Jeg lagde dip med avocado, chili, hvitløk, rømme, paprikapulver til potetgull om kvelden, men det var godt til, i tillegg til råkosten. Stekte mandelpoteter var godt.
Slik ser bordet mitt ut i dag.
Ja, det er alltid rimelig kaotisk for jeg liker å ha alt rundt meg.
Ikke alle som har hjemmekontor torskerogn og klippfisk røre, på brødskiva sikkert?
Denne skal jeg nå begynne på , på dagtid.
Når jorden bristerer en altoppslukende kjærlighetshistorie – et lidenskapelig trekantdrama – med et mørkt hjerte. Boken utgis i 31 land, og filmrettighetene er solgt til Reese Witherspoons filmselskap Hello Sunshine.
Sør-England, 1968.
Beth og ektemannen Frank driver en stor sauegård sammen. Livet er godt, de elsker å bo og leve så tett på naturen. Men en dag dukker Beths ungdomskjæreste Gabriel opp på gården, sammen med sønnen Leo – en gutt som minner Beth og Frank om den lille gutten de selv har mistet. Sakte, men sikkert, dras Beth tilbake til Gabriel. Stemningen på gården endrer seg raskt, og mørke hemmeligheter avsløres. Det går så langt at en mann blir drept, men hvem står bak? Mens hun venter på rettssaken, tvinges Beth til å velge mellom den kvinnen hun en gang var, og den hun er i dag.
På senga:
Det er høysommer på Österlen, det store Antikkmarkedet i Degeberga skal straks gå av stablen og lokalbefolkningen er i fyr og flamme over at en episode av tv-programmet Antikkrunden skal spilles inn på et slott i nærheten. Men portene rekker knapt å bli slått opp, før et brutalt mord på en ukjent antikkhandler slår dype sprekker i idyllen. Kriminalkommissær Peter Vinston har ferie, men må trå til for å løse saken. Med seg får han Tove Esping, som kjemper for å beholde jobben hos Sirihamnspolitiet. Den umake duoen innser snart at antikvitetsverdener full av eksentriske figurer, gamle konflikter og gåter som viser seg usedvanlig vanskelige å løse. Det store spørsmålet de to må finne svar på er dette: Hvem er faktisk villig til å drepe i jakten på det største kuppet?
Disse to bøkene kan leses frittstående, men det er fint å lese fra Auschwitz først.
Nå er krigen over og de er tilbake i Berlin. Det handler mye mer enn å lete etter barn i denne romanen, omslagsteksten er derfor litt mangelfull, synes jeg.
Muren bygges i Berlin, familier skilles, mennesker overvåkes, idrettsungdom dyrkes og dopes, sosialismen på sitt verste der diktaturet trer frem, overvåker og gjør folk til fanger i eget land.
Det er ikke enkelt å finne igjen adopterte barn, når man ikke kan bevege seg fritt.
Og midt oppi det hele gror kjærligheten. Kjærligheten mellom foreldre og barn, søsken og kjærestepar. Alle følelser i denne romanen. Frykt, kjærlighet, savn, fortvilelse, håp, sorg, gripende er det og en tåre eller to på slutten hører med.
En sterk bok om etterkrigstiden i Berlin.
To maktsyke menn som holder på med et tåpelig spill mens de begge er tusenvis av kilometer fra hverandre! Høres det kjent ut? Historien gjentar seg.
Auschwitz, 1943 Jeg stryker den nydelige datteren min over håret. Det er et mirakel at det er blondt, for det vil holde henne i live. Snart kommer de for å ta Pippa ut av Auschwitz-Birkenau – og ut av armene mine. Men så lenge det er liv, finnes det et håp om at jeg en dag vil gjenforenes med barnet som har en tatovering med nummeret 41400 – det samme som jeg har. Berlin, 1945 Ester overlevde bare så vidt og mot alle odds de forferdelige forholdene i Auschwitz, og den dagen hun vakler ut av leirens porter og ut i friheten, har hun en lang vei foran seg. For med krigen som et vondt, tilbakelagt kapittel er hun desperat etter å finne datteren som ble tatt fra henne i leiren. Men ved krigens slutt er Europa i kaos. Jødiske familier er revet fra hverandre, og folk leter fortvilet etter sine kjære. Ester tråler barnehjem og sykehus, saumfarer ansiktet til alle jenter som kan være på alder med hennes Pippa, og som har hennes lyse hår og blå øyne. Kommer Ester til å finne barnet med den samme tatoveringen som hennes egen? Eller er det allerede for sent …? En oppslukende fortelling om en mors håp om en gang å kunne gjenforenes med datteren som ble revet fra henne under
Soraya Lane, Den italienske datteren
kjøpt selv
Denne oser egentlig for lett for meg, men det ble en ekstra ferie i august, når jeg har bøker i serier og jeg kan ikke ha bare krimpocket. Håper jeg blir gledelig overrasket.
Nå får jeg snart bok 2 så håper jeg liker de og Soraya Lane er en av de som kommer på Kagges feelgood fest 8. april.
Fra omslaget:Den italienske datteren er den første, frittstående romanen i serien De tapte døtre. Det er en fortryllende historie om familiehemmeligheter, tapt kjærlighet og nye begynnelser. Perfekt for fans av Lucinda Riley og Santa Montefiore. Den unge engelske vinmakeren Lily har takket ja til jobb på en vingård ved Comosjøen, hos den legendariske Martinelli-familien. Hun føler seg så hjemme på den italienske landsbygda at det er som om hun hører til her. Og det er ikke bare på grunn av tiltrekningen hun føler mot Antonio … Lily har nettopp oppdaget at hennes bestemors ukjente fortid sporer tilbake til det berømte La Scala-teateret, og til en bakerfamilie i Piemonte. Er det tilfeldig at Lily havnet akkurat her? Eller er det skjebnen? Den New Zealandske bestselgerforfatteren Soraya Lane har med denne serien skapt et oppslukende nytt univers for alle som elsker De syv søstre og andre episke slektsfortellinger.
(ikke reklame, for jeg er ikke sponset, bare fornøyd med servicen)
Velvel, når vi bestilte den, var det 1,5 år til avreise og det føltes leeeeeenge.
Nå er det et år siden vi kom hjem.
På den turen bestilte vi neste lange reise.
Da var det to år til.
Det er lenge det.
Nå er det allerede gått et år og vips vil vi være der.
Jeg elsker å planlegge disse reisene og jeg er alltid tidlig ute.
Jeg vil se mest mulig når jeg reiser så langt og jeg vet av erfaring at utflukter lett blir utsolgt.
Det er lenge siden jeg plukket ut hvilke jeg være med på.
Et par av dem bestilte jeg med en gang, blant annet den i Phuket.
De andre ventet jeg litt med, jeg bare reserverte dem.
Når jeg så skulle betale, var det umulig å få plassert ordren.
Jeg prøvde uke etter uke.
Vi skal ha to cruise og plutselig gikk ordren igjennom på det siste, men ikke det første.
I dag bestemte jeg meg for at nå skal det skje.
Før når jeg har klikket place order, skjedde det ikke noe.
Jeg har prøvd ulike enheter, både pc og byttet kredittkort, men nei.
I dag gikk ordren igjennom, men så blir jeg sendt tilbake til handlekurven med beskjed om at noe var utsolgt.
Jeg slettet alle reserverte, bestilte på nytt og samme resultat.
Plutselig faller blikket mitt ned på annonsen med denne boken.
Ok, nå får jeg hjelp, tenkte jeg.
Jeg ringte celebrity, damen der la inn bestillingen og jeg fikk betalt.
Hun sa det har vært problemer og mange ringer dem.
Og jeg tenker at takk og lov at jeg må har bestilt, for når de har fått fikset, ja da er turene utsolgt.
Nå kan det hende det kommer flere utflukter, men finner jeg noen andre jeg heller vil ha, ja da bytter jeg bare.
Det koster ingenting å bytte.
Jeg forstår at denne bloggen er kanskje uinteressant for mange, men den skriver jeg for å glede meg selv.
Jeg har også bestilt matlagingskurs på sjødager.
I fjor var jeg på sushikurs.
Jeg lærte ikke noe for det var bare å rulle sammen en sushirull.
Men likevel er det gøy å være med på noe.
Jeg er glad i ceviche, men er ikke noe jeg har lagd selv.
Jeg spiser det alltid når jeg har mulighet.
På sushikurset fikk vi ikke skjære selv, men her står det at vi skal bruke kniver.
Det er amerikanske tilstander ombord og vi må helt sikkert skrive under på at vi har det hele og fulle ansvaret selv, hvis vi skader oss.
Første havn er Benoa på Bali, Indonesia
Her vil jeg også se etter om det kommer andre utflukter for det føles som om dette er det jeg kaller kjøp og salg tur, turer basert på at vi skal handle
Neste stopp på Bali er Munduk som ser aldeles nydelig ut med jungel, innsjøer og fosser.
Når det blir sjødag igjen, skal jeg lage tartar.
Det er også noe jeg spiser hver gang jeg er på cruise.
Når det er på menyen ber jeg om to.
Etter to stopp på Bali, drar vi til Malaysia.
Jeg elsker grotteturer og har vært i mange rundt om i verden.
Denne ser spektakulær ut selv om den så veldig turistifisert ut.
Vi må også opp i luften for å se Kuala Lumpur.
Dette blir nok en fantastisk tur.
Neste sted i Malaysia er Penang.
Her var det foreløpig nesten ingen utflukter.
Vi får se hva som skjer i månedene fremover mot avreise.
Håper det dukker opp en lengre tur her.
Utflukten jeg gleder meg nesten mest til, er den jeg har bestilt i Phuket, Thailand.
Her skal vi få være med en av kokkene i land for å se markedet og lære om Thailandsk mat.
Vi skal spise lunsj ute og senere når vi er tilbake på skipet, skal kokkene sette sammen et eksklusivt måltid bestående av Thailandske råvarer.
Da er denne turen over.
Vi dro fra Singapore og er tilbake i Singapore.
Men vi skal ikke hjem.
Vi skal videre til Vietnam, Taiwan. Hongkong og Japan, før vi ender opp i Tokyo.
Gjett om jeg gleder meg.
Og jeg er så glad at jeg nå har fått nok et disse utfluktene.
Jeg har savnet arkeologen Ruth. Dette er jo egentlig bøker jeg har med i kofferten når jeg drar på ferie, men nå kan jeg ikke vente lenger. Jeg må besøke Ruth.
Jeg liker godt å følge arkeologen Ruth ut på eventyr. Det er ikke høyspenning thriller, men mer kosekrim, med litt dramatikk.
En slik serie du bør følge fra starten, hvis du vil være med i Ruths liv, men det er avsluttende kriminalsaker, så de kan leses frittstående.
Bøkene selges i perioder i kiosker og dagligvarebutikker, i tillegg til bokhandel og gis ut direkte i pocket.
For meg er dette veldig koseferiebøker, så jeg savner litt sydenvarme og noe godt i glasset og bare kos, men siden ingen ferier er planlagt, må jeg skape feriefølelsen hjemme.
Elly Griffiths er et pseudonym. Hun heter egentlig Dominica de Rosa.
Anbefaler gjerne bøkene om Ruth til alle som liker underholdningsbøker, rolig krim. Hovedpersonen Ruth er blitt en god venn av meg.
Det er mulig å abonnere på denne serien, da får man første bok gratis.
De åtte første er utgitt på norsk og jeg går ut fra at det kommer to eller fire nye i løpet av året. Totalt er det 15 bøker i denne serien.
Fra bestselgerforfatter Elly Griffiths kommer den 7. boken i den populære’krimserien med Ruth Galloway.
På en byggeplass i Norfolk finner man et flyvrak fra 2. verdenskrig. Arkeologen Ruth Galloway innser at levningene i vraket ikke er like gamle. DNA-tester viser at mannen er Fred Blackstock som ble rapportert savnet til havs. Snart dukker ytterligere et lik opp, og Ruth og politiinspektør Nelson får nok en sak å løse sammen.
Anna Stuart kommer til Oslo på Cappelen Damms feelgood fest i april.
Der er det gratis billetter men man må melde seg på.
Auschwitz, 1943 Jeg stryker den nydelige datteren min over håret. Det er et mirakel at det er blondt, for det vil holde henne i live. Snart kommer de for å ta Pippa ut av Auschwitz-Birkenau – og ut av armene mine. Men så lenge det er liv, finnes det et håp om at jeg en dag vil gjenforenes med barnet som har en tatovering med nummeret 41400 – det samme som jeg har. Berlin, 1945 Ester overlevde bare så vidt og mot alle odds de forferdelige forholdene i Auschwitz, og den dagen hun vakler ut av leirens porter og ut i friheten, har hun en lang vei foran seg. For med krigen som et vondt, tilbakelagt kapittel er hun desperat etter å finne datteren som ble tatt fra henne i leiren. Men ved krigens slutt er Europa i kaos. Jødiske familier er revet fra hverandre, og folk leter fortvilet etter sine kjære. Ester tråler barnehjem og sykehus, saumfarer ansiktet til alle jenter som kan være på alder med hennes Pippa, og som har hennes lyse hår og blå øyne. Kommer Ester til å finne barnet med den samme tatoveringen som hennes egen? Eller er det allerede for sent …? En oppslukende fortelling om en mors håp om en gang å kunne gjenforenes med datteren som ble revet fra henne under
På kveldstid:
Soraya Lane, Den italienske datteren
kjøpt selv
Denne oser egentlig for lett for meg, men det ble en ekstra ferie i august, når jeg har bøker i serier og jeg kan ikke ha bare krimpocket. Håper jeg blir gledelig overrasket.
Nå får jeg snart bok 2 så håper jeg liker de og Soraya Lane er en av de som kommer på Kagges feelgood fest 8. april.
Fra omslaget:Den italienske datteren er den første, frittstående romanen i serien De tapte døtre. Det er en fortryllende historie om familiehemmeligheter, tapt kjærlighet og nye begynnelser. Perfekt for fans av Lucinda Riley og Santa Montefiore. Den unge engelske vinmakeren Lily har takket ja til jobb på en vingård ved Comosjøen, hos den legendariske Martinelli-familien. Hun føler seg så hjemme på den italienske landsbygda at det er som om hun hører til her. Og det er ikke bare på grunn av tiltrekningen hun føler mot Antonio … Lily har nettopp oppdaget at hennes bestemors ukjente fortid sporer tilbake til det berømte La Scala-teateret, og til en bakerfamilie i Piemonte. Er det tilfeldig at Lily havnet akkurat her? Eller er det skjebnen? Den New Zealandske bestselgerforfatteren Soraya Lane har med denne serien skapt et oppslukende nytt univers for alle som elsker De syv søstre og andre episke slektsfortellinger.
Jeg ba naboen og hun syntes også det var godt…. Heldigvis.
Dette skal jeg lage flere ganger.
Om kvelden lagde jeg dip og den bli også utrolig god.
Jeg kjørte en avocado sammen med rømme, 1 fedd hvitløk, 1/2 chili, paprikapulver, sitronsaft og litt majones.
salt og pepper selvfølgelig. Når det var most, blandet jeg inn 1/2 boks lettrømme. Lettrømme har jeg vanligvis ikke i hus, men vinterferiegjestene mine kjøpte det og da ville jeg bruke den opp. Pisker man lettrømme, blir den som en suppe, derfor blandet jeg den forsiktig inn.
Smakte fantastisk. Lag dip selv, sier jeg, bruk ikke de posene med alskens tilsetningsstoffer. Om kvelden så vi den norske versjonen av den svenske, om Vasaloppet. Her birkebeineren.
Den svenske er mye morsommere synes jeg.
Lørdag kom gubben hjem med kgvis med seifilet.
Fiskerne ville gjerne den skulle selges og da fikk jeg jobben.
Jeg la ut på Facebook, men det er jo ikke så mange som ser det der, men i det jeg holdt på å gi opp, kom det ei og kjøpte alt.
Fornøyd kunne jeg overføre pengene til båteier, som ikke har Vipps.
Men jeg ser nå at det var seil jeg prøvde å selge, ikke sei.
Men jeg lurte unna 1 kg til oss selv, så jeg fikk seikarbonader på brødskiva.
Og nok til pålegg og en middag.
Deilig med fiskekaker på brødskiva.
Det var en liten torsk og 2 små rogn også.
Torsken skal vi ha i morgen med spinat og purreløk saus.
Forrige uke gikk ukesmenyen helt skeis, ja ikke det at det gjør noe, men denne uka blir det “spisutavgrønnsakskuffa-meny”.
Det er nemlig en del der som må brukes.
Det må bli smoothie og juice, blant annet.
Og små må jeg bare fortelle om denne høna da, som var ute på tur.
Vi bor jo i ei bygd.
Og fortvilte høner kan vi ikke ha.
Da må man forbarme seg over den og gi den mat og husrom.
Hver gang vi møtes til tapas, må jeg ha med kyllingvinger i tigersaus. Tradisjon.
I tillegg hadde jeg med det jeg kaller klippfisk røre.
Det ble en test til lunsj.
Det heter egentlig Baccalà Mantecato, og er fra klippfiskboken min.
Bordet er dekket og det gjøres klart for servering.
Et flott pyntet bord. De er jo så flinke de andre damene i gjengen. Ikke min sterke side.
Reservetreneren min gjør klar en av sine retter. Laks på nachos.
Men først må vi jo ha sprudlende. Det er ett av høydepunktene.
Ser det ikke fantastisk ut?
Vi digger tapas og planlegger allerede neste, i påsken.
De tomatene for eksempel, så enkelt, men så nydelige de var.
Og focacciaen. Selv om jeg har fått oppskriften, blir ikke min like god.
Jeg ble mett før jeg fikk spist spekemat og ost. Fillern.
Varmmaten var også nydelig..
Skulle trodd det var proffe kokker i aksjon, men bare vanlige husmødre av den gammeldagse typen som liker å lage mat.
