Det var nå og et spørsmål
Skal vi være redde for å bli være frisk
Spørsmålet er slett ikke så dumt
Jeg går ut fra at når jeg har vært redd, så har og andre vært det
Det er mange mekanismer i kroppen vår som vi ikke er bevisst
Det ene er motstand mot endring
Særlig hvis vi ikke er vant til gode endringer
Hvis du tenker deg at du står inne i en strikk
Foran deg ser du et stup
Strammer du strikken så den ryker, ja da faller du utfor det stupet
Jobben din er å tøye den strikken så langt du kan men beholde strikken like hel
Kanskje er kroppen din så dårlig at du ikke klarer å stramme den
Da er du jo trygg
Da faller du ikke utfor
Samtidig er det en hel masse goder fremme der, du så gjerne ville hatt tak i
Kunne du tøyd den strikken litt, så ville du nå i mange av de
Hva da hvis du har falt utfor 10 ganger før
10 ganger har du for det første slått deg nesten ihjel
Deretter har du måtte strevd og strevd, kanskje i dagesvis, månedsvis, kanskje år, for å komme opp igjen
Hvor nervøs blir du for å tøye strikken da
Du vet at tøyer du den langt nok, får du masse belønninger
Et godt friskt liv med masse aktiviteter
Strekker du derimot det lille ekstra, da faller du utfor igjen
Hvor redd er du
Skjønner du hvor jeg vil hen
Klart alle som har vært langtidssyke, vil bli frisk
Det er bare det at det er ikke så enkelt bestandig å gå dit, selv om forutsetningen nå skulle ligge tilrette for det
Endringen fra å være satt tilbake og til å være frisk, kan være en utfordring
Kroppen vår er nemlig redd
Den er redd for hva som venter den
Den er ikke vant til å være frisk
Den vet ikke hvordan det er
Belønningene ser innmari fristende ut
Vi vil jo dit så gjerne
Men kroppen holder oss igjen
Og det rare er at vi ikke vet om det
Vi tror vi strekker strikken, men så holder vi igjen
Helt ubevisst
Hvis du er i denne situasjonen at du nå skal tøye strikken
Eller du har noen i din nære omkrets som holder på å komme tilbake etter sykdom
Vær obs på at de kanskje ikke klarer å være superflinke med en gang
At de må få ta det litt med ro
La endringene komme gradvis, forsiktig steg for steg
Viljestyrken kan være brukt opp
Man er redd
Ha litt forståelse for hvordan kroppen og det mentale fungerer
Ofte har vi tankemønstre som holder oss tilbake, for å beskytte oss
Hvis vi er obs på dette, går det bedre
Da kan vi legge bort den dårlige samvittigheten som ofte følger med
Den vi får når vi føler vi skulle gjort mer enn vi klarer i øyeblikket
Da kan vi ta så små eller store skritt som føles godt for oss
For fremover vil vi
Det er vi skjønt enig om, selv om vi kan være litt redd
I dag
Under er noen linker til innlegg jeg skrev når jeg oppdaget hvor redd jeg var for endring
http://lillasjel.blogg.no/1345469239_hjelp_jeg_str_fast_i_.html
http://lillasjel.blogg.no/1345567581_kom_meg_ls_i_eget_hod.html
http://lillasjel.blogg.no/1345820937_greier_du__pne_porten.html