Etter en uke med å vært litt nedstemt og grublet mye, er det healing å lese den
Lars Omdal er en av de fremste ekspertene vi har på stoffskifteproblematikk i Norge
I denne artikkelen tar han for seg stress og hvordan det påvirker oss
For meg er det fantastisk å lese dette
Han bekrefter nemlig alt det jeg selv har kommet frem til
Sitat: Vi har helt klart forskjellig terskel for stress. Tenk deg at to mennesker blir vitne til en bilulykke. Den ene får en voldsom reaksjon som sitter i kroppen i flere dager. Den andre får en støkk, men rister det av seg og tenker at det gikk da tross alt bra. For å forstå hvorfor vi reagerer så forskjellig, må vi helt tilbake til barnet i magen. Det påvirkes av mors psyke under svangerskapet og fanger det opp hvis hun er stresset. Fosteret ?lærer? da at livet utenfor er krevende, og dette former det senere stressresponsmønsteret. Barnets nervesystem får lavere terskel for å reagere på stress. Dette kan gå helt bra helt til han eller hun blir voksen og f.eks. får samlivsproblemer.
Jeg har nemlig sagt at jeg tror jeg ble født stresset.
Jeg hadde en mor med mange traumer i ryggsekken sin.
Når jeg så kom, tre uker for tidlig, tok jeg på meg det stresset.
Allerede tre måneder gammel fikk jeg mitt første astmaanfall.
Når astmaanfallene gikk over i sjuårsalderen, tok halsbetennelsene over.
Jeg var bestandig syk.
I flere år ble jeg potte tett forkjølet hver gang jeg fikk menstruasjon.
Slimhinnene gikk helt bananas.
Jeg ble sendt til gynokolog og han fortalte at slimhinner trekker seg sammen og utvider seg ved menstruasjon.
Har man ømfintlige slimhinner, vil man reagere.
Og hvem vet om jeg allerede da, for kanskje 15 år siden, hadde jodmangel.
Jeg tror og at når jeg startet med p-piller som attenåring, startet stoffskifteproblematikken for fullt.
Jeg la på meg 15 kg på 1,5 år.
En annen vesentlig faktor for meg var når min far gikk brått bort.
Da var jeg knappt 12 år.
I løpet av et døgn ble livet mitt snudd opp ned.
Morgendagen ble ikke trygg lenger.
I den tiden skulle barnet skånes.
Jeg fikk “slippe” begravelsen og ingenting ble snakket om.
To måneder etterpå flyttet vi, ny skole og en mor som ikke taklet sorgen.
Jeg var alene med tankene mine.
Akkurat som Omdal skriver, så er vår barndom og våre opplevelser viktig
Først i slutten av førtiårene begynte jeg å snuse på healing og meditasjon.
Jeg er høysensitiv.
Jeg drar til meg av andres energier,
Jeg har tusenvis av tanker og tusenvis av følelser.
Jeg lukker øynene og ser for meg meg selv som barn, som er inni meg.
Så spør jeg henne om hvordan hun har det, om hun har noe på hjertet.
Ofte ser jeg henne, ser om hun sitter i et hjørne og er lei seg eller om hun spretter rundt og leker.
Hun kan ofte sette ord på det jeg føler men som jeg selv, i hjernen, ikke ser.
Merkelig, men et nyttig verktøy for å jobbe med seg selv.
Hun er kanskje et bilde på underbevisstheten.
Sitat:
Kan vi lære å endre stressresponsmønsteret?
Ja, hjernen kan omprogrammeres, men det er et møysommelig arbeid, avhengig av hvor dypt det stikker. Går problemene helt tilbake til barndommen, kan det være vanskeligere å endre mønstre helt, men likevel mulig å påvirke i vesentlig grad. Man kan lære seg ulike kognitive teknikker, for eksempel mindfullness, (oppmerksomhetstrening), der man øver seg på å la tankene komme og deretter forsvinne igjen. Det virker også veldig bra ved søvnproblemer, som er typisk for stoffskiftepasienter. Man sover dårlig, blir stresset av det, og snøballen ruller videre. Disse tingene kan man jobbe med. Andre metoder som kan gi effekt, er coaching og NLP, nevrolingvistisk programmering og rosenterapi. Husk også at dyp og rolig pust er en nøkkel til å nå inn til stressresponsen i hjernen.
Hva som helst som du kjenner roer kroppen din ned.
La det være like viktig å finne tid til deg selv som at du tar medisinen din.
Disse verktøyene er nemlig medisin.
Viktig medisin.
Jeg skal nå ta min dose medisin.
Jeg skal meditere .
I dag.
Jeg har mange kategorier på bloggen min du kanskje kan ha nytte av, både om meditasjon og høysensitivitet. Jeg har og noe som heter Ord til andre. Der tar jeg ned ord til andre mennesker. Jeg skal snart ha en liten konkurranse på Lillasjelsiden min på facebook for alle som liker og deler den, så velkommen dit hvis du har lyst. www.facebook.com/Lillasjel
Prøver tatt for tre år siden viste at jeg lå på grensen til å ha jodmangel.
Jeg har lavt stoffskifteproblematikk.
Jeg har ikke fått stoffskiftet mitt til å fungere.
Jeg har ikke tålt noe slags stressbelastning.
Kroppen min har blitt utmattet av veldig lite.
Slik har jeg holdt på i snart 20 år.
Jod er viktig for stoffskiftet.
Det er viktig for leveren.
Jod er viktig for slimhinnene.
Jeg har utfordringer med ømfintlige slimhinner.
Jeg blir lett slimete i halsen, tett i nesa, plaget med underlivs- og urinveisinfeksjoner.
Noe som kan komme av skjøre slimhinner og jodmangel.
Ultralyd viser at leveren min ikke fungerer optimalt.
For lite jod gjør og at du legger på deg.
Jeg bærer på 40 kg overvekt enda jeg er ganske så flink med maten.
Jeg spiser variert og veldig lite sukker.
Prøver å spise 5 måltid pr dag og lite snacks, alkohol og godterier.
Jeg tar 6 tabletter hver dag med Kelpasan
“Kelpasan er fremstilt av friske alger (Kelp) fra Stillehavet. Kelp er en naturlig rik kilde til viktige sporstoffer (spesielt Jod og Sink), mineraler (spesielt Kalsium og Kalium) og vitaminer.
Jod er nødvendig for skjoldbruskkjertelens normale produksjon av hormonet tyroksin som bl.a har stor betydning for kroppens forbrenning.”
Nå skal man ikke ta jod hvis man ikke har for lite.
Det er derfor ikke lurt ukritisk å spise jod for man vil gå ned i vekt.
Man kan få hjertebank og mageproblemer og for mye jod kan skade kroppen.
Rådet mitt er følgende:
Hvis du har problemer med stoffskiftet ditt, legger på deg, mangler energi, gå til noen som kan sjekke jodverdiene dine.
Sjekk også B12 og d-vitaminer, noe vi ofte kan ha for lite av.
Når jeg hadde legetime i januar, hadde stoffskiftet mitt bedret seg
Jeg skulle redusere medisinbruken for selv med mindre medisin hadde prøvene bedret seg
Nå skal jeg snart ta prøvene mine igjen.
Jeg er veldig spent.
Når jeg gikk ned på medisindose ble jeg mye friskere.
Etter en stund ble jeg dårligere igjen.
Jeg krysser fingrene og håper på at de neste prøvene viser at det er fordi mitt naturlige stoffskifte stiger.
Jeg går mye og kremter.
Det er i halsen skjoldbruskkjertelen sitter og jeg tror og håper at jeg kremter fordi den holder på å våkne til liv igjen.
At jeg faktisk har egenproduksjon.
Spennende dager er det, mens jeg går rundt her og suller og venter.
Jeg lever i håpet om at jod er det som skal til for å gjøre meg friskere.
Jeg gleder meg til å fortelle legen at jeg har fått negler.
Det har jeg ikke hatt på hendene på sikkert 20 år.
Jeg har hatt bare et tynt skall jeg kunne skrape bort med fingrene.
Det betyr for meg at joden hjelper.
Jeg er veldig, veldig spent på hvor dette bringer meg.
Man kan ha 10 personer foran seg som har lavt stoffskifte og alle 10 kan ha ulike utfordringer.
Helt fra de som fungerer akkurat som før og er i full jobb og aktivitiet, til de som er sengeliggende mye av dagen.
Hvorfor det er sånn, vet vi ikke.
For noen er stoffskiftet vanskelig å regulere med medisiner.
Flere og flere finner ut at de mest naturlige medisinene fungerer bedre.
Det var de man brukte før i tiden, før den syntetiske kom.
Men man motarbeides, skal jeg si selvfølgelig?
Det kan ofte føles som om man blir motarbeidet når man har stoffskifteutfordringer, for ofte mangles det både kunnskap og forståelse av de som kunne ha hjulpet en.
Jeg var en av de siste som fikk naturlig Thyroid på blå resept.
Fra august i fjor, har Helfo satt ned foten.
De mener det mangler vitendskapelig dokumentasjon.
Og hvem er det som forsker på gammel medisin. Ingen. Da får man heller ikke den dokumentasjonen de ønsker.
Nå er det gått så langt at mange leger må slutte å skrive den ut.
Hvem kan forstå det.
Vi har en medisin som mange fungerer bedre på, og så skal man ikke få den.
Er det ikke dokumentasjon nok at man blir friskere, skal tro.
I tillegg har den gått veldig mye opp i pris, noe som er merkelig.
Vanligvis går prisen ned når etterspørselen blir større.
Man kan faktisk lure litt på hvem som ligger bak og presser.
Kan vel ikke være legemiddelindustrien?
Det å ha krefter og økonomi til å bli friskest mulig er slett ikke noe lett sak.
Og mange av oss, er nok ikke enkle å bo sammen med.
Det kan være krevende å bo sammen med en som ikke orker.
Den ene dagen orker man ikke å gå på butikken, mens uken etter vasker man ned hus og går tur.
Det kan være veldig skiftende form for mange.
Det kan være kostbart.
Ofte må man til private leger for å få den oppfølgingen man ønsker.
I de fleste tilfeller må man ha ekstra vitaminer.
Cellene i kroppen tar ikke opp det den skal.
For min egen del må jeg nå ta jod, b 12 og d-vitaminer.
Det er viktig med oppfølging med blodprøver for å se hva man mangler
Trim er veldig viktig, men samtidig må det utøves med forsiktighet.
I og med at kroppen har problemer med å hente seg inn igjen, kan man miste energi istedenfor å få energi av trimmen.
Presser man for hardt, kan man bli sittende der i dagesvis og ikke ha krefter.
De grensene er usynlige, og man kan etter mange ganger i kjelleren, ble engstelig for å presse.
Humøret kan være skiftende.
Heldigvis er jeg i jevnt godt humør men er av typen høysensitiv med mange tanker og følelser.
Ikke enkelt å forstå for en som er rolig og sindig og helt motsatt.
Jeg sover tre timer mer enn gubben hver natt.
Går det for fort om morgenen, streiker kroppen.
Jeg fylles med slim, skikkelig ekkelt og begynner å brekke meg.
Det har vært mange scener på flyplasser når vi skal reise tidlig om morgenen.
Jeg må puste rolig og gå med rolige skritt, ikke noe stress.
Det er som en motor, som du skal trekke i gang, og som må gå en stund før den er oppe i normal fart.
Jeg tror nok at det er flere ganger reisekameraten min har vært bekymret for om vi kommer oss avsted.
Men jeg er seig som tusen og det går bra.
Mange sliter med at det er en usynlig sykdom.
For meg er det helt ok.
Jeg bryr meg ikke om at noen kan kviskre bak ryggen min når de ser jeg går tur.
Den delen er jeg ferdig med.
Jeg har ikke lyst til å se syk ut, så hvis noen synes jeg ser frisk ut, så er det flott.
Egentlig anser jeg ikke meg selv som syk heller.
Jeg har bare noen begrensninger innimellom som jeg må ta hensyn til.
Men jeg forstår godt at det kan være en ufordring å ha meg som kone.
Likevel har den kroppen holdt ut med meg i 36 år.
Det er helt fantastisk.
Han kjørte meg til Oslo, 45 mil, og var med inn til privat lege.
For de pårørende å være med på legetimene tror jeg kan være veldig positivt.
Man får kjennskap til sykdommen.
I tillegg er det fint å ha med seg støtte.
Jeg har en lang historie bak meg med ikke å bli trodd.
Derfor har jeg med meg noen ved viktige møter.
Når jeg fikk time hos endokrinolog, hormonspesialist, hadde jeg med en venninne.
Hun kjørte meg dit så jeg skulle slippe å tenke på kjøringen, når jeg var nervøs før møte.
Jeg møtte en fantastisk forståelsesfull spesialist, så det ble et behagelig møte.
Nå er den tiden med lite forståelse lagt bak meg.
Nå er jeg omgitt av hjelpere både hos lege og nav, som tror meg og forstår meg.
Akkurat det er jeg sykt takknemlig for.
Jeg har og jobbet mye med min mentale helse,
Vi har ofte mye bagasje vi bærer på ubevisst, som kan spenne bein under oss.
Meditasjon og healing har hjulpet meg til å leve bedre med det ustabile stoffskfitet mitt.
Takk og lov for at jeg har funnet de hjelpemidlene.
Men mest av alt må jeg takke han jeg bor sammen med, som har holdt ut med meg alle disse årene.
Det er slett ikke noe selvfølge.
Til han sier jeg takk.
I dag
Ble litt langt i dag ja, ser jeg, men av og til blir det sånn, godt å få skrevet tanker ut av hodet 🙂
Hvis man ikke skal stresse, må man passe på å roe ned. Man blir fortere sliten enn andre og trenger derfor hvile. Da har man slett ikke bruk for dårlig samvittighet. Det er også noe vi kun skaper i eget hode. Kan derfor kastes, men er ikke så enkelt så det bør øves på. Man har det mye bedre uten.
2: Ikke bry seg om hva andre mener.
Hva andre mener om deg og din sykdom og hva du bør gjøre eller ikke gjøre, det trenger man ikke bry seg med. Å hele tiden prøve å få folk til å forstå er bortkastet. Man får ikke endret andre mennesker og deres mening om en ,har en slett ikke bruk for. Man må lære seg å stole på seg selv og stå i sin egen kraft. Andres mening er kun nettopp det, noens mening.
3: Trim og bevegelse er viktig for å regulere stoffskfiftet.
Lær deg å lytte til egen kropp. Høyintensitetstrening skal man utøve med forsiktighet. Det kan være for tøft for kroppen og man kan miste energi, fremfor å få mer energi. Å gjøre litt er mye bedre enn ingenting. En tur ut i naturen i sakte tempo kan være mer enn nok. For å bygge opp energilageret i kroppen er 1 minutts trening superbra. Tren 1 minutt så du blir andpusten. Det kan være fint å gjøre de dagene man klarer
4. Kostholdet er viktig.
Kostholdet er viktig men samtidig skal man ikke stresse sånn med det at det virker mot sin hensikt. Man må ha et kosthold man kan klare å holde. Harde slankekurer anbefales ikke, men et normalt kosthold der man spiser små, men hyppige måltider med mye grønt. Å unngå mye sukker er en stor fordel, men å kose seg litt av og til må man unne seg, hvis ikke vil man bare sprekke og det gjør alt vondt verre. Min regel er å unngå godterier og brus og snacks midt i uken og så koser jeg meg litt med det jeg ønsker meg i helga, men selvfølgelig ikke i store mengder
5. Meditasjon
Meditasjon er for meg det aller beste hjelpemiddelet jeg har. Starter jeg dagen med en halv times meditasjon, har jeg mye mer energi og ro utover dagen. Har man dårlig tid, er 5-10 minutter gull verd for kroppen. Så snart jeg sluntrer unna meditasjonene mine, daler min fysiske form. Det er jo også helt gratis. Mye fint som ligger på youtube, finn noen klipp du liker.
6. Søvn
Mange har vansker med å sovne eller sover urolig. Etter å ha innført et par knep sover jeg godt. Jeg tar medisinen min om morgenen. Jeg vet at mange liker å ta den om kvelden, det er individuelt, men for meg gikk det utover søvnen. Jeg våknet midt på natten og fikk ikke sove igjen. Etter å ha funnet senga, ligger jeg på ryggen noen minutter og gjør avslappingsøvelser eller litt meditasjon, ca 15 minutter. Jeg hever fotenden i senga så beina kommer litt høyere. Hvis kroppen er veldig urolig, og ikke vil slappe av, da ligger jeg noen minutter på plastspikermatte. Da blir jeg superavslappet.
7: Sett grenser
Når man er sliten er man ofte mer nærtagende. Det er lett å ta inn andre sine energier, å la seg dra ned i humør og energi. Lær deg derfor å sette grenser for hvem du er sammen med. Kjenn etter inni deg. Er det noen som drar deg ned, så minuser den kontakten. Finn deg ikke i ting som er urettferdig. Trekk deg unna og hvis det ikke er umulig,da må man si fra. Gå ikke til personangrep, men si kun hvordan en selv føler det. Andre må få være som de er. Det er ikke vår oppgave å endre andre, bare gjøre livet lettest mulig for oss selv. Gjennomfør så de endringene du har behov for, men ikke ha noen forventning om at andre skal forstå det. Forstår de, er det fint, hvis ikke lar vi det bare være.
8: Ikke la hodet lure deg
Ofte lurer vi oss selv trill rundt uten å se det. Vi har lettere for å se hva andre gjør og ikke gjør, enn oss selv. Det å lære seg selv å kjenne er gull verd. Det å klare å se når gamle tankemønstre stopper oss eller presser oss mot stupet. Gammel frykt og innlærte mønstre vi handler etter. Vi er ikke psykisk syke, men psyken kan spille oss et puss på mange vis. Kun noen få prosent av det vi tenker og gjør er bevisst, resten går på gamle innlærte tanke og handlingsmønstre, og er ubevisst. Et dypdykk inn i eget sinn, er derfor å anbefale. Da kan man få mange ahaopplevelser og få ryddet unna mange hindringer så man får en bedre hverdag.
9: Sjekk nivåer av vitaminer og andre ting kroppen trenger. Det kan ofte være ubalanse i disse, da cellene våre ikke så lett nyttegjør seg med de vitaminene de skal ha. Man kan bli slapp av både b- og d-vitaminmangel og jern og mange andre ting. Man kan og tro at man er underdosert medisinmessig men så viser det seg at det er ting kroppen mangler. Det er derfor viktig å sjekke opp alle sånne ting.
10: Slutt fred med deg selv og sykdommen
Å sitte og synes synd i seg selv, det gagner en ikke. Da får man det bare verre. Man kan se situasjonen man er i og så handler man ut fra det. Har man lavt stoffskifte, så har man det. Man må gripe fatt i det og prøve å gjøre det kjemiske best mulig. Søke hjelp til man finner den. Deretter må man gjøre det beste utav ting og se mulighetene, fremfor kun å se begrensningene. Mye av det som har hjulpet meg til å få et godt liv med stoffskiftet, er nettopp det å jobbe med egen tankegang. Jeg lever derfor et godt liv i dag, med mine stoffskifteutfordringer, men det har vært en lang lærekurve, for man må gjøre jobben selv. Samtidig er det fint å gjøre jobben selv, for da har man full kontroll og kan gjøre det i eget tempo, helt uavhengig av alle andre.
