Deretter var det åpent for at alle skulle bruke intuisjonen sin og skrive hva ordene sier dem.
Det er da om å gjøre å lytte innover og høre hva stemmen inni en, sier.
Man skal ikke bedømme ordene, men bare skrive de ned.
Det er mye fint med en sånn øvelse.
Man lærer seg at det er ok å bruke ordene.
For mange er det nok en stor terskel å skulle skrive noe selv, ikke bare svare på et spørsmål.
Derfor krever det litt mot å delta.
Det er også viktig å ikke være selvkritisk, men tro at ordene som kommer, kommer av en årsak.
Det er ord vi har lagret inni oss, av en eller annen årsak, erfaring vi har gjort oss i livet.
Nettopp derfor kan ordene være veldig forskjellig, selv om utgangsordet var det samme.
Det så vi også at noen hadde det motsatte av hva den andre hadde.
Når jeg la ut ordet klokke, fikk jeg disse kommentarene:
Tidløs
Styres av tiden og “må” ting, tar seg ikke tid til å gjøre det en egentlig har lyst til.
Mistet tid
Et nødvendig onde. Så godt det hadde vært om en slapp å gå etter klokka. Mye mindre stress og stress er som kjent årsak til mange plager.
Rund i kantene og er raus utover mot verden.
Press
Urvisere som går fortere og fortere haste haste videre uten stopp til man nesten gir opp!
Tikk takk
Livet er her og nå
Noe som forstyrrer morgendrømmene..
Er det ikke spennende, så mange refleksjoner som kommer spontant av ordet klokke.
Helt forskjellige oppfatninger.
På denne måten kan vi øve opp inspirasjonen vår.
Vi kan skrive ut av oss ting vi bærer på.
Av og til hvis jeg funderer på noe, begynner jeg å skrive.
Jeg skriver spontant de ordene som faller ned i hodet mitt.
Når jeg er ferdig, ser jeg at jeg har svaret på det jeg lurte på.
Dette er en superfin øvelse.
Og så kommer det mest spennende av alt.
Når vi øver sånn, vil vi få akkurat de ordene vi har bruk for.
De ordene vi føler for å svare på, blir nettopp et svar vi har bruk for.
Det viser denne kommentaren:
Ordet var Lidenskap:
Lidenskap er pasjon, noe som driver deg fremover fordi det gir deg noe. Lidenskap er en stor kraft som gir deg styrke. Følg lidenskapen i ditt hjerte om det ikke rammer andre. Smak på ordet. Li-den-skap. Når jeg deler opp ordet slik gir det meg ro og en god følelse inni meg. Jeg lukker øynene og smilet kommer fram. Pusten blir roligere. Nå er jeg klar for å møte dagen med en indre ro jeg ikke hadde før jeg startet denne skrivingen og reflekterte over ordet lidenskap
Jeg følger jo hjertet hele tiden.
Når jeg får en ide om å lage en sånn øvelse på Lillasjel, ja da gjør jeg det.
Så ser jeg etterhvert som det utvikler seg, at det er en dypere hensikt bak det, enn jeg i utgangspunktet trodde.
Vi får hjelp fra våre guider til å finne de ordene som akkurat vi har bruk for.
I tillegg til vårt høyere selv, som også vet svarene vi ikke finner.
Øvelsene får stå der så alle kan fortsatt bidra.
Når det går en stund vil vi få nye oppgaver.
Bruk ordene dere har inni dere, som dere kanskje ikke umiddelbart får tak i.
Les om igjen svarene dine, kanskje får du også en aha opplevelse at det var noe du hadde bruk for å høre.
Jeg takker alle som ga sitt bidrag, fortsett gjerne.
Vi fikk til jul et gavekort på de historiske. De historiske er et utvalg hoteller og restauranter, over hele Norge. Vi valgte å ta oss en tur til Røros Hotel. Da fikk vi også lurt inn en liten tur over grensen.
Første bildet er Rauma elv. Vi er på vei oppover Romsdalen, fra Åndalsnes til Dombås.
Vi tar av på Dombås, mot Trondheim, over Dovrefjell.
På Hjerkinn, kjører vi så Folldalen, mot Alvdal.
Grimsbu
Vi nærmer oss Alvdal.
Tynset
Røros. Vi kjører ikke inn til Røros, men passerer forbi og tar oss en tur inn til Funäsdalen for å shoppe litt.
Vi var heldig med været. Som bildene viser, var det ofte mørke skyer rundt oss, men vi slapp unna regnet, Sverige, her kommer vi.
Harryhandel overstått, vi vender nesen mot Røros. Vi ser skyene og er spent på om det blir noe spasertur i Rørosgatene. I 2009 var jeg på Røros 4 uker på rehabilitering. Et opphold jeg vil bære med meg som gode minner, resten av livet.
Rørosrein.
Vi rusler rundt i Røros, spiser god mat og koser oss. Og regnet, ja det er bare på avstand. Snakk om å være heldig.
Dette er en ny type Lillasjelord. Det er ord fra noen som har gått bort. Ønsker du å prøve dette, ta kontakt på SMS 9946 7178 eller på profilen min på Facebook eller Lillasjel
Jeg vil gjerne ha et bilde av personen, men det er ikke absolutt nødvendig. Og navnet og hvilket forhold du har til personen, mor, far osv
Jeg folder mine hender små, husker du det
Husker du vi ba nattabønn når du skulle legge deg om kvelden
Og vi sang en sang
Fola fola blakken likte du så godt
Jeg har så lenge ønsket å si deg noe
Jeg har ventet på en anledning
Jeg er rundt deg, du tror du merker det, men så blir du usikker
Hvis du ser noen hvite fjær virvlende rundt deg så er det meg
Særlig om natten når du skal gå til ro
Da er jeg der og jeg ber aftensbønn til deg og synger til deg som jeg brukte å gjøre
Jeg vet at du savner meg
Vi hadde så fint et forhold du og jeg
Vi er så like av sinn, nesten så vi er kopier
Du må huske å være deg selv og ikke prøve å være som meg
Det var ikke alt jeg gjorde som var så bra, det kan du lære av
Jeg var kanskje for stille, holdt meg litt på avstand fra dere
Tenkte at dette får dere ordne opp i selv
Jeg var opptatt av at dere måltte bli selvstendige, greie dere selv
Det måtte jeg tidlig erfare
Ut fra hjemmet og i arbeid, det var slik det måtte være
Jeg vet at du ikke får gjort alt du ønsker å gjøre
Du synes det er trist og det forstår jeg
Samtidig så ser du ikke alt det du gjør for andre
Du er der som en liten barmhjertig samaritan som ser de som har det vondt
Jeg er så stolt av deg da
Dette er min datter, hun er så lik sin mor
Jeg husker så godt når vi gikk avsted du og jeg
Du likte å holde hånden min når vi skulle ut i ærend
Du hang mye i skjørtene mine, ville være med på alt jeg gjorde
Kanskje var du den som var mest knyttet til meg
Og vi var så like av sinn, du og jeg
Vi gjør ikke så mye vesen av oss, er ikke den som roper og skriker
Vi holder oss litt i bakgrunnen, så vi synes ikke så godt blant mange
Du likte så godt å være med å bake
Da stod du på en krakk så du nådde opp
Vi bakstekjerriger sa vi da og lo
Radioen stod på i bakgrunnen og spilte til oss
Og du elsket å plukke blomster, store buketter med hvitveis og hestehov fylte bordet hjemme
Og ikke forstod du at jeg ikke var så glad i løvetann, for de syntes du var så gule og fine
Det var om å gjøre å plukke den største buketten
En gang var du så ivrig at du falt når du sparng og slo en bit ut av en tann, husker du det
Heldigvis var det en melketann som skulle ut likevel så det gjorde ikke så mye
Husker du når vi skar skorpene av formkaken og du fikk gomle og spise de
Det var nesten så du ikke kunne vente til kaken var kald nok til å skjære i den
Jeg måtte forklare deg igjen og igjen at den ble rå hvis du tok den for tidlig
Dette liker du visst fortsatt å gjøre, det er nesten så du ikke kan vente nå heller
Jeg liker ikke helt at du er så opptatt av å være så snill
Du må passe på å ikke overdrive så du blir for sliten selv
Det er fint når du hjelper andre, men ikke utslett deg selv
Hvis noe flytter på seg på kjøkkenet, så er det nok meg
Du vet at jeg liker at alt ligger på riktig plass hele tiden
Jeg var nøye på det så vi kunne lett finne det igjen når vi hadde bruk for det
Du hadde litt lett for å glemme å legge ting på plass når du hadde brukt det
Og så ble det stor ståhei og leteaksjon
Særlig saksen var ofte borte, for du elsket å klippe
Du klippet ut figurer fra blader og servietter og så samlet du på dem
Du tok den også med deg ut og klippet blomster med den
Og tror du ikke at vi da kunne finne den igjen ute i hagen
Midt mellom blomstene lå den gjerne
Blomster har bestandig gledet deg
Jeg stryker deg over kinnet når du er litt sliten, det kan du kjenne
Jeg kan gjøre det ofte når jeg ser at du er litt lei deg
Jeg er jo her når du ønsker det, det er bare at du ikke kan ta på meg
Snakk gjerne med meg, kjære deg
Når du lager mat og lurer på noe, så spør meg så skal du se at du hører svarene inni deg
Jeg er i en prosess, der jeg prøver å slutte med stoffskiftemedisiner.
Etter å ha tatt dem i 20 år.
Og skulle ikke hatt de i utgangspunktet, sier legene.
Og jeg tror det stemmer.
Kroppen min var den gang utslitt etter utallige infeksjoner.
Når jeg så fikk medisiner, ble kroppen bedre, men bare for en stund.
Periodene jeg er dårlig, blir lengre og lengre og jeg blir mer og mer tappet for krefter.
Nå har jeg sakte, men sikkert trappet ned på medisinene, siden i fjor høst.
Jeg hadde telefontime med Lars Omdal, Balderklinikken, sist fredag.
Det var så mye regn i helgen, at taket brøt sammen. Slik er det med oss mennesker også. Det er grenser for hvor mye belastning vi kan legge på kroppen vår.
Prøvene viser at stoffskiftet er nå enda litt dårligere enn de var i juni.
Jeg skal derfor ikke kutte mer enda, men vente og se om det stiger.
Noe jeg tror det gjør, bare jeg ikke stresser.
Og nå utover høsten, kan jeg ta livet med ro.
Det var nemlig travelt i vår og sommer og det kan ha ødelagt for prosessen.
Men når det er sagt, så føler jeg meg ikke noe dårligere, enn i fjor sommer, før jeg reduserte.
I tillegg hadde det skjedd mange gledelige, veldig spennende, endringer.
Tutta holder meg med selskap. Hun ble alenebarn i vår. Hun liker å ta kroppsvasken ute, mens jeg foretrekker dusjen.
Langtidsblodsukkeret har gått ned, er på 6,2 mot 6,5 sist gang.
C-Peptid. har dalt fra 1258 til 847, altså innenfor normalen, som er fra 270-1290.
P- Insulin har falt fra 221 til 139, også innenfor normalskalaen. fra 18-173
Fettstoffer i blodet har dalt fra 2,61 til 1,68, skal være under 2,60
Dette har da skjedd i en periode der jeg har hatt ferie, vært på cruise og har levd, slett ikke sunt.
Jeg har spist desserter og drukket brus og vin.
Vi avtalte så, at jeg skal prøve en fastelignende diett, over 5 dager.
Det bruker visst å sette fart på systemet.
Jeg måtte selv bestemme når jeg skulle begynne.
Jeg var veldig motivert og tenkte at over helgen starter jeg, 5 dager klarer jeg.
Men om kvelden, slo det meg at jeg må være gal.
Jeg kan ikke begynne nå.
Kroppen min får mindre og mindre medisin, jeg kan ikke la den faste i tillegg.
Når stoffskiftet øker, føler jeg meg mer sulten, noen dager.
Å skulle gå på diett i tillegg, vil stresse meg og da vil det gå baklengs.
Konklusjonen er først stabilt stoffskifte, ihvertfall bedre enn nå, deretter prøver jeg 5 dagers faste.
Jeg har ikke fjernet badekaret, for Tutta liker å drikke av det.
Dere som følger meg, vet at jeg er svært opptatt av å lytte til kroppen.
Jeg tror den forteller meg hva den ønsker.
Alt fra hvor mye jeg kan gjøre, til hva jeg skal spise.
Og nei, den sier aldri at jeg skal drikke brus og spise snacks.
Det er hjernen som gjerne vil det.
Akkurat nå er den opptatt av at jeg skal ta dagene som de kommer.
Jeg skal ikke ha mange baller i luften samtidig, men ta livet med ro.
Jeg er også blitt avhengig av å sitte ute.
Jeg tror at det er med på å redusere stresset i kroppen, selv om det er støy fra trafikken.
Omdal tror at medisinene har stresset kroppen min.
Når jeg da fjerner medisiner, går stresset ned og insulinet blir ikke trigget.
Insulin produserer fett, så jeg var i en dårlig sirkel, der det ene ødela for det andre og det var ingen vei ut.
Derfor prøver vi nå med å fjerne det ene elementet.
Og det kan se ut som det fungerer, bare jeg får stoffskiftet litt opp igjen.
Bevegelse er veldig viktig.
I sommer gikk jeg jo mye, når vi var på ferie.
Etter at jeg kom hjem, har det blitt mindre.
Jeg håper og tror, at jeg nå endelig er på riktig vei.
Jeg må bare være tålmodig.
I dag
Se her hva som nå har skjedd, solen har igjen kommet frem.
Hei fra meg. Ha en fin dag, dere også. Grip dagen og gjør det beste du kan for at den skal være så bra som mulig. Nå kaster jeg fleecejakke og pledd.
Det var ok lesestoff og morsomt komplott, men det er nok ikke en bok som jeg kommer til å huske så lenge jeg lever.
Den starter under andre verdenskrig ,men for de som ikke klarer å lese om konsentrasjonsleirene så er det veldig lite som er derfra. Det er bare for å fortelle om maleriet som boken handler om. Det er nemlig et maleri som heter Vinhandleren, samt at Manuel,kunstmaleren ender opp som vinhandler.
Det er ingen ny bok og det er første boken til Vassdal. Han har også gitt ut Natt i Liguria og Angrer nesten ingenting.
Natt i Liguria er fra Italia så jeg gleder meg til å lese den også.
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Forlagshuset Vestfold og de sendte meg boken som en gave.
Hvis noen ønsker å lese den, ser jeg at de selger den nå for kr 49,-
Handlingen i Vinhandleren starter under andre verdenskrig, før den etter hvert tar oss med til dagens Paris. Her er forfalskede malerier, grov svindel, god vin, død, kjærlighet og en svært spennende familiehistorie. Den jødiske kunstmaleren Manuel Bassovsky overlevde andre verdenskrig ved å forfalske malerier for nazistene. Men det eneste maleriet som betydde noe for ham, ?Vinhandleren? av Gerrit Dou, mistet han til en svikefull kvinne?Boken er Åge Baste Vassdals debutbok.
