Lillasjel

Jeg sitter ute.

Nesten på trass.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er 17 grader, men kald vind.

Fleecejakke og varmepleddet på full styrke.

Sitter i skyggen og det er jo bedre i sola, men iPaden liker ikke sol og den er jo min høyre hånd.

I går brukte jeg en av de gamle menyene mine.

Sånn så det ut.

Jeg byttet appelsin med jordbær.

De norske rådyre jordbæra var ikke noe søtere enn de utenlandske.

Jeg har prøvd å lage dietter slik som dette.

Og jeg vet at jeg oppdaget feilen jeg gjør tidligere, men har glemt det igjen.

I dag la jeg inn en av menyene fra dietten og ser jo tydelig hva jeg har gjort feil.

Jeg har hengt meg opp i gram, ikke prosent.

Jeg kan spise mye mer enn det jeg har gjort.

Det åpner jo for mange flere gode retter å eksperimentere med.

Da har jeg noe å forske på neste gang, forhåpentligvis om fire uker.

Her er det jo nesten 15 gram protein, jeg som har holdt det på ni.

Og nesten 80 gram karbo, jeg har prøvd å holde meg på 45.

Jeg lærer hele tiden og nå, vel jeg kan ikke si jeg gleder meg til neste fasteperioder, men jeg har et mye bedre utgangspunkt.

Kanskje jeg skal begynne å selge menyer, det hadde vært noe. 🤣

Foreløpig er det vann.

Men jeg har veid opp dagens meny.

Denne gangen ikke selvkomponert.

Brødboksen så sånn ut.

Derfor måtte det bli brødbaking.

Det blir nystekt brød i dag og jeg får ikke smake.

Men i morgen skal jeg ha brødskive med eggerøre og røkt ørret.

Og jeg planlegger ukas meny med glede.

Jeg så MasterChef i går og tror du ikke at tårene rant.

Hvorfor?

Jo fordi om ni måneder skal jeg hit.

Hongkong.

Fy fillern for en opplevelse det blir.

Ja får håpe at ingenting lommer i veien og at vi får dratt avsted.

Et år, så lenge sier du. Bare et år, sier jeg. Del 2

Et år, så lenge sier du. Bare et år, sier jeg

Så var det en veldig merkelig tilfeldighet.

I denne episoden brukte de en japansk grønnsakskjærer som kunne lage lange skiver av foreksempel potet.

Det syntes jeg så innmari spennende ut.

Tenk ovnsformer med skiver av potet, som pasta, eller av kålrot.

Jeg måtte google.

Jeg lo og lo.

Innovativ mandolin for kutting av zucchini, poteter, kjæledyr, epler osv.

Jeg tror ikke jeg får Tutta inni den der.

Kan også kutte rødbeter, epler og ører.

Til og med bier kan kuttes på denne.

En slik må jeg ha.

Men så kom det merkelige.

Når episoden var slutt, fortsatte jeg der jeg avsluttet episoden av kokkeskolen.

Og akkurat der jeg avsluttet sist, jo der står kokken Live, med akkurat et slikt kutteapparat og lager bånd av poteter.

Går det an liksom.

Klart jeg bare må ha en sånn.

Det fantes dusinvis av typer, men jeg følte for denne.

Litt dyrere men kanskje litt mer solid.

Og nå fikk jeg mail om at den er på vei.

Jeg gleder meg.

Kanskje kan jeg bruke den i diettene også for å trylle frem godsaker.

I går postet jeg dette innlegget om mobbing.

Jeg er veldig opptatt av at vi må se på hva vi selv gjør.

Ofte tar jeg meg i å være skikkelig forarget på noens oppførsel for så å oppdage at jeg selv gjør det samme i en annen situasjon.

Den eneste vi kan endre er oss selv.

Mobbing

Etter å ha veid opp maten for i dag, hurra, siste dag, tok jeg meg på tak og tømte skuffa der vi har søppel igjen.

Men det er tomt for krefter, så det blir ikke gjort mer i dag.

Ta ut av oppvaskmaskinen må jeg gjøre, that’s it.

Både jeg og den firbente dronninga måtte inn og varme oss.

Krysser fingrene for at det blir varmere for det er jo meldt.

Brødene står til etterheving, jeg må ikke glemme å sette de i ovnen.

Jeg har lovt Tutta at jeg ikke skal putte henne inn i kutteren.

I dag

Mobbing er ett hett tema

Vanligvis skriver ikke jeg om det

Men akkurat nå føler jeg for å skrive om mobbing

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Arbeidstilsynet benytter følgende definisjon: Mobbing er når en person, gjentatte ganger og over tid, systematisk blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer, og opplever dette som vanskelig å forsvare seg mot. Mobbing er altså en form for trakassering. Mobbing kan foregå på mange ulike måter.

To ting kan vi slå fast.

Ingen vil ha mobbing.

Ingen vil bli mobbet

Likevel tør jeg å påstå at veldig mange av de som leser dette, utfører mobbing på ett eller annet plan

Når noe skjer i samfunnet rundt oss som vi ikke liker, ja da går vi gjerne til angrep

Og vi samler oss gjerne i flokk

Det er ikke så nøye om vi ikke har alle opplysninger

Det er ikke så nøye om det vi hører, ikke er helt korrekt

Det er ikke så nøye at en sak kan ha to sider og vi får kun høre den ene

Men vi fylles av kampiver og går til angrep

Dette vil vi ikke ha noe av

Det som er innmari lett å glemme i kampens hete, er at da blir vi veldig lett den som mobber selv

Vi slenger ut beskyldninger i hytt og pine

Vi roper høyt til alle som vil høre

Og i dagens samfunn har vi noe som heter internett

Du verden så herlig, der kan vi øse ut eder og galle, riktig forlyste oss

Ja hvordan opptrer du der?

Blir du plutselig en mobber selv?

Det er så lett å se andre, det kan være ubehagelig å se at man har de samme tendensene selv

La oss gjenta definisjonen:

Arbeidstilsynet benytter følgende definisjon: Mobbing er når en person, gjentatte ganger og over tid, systematisk blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer, og opplever dette som vanskelig å forsvare seg mot. Mobbing er altså en form for trakassering. Mobbing kan foregå på mange ulike måter.

Vi vil ikke ha mobbing.

Vi vil ikke ha mobbing

Vi vil ikke ha mobbing

Det vi da må starte med, er oss selv

Hva inneholder dine ord?

Hvilke holdninger har du?

Hvordan påvirker du de rundt deg?

Hva lærer du bort til barn og barnebarn?

Vær selv slik du ønsker andre skal være mot deg

Hvis alle prøvde å vende den gode siden til?

Lete sammen på beste måte etter de beste løsningene?

Samarbeide for å løse utfordringer?

Ja da hadde det kanskje blitt mindre mobbing

Sier en som vet at ja, jeg har nok ikke bestandig forstått dette selv

Har du?

Husk vi setter spor etter oss

Hvordan vil du sporene dine skal se ut?

Hvordan vil du bli husket?

ikke bli en mobber selv

Vokt ordene dine

I dag

Noen tror jeg holder på med denne dietten for å slanke meg.

Vektnedgang er bare en bieffekt, selv om det er kjærkomment.

Å være for tung, er ikke bra og jeg har hatt vansker med å gå ned, fordi jeg har for mye insulin.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I tillegg lavt stoffskifte som gjør at stressmestringen er dårlig.

Stoffskiftemedisiner erstatter ikke stressmestringen.

Høyt stress i kroppen, trigger insulinproduksjon, som igjen øker fettlagring.

Derfor legger man på seg selv om man spiser forholdsvis sunt.

Jeg reagerer på sikt på mange medisiner så å begynne på slankesprøyter, har jeg ikke lyst til.

Slutter man med de, kommer man tilbake til start og da er jeg like langt.

For mange fungerer sprøytene ypperlig, men jeg vil heller prøve dette, selv om også dette er en belastning for kroppen.
Nå er jeg på runde 19, dag 3 av 5.

Jeg så i dag at Inge Lindseth, legen som har vært med å utvikle denne dietten, kommer med ny bok med flere menyer, neste år.

De må jeg teste, men enn så lenge lager jeg mine, litt mangelfulle menyer.

Jeg skulle hatt mer kunnskap om hvordan dette sammen disse dagene for jeg kunne hatt mer kalorier enn det jeg får til.

Nå lager jeg meny på formiddagen.

Da har jeg noe å tusle med, mens jeg venter på mat.

Jeg har jo all verdens tid å ta av, stort sett.

Jeg innfører nå litt ost og litt rømme og håper at det ikke blir helt feil.

Jeg bruker kostholdsplanleggeren for å komponere rettene.

Etter det jeg forstår kunne jeg i går hatt 200 mer kalorier og noe mer fett.

Samtidig skal protein ligge på ca 9.

Hvis noen kan lære meg mer om dette, ville jeg blitt glad.

Disse app-ene som florerer, er mest opptatt av hvor mye kalorier det er.

Sånn så da gårsdagen ut.

Jeg lurer også på om jeg burde hatt litt fett sammen med frukta.

Jeg mangler kunnskap om sammensetningen rett og slett.

Det er mye frukt i menyene i boka og jeg har egentlig lært at frukt bør jeg ikke ha mye av, for det er mye karbohydrater i det.

Kanskje skulle jeg prøve å erstatte de med grønnsaker istedenfor.

Når man skal ha 20,30,40 gram, blir det mye rester.

De oppbevarer jeg i zip-poser.

Gubben lever på rester.

Her er det gnocchi med svinekjøtt og kylling og så koker jeg noen nudler i sausen.

Selv så jeg MasterChef og sultet 😂😂😂

Sjokoladekongle

Mens jeg spiste middagen min.

2 skiver aubergine og 4 skiver squash, ble stekt i airfryer.

Tomat, hvitløk, vårløk, chili, fikk surre litt i olje.

Så la jeg det lagvis i airfryer med 15 gr raspet ost.

Det ble ganske digg.

Skal gjentas i dag.

I dag har jeg skrevet omtale.

Ruth Kvarnström-Jones, Venninnene på Nordiska kompaniet

Jeg har hatt energirens på et hus og området rundt.

Der fikk jeg opp mye jeg er spent på om det stemmer.

Noe av det har jeg allerede fått bekreftet, det er gøy.

I dag snudde hun rævva til meg.

Hun maser og maser, jeg følger henne til matskålene, hun spiser to biter og kommer tilbake.

Så lagde jeg dagens meny, litt lik gårsdagens.

Jeg leter etter den beste kombinasjonen og det har jeg enda ikke funnet.

Smoothien i dag ble for søt.

Bestandig noe å endre på.

Men sånn, da mangler bare å skjære opp aubergine, salt den så den er klar for steking, men det må vente til det nærmer seg.

I morgen tror jeg det blir bananpletter og grønnsakssuppe.

Nå skal jeg se MasterChef, spise salaten min og deretter lese ut denne krimboka.

Den liker jeg.

I dag

Ruth Kvarnström-Jones, Venninnene på Nordiska kompaniet

Leseeksemplar fra Aschehoug

Jeg elsket den første boken hennes.

Ruth Kvarnström-Jones, De fabelaktige kvinnene på Grand Hotêl

Jeg var så heldig å få treffe henne hos Aschehoug i fjor og gledet meg til å møte henne igjen i år.

En entusiastisk og sprudlende forfatter på scenen.

Til venstre Anne Margrethe Hummelsgård Aandahl, forlagsredaktør i Aschehoug.

Det er gøy å høre på når Kvarnström- Jones forteller om bøkene sine.

Dette er historisk feelgood, basert på virkelige mennesker og hendelser, i tillegg til de som er fiksjon.

Hun er veldig opptatt av at de som har levd i virkeligheten, skal fremstilles slik de var og er fornøyd når familien til disse, godkjenner hvordan de blir fremstilt.

i begge bøkene har hun fått kjennskap til familemedlemmer etter at hun har begynt å skrive og derfor har hun måtte snu opp ned på hele historien underveis. Men for oss lesere, er jo dette bare fantastisk, å vite at hendelsene virkelig har skjedd og at vi blir kjent med mennesker som har levd.

Mye av handlingen foregår under første verdenskrig. Forfatteren fortalte at hun hadde fått innspill på hvorfor ha med så mye av krigen,  i og med at Sverige var nøytrale, men selv om de ikke tok aktivt parti, ble de jo rammet hardt, i likhet med mange andre land.
Det ble utfordringer med handelen, de fikk ikke varer, de hadde ikke mat, det ble konkurser og fattigdom, menn ble sendt i krigen, jo da krigen rammer hardt selv om landet holder seg nøytralt.

Joseph Sachs virker å være en fantastisk mann, som ofte handler helt annerledes enn andre ville gjort. Det får vi flere eksempler på i romanen. Han tar sine arbeidere på alvor og prøver så godt han kan å gjøre det som blir best, for både de og kompaniet.

Det står i omslaget:En varm fortelling om vennskap og om arbeidsfellesskap gjennom femten dramatiske år.

Og det beskriver godt denne historien. Det er et historisk dokument skrevet så det blir lettlest og underholdende.

Romantikk er det også, men det er ikke noe hovedsak, her er det kvinnevennskapet som står i fokus.

Stemmerett for kvinner og kvinner inn i politikken, er ett av temaene. Konfeksjon er et annet. Overgangen fra å være et varehus som har et mer eksklusivt sortiment for de mer velstående, til et sted der de har noe for alle. Dette måtte til for at de skulle overleve. De hadde nemlig noen tøffe år økonomisk og omlegging var nødvendig.

Da er det bare å vente på neste bok og nysgjerrig spurte jeg forfattere  om hva neste bok ville handle om, men det var hemmelig. Hun fortalte at det foregår veddemål mellom de ulike etablissementene i Stockholm om hvem som ville få historien sin skrevet neste gang, så vi får vente i spenning.

Leses skal den i hvert fall.

Ruth Kvarnström-Jones er engelsk. Hun studerte skandinavisk litteratur og det var i den forbindelse hun dro til Stockholm første gangen. Nå har hun bodd der i 35 år.

Hun ble spurt om hvordan livet hennes hadde forandret seg etter suksessen med bøkene og hun lo og fortalte at når hun første gang fortalte mannen om at boken hadde blitt solgt til det første landet, Tsjekkoslovakia, da kjøpte han champagne. Når hun nå fortalte om nye høye salgstall, ja da fikk hun kun en imoji.

Året er 1912, i Stockholm, og trusselen om en storkrig lurer i horisonten

Joseph Sachs har likevel bestemt seg – han vil bygge Nord-Europas mest storslagne varehus: Nordiske kompaniet.

Märtas glede over det nye varehuset går over i sorg da hennes tyske forlovede Wilhelm drar tilbake for å forsvare sitt hjemland. Hvordan skal hun klare seg? Og hvordan går det med ham? Vennene Torun, Beda, Ottilia og Karolina trøster så godt de kan. Men Torun bærer også på en egen sort. Midt i all elendigheten som krigen etter hvert fører med seg.

Vennskapet er det som holder motet oppe for dem alle. Nye vennskap dannes også, og med det nye konflikter. Og i Rättvik drømmer den unge Victoria om å flytte til sine søstre i hovedstaden og bli del av det spennende storbylivet.

Nå leser jeg på dagtid:

Stian S. Hamre, Bak det vakre

Leseeksemplar fra forfatteren

En bok som gjør meg veldig nysgjerrig, er litt creepy og innbydende det omslagsbildet, for hva skjuler seg bak det vakre?

Fra omslaget:I skogene utenfor en liten landsby i Sør-Frankrike finner en turgruppe en sekk med menneskelige levninger.

Bruno Quist nyter frokosten og morgensolen da han blir avbrutt av Jean-Luc Rabineau fra drapsavsnittet i Perpignan. Han har en ny sak som krever rettsantropologisk ekspertise. En sak som er ubehagelig nær Brunos trygge landsbyliv fører ham inn i de mørkeste delene av et samfunn som er tilsynelatende idyllisk.

Bruno har sine ting å slite med, men død, fordervelse og folks grusomheter har han et avslappet og profesjonelt forhold til. Det er selve funnstedet som får ham ut av fatning.

Stian Suppersberger Hamre (f. 1973) er utdannet rettsantropolog og har lang erfaring med menneskelige levninger, både i forskning og identifiseringssammenheng. Arbeidet hans inkluderer en lang rekke vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner. Bak det vakreer Hamres første kriminalroman.

På senga:

Ulrika Lagerlöf, Moltemyra

Leseeksemplar fra Aschehoug

Serier er det også blitt utrolig mange av for tiden. Dette er en jeg gleder meg veldig til å begynne på. Det kribler i fingrene mine slik bare en bokelsker kan forstå.

Fra omslaget:

1938: 17 år gamle Siv har fått jobb som kokke, Västerbotten nord i Sverige. Langt der inne i skogen, i bitende kulde skal hun holde rent og lage mat til ti tømmerhoggere som bor sammen i en koie. En dag kommer det en fremmed mann til koia, en som vekker helt nye følelser hos henne.

2022 Eva jobber i et skogselskap Uppsala. De har et prosjekt i Västerbotten, hvor det skal hogges et nytt område med skog. Men det protesteres mot prosjektet. Konflikten eskalerer og Eva drar for å møte media, miljøaktivister og representanter for samebyen, men i sporene av konflikten finner hun også ledetråder til sin egen slektshistorie.

Dette er den første delen i serien “Tømmerfolk”

Januar:

Bøker lest januar 25, 8 bøker lest, 4 lagt bort halvlest

Februar:

Bøker lest februar 25, 16 lest, mange lagt bort

Mars:

Bøker lest mars 25, 11 bøker

April:

Bøker lest april 25, 13 bøker

Mai:

Runde 19 er i gang.

5 dager på diett.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Litt kjedelige dager der fokuset er på å få tiden til å gå.

I dag var det ei venninne som forbarmet seg over meg og tok meg med på tur, men jeg merker at jeg blir raskt sliten og stresset, så jeg får bare holde meg i ro, for det meste.

Jeg kan jo nyte synet av auk-en min.

Basilikum og koriander vokser godt.

Vi får gå for mer butter chicken eller tikka masala snart.

Og jeg skal lage pesto.

Leverpostei, rødbeter og pesto.

Tydelig at jeg er sulten, for da kan jeg planlegge mat.

Men jeg har gjort en tabbe, tror jeg.

Istedetfor ruccola kan se det ut som jeg har sådd tre krukker med romainsalat.

Det blir derfor mye salat fremover, her i huset.

Men Venninna mi, enda en tjener vettu, tok meg meg ut på tur.

Det var regn i luften og jeg hadde ikke lyst til å gå tur.

Jeg innrømmer at jeg er litt negativ disse dagene.

Burde ikke vært det, men er det likevel.

På vei opp mot Trollstigen.

bispen, Kongen, og dronningen.

Vi kjørte opp til kafeen men der var det fullt av turister så vi gadd ikke.

Vi snudde hjem igjen.

Romsdalshorn og Vengetindene.

Rauma elv

Så dro vi opp til henne og drakk kaffe.

Koselig 😍

Mens jeg er lat, er det noen som jobber.

Så er jeg klar for dagen.

Frokost 16.30

Så begynte jeg på ny bok. Den fenger.

Lettlest og interessant krim.

Tv og lesing blir det denne uken.

Ferdig med denne festlige saken.

Den må få omtale.

Nå er det Wallander, engelsk versjon og strikking

I dag

Jeg må bare gjenta.

Jeg elsker utsikten min nå når hekken er kuttet og det er flo.

Og naturen som speiler seg i stille sjø.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hadde den bare greid å holde seg stille, men neida utover dagen, da kommer en sur  kald vind.

I dag skulle vi en tur på kafé.

Idet jeg låser døra, ser jeg denne lille kongla.

Hva gjør du på da, spør jeg.

Og i det jeg hører meg selv, må jeg riste litt oppgitt på hodet, for det er kanskje ikke normalt å snakke til slike små.

Jeg fikk ihvertfall ikke svar,

På vei til Åndalsnes knipser jeg som vanlig og tenker på i gamle dager når vi hadde 12 bilders film vi måtte sende til fremkalling.

Vi kunne ikke se hvordan bildet ble seende ut og med mine skjelvne hender, risikerte jeg å få tilbake ubrukelige bilder.

Nå derimot, ser vi motivet og vi beskjærer og hvisker ut, ja det er som et mirakel.

I dag slo jeg på stortromma og kjøpte norske jordbær. Kr89,-

Aldri kjøpt så dyre bær noen gang.

Men jeg skal på diett fra i morgen og da kan jeg vel unne meg det.

Bananpletter med jordbær, det blir bra.

I dag er det ikke diett så etter middag, blir det rabarbragrøt med krokanis.

Eneste dagen i pinsa det blir utskeielser her.

Er dette ei bjørk?

Den har plantet seg selv.

Gubben har et prosjekt på gang.

Endelig skal det opp sprinkler her.

Masse ved har han stablet opp.

Får håpe han  får tak i den, innenfor sprinklene.

Brun sa jeg, hvit sa han.

Men selvfølgelig forstod han at brun ble finest.

Så nå beises det nøtt.

Og bra det blir gjort, for nå blir han opptatt med jobb fremover, så han blir nok lite hjemme.

Ikke ferdig med alt, men nå har vi kjøpt mer beis.

Det er like før fagerbusken blomstrer.

Og peonen min.

Jeg tok med meg bøkene ut, men det ble for kaldt.

Så fikk jeg besøk og da gikk vi inn.

Å sitte ute og fryse er ikke noe alternativ

Det var ikke små skjorunger i treet i dag.

Men se der tripper de.

Nå har de kommet ned. De er 5 ja.

Det skjorareiret helt til høyre, ja det er modent for et frisørbesøk.

I fryseren hadde jeg en boks tacokjøttdeig.

Og mange lomper.

Nå blir det ta hva du har burritos.

De er ikke så enkle å rulle.

De går litt i stykker, men med ost og inn i ovnen, blir de super.

Det var mugg på osten, så det høvlet jeg av.

Og når det først begynner å komme, ja da kommer det mer.

Derfor raspet jeg den og putter den i fryseren.

Koselig dag med kafébesøk og besøk hjemme.

I dag

Det var hviledag i går.

Da er det bra man har en god bok.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ja det er egentlig kø.

Og aldri får jeg nok.

Jeg greier ikke å si nei.

Det er som en avhengighet dette også.

Bare må ha.

Mange spennende Leseeksemplar.

Og mange episoder MasterChef

Sjekk den der da.

Hva er det?

Å jo, Adriano Zumbo var på besøk

https://en.wikipedia.org/wiki/Adriano_Zumbo

Mannen som er kjent for å lage fantastiske desserter, blant annet croquembouche.

Tårn av makroner

https://en.wikipedia.org/wiki/Croquembouche

Det er overskyet, ikke varmt og det ble kun noen minutter ute, før jeg måtte trekke inn.

Og vi måtte handle mat.

Turistskip på Åndalsnes, Golden train og gondol

Arcadia fra P&O i dag

Jo da, jeg handlet, men glemte mye.

Jeg fant en pk nakkefilet på halv pris.

Det blir middag i dag, sammen med gnocchi med purre/spinatsaus.

I går spiste vi opp den andre fileten av den ørreten jeg fikk.

Det e bare så himmelsk godt.

Jeg gjorde en liten vri med agurksalaten, jeg hadde i purre og paprika og det var suksess.

Rå grønnsaker vettu er supert for blodsukkeret.

Det nærmer seg diettdager igjen, blir på søndag, så blir kjedelig matpinse her i huset.

Men jeg kan ikke vente hvis jeg skal nå fire runder i sommer.

Og det vil jeg gjerne.

I dag var det gull igjen i postkassa.

Og en ny tur for å handle.

Jeg var nemlig tom for urtete.

Da måtte jeg kontakte Dana

https://danas.no/

Jeg er jo så heldig at jeg har henne her, så jeg kan hente selv.

Men hun sender i posten så det er enkelt for alle å handle der.

Betaler med vipps eller klarna.

Hallo, hvor har dere vært?

Det er jo sol, da kan gammelfrøkna finne seg en plass i solen.

Og jeg kan følge med på barna i treet.

Moro å se hvordan de flagrer med vinger og hopper fra grein til grein.

Er nok ikke lenge før de flyr.

Merkelig dette. De vet at de må holde seg der.

Så kan jeg sitte her og lese og  kose meg med å følge med på dem.

Det er flere som er interessert i venninnene på Nordiska kompaniet.

Var det lite interessant?

Vil ha kos.

Jeg tror det er fire eller fem unger.

Det kjedelige er at det er så nydelig på morgenen.

Sol og stille sjø, men kaldt, bare 7 grader når gubben stod opp i dag.

Så blir det varmere og nydelig før det skyer over og blir vind.

Men jeg får vel bare være glad for at jeg kan sitte ute litt i hvert fall.

Og så får ta med boka mi inn igjen.

Tutta forsvant inn også.

I dag

Jeg har kommet hjem fra den store Oslo-bygda.

Sliten og matt,  men glad jeg tok turen.

Fine opplevelser til minneboka som heter livet.

Men det har gått opp for meg at oppførselen min kunne fått følger.

Når jeg skulle ta t-banen alene for første gang, var jeg forvirret turist.

For første gang i mitt liv

Jeg stod utenfor Oslo s, usikker på hvor t-banen var.

Jeg stod midt på plassen, med koffert, som betyr besøkende, ikke bosatt.

Jeg stod og fiklet med telefon, for jeg skulle kjøpe ruterbillett.

Vippsen ville jeg skulle legitimere meg og så hengte den seg opp.

Småstresset vifter jeg bort damen som ville selge meg blad om romfolket.

To ganger var hun tett inntil meg, for å fortelle meg hvilket fantastisk menneske jeg er.

Vet du, jeg er ikke helt teit.

For et menneske fra bygda blir dette en så stor overdrivelse at til og med jeg forstår hensikten bak.

Så den tok jeg, men….

Så kommer det opp en ung mann på min høyre side og i det han er på vei, henvender damen seg til han og sier hei bro, eller noe sånt.

Jeg la merke til det, men koblet det ikke før senere.

Slik er det nemlig når vi er småstresset.

Han gikk nemlig beskjed om at her var det ikke noe å hente.

Jeg er nemlig supernervøs og tar derfor ut kortene mine fra telefonen når jeg er på reise.

Jeg gjemmer de i veska under to glidelåser og jeg har ikke penger, heller ikke noe ny telefon.

Og veska den er alltid hengende over hode og skuldra, foran på min store mage, ikke napp-bar.

Han kunne tatt kofferten, men de forstod nok at der var det ikke stort å hente.

Men nå har jeg lært.

Er jeg usikker, stå ikke midt på plassen, midt i folkestrømmen mens jeg fikler.

Det var den lærepengen, takk for forsiktighet.

Tilbake på stasjonen, nå sammen med støtteapparatet.

Enten er assistenten veldig rastløs eller så venter hun så ivrig på å bli kvitt meg, at vi er på stasjonen 2 timer før toget skal gå.

Helt ok det for reisesyke meg.

Vi drakk kaffe og skravlet og tida gikk.

For en som kommer fra steder med spredt bebyggelse, er jo mye fascinerende.

Foreksempel betalingsautomat for å gå på do.

For en oppfinnelse. Det har jeg ikke sett noe sted før jeg.

Når vi var i Firenze foreksempel i august, så var det jo dokrise etter lang busstur, for ingen hadde 1 euro.

Nå var jeg så heldig der at jeg slo til slik de gjør de store veldedighetsorganisasjonene.

Jeg delte ut 5 euro til de trengende og fikk igjen 6.

Veldedighet er big business.

Så forlater jeg storbyen for denne gang og både jeg og assistenten kan puste lettet ut.

Jeg fordi jeg skal hjem og hun  fordi jeg drar hjem. 😂😂

Takk for meg.

Oppover Gudbrandsdalen bærs det.

Jeg prøver å blogge men stønner og småbanner litt, for å jobbe på toget, er travelt.

Feelgoodjubel igjen

På Dombås er bloggen publisert og jeg kunne ta livet med ro.

Tilbake forbi Vermafossen.

Nedover dalen er det fint å se fra en annen synsvinkel.

Her ser jo ikke Romsdalshorn høy ut.

Alt blir annerledes fra toget.

Nå ser vi Romsdalshornet i det fjerne.

Snart Åndalsnes.

Jeg var hjemme 20.00 og 20.30 var middagen klar.

Jeg rasket sammen en broccolisalat.

Har fått dilla på det og er så lettvint.

Broccoli, purre, paprika, mango, mais, ble det i dag.

Man tar det man har.

Litt rømme, sitronsaft, salt og pepper.

Snitzel, pommetfrites og bernaise.

Og se hva postkassa hadde levert til meg.

3 bøker fra forlaget Press.

Og de så ut til å passe meg.

Nå skal jeg væte stort sett hjemme i juni og da skal det leses.

Borte bra, hjemme best

I dag

Oslo viste seg fra sin fineste side.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg var først innom Cappelen Damm og møtte Margrete som er redaktør i avdelingen for underholdningsbøker.

Da var jeg så heldig å få med meg denne.

Jeg elsket jo den første jeg leste av Amy Harmon.

Amy Harmon, En jente ved navn Samson

Bare så synd man har så kort tid på disse møtene.

Man når jo knapt å si hei.

Her kommer Anita som har bloggen Artemisias verden.

https://artemisiasverden.blogspot.com/

Hun skal selv ha boklansering denne måneden for hun gir ut boken Reis alene

Men i går var det feelgood ved fontenen.

Noen av oss fikk tjuvstarte litt med å få møte Aschehougforfatterne før festen besgynner.

Forlagsredaktør Anne Margrethe Hummelsgård Aandahl ønsker velkommen.

Til høyre forfatterne Ruth Kvarnström- Jones og Trude Teige.

Og Anne Louise Morseth-Nordbryhn, som er debutant og boken hennes ble solgt til 5 land, allerede før utgivelse.

Og ikke bare en bok, men 3.

Bak Helene Spanthus, som er Sosial media kontakt for oss blogger.
Henne har jeg kun hatt mailkontakt med, så der var kjekt å møte henne.

Asbjørg Engebø Rystad, også Aschehoug ansatt, serverte sprudlende til oss, noe jeg satte stor pris på, for jeg var ganske skjelven og litt alkohol roer ned.

Jeg har jo tremor så jeg skjelver jo om jeg sitter i godstolen hjemme, men når det er julaften på denne måten, fortsterkes skjelvingen.

Men det kan jeg leve godt med.

Ruth Kvarnström- Jones jeg, vi kunne jo vært søstre vi.

Jeg elsket den første boken hennes, De fabelaktige vinnene på Grand Hotell og er godt igang med etterfølgeren, Venninnene på Nordiska kompaniet.
Ruth Kvarnström-Jones, De fabelaktige kvinnene på Grand Hotêl

Det ble noen selfies denne gang.
Her med Trude Teige.

Mingleparty er ikke dagligdags for lille meg.

Hyggelig å møte, ikke bare forfatterne, men kontaktpersoner på Aschehoug og andre bokfremmere.

Inger Charlotte møtte jeg hos Aschehoug i fjor.

Hun er på insta @ingercharlotteleser.

Anita og jeg synes det er kjekt å møtes.

Vi gleder oss til Osterøy krimfestival i september.

Anne Louise møtte jeg første gang når jeg var på møte hos Gyldendal.

En erfaren forfatter og en debutant.

Trude Teige har siste møte før ferien mens Anne Louise har sitt aller første i sitt forfatterliv.

Så rusler vi over torget til Gyldendalhuset

Kirsti Kristoffersen hos Gyldendal ønsker velkommen.

Og så kommer de i tur og orden.

Ruth Kvarnström-Jones, Venninnene på Nordiska kompaniet.

Jeg spurte henne om hva bok tre handler om for den skriver hun på nå, men det var hemmelig.

Det var en konkurranse sa hun i Stockholm der de gjettet på hvem som var nest ut.

Hun ble intervjuet av Anne Margrethe Hummelsgård Aandahl

Dette bildet er fra åpningen av varehuset og i boka jeg leser, har jeg akkurat nå kommet til åpningen.

Særlig rulletrappa var en stor attraksjon, bevegelige trapper var noe nytt.

Forfatteren legger vekt på at det som handler om virkelige mennesker skal være riktig. De skal fremstilles som de var og familiene til dem er fornøyd.

Trude Teige er dreven foreleser og trenger ingen intervjuer.

Hun forteller historien bak trilogien om mormor og det var gripende og tankevekkende

Det er viktig at vi kjenner historien vår og ikke glemmer den.

Det har vært mange fangeleire på norsk jord.

Bodø er en av de mange byene som ble bombet i Norge.

Trude Teige, Mormor danset i regnet

Trude Teige, Morfar pustet med havet

Bok tre venter på å bli lest hos meg.

Sterke, gripende romaner.

Jeg likte godt de to første historiske bøkene til Teige også.

De er fra Sunnmøre. Og ikke krigshistorie, men om sterke kvinner her også.

Veronica Henry er kjent for mange.

Hun ble intervjuet an Kjersti Herland Johnsen, som er redaktør hos Gyldendal, men også forfatter.

Veronica Henry, En familieoppskrift 

Veronica Henry, Jul i Strandhuset

Veronica Henry, Hjertets bokhandel 

Tre bøker har jeg lest og tror jeg har en til på lur.

Henry var veldig fornøyd med omslaget på den norske utgaven og syntes det speilet handlingen godt.

Anne Louise ble intervjuet av Kjersti Myhre i Aschehoug.

Hun jubler over en femmer i Vg og tittelen sommerens heteste romance.

Hun sprudler på scenen og forteller svært inspirerende, men også gripende, om når hun først møtte veggen og hjernen ikke fungerte, deretter ble det innskrenkninger hos Gyldendal og hun måtte gå, til hun begynner å skrive og alt på et vis løsner.

En fantastisk fortsettelse på en svært traumatisk periode i livet som menneske.

Som hun selv sa så var alt som skjedde egentlig en feelgoodroman i seg selv.

De strålte på scenen den ene etter den andre.

Dorthe Erichsen gir ut første boken i serien Sommerfjorden. Den heter jordbærdager og vi ble lovt at vi vil føle sommeren når vi leser den.

Et gjennomgangstema hos mange forfattere nå for tiden er voksne og sterke kvinner.

Hvordan de finner ny retning etter livskriser.

Hun blir intervjuet av Kirsti Kristoffersen

Dorthe er nok kjent for mange for hun har gitt ut to historiske serier tidligere.

Losbarna og Sommerland

Jenny Colgan er alltid et fyrverkeri på scenen.

Sprudlende og morsom.

Hun er nå i gang med en ny serie.

Kjersti Herland Johnsen intervjuer henne og vi forstår at strikkingen til hennes mor har inspirert henne til denne historien. Derfor tittelen Kjærlighet på pinner.

Hvis jeg forstod det riktig var det en spin off av Sommer over skyene.

Jenny Colgan, Sommer over skyene

Nye personer, samme lokasjon og med gjenvisitt av de vi møter i første bok.

Slik hun har gjort i de forrige seriene sine.

Nei, se hvem som har vært på besøk inni huset.

Det er jo assistent (tjener), Bodil.

Og se, enda en favorittforfatter nådde jeg å få si hei til.

Lene Lauritsen Kjølner.

Jeg måtte jo høre om ikke Olivia snart kom med nytt mysterie og det gjør hun, men ikke før til høsten.

Da kommer bok to fra Seilerholmen også, da blir det høst på Seilerholmen.

Lene Lauritsen Kjølner, Sommer på Seilerholmen

Lene Lauritsen Kjølner, Den siste olje

Kvelden avsluttes med vakker sang av Anne Louise med Jenny Colgan på piano.

Tusen takk til Aschehoug og Gyldendal for en forfriskende aften.

Da er det over for denne gang.

Om jeg kommer tilbake?

Foreløpig svever det litt usikkerhet i luften, de koster både penger og energi disse turene,men hvem vet?

I dag

Jeg forlot fjellene i går for en tur til lavlandet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Utsikten fra kylling bru er jo formidabel.

Men det er slitsomt å kjøre tog synes jeg.

Det humper og rister og noen prater i ett.

Tror jeg må bestille meg plass i stille vogn hvis det er mulig.

Glad var jeg for at jeg hadde brukerstyrt assistent som ventet på stasjonen.

Men hva tror du?

Det er jo hele tiden innskrenkninger og omrokkeringer så jeg ble bedt om å ta t-banen til tveita helt alene.

For alle vante bybeboere er vel ikke det noe utfordring, men jeg har aldri i mitt 65 årige liv, kjørt T-bane alene.

Og kollektivtrafikk stresser meg.

Men nå er jeg blitt ekspert på å bestille meg billett via ruterapp.

Selv om jeg slet litt når betalingen ikke gikk gjennom vippsen.

Stresset steg, herregud, det er jo så mye folk overalt og en står foran meg og kaller meg mamma og at hun ser jeg er et bra menneske og vifter med et blad hun vil selge meg.

Jeg fant frem ved å spørre meg frem, for jeg så ikke noe T-bane noe sted.

Men jeg fant banen, men så visste jeg jo ikke om jeg skulle øst eller vest jeg.

Himmelretninger er jeg heller ikke god på, bare opp og ned, det greier jeg.

Men så så jeg Ellingsrudåsen, 3 minutt og da var jeg på rett kurs.

Og jeg har lært av assistenten at jeg skulle gå til de bakerste vognene for da var det kort vei når jeg gikk av.

Men hun hadde lurt meg der også.

Det er så vanskelig å finne folk du kan stole på.

I hvert fall når du ikke vil betale for det.

Men jeg kom meg av.

Jeg hadde jo litt panikk av å ikke komme meg av på tveita så jeg prøvde å spørre damen rett overfor meg.

Men i storbyen prater man ikke til fremmede så hun svarte ikke.

Men så oppdaget jeg at det stod jo på lystavle foran så da kunne jeg puste igjen.

Jeg kom på kjøpesenteret og fikk meg en kaffe.

Og to smil fikk jeg, to søte jenter sendte meg et fint smil og slikt varmer en bortkommen sjel på bytur.

Hadde folk visst hvor mye et smil betyr.

Hvorfor ikke se på folk og smile litt.

Det gjør jo så godt inni en.

Så kom assistenten og vi kunne gå på Jordbærpikene og spise litt.

Og nå startet oppvartningen slik dronninga forventer.

Men vi har ikke før innrettet oss på balkongen, før hun stikker av igjen.

Jeg tror hun har lært av noen andre venner av oss at det er best å finne på mange unnskyldninger for å komme seg unna så mye som mulig.

Men jeg har hjemme alene fest jeg, helt alene.

Kjedelig selskap,for jeg sovnet på sofaen.

Og det gjorde godt for kroppen var ganske så skutt etter reisen.

Så kom assistenten hjem og nå har hun lovt på tro og ære å legge alt til rette.

To episoder med MasterChef som jeg var redd jeg gikk glipp av.

Hun rer opp senga mi.

Og her blir kaffekopp nummer to servert.

Hun stod opp en time før meg for å få litt fred før maset begynner.

Nå har jeg gitt henne noen minutter fri før arbeidsdagen begynner for fullt.

Hun skal følge meg ned i byen der jeg har et møte klokken 15.00 før feelgoodfesten starter 17.00.

Så får vi håpe det ikke kommer noen flere unnskyldninger og unnasluntringer.

Ønsk meg lykke til

Eller kanskje hun trenger det mer enn meg.

Jeg tror hun skjemmer meg litt bort.

I dag