Det er hardt arbeid for de som er med dronningen på tur. Her legges en slagplan for hvordan man best skal legge til rette for alle hennes majestets behov.
Her har de kommet til enighet, noe de alltid gjør, med et smil.
Her har hun fått innrettet seg.
Marit Reiersgård er som en potet, kan brukes til alt.
Her er hun bordbrikke og det trives hun med.
Så ble det tomt for cava og da må tjenerne stille opp.
Det blir reprimande for tror dere ikke se stakk av.
De forsvant inn på baren og dronninga satt der uten parasoll i lang tid.
Det går bare ikke an.
Se der ja. Slik skal det være.
Til lunsj ble det en treretter. Men jeg krympet den til to. Godt 🤪
I dag etter lunsj, ville vi gå strandpromenaden til Puerto Rico.
Men der ventet utfordringene og jeg kan ikke by på bilder fra den turen.
Jeg ante uro før jeg dro.
Kroppen ropte ganske høyt at den var sliten. Men jeg ville prøve.
Der oppe bor vi.
Mem det er en bakke opp der.
Og alle var så snille og ville vente på meg, gikk sakte of lot meg få tid, men jeg kjeftet og jagde de bort. Jeg visste nok at det bare var dumt at de ventet for jeg ville ikke greid det uansett.
Derfor snudde jeg og gikk tilbake for å vente på bussen hjem.
Jeg sa ut i luften, hjelp la det være en benk der.
Og se det var det.
Her satt jeg og ventet på bussen hjem.
Glad for at jeg hadde klart å velge riktig.
Det er travle dager for meg som er vant til å sitte i ro hjemme.
Her ser jeg hjem.
stol.
Der innrettet jeg meg på balkongen.
Jeg la puter i stilen og innbilte meg at jeg hadde polstret stol.
Slik satt jeg en stund og så la jeg meg på senga og leste i boka mi.
Deilig.
Da er de alle tilbake, før vi skal til middag.
De hadde til og med gått alle trappene opp til Europasenteret, over 700 trinn.
Jaggu bra jeg ble hjemme.
La de spreke springe og vi late være lat.
Jeg fikk spandert en contreau over balkongrekken.
Desverre tok jeg feil glass og drakk opp cognacen til gubben.
Straffen ble at jeg fikk mindre cava enn han før middag.
Pensjonisten og jeg har fått oss irisen og bayleyskaffe og nyter å sitte ute.
Resten av gjengen er inne på show.
Hysj ikke si at vi sitter her, det var så stille og fredelig her 😂😂
Gleden av å glede seg, er nemlig viktig for meg, for den skaper gode følelser inni meg.
Du må ikke glede deg for mye, sa alltid min mor. Du blir så skuffet hvis det ikke blir.
Bullskitt sier jeg.
Blir det ikke, da er det ikke meningen, men jeg har ihvertfall har gleden og forventningens boblene inni meg.
Hva som skjer de to neste årene, det aner vi ikke.
Men enn så lenge gleder jeg meg.
De fleste av byene og landene er ukjente for meg, så i det jeg skriver denne bloggen, får jeg det første smugkikket inn i hvor jeg skal.
Senere skal jeg kose meg med å se på utflukter, men det er for tidlig enda.
Vi starter i Singapore og da gjør vi som i Sydney, kommer to netter før.
Ja, etter å ha sett bare noen minutter på YouTube, frister det med tre netter før, for det ser ut til å være en fantastisk annerledes by.
Det ser ut til å være en by midt i et dataspill, noe så fantastisk.
Ja, to hele dager må vi ha her.
Første havn etter to avslappende sjødager er Benoa på Bali.
Ser ut til å være en litt ubestemmelig havn dette. Har sett mange YouTube klipp, men ikke noe wow.
Jeg prøvde undervannsbåt på Barbados for jeg har så lyst til å se ned i sjøen. Vi meldte oss på snorkletur i Mexico men det greide jeg ikke. Fikk klaustrofobi av utstyret. Gubben måtte gi seg også for det var uvant å puste med slange over munnen. Jeg har sett dette seawalkerutstyret og tenkt at kanskje kan dette være noe å prøve.
Celukan bawang, finner jeg heller ikke noen fine klipp fra.
Nestled along North Bali’s pristine shores, Celukan Bawang is home to lush landscapes, ancient traditions and a maritime heritage. Explore coral gardens while snorkeling in clear waters or seek serenity at Gitgit Waterfall in the heart of the rainforest. The sacred temples here offer insight into Bali’s spiritual soul, while bustling markets make it easy to immerse yourself in the area’s vibrant culture and daily life. As the sun sets, savor Balinese cuisine’s symphony of flavors at street food stalls and busy cafés — it’s one of the best things to do in Celukan Bawang, Indonesia. This port isn’t just a stop — it’s an authentic Balinese experience, where natural beauty and culture intertwine.
Vi må vel på tur tenker jeg. Inn i en ny regnskog.
Dag 4 besøker vi fjordene, Milford sound, Dusty sound og Doubtful sound.
Vakkert, men kaldt. Når gubben tar på ytterjakka, ja da er det ingen varme.
Og fruen selv må innom legen og få mer antibiotika.
Kroppen er slett ikke i form og det er slitsomt. Jeg fikk 10 dagers kur men etter 5, ga jeg de opp for da var der ingen krefter og jeg tenkte at muligens er det en reaksjon på reisen. Det var nok riktig avgjørelse. Celebrity Edge, Jan 24, New Zealand, dag 5.
I går mens vi spiste middag, forlot vi siste havn for denne gang.
Det er mye som skiller cruise fra en vanlig sydentur.
Når du er på cruise, pakker du ut kofferten og så blir du fraktet fra sted til sted.
Du slipper å organisere noe som helst hvis du ikke ønsker det.
Her går vi fra land uten at vi merker at skipet beveger seg.
Denne turen har det vært noe sjø. Det har vi merket veldig lite til i Middelhavet.
Maten på celebrity cruises er svært variert og god.
Man kan ikke forvente det samme hos alle selskap.
I dag var det scampitårm til lunsj.
Og kaker, både med og uten sukker.
Det er ulike foredrag hver dag.
I dag fortalte kapteinen diverse fra Edge.
Han var den første kapteinen på dette skipet.
Edge er 306 meter
Han sa at den nye baugen, som er bredere, gjør at skipet går bedre i vannet og bruker 20% mindre drivstoff. Noen som selvsagt gjør den rimeligere i drift, men også er bra for miljøet.
Det er resirkulering ombord. Det er nulltoleranse for å kaste noe på sjøen. Det eneste de kaster, er matrester som males opp og dumpes langt ute. Og vann fra bassenget. Ferskvann lager de selv. I Brisbane måtte de nå kjøpe vann, siden syklonen hadde forurenset sjøen så mye at de ikke kunne bruke det vannet, men vanligvis er de selvforsynt.
Alt gjøres for å drifte skipene så grønt som overhode er mulig.
Stabilisatorer på 6 meter sørger for at skipet ikke ruller. Dette gjør skipet roligere for oss passasjerer men også mer økonomisk i drift, som igjen er bedre for miljøet.
Magic carpet ble konstruert fordi de ønsket noe helt nytt som ingen skip hadde fra før. Dette de en flyttbar bar som de også bruker som landgang. Når den flyttes er det ikke folk ombord, for da stilles det helt andre krav til sikkerhet.
Han fortalte hvordan de forholder seg til værrapporten og nøye overvåker situasjonen til enhver tid. Denne turen ble havnene byttet på for at de skulle unngå stormer. Han fortalte også en del om hvordan de jobbet før i forhold til nå, med dagens datateknologi.
Han sa at losene som kom ombord ikke hadde den overordnede myndighet men de var viktige for de var eksperter på de lokale farvannene og havnene.
Han fortalte litt om hvilke utstyr de brukte på broen.
Hvor mange som er på vakt på broen til enhver tid. De har tre overvåkningsnivåer, grønt, gult, rødt. Broen bemannes etter om de er ute på åpent hav, om de er nærme land eller legger til kai.
De har en vaktordning på turnuser a 4 timer på vakt, 8 timer hvile.
Alvorlig i går kveld ser jeg.
Carpaccio er en av de beste forrettene jeg får. I går fikk vi også Butter chicken igjen, noe som var nam.
Nå er siste middag spist. Fruen er grenseløst sliten, for for henne er slik ferie hard jobbing. Folk og aktivitet rundt meg fra 7~tiden om morgenen til jeg klarer å lure med meg gubben til sengs om kvelden, det er tøffe tak. Han er jo oppe i seks-tiden og kunne vært på farten til midnatt.
Nå er koffertene pakket, men vi er ikke helt ferdig med turen. I morgen klokka 7 drar vi på tur til the blue mountains, 7 timers tur, før flyplassen.
Flyet går ikke før 10 om kvelden, skrekk og gru. 14 timer til Dubai og så Oslo, og så tog hjem.
Del 2 av bussturen vår på kryss og tvers i Brisbane, der jeg fascineres av alle de ulike husene.
Liker du ikke hus, finner du dette innlegget uinteressant.
Her var det toppetasjen som utmerket seg.
Den gamle jernbanestasjonen.
Var ikke denne bygningen morsom?
Dette lille huset ble løftet opp under byggingen av høyhusene for så å bli plassert tilbake.
Flott at de ikke river alt det gamle.
Enda et superfestilig bygg.
Det er barnehospitalet.
Og se på dette. Det er så gøy.
Og plutselig et helt vanlig ett.
Grønne lunger var det også.
Dette treet heter Baobab og det vet jeg fordi jeg har slike trær i spillet mitt, Township.
Og her er et med kappe på.
Her var vi plutselig i et heftig befolket område.
Gågate
Se denne stakkars lille kirken blant sine høye naboer. Vanligvis er jo kirken en av de høyeste bygningene hjemme.
Chinatown.
Victoria universitet
Inne i paviljongen er det park. Og huset til venstre var en retirementbuilding. Vet ikke hva de pensjonerte må betale for å bo der eller om det er er slags “gamlehjem”.
Så kom vi til de gamle ull-lagrene. Nå er de bygd om til leiligheter. Det var mange slike bygg som ble brukt til lager i gamle dager.
Brisbane, takk for oss. Hadde det ikke vært så jævlig langt, ville jeg gjerne kommet tilbake.
Elva er visst stort sett skitten på denne tiden pga syklonene.
Heldig er vi som har manøvrert unna alle uvær.
Det snakket kapteinen om når vi var på foredrag med han i dag.
Hun tok bilder i hytt og pine, så mange at det er umulig å ta med alle.
Og 95% er bilder av hus.
Hus, hus og hus og atter hus.
Så er du ikke fascinert av bygninger, da er dette feil blogg, faktisk to blogger fra Brisbane og med bare hus.
Ja for jeg er så fascinert.
Det var hus i alle fasonger, nye, gamle, små og store og kjempestore.
Og det var så mange morsomme detaljer på høyhusene.
Og bittesmå hus som var vernet, midt blant høyhusene.
Og de bygde og de bygde.
Og vi kjørte med buss fra Kenguroo Bus Lines.
Og det var så vidt at beina til gubben fikk plass. Guiden pratet i ett sett og fortalte hele livshistorien sin.
Bestemoren emigrerte fra England for at sønnen ikke skulle bli innrullert i militæret som soldat.
Og hun fortalte om hvor hun brukte å ferdes i gatene og så videre.
Det er ikke mange cruiseskip som er innom Brisbane foreløpig.
Men havneområdet ser ut til å bygges ut og beplantes.
Havneområdet var egentlig boligområde men for å få industriutvikling, ble områder omregulert.
Her var tomme hus og skoler.
Vi passerte flotte boligområder med fine villaer.
Det var egentlig et lite område midt i byen med høyhus.
De aller fleste så ny ut. Det bygdes overalt.
2,5 million mennesker bor i Brisbane.
Det jeg synes var så gøy var designet på blokkene.
Her er det en rakett.
Alle var så ulike og jeg måtte bare ha bilde av den og så den og så den og det tok aldri slutt.
Ved siden av disse var det plutselig et eldre hotell.
Slik var det mye. Plutselig et eldre hus.
Se på alle detaljer her, med utspring som skaper ulike inntrykk, i tillegg til at andre hus speiler seg i vinduene.
Se detaljene på toppen av dette høyhuset. Er det ikke tøft? Istedetfor helt glatte linjer.
En gammel kirke midt mellom de moderne høyhusene.
Her var det inngangspartiet som var annerledes.
Bildene er tatt gjennom bussvinduet og mange bærer preg av det.
Her vises de skitne bussvinduene godt, men se det eldre bygget til venstre og så det nye til høyre, som om det nye har en nedre del som er inspirert av det gamle.
Tøfft
Se på dette lille huset midt mellom to digre blokker.
Enda en kirke
Her ser dere denne kirken midt i.
Enda ett hus med morsomme detaljer.
Stadium rommer 55000.
Og hvem kom på å lage denne lille fargepletten ?
Og å henge lås på dorullene?
Vi kjørte rundt i fire timer med kun et lite stopp her oppe på fjellet, 300 M over havet.
Og vips var vi inne i et nytt koselig boligområde.
Før vi igjen beveger oss inn i bykjernen.
Elva heter Brisbane river og det bygges stadig nye bruer.
Her er en av de nyeste.
Fortsettelse følger odel 2. Det blir mer hus, så de som ikke finner det interessant vil kanskje stå over, men reisebloggen er for meg og jeg vil gjerne minnes alle disse flotte husene for de inspirerer det kreative i meg.
