Fullstendig kaos

 

Det er fullstendig kaos i hodet mitt.

Dette er vanskelig å forstå for mange.

Jeg har jo ingenting jeg skal gjøre, så hvorfor stresse liksom.

Overbelastet nervesystem sier legen.

I tillegg til å være høysensitiv sier jeg.

 

Det aller meste hos meg er luksusproblem.

Det står ikke akkurat om liv liksom.

Det er for det meste flytting av ferier og kanselleringer og usikkerhet om hva jeg skal gjøre fremover, som bor i hodet mitt.

Det er bare tull egentlig, absolutt bare idioti.

Vi må ta det som det kommer sier gubben.

Han aner jo ikke hva han snakker om.

Fredag var vi på butikken og han ble plutselig stresset for han hadde en avtale.

Det er første gangen i løpet av 43 år at jeg har opplevd at han stresser seg opp.

Han er bestandig like rolig.

 

Det er da jeg må benytte anledningen til å forklare hvordan det er inni mitt hode.

Hvis du ganger det stresset han hadde med ti, kan du kanskje nærme deg.

Nesten hver dag og til og med om natta.

Jeg våkner opp midt på natten og har ikke skrudd av stresset.

Det synges og prates og tenkes høyt, ja for alt skjer høyt.

Og det er slitsomt.

Det er ingen muteknapp eller mulighet til å skru av.

Det må jobbes for å få fred og er det mye som skjer rundt meg, ja da finner jeg ikke den roen.

Dette fører til at jeg mister konsentrasjon.

Plutselig forsvinner ordene, jeg vet ikke hva noe heter.

Skal jeg lage mat, husker jeg ikke hva jeg bruker, kan glemme salt i brødene, hvitløk i løksuppa, osv

Retter jeg har lagd hele livet.

Jeg får litt noia for jeg er jo redd jeg holder på å bli dement.

Men mest sannsynlig er det indre stress.

Kanskje en tanke coronastress.

Jeg er ikke redd for smitte, men jeg begynner å føle meg innestengt.

Jo mer det er snakk om åpning av verden, jo verre blir det inni meg.

Jeg prøver å si til meg selv at jeg må roe meg ned, det står ikke om liv liksom.

Men i tillegg til mitt eget, trekker jeg da også til meg andres.

Jeg må derfor opp i frekvens for ikke å suge til meg problemer og utfordringer og negativitet.

Jeg må finne igjen roen min.

Jeg må på leting.

Bøkene er et fabelaktig hjelpemiddel.

Jeg får forsvinne inn i de igjen.

Jeg vet det er mange som har det som meg.

I dag

2 kommentarer
    1. Å ja akkurat slik har jeg d også. Ingenting som egentlig står på, har det kjempebra med alt, men allikevel er uroa der. Så veldig aktivert. Klæm💕

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg