Hittebarnet ble anbefalt meg av Norges eneste bokinspirator, Liv Gade og hun sørget for at jeg fikk den og da tør jeg jo ikke annet enn å lese den. (Bare tuller,ja, Liv blir aldri fornærmet) Den har måtte vente en stund siden jeg har planlagt dette temaet noen måneder.
Dette var en fin og veldig annerledes historie. Det er ikke krim eller psykologisk thriller med høyspenning.
Det er som en fortelling fra gamle dager, London, 1754. Men det blir litt spennende også så jeg ble etterhvert sugd inn i historien.
Det handler også om hvordan angsten kan ramme en og føre til et liv med store begrensninger. Vi følger en fattig og en rik.
Bil du ha en annerledes, underholdende og fin historie med litt spenning, anbefaler jeg gjerne Hittebarnet.
London 1754. Seks år etter at hun var nødt til å etterlate sin nyfødte datter Clara på Hittebarnshospitalet, drar Bess Bright tilbake for å hente henne. Hun frykter det verste, at Clara kanskje er død, men ingenting kan forberede Bess på sjokket da hun får vite at datteren ble hentet for mange år siden, og det angivelig av henne selv. Livet blir snudd på hodet når Bess prøver å finne ut hvem som har bortført den lille jenta – og hvorfor. I et stille og dystert byhus i utkanten av London, bor det en ung enke og hennes lille datter. Enken har knapt forlatt huset på et tiår. Hennes nære venn – en ung lege som jobber på Hittebarnshospitalet – klarer å overtale henne til å hyre en barnepike for datteren, selv om hun nøler med å ta inn en fremmed i hjemmet og livet sitt. Men fortiden truer med å innhente henne og rive hennes verden i stykker. En fengslende fortelling om mødre og døtre, klasse og makt, og kjærlighet mot alle odds. «The Familiars var årets mestselgende debut i 2019. Denne oppfølgeren skuffer ikke.» Stella magazine «Hvis du liker suspense av typen «Mindhunter», så vil du elske denne boken.» Cosmopolitan Biografi Stacey Halls vokste opp i Rossendale i Lancashire, England. Hun studerte journalistikk ved University of Central Lancashire, og flyttet deretter til London. Hun har jobbet som redaktør og skrevet for aviser og magasiner som Psychologies, Independent og Fabulous. Hun ga ut sin første roman i 2019, «The Familiars», som har solgt mer enn 150 000 innbundne eksemplarer.
Og slik ser Norges eneste bokinspirator Liv Gade ut. Hun drar land og strand rundt for å holde foredrag og inspirere til lesing.
Bildet har jeg lånt av Anne Lise Johannesen, damen bak siden Hverdagsnett.
Hun har nettopp gitt ut første utgave av et nytt nettmagasin. Hun sier det skal gis ut annenhver måned men den dama har så mange ideer at bare vent litt nå, så blir det hver måned og det skulle ikke forundre meg om dere finner noe skrevet av meg der etterhvert også. I de magasinene vil du finne ulike artikler, ikke bare om bøker, men også mye annet og sannelig er det gratis i tillegg.
Her finner du en link så du kan lese og du kan melde deg på så du får det når det kommer nytt.
Tilfeldigvis oppdaget jeg at Trude Teige har skrevet to bøker fra 1800 tallet. De ønsket jeg å lese.
“Havet syng” er ei gripande kjærleikshistorie om ei sterk kvinne i eit mannsdominert kystmiljø. 1800-talet, Sunnmøre: Kristiane lovar far sin at losnummeret hans ikkje skal gå ut av slekta. Som kvinne kan ho ikkje overta losansvaret og må difor gifte seg med ein som kan og vil det.
Dette blir spennende, ny dansk serie, dette er bok 1. Naturligvis blir det noen vikingebøker denne måneden. Det hører jo til når man skal lese bøker med handling bakover i tid.
Liker du vikingebøker og tåler å lese om at de morer seg med lemlesting og drap, ja da er dette en av de du må få med deg.
Selv om det er rått og brutalt denne tiden så er det ikke av de råeste beskrivelsene. Ja de forklarer hva som skjer men helt enkelt rett frem liksom. De gnir det ikke inn.
Å slå hverandre i bakken er like naturlig for dem som å slippe en fjert for oss andre.
Og jeg liker svært godt at hovedpersonen Ulv ikke er en smarting av all verden. Han forteller selv historien og omtaler seg selv som en hissigpropp uten vett i skallen. Det gjør historien mer fornøyelig.
Det er mange ukjente navn på byer og land så det var fint med en alfabetisk liste der man kunne se hva det heter i dag. I begynnelsen bladde jeg derfor mye frem for å se. Jaggu det rodde de langt. Helt ned til Italia. De har tåke gjennom Gibraltarstredet noe jeg selv har opplevd. Dog var det på et cruiseskip, ikke i en båt med årer og seil heldigvis, men kapteinen var en norsk viking fra nord.
De var også innom Cadiz, der jeg var i forrige bok jeg leste.
Jeg gleder meg til neste bok i denne serien og se hva som skjer videre med Ulv.
I år 937 er danskene i full gang med plyndringstokt i Britannia, og unge Ulv fra Cambria blir tatt til fange som trell og lenket fast på skipet Havormen. Livet om bord er nådeløst, og kjempen Ymer forsøker å lære Ulv hvordan han kan overleve. Men den fyrige Ulv passer slettes ikke til livet som trell, noe som setter livet hans i fare når han er omgitt av dansker som er villige til å ty til dødelige midler for å holde styr på slavene sine.
Stacey Halls, Hittebarnet
Leseeksemplar fra Gursli Berg forlag
Hittebarnet ble anbefalt meg av Norges eneste bokinspirator, Liv Gade og hun sørget for at jeg fikk den og da tør jeg jo ikke annet enn å lese den. (Bare tuller,ja, Liv blir aldri fornærmet) Den har måtte vente en stund siden jeg har planlagt dette temaet noen måneder.
London 1754. Seks år etter at hun var nødt til å etterlate sin nyfødte datter Clara på Hittebarnshospitalet, drar Bess Bright tilbake for å hente henne. Hun frykter det verste, at Clara kanskje er død, men ingenting kan forberede Bess på sjokket da hun får vite at datteren ble hentet for mange år siden, og det angivelig av henne selv. Livet blir snudd på hodet når Bess prøver å finne ut hvem som har bortført den lille jenta – og hvorfor. I et stille og dystert byhus i utkanten av London, bor det en ung enke og hennes lille datter. Enken har knapt forlatt huset på et tiår. Hennes nære venn – en ung lege som jobber på Hittebarnshospitalet – klarer å overtale henne til å hyre en barnepike for datteren, selv om hun nøler med å ta inn en fremmed i hjemmet og livet sitt. Men fortiden truer med å innhente henne og rive hennes verden i stykker. En fengslende fortelling om mødre og døtre, klasse og makt, og kjærlighet mot alle odds. «The Familiars var årets mestselgende debut i 2019. Denne oppfølgeren skuffer ikke.» Stella magazine «Hvis du liker suspense av typen «Mindhunter», så vil du elske denne boken.» Cosmopolitan Biografi Stacey Halls vokste opp i Rossendale i Lancashire, England. Hun studerte journalistikk ved University of Central Lancashire, og flyttet deretter til London. Hun har jobbet som redaktør og skrevet for aviser og magasiner som Psychologies, Independent og Fabulous. Hun ga ut sin første roman i 2019, «The Familiars», som har solgt mer enn 150 000 innbundne eksemplarer.
Mange ser ting og får beskjeder dalende ned i hodet.
Det er da man må ha tunga beint i munnen for å skille mellom eget klarsyn og åndekontakt.
Mange er veldig åpne og får ned beskjeder om andre mennesker de møter.
Da skal man trå uhyre varsomt.
De jeg har møtt er mennesker med mange vonde opplevelser i sekken.
Det er nesten så de har posttraumatisk stress.
Dere vet de som har vært i krigen og plutselig angriper noen for de føler de får beskjed om det.
Kroppen er i konstant alarmberedskap hele døgnet, for å passe på.
Hvis man har en vond oppvekst eller har mistet mange, bærer man på mye frykt.
For å forhindre at det skjer igjen, vil man derfor lære seg å ha en radar som sonderer og leter etter farer.
Da vil disse beskjedene komme og de kan komme om andre mennesker.
Det er også en større utfordring for disse å få skrudd av denne alarmberedskapen.
Hvis man ikke selv greier det med å trene på å skru av, bør man kanskje søke hjelp.
Det finnes mange terapiformer som kan hjelpe, blant annet tankefeltterapi og hypnoterapi.
For det er slitsomt å bombarderes med slike beskjeder, for oftest er de jo negative.
Det kan være om sykdom, om hva de har opplevd eller hva som vil skje med dem.
Men hele tiden er det klarsynet man bruker.
Det er ihvertfall slik jeg har lært det.
Åndeverden kommuniserer ikke på denne måten.
De kan gi oss advarsler, lede oss utenom fare, men de peprer oss ikke med beskjeder, hverken til oss selv eller andre.
Nå skal det også sies at loven om alternativ behandling sier at vi må ha tillatelse før vi behandler noen.
Det er derfor jeg sier når man skriver seg på gratis healing hos meg, at jeg kan ikke sende til voksne barn eller andre voksne i familien. Hvis noen skal gi bort Lillasjelord, må jeg ha kontakt med den som skal ha ordene.
Det er uetisk å gå inn i den personens energi hvis jeg ikke har fått ja.
Det er heller ikke lov til å stille diagnoser.
Ingen skal derfor gå bort til noen og fortelle at de ser noe som vil skje med andre mennesker.
Kontakt med åndeverden, dvs hjelpere, engler, osv går på en helt annen energifrekvens, kontakt med de som har gått bort har andre frekvensnivåer.
Mange som er åpne har en ganske åpen kanal og kommuniserer lett med alle.
Da blir det enda mer utfordrende å skille mellom de.
Mens noen må konsentrere seg og gå inn i transe for å få kontakt, kan disse bare knipse i fingrene, så har de kontakten klar.
Da blir det enda vanskeligere å skille mellom de ulike kanalene.
Det krever trening og trening og atter trening, for å lære å skille mellom de.
Men slik jeg ser det, her er jo ingen fasit, er bearbeiding av frykt et nøkkelord for å få radaren til å slutte å jobbe så hardt.
Det er nemlig gruelig slitsomt å hele tiden få beskjeder.
Man er så sensitiv at man orker ikke å gå på et kjøpesenter for man bombarderes av inntrykk.
Selv har jeg også bombardement i hodet til tider, så jeg vet litt om det.
Men hos meg er det tanker som går i loop, setninger og sanger som går igjen og igjen, til og med i søvne.
Og jeg hører folk snakke inne i hodet mitt.
Det er slektninger, venner, folk fra radio og tv.
Plutselig hører jeg stemmen deres.
Slike ting skjer enda mer når kroppen er stresset og sliten.
Det å meditere og finne indre ro, hjelper veldig.
Har man utfordringer med konsentrasjonen, kommer enda et element inn, for da blir det enda mer forstyrrende.
Jeg vet mange blir slitne av å ga det sånn og det forstår jeg godt.
Men kunnskap om hva det er for noe, hjelper.
Og jeg anbefaler alle å prøve ulike terapiformer som jobber med underbevissthet og traumer.
Og jeg gjør oppmerksom på at dette kun er skrevet ut fra min overbevisning, det jeg har lært.
Jeg har bestemt meg for å prøve å lese alle av Isabel Allende og har planlagt tre av henne denne måneden. Hun er en av mine favorittforfattere og jeg kjøper alle bøker jeg kommer over av henne, som jeg ikke har lest. Denne fikk jeg av en bokvenn.
Dette var en fabelaktig historie, mye er fornøyelig men det er også mye trist, blant annet de små kinesiske pikene, barn som ble solgt og misbrukt til de døde. Allende er en stor historieforteller. Jeg har ikke så mye å tilføye til det som står under bildet der det står hva det handler om.
Dette er ingen ny bok, den kom ut i 1999, men nå gleder meg meg til senere i måneden når jeg skal lese den frittstående oppfølgeren, Aurora, et portrett i sepia.
Men det går nå smått med lesingen for tiden, så da spørs det hvor mange som blir lest.
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen handler om den foreldreløse Eliza Sommers og adoptivfamilien hennes. Historia tar utgangspunkt i Valparaíso, Chile i midten av forrige århundre. Eliza vokser opp hos en engelsk handelsfamilie og må lære seg å oppføre seg som om hun ikke hadde noen indianske trekk. Familien er stor og sammensatt, alle har fargerike historier, kjærligheten blomstrer og avblomstrer i dramatiske og humoristiske episoder. Romanen forteller først og fremst historiene til tre kvinner, Miss Rose, Paulina og Eliza og foregår i Chile, California, i Ville Vesten-miljøer og til sjøs.
Omtale fra forlaget
En lykkens datter er en stor, fortellende roman om den foreldreløse Eliza Sommers og adoptivfamilien hennes. Historien tar utgangspunkt i Valparaíso, Chile, rundt midten av forrige århundre. Eliza . som har ekstremt god luktesans og hukommelse . vokser opp hos en engelsk handelsfamilie og må lære seg å spille piano, kle seg pent og oppføre seg som om hun ikke hadde noen indianske trekk. Familien er stor og sammensatt; alle bærer på fargerike historier; kjærligheten blomstrer . og avblomstrer . i dramatiske og humoristiske episoder. En lykkens datter er en både fantastisk og realistisk roman, som bobler over av fortellerglede. Det er en bok full av mirakuløse sammentreff, spennende beretninger og munter erotikk, på nivå med Åndenes hus. «Det damper av boka, en røverroman i særklasse.» Harriet Eide, Dagbladet«Fortellergleden og frodigheten er til stede, her som i alle Allendes bøker, og det er bare å gi seg over til innfallene, skjebnene, humoren og ikke minst kjærligheten. Dette er underholdning på sitt beste.» Ingeborg Dybvig, Kvinner og Klær
Tonny Gulløv, Tusenårsriket
Leseeksemplar fra Vigmostad & Bjørke.
Dette blir spennende, ny dansk serie, dette er bok 1. Naturligvis blir det noen vikingebøker denne måneden.
I år 937 er danskene i full gang med plyndringstokt i Britannia, og unge Ulv fra Cambria blir tatt til fange som trell og lenket fast på skipet Havormen. Livet om bord er nådeløst, og kjempen Ymer forsøker å lære Ulv hvordan han kan overleve. Men den fyrige Ulv passer slettes ikke til livet som trell, noe som setter livet hans i fare når han er omgitt av dansker som er villige til å ty til dødelige midler for å holde styr på slavene sine.
Får vi tanker og beskjeder dalende ned, kan dette komme fra inni oss selv.
Så har vi det vi suger til oss fra andre.
Plutselig når jeg står på perrongen på Drammen stasjon og tenker, hva hvis jeg kaster meg ned foran toget.
Det er ikke meg å tenke slike drastiske tanker, så mest sannsynlig er det andres tanker jeg leser.
Noen som har stått der før meg, kanskje flere, slik at energien i de tankene forsterkes.
Da blir de enda lettere å lese.
På samme måte kan vi lese energier i områder vi befinner oss.
Vi kan få beskjeder eller se ting som har skjedd, via tanker i hodet.
Det er da viktig å huske at det nødvendigvis ikke er nødt til å være noen som gir oss disse beskjedene.
Det kan være vi som leser situasjoner med klarsyntheten vår.
Hjernen liker veldig godt å lure oss.
Den analyserer alt vi erfarer ut fra tidligere opplevelser.
Frykt blant annet kan lede oss ut i mye tankevirksomhet.
Hvor kommer da de beskjedene fra, jo fra oss selv.
Så har vi kommunikasjon med de som har gått bort.
De som forlater oss og blir til ånd, beholder personligheten sin.
Jeg husker en seanse jeg var vitne til når jeg var på kurs på Arthur Findlay spiritual college.
Lærer hadde tatt ned en person som hadde gått ut av tiden.
Lærer spurte den personen som budskapet skulle til, om vedkommende hadde planer om å kjøpe seg hus.
Den avdøde sa nemlig, hopp ut i det, kjøp det dyreste og fineste, det vil bli så bra.
Så spurte læreren om vedkommende som var død, brukte å være flink med penger mens han levde.
Nei ble det svart, han ødslet ut alt han hadde og brukte over evne så det gikk helt over styr.
Da lo læreren litt og sa at husk det er ikke alle budskap vi skal følge.
Vi må beholde bakkekontakten og forstå at det er ikke alle som vet best, selv om de er blitt ånd.
En annen ting som er viktig, er at vi har fri vilje og skal aldri slavisk følge det andre mennesker sier, hverken levende eller døde.
Når man jobber som medium, er dette en svært viktig leveregel.
Trå varsomt, veldig varsomt, med dine ord.
Hvis du ikke kjenner personen du har foran deg, vet du ikke hva denne er klar for.
Jeg vet det er noen medium som sier, vil du vite alt.
Er det noen som da svarer nei?
Selvfølgelig svarer de ja, og det som da skjer er at du samtidig har gitt ditt samtykke så du kan ikke klage inn dette mediumet senere for å ha tråkket over dine grenser eller røpet ting du helst ikke ville hatt frem i lyset.
Særlig i land som USA er dette viktig, da det lett blir rettssaker, men også her i Norge er healere blitt uthengt i aviser, på grunn av ting de har sagt som de ikke burde si.
For de som har gått bort, de har ikke lenger tidsperspektiv på samme måte som vi og kanskje er du ikke mentalt klar for at en bestefar i mange menneskers nærvær, ber deg tilgi de traumer han har påført deg.
Man kan nesten si at de vil pople og prate med deg slik de gjorde mens de var på jorden og det var vel ikke alt de sa, du da gjorde heller.
Selv om de nå kan se alt med et større overblikk, vil de likevel være den samme.
Var vedkommende pratsom og øset ut gode råd, vil gjerne dette fortsette, men en som var stille av seg, vil være mer rolig.
Likevel vil de i min tro, legge ondskap og frykt bak seg, da dette er erfaringer de skal gjøre seg på jorden.
De kan også fortelle deg om ting de har gjort for at du skal gjenkjenne dem, men de vil aldri påføre deg noe vondt.
Det er også en av mine kampsaker at du trenger ikke frykte åndeverden.
Energier kan være tunge og situasjoner du leser kan være vonde men de er ikke farlige.
Jeg har ingen tro vi sorteres i gode og onde mennesker etter at vi går her fra.
Jeg har selv opplevd å bli overrumplet av min mor som kom igjennom.
Jeg var slett ikke klar for det og følte hun forstyrret meg i min alenetid der jeg ville bare konsentrere meg om meg selv og ikke grine tusen tårer og få to dager ødelagt på kurset.
Jeg vet mange ikke er enig med meg, men dette er en av de tingene hvor jeg er streng.
Nei, alt skal ikke sies og om det skal sies, vei situasjon og ord veldig nøye.
Så har vi det som kommer fra åndeverden, guider og engler og lysvesen.
For de som tror på det.
Å ta ned beskjeder fra åndeverden er noe helt annet enn å ta ned fra de avdøde.
I spiritualitetskirkene har de ofte noen minutter der en tar ned ord fra åndeverden.
Er du åpen vil disse energiene kjennes helt annerledes ut enn når det er en avdød du har kontakt med.
Beskjeder fra åndeverden vil derfor skille seg mye fra de vi har nær og kjær som er rundt oss.
De vil hjelpe oss med å legge ting til rette for oss men samtidig respekterer de at vi har fri vilje.
Vi må derfor selv aktivt samarbeide med dem.
Når det gjelder disse temaene er det jo ulikt hva folk tror på.
For meg er det viktig å følge min overbevisning.
Jeg tror på de gode budskapene.
Jeg tror at fra åndeverden rommer kun kjærlighet.
Demoner, djevler, klebeånder, er bare begreper for meg, for tunge energier på jorden og i atmosfæren rundt jorden.
Alle må få ha sin tro og det respekterer jeg, men i det jeg skal stå for, i det jeg leverer av ord og healing, er det det gode som rår.
Det krever mye trening å skille mellom kilder
Det er derfor jeg aldri oppgir kilder når jeg kanaliserer ned Lillasjelord.
Dette gjør jeg ikke fordi jeg vet ikke.
Det er så mange kanaliseringer ute på nett som har påståtte kilder.
Ikke alle er autentiske for hjernen kan lure oss trill rundt.
Det man lærer når man øver, er å kjenne på energiene hva som er ekte og ikke.
Dette øvde vi mye på i kurset om transetale og kommunikasjon.
Vi kan prate og prate uten å ha åndekontakt, men vi tror ordene blir gitt oss når vi egentlig henter dem fra vår egen sjel.
Når derimot åndeverden taler gjennom oss, ja da kjenner vi det veldig sterkt fysisk.
Konklusjonen er derfor at vær varsom.
Ikke vær påståelig hvor du har dine beskjeder fra.
Hjernen kan overbevise deg om mye som ikke har rot i virkeligheten.
Underbevissheten lurer deg.
Det krever kunnskap om hvordan alt henger sammen.
Kunnskap sammen med en god porsjon ydmykhet og vilje til å utforske og forstå.
