryggen din. De går kun til de personene de er sikker på tror dem og som ikke avslører dem. Men en dag vil det nok desverre slå tilbake på dem selv, for ingen som har det godt med seg selv har behov for å snakke ned andre for å heve seg selv. Det er en sånn person som er inpirasjonen bak dagens tekst:
Det finnes en slange i paradis
Ser du den
Hører du den
Den hvisker og tisker
Bak ryggen din
Har du sett den
Har du hørt den
Den hvisker og tisker
Det er ikke sant alt du hører
Selv om troverdigheten tilsynelatende kan være stor
Hysssssssj, hyssssssj, hyssssssssj
Den kviskrer så stille bak noens rygg
Hvor flink er du til å se den
Lar du deg lure
Lurer den deg med usannheter
Gjennomskuer du den, der den smyger seg frem
Den sier hysssssssj, hyssssssssj, hyssssssj, vet du hva
Mye solskinn men også dager med overskyet og tegn.
Det er jo helt på slutten av sesongen.
Vi fikk og oppleve et forrykende uvær.
Hver kveld sovnet jeg og hver morgen våknet jeg, av lyden av havet.
Om morgenen var det symfonikonsert på fuglevis.
Fint ja, å våkne til denne utsikten. Å sitte ute og spise frokost er bare herlig.
Så kom dagen der det ble svart rundt oss. Lynet lyste opp den svarte himmelen.
Vi gikk ut for å legge putene inn til veggen når vi i løpet av et sekund stod midt i en storm og alt fauk rundt oss. Bilder falt ned fra veggene og jeg tviholdt på døren, mens de andre fikk reddet inn ting og tang.
Dette bildet er uten lyn.
Se hvor mye lynet lyste opp. Bildet er helt uredigert.
Fascinert så vi hvordan regnet på et øyeblikk, skapte elver som trengte seg frem.
Så lysner det opp igjen. Fuglene tar opp igjen sangen av pur glede.
Det er vel akkurat sånn livet er også, en salig blanding av sol og regn og stormer.
Vi har hatt mange gode matopplevelser mens vi har vært i El Campello, Alicante.
På turen til Altea, spiste vi gresk mat.
Restauranten heter Sirtaki og ligger langs strandpromenaden i Altea.
Nydelig mat og god service.
Vi så på Tripadviser at det var en indisk restaurant i nærheten med toppscore på alle punkter. Jeg er veldig glad i indisk mat, så den måtte prøves. Dawat heter den og ligger i den andre gaten fra strandpromenaden i El Campello.
Vi ble ikke skuffet. Nydelig mat og hyggelig betjening gjorde matopplevelsen til en suksess. Ca 65 euro for oss alle, inkl vin og øl
Vi bodde de første dagene på hotell, La familia Galla Rojo. Vi ba der om anbefalinger på gode restauranter. Utfordringen var bare at mange av de restaurantene vi fikk anbefalt var stengt, grunnet festivalen eller ferie. Etter noe leting, fant vi imidlertid en av de anbefalte og vi falt pladask. Inngangspartiet var ganske så anonymt og vi ville nok aldri gått inn der, hvis vi ikke hadde fått den anbefalt. La Masia del sur.
Vi var usikker i det vi skulle bestille, for menyen var spansk og det var en tapasrestaurant og ikke vanlig middags-servering slik vi er vant til fra Norge. Vi hadde valget mellom å gå igjen eller å kaste oss uti det. Utfordringen er at vi ikke snakker spansk og servitøren snakket ikke engelsk, men vi fikk forklart henne at vi ønsket en meny for fire, uten fisk.
Vi gikk tilbake dit to ganger til og da møtte vi en hyggelig belgisk dame som serverte oss og hun snakket engelsk.
Spansk serranoskinke og ost. Spanske oster er veldig gode og skinken er jo i verdensklasse. Den smelter nesten på tungen.
Salat med fem oster.
Entrecôte med tempuragrønnsaker og friterte poteter.
Fritert ost med marmelade.
Første dagen var vi der til lunsj. Andre gangen kom vi på kveldstid og fikk beskjed om at hele helgen var fullbooket. Men vi fikk sitte ute og det takket vi gladelig ja til. Vi satt og spiste denne nydelige maten med lys fra fullmånen.
Vi betalte mellom 45 og 80 euro for alle fire, inkl rødvin, øl og vann.
Vi tok en togutflukt til Alicante. Vi brukte Tripadviser for å finne en god lunsjrestaurant. Igjen fikk vi nydelig mat og igjen ble vi altfor mett. La taberna del gourmet. Fasaden er rett og slett steiner.
En smal restaurant i to plan, uten vindu. Vi bestiller tapas til fire personer og rettene strømmer på.
Sjekk de søte pipettene som blir brukt til oljen, smart.
Potetsalat med brød
Tomatene med fersk mozzarella, smakte bare himmelsk
Sprø bruschetta med tomat som vi toppet med spansk skinke. Sukk
Eggerøre med reker og sopp. Vi fikk og kroketter med potetmos.
Innbakt torsk
For å toppe det hele, avslutter vi med filet mignon med purreløk og hvitløkspoteter. Vi var imidlertid så mette alle fire at vi ikke greide å spise opp dette nydelige kjøttet. Poteten var så god at den må jeg prøve å få til hjemme.
For all denne maten, inkl rødvin og vann, betale vi 127 euro tilsammen
En kveld lagde vi mat hjemme. Vi skulle grille men grillen ble aldri varm, så vi tok i bruk stekepanne og ovn. En stor paprika ble delt og fylt med persille, oliven, spansk pølse og ost.
. Sammen med bakte poteter, ovnsbakte grønnsaker og entrecôte med kryddersmør, ble også dette et herremåltid.
Frokost på balkongen. Overskyet, men varmt. I dag vil vi på tur.
Vi tar toget. . Først til Benidorm. Linje 3. Ca 4,5 euro tur retur, to personer, 40 min med mange stopp. Kan ikke klage på prisen. Toalettet på stasjonen i Benidorm anbefales ikke.
Mange høyblokker i Benidorm.
Nei,Her vil vi ikke stoppe i dag. Laaaaaangt å gå til sjøen. Vi hopper på linje 9, til Denia, målet er Altea for der er det bare noen meter til sjøen.
Vi så utallige steinterasser som lå der uttørket. Her har det nok en gang vært frukt-trær
Altea, gamlebyen med kirken i bakgrunnen. Det ble ingen tur opp dit denne gangen, men jeg var der for to år siden.
Etter togturen var vi tørste. 2 minutter å gå til strandpromenaden.
Vi gikk på sjørøverkro. Du verden så morsomt. Skikkelig gjennomført temabasert bar.
Og regningen kom selvsagt i en skattekiste.
Etter at tørsten var slukket, vandret vi bortover strandpromenaden i Altea. Og tror du ikke at initialene våre var risset inn i et tre. Det måtte jo foreviges. Magne og Mariann – MM
Utsikt til Calpe.
Etter fem minutters gange er vi sultne. Vi ser en gresk restaurant der det er nesten ikke ledige bord. Vi liker gresk mat og ut fra menneskemengden som spiser, forstår vi jo at her må de ha god mat. Vi får bord, men vi får og beskjed at vil vi ha mat, må vi vente en halvtime. Og da må vi jo ha Cava.
Gratinert feta med tomat, paprika, hvitløk, løk og oliven. Vi sier NAM.
Kleftiko. En ovnsrett med lam og grønnsaker og poteter, gratinert i ovn. Jeg spiser bestandig kleftiko Når eg er i Hellas og det smakte nydelig i Spania også. Restauranten heter Sirtaki og anbefales varmt.
En rusletur behøves etter all den deilige maten.
Så snur vi nesen hjem igjen. Fin dag har det vært.
Vi avslutter kvelden i leiligheten med en enkel Spansk buffet.