Når man er på cruise kan utsikten forandre seg selv når man ligger til havn. 4 nye skip var kommet til, på morgenkvisten.
I dag ble det en dag i skyggen, kun avslapping.
Jeg kan levere to sekker a 30 plagg til vask gratis og det er deilig å få klærne ren og fint brettet tilbake. Vi får det gratis fordi vi er i lojalitetsklubben.
Lunsjen ble lettvint, gadd ikke gå i restauranten så vi plukket opp en burger på soldekkene. Men ble mektig og spiste ikke opp. I morgen går vi for salat.
Losbåten har loset Vision of the Seas ut og er klar for neste oppdrag.
Der drar Vision of the Seas. Vi kommer bak, men vi skal til høyre, med kurs for Gibraltar
I dag testet vi loungen, Sky Lounche der vi får gratis drinker to timer hver kveld. Vi skulle dit i kveld og på officers parti, men jeg har funnet senga. Jeg er for sliten. Men det var fint oppe der så vi kommer igjen.
I dag blir det bare en spasertur i byen og et par pitstop.
Pizza og noe godt i glasset, sol og gode venner, kan vel ikke bli bedre.
En annen versjon og lettere variant av sangria. Men cava og appelsin
Det var stort vakthold i begynnelsen av La Rambla. De er nok redd terror igjen.
En gang skal jeg ta gondolbanen men ikke i dag.
Ikke så verst utsikt til eyyermiddagskaffen heller
Jeg måtte investere i ny veske. Den jeg hadde med, gikk i oppløsning. Jeg er ikke damen som kjøper merkevare til flere tusen. Jeg klarer meg med en til 23 euro.
Peartini før middag. Tro bare ikke at jeg drikker så mye, bare moro å ta bilder.
selv om det i dag ble Zinfandel til forretten og en god rødvin til lammet.
Andeterrin
Slowroasted lamb
Levende musikk i Sunsetbaren i kveld.
Gjengen koser seg med Barcelona som bakgrunn
Det gjør de nok fortsatt men jeg tok kveld.
I morgen skal jeg være ombord, lese og sole meg mens de andre drar til stranden.
Hislop har skrevet mange bra bøker. Øya er favoritten men jeg likte også svært godt Hjemkomsten. Hun har også skrevet bøker jeg har likt mindre, som Soloppgang. Den er fra Kypros.
Postkort fra Hellas er små historier fra Hellas, fortalt på en litt annerledes måte. Fortelleren reiser fra sted til sted og snakker med lokalbefolkningen.
Uke etter uke kommer postkortene. Adressert til en person Ellie ikke kjenner, uten returadresse. Alle postkortene er signert med en forbokstav: A. Lys himmel, blått hav og fantastiske bilder fra Hellas. Postkortene lyser opp Ellies tilværelse. Etter seks måneder slutter postkortene å komme. Men bildene hun nå har hengt på veggen, fortsetter å inspirere henne. Hun vil reise og se landet med sine egne øyne. Den morgenen Ellie skal dra, kommer det en pakke på døren med en notisbok. Boken forteller om en reise gjennom Hellas, foretatt av en ukjent mann. Det er rørende, melankolske beretninger. De gir et innblikk i landets kultur, men beretter også om en drivkraft, et ønske om å leve livet til fulle én gang til. Sagt om boken: «En imponerende historie.» The Sunday Times «Hun gjør landet levende for oss, på uforlignelig vis. ( ) Fantasirike og fascinerende beretninger.» Sunday Express «Jeg nøt forflytningen til Hellas på Hislops vinger.» Express «En nydelig roman.» Fabulous mag «Et overdådig kjærlighetsbrev til Hellas.» Sunday Mirror «Hislops lidenskapelige kjærlighet til landet er til å ta og føle på.» Daily Mail Om forfatteren: Victoria Hislop erobret bestselgerlistene internasjonalt med debutboken «Øya», som utkom på norsk i 2007. Hun har senere utgitt bestselgerromanene «Hjemkomsten» (2009), «Tråden» (2012) og «Soloppgang» (2014), samt novellesamlingene «En aften på Kreta» (2011) og «Siste dans og andre fortellinger» (2013). Forfatteren bor i England og på Kreta.
Jeg forstår ikke hvilken hensikt det hadde og jeg trodde dette var en sånn hjerte og smerte, kliss klass bok, men det er det slett ikke.
Boken ble etterhvert mer og mer interessant og vi fikk følge mange personer i Barcelona fra tidlig nittenhundretallet.
Trist å tenke på at også Barcelona, den vakre byen, også var bombet og ødelagt av krig og ufred.
Boken ble bedre og bedre og etterhvert glimrende skrevet.
For meg føles det ofte som et skille mellom der forfatteren virkelig føler historien de forteller opp mot de partier de må dikte for å få historien til å henge sammen.
Jeg skriver jo selv til andre inspirert, slik at ordene bare faller ned i hodet mitt mens jeg skriver. Når jeg selv skal dikte, blir både ordene og setningsoppbyggingen annerledes og man blir ikke grepet på samme måte.
Jeg går ut fra at slik må det være med de gode forfatterne, at de får ordene fallende ned når de er i skrivemodus.
Ikke la deg lure til å tro at dette er en ren feelgood for boken rommer mye, mye mer enn det.
For meg gikk den fra å ære en bok jeg ville glemme, til en bok jeg virkelig vil huske. Anbefales
bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm sine sider og de har også sponset denne boken.
En underholdende roman om mote og glamour, kjærlighet og sjalusi, rikdom og nød, politikk og historie.
Barcelona, 1917: Den vakre Laia begynner som ekspeditrise i tekstilforretningen Santa Eulalia der moren er syerske. Laia blir fascinert av de luksuriøse stoffene og vakre klærne ? og av den elegante Roser. Rosers bror Andreu, som overtar motehuset etter farens død, ønsker å forandre den tradisjonsrike familiebedriften til Spanias første moderne motehus. Til tross for alle sosiale motsetninger blir Laia venner med den privilegerte Roser. Men når de møter Ferran, motehusets karismatiske nye designer, endres livet til begge kvinnene.