Jeg blir så glad når jeg finner sånne artikler som denne:

http://www.stoffskifte.org/bladet-thyra/1253287/

Etter en uke med å vært litt nedstemt og grublet mye, er det healing å lese den

Lars Omdal er en av de fremste ekspertene vi har på stoffskifteproblematikk i Norge

I denne artikkelen tar han for seg stress og hvordan det påvirker oss

For meg er det fantastisk å lese dette

Han bekrefter nemlig alt det jeg selv har kommet frem til

Sitat:
Vi har helt klart forskjellig terskel for stress. Tenk deg at to mennesker blir vitne til en bilulykke. Den ene får en voldsom reaksjon som sitter i kroppen i flere dager. Den andre får en støkk, men rister det av seg og tenker at det gikk da tross alt bra. For å forstå hvorfor vi reagerer så forskjellig, må vi helt tilbake til barnet i magen. Det påvirkes av mors psyke under svangerskapet og fanger det opp hvis hun er stresset. Fosteret ?lærer? da at livet utenfor er krevende, og dette former det senere stressresponsmønsteret. Barnets nervesystem får lavere terskel for å reagere på stress. Dette kan gå helt bra helt til han eller hun blir voksen og f.eks. får samlivsproblemer.

 

 

Jeg har nemlig sagt at jeg tror jeg ble født stresset.

Jeg hadde en mor med mange traumer i ryggsekken sin.

Når jeg så kom, tre uker for tidlig, tok jeg på meg det stresset.

Allerede tre måneder gammel fikk jeg mitt første astmaanfall.

Når astmaanfallene gikk over i sjuårsalderen,  tok halsbetennelsene over.

Jeg var bestandig syk.

I flere år ble jeg potte tett forkjølet hver gang jeg fikk menstruasjon.

Slimhinnene gikk helt bananas.

Jeg ble sendt til gynokolog og han fortalte at slimhinner trekker seg sammen og utvider seg ved menstruasjon.

Har man ømfintlige slimhinner, vil man reagere.

Og hvem vet om jeg allerede da, for kanskje 15 år siden, hadde jodmangel.

Jeg tror og at når jeg startet med p-piller som attenåring, startet stoffskifteproblematikken for fullt.

Jeg la på meg 15 kg på 1,5 år.

En annen vesentlig faktor for meg var når min far gikk brått bort.

Da var jeg knappt 12 år.

I løpet av et døgn ble livet mitt snudd opp ned.

Morgendagen ble ikke trygg lenger.

I den tiden skulle barnet skånes.

Jeg fikk “slippe” begravelsen og ingenting ble snakket om.

To måneder etterpå flyttet vi, ny skole og en mor som ikke taklet sorgen.

Jeg var alene med tankene mine.

Akkurat som Omdal skriver, så er vår barndom og våre opplevelser viktig

 

 

Først i slutten av førtiårene begynte jeg å snuse på healing og meditasjon.

Jeg er høysensitiv.

Jeg drar til meg av andres energier,

Jeg har tusenvis av tanker og tusenvis av følelser.

http://lillasjel.blogg.no/1444549569_11102015.html

http://lillasjel.blogg.no/1371202903_gode_rd_for__f_fred_i.html

Ikke noe god kombinasjon med høysensitivitet og stoffskifteproblematikk.

Heldigvis fant jeg verktøyene

Healing og meditasjon og mindfullnesteknikker har gjort livet mitt mye bedre.

Jeg har fortsatt utfordringer med stoffskiftet, men jeg lever mye bedre med det som ikke er bra.

Jeg har snudd og vendt på alle mine gamle tankemønstre.

Denne uken har jeg hatt en ny runde med å kaste gamle, såre følelser.

http://lillasjel.blogg.no/1460544860_13042016.html

Episoder fra barndom blir vist meg i hodet.

Slik kan jeg ta dem for meg og kaste dem.

Jeg må anerkjenne at det har skjedd og hva jeg føler og så be de gå.

Vi har nemlig noe som heter kroppsminne.

Kroppen husker det vi har glemt.

En øvelse med å snakke med barnet inni meg, har hjulpet meg mye.

http://lillasjel.blogg.no/1401130264_hva_har_ditt_indre_ba.html

Jeg lukker øynene og ser for meg meg selv som barn, som er inni meg.

Så spør jeg henne om hvordan hun har det, om hun har noe på hjertet.

Ofte ser jeg henne, ser om hun sitter i et hjørne og er lei seg eller om hun spretter rundt og leker.

Hun kan ofte sette ord på det jeg føler men som jeg selv, i hjernen, ikke ser.

Merkelig, men et nyttig verktøy for å jobbe med seg selv.

Hun er kanskje et bilde på underbevisstheten.

 

 

Sitat:

Kan vi lære å endre stressresponsmønsteret?

Ja, hjernen kan omprogrammeres, men det er et møysommelig arbeid, avhengig av hvor dypt det stikker. Går problemene helt tilbake til barndommen, kan det være vanskeligere å endre mønstre helt, men likevel mulig å påvirke i vesentlig grad.  Man kan lære seg ulike kognitive teknikker, for eksempel mindfullness, (oppmerksomhetstrening), der man øver seg på å la tankene komme og deretter forsvinne igjen. Det virker også veldig bra ved søvnproblemer, som er typisk for stoffskiftepasienter. Man sover dårlig, blir stresset av det, og snøballen ruller videre. Disse tingene kan man jobbe med. Andre metoder som kan gi effekt, er coaching og NLP, nevrolingvistisk programmering og rosenterapi. Husk også at dyp og rolig  pust er en nøkkel til å nå inn til stressresponsen i hjernen.

http://lillasjel.blogg.no/1424721023_meditasjon_p_enklest_.html

Jeg har ikke meditert denne uken og det merkes.

Hodet mitt bombarderes av tanker.

Katastrofetankene kommer og dundrer inni meg.

Jeg ser for meg alt galt som kan skje med mine nærmeste.

Det er som du spiller skrekkfilmer foran øynene mine.

De vonde tankene går i loop i et høysensitivt hode.

Det er vanskelig å få skru de av.

De kommer igjen og igjen med sekunders mellomrom.

Det er vanskelig å finne avknappen.

Derfor må jeg nå begynne å meditere igjen.

Det er et vidunderlig verktøy for ro.

Det gir en indre fred som gjør en helt salig.

Absolutt vidunderlig.

Om man ikke vil lære seg meditasjon, så bruk naturen.

Kommer man seg ikke ut i naturen fysisk, så visualiser den i hodet eller se naturprogrammer.

Hodet vårt tror vi er i naturen.

Hodet vårt kan nemlig lett lures.

Det kan vi bruke som et verktøy.

Jeg har ulike teknikker jeg bruker for å få stoppet tankene.

Noen ganger er det lett, andre ganger tar det lenger tid.

 

 

Jeg anbefaler alle med stoffskifteutfordringer å lære seg teknikker til å roe ned.

Vårt indre stress spenner bein under oss.

Yoga, meditasjon, mindfullness, naturen, musikk, kunst, lesing

Hva som helst som du kjenner roer kroppen din ned.

La det være like viktig å finne tid til deg selv som at du tar medisinen din.

Disse verktøyene er nemlig medisin.

Viktig medisin.

Jeg skal nå ta min dose medisin.

Jeg skal meditere .

I dag.

 

Jeg har mange kategorier på bloggen min du kanskje kan ha nytte av, både om meditasjon og høysensitivitet. Jeg har og noe som heter Ord til andre. Der tar jeg ned ord til andre mennesker. Jeg skal snart ha en liten konkurranse på Lillasjelsiden min på facebook for alle som liker og deler den, så velkommen dit hvis du har lyst. www.facebook.com/Lillasjel

 

 

Jeg liker ikke å være sint

Dette fordi jeg vet at det er ikke godt for kroppen min

Samtidig skal man ikke stenge sinnet inne

Ikke sorgen heller

Derfor vil det ut

Det skal få lov til det i dag

Jeg skal skrive det ut

 

Jeg har fått innvilget uførepensjon

På en måte er det lettelse

Samtidig kommer sinnet og sorgen

Sorgen over alt det har mistet

Det å ikke kunne bidratt med alt man har ønsket

Det å sitte hjemme og ikke få brukt evnene sine

Det å vite at man aldri mer skal oppleve kollegaer og et arbeidsmiljø

Ja, jeg har enda ikke gitt meg enda

Jeg har endelig en lege som er interessert i å finne ut hvorfor min kropp ikke fungerer

Mye kan oppsummeres i et ord – Jod

Jeg har hatt jodmangel

Det kan være en av årsakene til mitt svingende stoffskifte

 

Det er der sinnet kommer og erstatter sorgen

Alle disse årene man ikke har blitt trodd

Eller at man er blitt pålagt andre årsaker

To ganger har jeg måtte prøve antidepressiva

Ja, ikke noe galt med det, hvis det er det man har behov for

År etter år der man ikke blir trodd

Der man prøver å forklare at kroppen ikke samarbeider

Viljen er sterk men kroppen vil ikke følge på

 

Heldigvis for viljen

Til aldri å gi opp

Aldri tillate seg å bli sittende hjemme så lenge beina kan røres

Hele tiden prøve nye ting

Nye leger, prøve å få hjelp i det private helsevesen

Hele tiden pushe seg selv til å prøve nye typer arbeid

Hele tiden med håpet om at det nå vil fungere

Stort håp og desto større skuffelse når det ikke gikk denne gangen heller

Man vil jo så gjerne

At de ikke kan forstå det, de som ikke tror en

De som tror en er lat og ikke gidder

At en ikke forstår at alle kan ha tunge dager på jobb en gang i blant

Men når de tunge dagene er der hele tiden

Hva da

Nei, det tror de ikke på

 

 

Så kommer perioder hvor alt fungerer bedre

Man flyter på en sky av lykke

Før man igjen blir sendt ned i  kjelleren til de som ikke tror en

Frustrasjonen og hjelpesløsheten man føler når ingen kan hjelpe en

Når de i din nærmeste krets synes du kunne tatt deg sammen

Tatt deg sammen, er et uttrykk som jeg får frysninger når jeg hører

Si aldri til noen at de skal ta seg sammen

Du vet nemlig ikke hvor mye de har strevd for å komme dit de er

 

Og når jeg tenker på alle de som strever, blir jeg enda sintere

Jeg har nemlig et godt liv

Jeg har et hjem, familie, jeg kan reise, jeg kan gjøre mange ting jeg har lyst til

Økonomisk har jeg det bra

Jeg har en forsørger og trenger ikke å ha noen bekymringer for økonomien

Men hva med andre som er alene og skal leve på 17000 brutto i måneden

Jeg skjønner ikke hvordan de får det til å gå rundt

 

Og for ikke å snakke om sinnet jeg føler mot helsevesenet i dag

Og det er det aller største sinnet jeg kan klare å oppdrive

Sinnet over alle som ikke blir hørt

Sinnet over alle som ikke får hjelp

Mange som har alvorlige sykdommer som ikke blir trodd

De blir behandlet nedlatende og skysset ut av døren igjen

Hvor mange historier er det ikke som forteller nettopp dette

Mennesker som faktisk kunne mistet livet fordi de ikke blir trodd på

Hvem er de disse menneskene som sitter på kontorene sine og leker med andres liv

Hvorfor har de tatt denne utdannelsen

Hvordan kan de se på et menneske og si at dette er ikke noe å bry dem med

Jeg har selv fått brev fra en spesialist som har skrevet at de skulle ikke bry han med friske folk

Skal tro hvordan de selv hadde følt det, hvis de hadde mistet alle årene med et aktivt liv

Når man får brev fra trygdkontoret om stoffskiftesykdommen “hun mener å ha”

Et brev der de ikke en gang kan kalle deg ved rett navn

Du betyr ikke så mye at de en gang vet hva du heter

 

Ja, jeg blir sint

Jeg blir sint på alle som er på jobb og har med mennesker å gjøre

Leger og lærer og alle i omsorgsyrker, som ikke har respekt for mennesker

Jeg har akkurat lest boken Da jeg var usynlig av Martin Pistorius

Den handler om en gutt som i en alder av 12 år blir uforklarlig syk

De mister kontakten med han og anser han som hjernedød

Noe han slett ikke er

Ett eneste menneske skal til for at han får den hjelpen han har behov for

Ett eneste mennneske som oppdager at det er kontakt bak øynene hans

Ett eneste menneske som klarer å rope så høyt at han får hjelp

I dag er han i fullt arbeid og gift og har et godt liv

Tenk hva han hadde vært uten å ha møtt det eneste mennesket

Jeg rystes langt inn i sjela når han forteller hvordan han ble møtt av mange av de som pleide han

Pleide han da de trodde han ikke bevisst var det

Å jeg blir sint at jeg holder på å sprekke

 

 

Alle som jobber med mennesker, våkne opp

Hvis du ikke er glad i de menneskene du møter, så slutt i jobben din

Alle de lærerne som bryter ned mer enn de bygger opp

Alle de legene som ikke lytter og ikke tror på pasientene sine

Alle de som ikke behandler mennesker med respekt

Jeg blir så sint på dem

HØRER DERE DET, JEG BLIR SÅ SINT AT JEG KAN FLY I TAKET

Men hva betyr det vel om jeg blir sint

Det hjelper ingenting

De som har vært igjennom disse prosessene er som regel for syk til å protestere

De har allerede kjempet så hardt at når og hvis de endelig får hjelp, har de ikke krefter igjen til å protestere

De har gitt opp, resignert, sitter igjen med sorgen over det de kunne ha hatt

 

Så til alle dere som jobber med mennesker

Vær det ene mennesket

I hvert eneste møte med en annen sjel

Det ene mennesket som kan være et avgjørende element for den som har behov for det

Det ene mennesket som behandler andre mennesker med omsorg og respekt

Gi aldri noen opp

Vær der med hele deg

Lyttende og med stor respekt for den du har med å gjøre

 

Jeg kjenner sinnet daler

Det blir igjen erstattet med sorg

Vi skal ikke la vonde følelser bli en ryggsekk vi bærer på i hverdagen

Det er derfor vi må anerkjenne det vi føler

Deretter må vi lette på trykket

Vi må få det ut

For meg var det viktig

I dag

 

Hva for noe, spør du kanskje nå .

Hva mener jeg med at jeg har fått negler.

I desember fikk jeg ny lege på Balderklinikken.

Hun lurte på hvorfor jeg ikke tok jod.

Prøver tatt for tre år siden viste at jeg lå på grensen til å ha jodmangel.

 

Jeg har lavt stoffskifteproblematikk.

Jeg har ikke fått stoffskiftet mitt til å fungere.

Jeg har ikke tålt noe slags stressbelastning.

Kroppen min har blitt utmattet av veldig lite.

Slik har jeg holdt på i snart 20 år.

Jod er viktig for stoffskiftet.

Det er viktig for leveren.

Jod er viktig for slimhinnene.

Jeg har utfordringer med ømfintlige slimhinner.

Jeg blir lett slimete i halsen, tett i nesa, plaget med underlivs- og urinveisinfeksjoner.

Noe som kan komme av skjøre slimhinner og jodmangel.

Ultralyd viser at leveren min ikke fungerer optimalt.

For lite jod gjør og at du legger på deg.

Jeg bærer på 40 kg overvekt enda jeg er ganske så flink med maten.

Jeg spiser variert og veldig lite sukker.

Prøver å spise 5 måltid pr dag og lite snacks, alkohol og godterier.

 

Jeg tar 6 tabletter hver dag med Kelpasan

“Kelpasan er fremstilt av friske alger (Kelp) fra Stillehavet. Kelp er en naturlig rik kilde til viktige sporstoffer (spesielt Jod og Sink), mineraler (spesielt Kalsium og Kalium) og vitaminer.

Jod er nødvendig for skjoldbruskkjertelens normale produksjon av hormonet tyroksin som bl.a har stor betydning for kroppens forbrenning.”

Nå skal man ikke ta jod hvis man ikke har for lite.

Det er derfor ikke lurt ukritisk å spise jod for man vil gå ned i vekt.

Man kan få hjertebank og mageproblemer og for mye jod kan skade kroppen.

Rådet mitt er følgende:

Hvis du har problemer med stoffskiftet ditt, legger på deg, mangler energi, gå til noen som kan sjekke jodverdiene dine.

Sjekk også B12 og d-vitaminer, noe vi ofte kan ha for lite av.

 

Når jeg hadde legetime i januar, hadde stoffskiftet mitt bedret seg

Jeg skulle redusere medisinbruken for selv med mindre medisin hadde prøvene bedret seg

Nå skal jeg snart ta prøvene mine igjen.

Jeg er veldig spent.

Når jeg gikk ned på medisindose ble jeg mye friskere.

Etter en stund ble jeg dårligere igjen.

Jeg krysser fingrene og håper på at de neste prøvene viser at det er fordi mitt naturlige stoffskifte stiger.

Jeg går mye og kremter.

Det er i halsen skjoldbruskkjertelen sitter og jeg tror og håper at jeg kremter fordi den holder på å våkne til liv igjen.

At jeg faktisk har egenproduksjon.

Spennende dager er det, mens jeg går rundt her og suller og venter.

 

Jeg lever i håpet om at jod er det som skal til for å gjøre meg friskere.

 

Jeg gleder meg til å fortelle legen at jeg har fått negler.

Det har jeg ikke hatt på hendene på sikkert 20 år.

Jeg har hatt bare et tynt skall jeg kunne skrape bort med fingrene.

Det betyr for meg at joden hjelper.

Jeg er veldig, veldig spent på hvor dette bringer meg.

I dag

Noen la ut denne artikkelen i dag på et av forumene for lavt stoffskifte

http://lavtstofskifte.info/min-kone-har-lavt-stofskifte-2/

Jeg må innrømme at jeg ble rørt.

Det var så innmari gjenkjennende mye av det.

Man kan ha 10 personer foran seg som har lavt stoffskifte og alle 10 kan ha ulike utfordringer.

Helt fra de som fungerer akkurat som før og er i full jobb og aktivitiet, til de som er sengeliggende mye av dagen.

Hvorfor det er sånn, vet vi ikke.

For noen er stoffskiftet vanskelig å regulere med medisiner.

Flere og flere finner ut at de mest naturlige medisinene fungerer bedre.

Det var de man brukte før i tiden, før den syntetiske kom.

Men man motarbeides, skal jeg si selvfølgelig?

Det kan ofte føles som om man blir motarbeidet når man har stoffskifteutfordringer, for ofte mangles det både kunnskap og forståelse av de som kunne ha hjulpet en.

Jeg var en av de siste som fikk naturlig Thyroid på blå resept.

Fra august i fjor, har Helfo satt ned foten.

De mener det mangler vitendskapelig dokumentasjon.

Og hvem er det som forsker på gammel medisin. Ingen. Da får man heller ikke den dokumentasjonen de ønsker.

Nå er det gått så langt at mange leger må slutte å skrive den ut.

Hvem kan forstå det.

Vi har en medisin som mange fungerer bedre på, og så skal man ikke få den.

Er det ikke dokumentasjon nok at man blir friskere, skal tro.

I tillegg har den gått veldig mye opp i pris, noe som er merkelig.

Vanligvis går prisen ned når etterspørselen blir større.

Man kan faktisk lure litt på hvem som ligger bak og presser.

Kan vel ikke være legemiddelindustrien?

Det å ha krefter og økonomi til å bli friskest mulig er slett ikke noe lett sak.

Og mange av oss, er nok ikke enkle å bo sammen med.

 

 

Det kan være krevende å bo sammen med en som ikke orker.

Den ene dagen orker man ikke å gå på butikken, mens uken etter vasker man ned hus og går tur.

Det kan være veldig skiftende form for mange.

Det kan være kostbart.

Ofte må man til private leger for å få den oppfølgingen man ønsker.

I de fleste tilfeller må man ha ekstra vitaminer.

Cellene i kroppen tar ikke opp det den skal.

For min egen del må jeg nå ta jod, b 12 og d-vitaminer.

Det er viktig med oppfølging med blodprøver for å se hva man mangler

Trim er veldig viktig, men samtidig må det utøves med forsiktighet.

I og med at kroppen har problemer med å hente seg inn igjen, kan man miste energi istedenfor å få energi av trimmen.

Presser man for hardt, kan man bli sittende der i dagesvis og ikke ha krefter.

De grensene er usynlige, og man kan etter mange ganger i kjelleren, ble engstelig for å presse.

 

 

Humøret kan være skiftende.

Heldigvis er jeg i jevnt godt humør men er av typen høysensitiv med mange tanker og følelser.

Ikke enkelt å forstå for en som er rolig og sindig og helt motsatt.

Jeg sover tre timer mer enn gubben hver natt.

Går det for fort om morgenen, streiker kroppen.

Jeg fylles med slim, skikkelig ekkelt og begynner å brekke meg.

Det har vært mange scener på flyplasser når vi skal reise tidlig om morgenen.

Jeg må puste rolig og gå med rolige skritt, ikke noe stress.

Det er som en motor, som du skal trekke i gang, og som må gå en stund før den er oppe i normal fart.

Jeg tror nok at det er flere ganger reisekameraten min har vært bekymret for om vi kommer oss avsted.

Men jeg er seig som tusen og det går bra.

 

 

Mange sliter  med at det er en usynlig sykdom.

For meg er det helt ok.

Jeg bryr meg ikke om at noen kan kviskre bak ryggen min når de ser jeg går tur.

Den delen er jeg ferdig med.

Jeg har ikke lyst til å se syk ut, så hvis noen synes jeg ser frisk ut, så er det flott.

Egentlig anser jeg ikke meg selv som syk heller.

Jeg har bare noen begrensninger innimellom som jeg må ta hensyn til.

Men jeg forstår godt at det kan være en ufordring å ha meg som kone.

Likevel har den kroppen holdt ut med meg i 36 år.

Det er helt fantastisk.

Han kjørte meg til Oslo, 45 mil, og var med inn til privat lege.

For de pårørende å være med på legetimene tror jeg kan være veldig positivt.

Man får kjennskap til sykdommen.

I tillegg er det fint å ha med seg støtte.

 

 

Jeg har en lang historie bak meg med ikke å bli trodd.

Derfor har jeg med meg noen ved viktige møter.

Når jeg fikk time hos endokrinolog, hormonspesialist, hadde jeg med en venninne.

Hun kjørte meg dit så jeg skulle slippe å tenke på kjøringen, når jeg var nervøs før møte.

Jeg møtte en fantastisk forståelsesfull spesialist, så det ble et behagelig møte.

Nå er den tiden med lite forståelse lagt bak meg.

Nå er jeg omgitt av hjelpere både hos lege og nav,  som tror meg og forstår meg.

Akkurat det er jeg sykt takknemlig for.

Jeg har og jobbet mye med min mentale helse,

Vi har ofte mye bagasje vi bærer på ubevisst, som kan spenne bein under oss.

Meditasjon og healing har hjulpet meg til å leve bedre med det ustabile stoffskfitet mitt.

Takk og lov for at jeg har funnet de hjelpemidlene.

Men mest av alt må jeg takke han jeg bor sammen med, som har holdt ut med meg alle disse årene.

Det er slett ikke noe selvfølge.

Til han sier jeg takk.

I dag

Ble litt langt i dag ja, ser jeg, men av og til blir det sånn, godt å få skrevet tanker ut av hodet 🙂

 Tidligere innlegg: http://lillasjel.blogg.no/1435236006_25062015.html

Det er på tide med et oppvaskmøte

Et møte der man legger alle kort på bordet

Jeg må være litt realistisk angående nåværende situasjon

Jeg skal ha et nav møte snart

Der skal vi ta stilling til hva vi gjør fremover

Jeg måtte derfor innkalle meg selv til et møte

Det måtte bli et møte der hjernen og kroppen samarbeider

Det møtet tok jeg i badekaret

Man tenker så mye lettere da, når man sitter der

 

Før møtet med Nav, ville jeg selv reflektere litt over  min situasjon

Det er jo meg det dreier seg om dette

Etter at febermåleren igjen var like under 40, gikk det opp et lys

4 ganger høy feber siden juni

80 pencillintabletter

Astma, halsbetennelser, magevondt, forkjølelse

Når skulle jeg vel erkjenne at nok er nok

Jeg må innse at kroppen min tåler ikke stort av belastning

Det som for andre er ingenting, er for meg mye

Immunforsvaret mitt svikter

 

Årsaken er stoffskiftet mitt

Det sparker ben under meg

Kroppen min vil rett og slett ikke være med på det hjernen ønsker seg av aktivitet

Har man lavt stoffskifte, har man lav stressmestring

Og akkurat stressmestringen er miin akilleshæl

Jeg er en tenker så både bevisste og ubevisste tanker stresser kroppen min

Jeg er avhengig av at stoffskiftet ligger helt riktig

Og da, ikke i forhold til det som er standard målinger, men til meg

Det svinger nemlig og det liker ikke min kropp

Når alt fungerer, da er jeg konge på haugen

Da kan jeg klare alt

Men av ulike årsaker, vil det svinge litt

Det kan være indre stress

Det kan være årstidene

For mye fysisk aktivitet

Ja, kom ikke og fortell at bare man trimmer så blir alt bedre

Trimmer jeg når kroppen er dårlig, ja da blir jeg dårligere

Når da nålen igjen peker i feil retning, faller alt sammen

Da er det som om du skal slepe med deg en hundrekgs sekk med mel hele dagen

Prøv å tenke deg det

Overalt skal den være med

Når du lager mat, når du går på jobb, når du ska trimme, sette på vaskemaskinen, også når du ser på tv

Den ligger oppå deg og trykker deg ned i gulvet

Det rare er at man blir litt vant til å ha den der, i tillegg til overvekten som er der hele tiden

Man subber seg avgårde med sekken på slep

Men på ett eller annet tidspunkt blir man for sliten

Det er da man må stoppe opp og tenke

Der er jeg nå

Dette må ta slutt

 

Utprøving av arbeidsevne må anses som over

Jeg kan ikke lenger innbille meg at jeg kan gå i vanlig arbeid

Det funker ikke

Det går på bekostning av livskvaliteten min

Når du observerer at mannen i huset setter på oppvaskmaskinen etter middag

Han drar ut på oppdrag og kommer hjem og rydder ut av den igjen

Mens du som har sittet på rævva hele dagen, sitter der fortsatt

Når han som bestefar drar på besøk til barnebarna og du velger å sitte hjemme fordi du ikke makter å være med

Da har det gått for langt

Å ikke ha krefter nok til å besøke de du er glad i

Det er vondt rett og slett

Det gjør noe med en

Ja, hvis situasjonen var sånn at det ikke var annen mulighet

Da må man innfinne seg med det

Men hjernen min er så smart at den vet at jeg kan

Min mor sa bestandig, la meg slippe, la oss ha det til gode

Hun sa det når vi ba henne være sammen med familien

Hun var så glad i oss, men hadde ikke ork til å være sammen med oss

Nå føler jeg at jeg er på vei dit

Det vil jeg ikke

Jeg hatet den setningen: La oss ha det til gode

Det går ikke an å ha tid sammen, tilgode, til en annen gang

De stundene kommer aldri tilbake

 

 

Jeg må få kreftene mine tilbake

Jeg må ut og trekke frisk luft

Jeg må bevege meg

Jeg kan ikke være så kraftløs at tårene renner av seg selv når noen sier ordet sliten

Men du verden hvor hjernen din ønsker å lure deg

Du hviler noen dager og så kommer inspirasjonen sigende tilbake

Da er du der på nytt

Du planlegger alt som skal gjøres

Du går i gang og gleder deg

Etter noen minutter, kanskje en time, kanskje en dag eller tre,faller du igjen sammen

Det var ikke noe der likevel

Bare innbildning

Nå kjære deg, kjære hjernen min

Nå må du lytte til kroppen

Ta dere tid innimellom til samarbeidsmøter

Dere må spille på lag, ikke motarbeide hverandre

Det skal jeg nå gi dere fred til å gjøre

 

Det er ikke synd på meg på noe vis

Jeg har et godt liv

Noen begrensninger har vi alle

Mine klarer jeg fint å skape et godt liv med

Jeg ser mulighetene , mine nye stier, åpenbare seg for meg

Jeg gleder meg til å gå dem

I dag

 

 

Jeg har hatt lavt stoffskifte i mange år.

Jeg har tatt medisin fra 1998, men hadde symptomene på at noe var galt mange år før det.

Lavt stoffskifte og stress er en veldig dårlig kombinasjon.

Stoffskiftet vårt regulerer stressnivået i kroppen.

Når vi tar kjemiske medisiner, er det en del prosesser vi ikke får erstattet.

Blant de er akkurat stressmestringen.

Skal man leve godt med stoffskiftet er det derfor en del ting man bør lære seg.

Jeg gjør oppmerksom på at dette er kun mine egne regler. Jeg påstår ikke at det er sånn for alle.

Lik gjerne siden min på Facebook. http://Www.Facebook.com/Lillasjel

 

1: Kast dårlig samvittighet på bålet.

Hvis man ikke skal stresse, må man passe på å roe ned. Man blir fortere sliten enn andre og trenger derfor hvile. Da har man slett ikke bruk for dårlig samvittighet. Det er også noe vi kun skaper i eget hode. Kan derfor kastes, men er ikke så enkelt så det bør øves på. Man har det mye bedre uten.

 

2: Ikke bry seg om hva andre mener.

Hva andre mener om deg og din sykdom og hva du bør gjøre eller ikke gjøre, det trenger man ikke bry seg med. Å hele tiden prøve å få folk til å forstå er bortkastet. Man får ikke endret andre mennesker og deres mening om en ,har en slett ikke bruk for.  Man må lære seg å stole på seg selv og stå i sin egen kraft. Andres mening er kun nettopp det, noens mening.

 

3: Trim og bevegelse er viktig for å regulere stoffskfiftet.

Lær deg å lytte til egen kropp. Høyintensitetstrening skal man utøve med forsiktighet. Det kan være for tøft for kroppen og man kan miste energi, fremfor å få mer energi. Å gjøre litt er mye bedre enn ingenting. En tur ut i naturen i sakte tempo kan være mer enn nok. For å bygge opp energilageret i kroppen er 1 minutts trening superbra. Tren 1 minutt så du blir andpusten. Det kan være fint å gjøre de dagene man klarer

 

4. Kostholdet er viktig.

Kostholdet er viktig men samtidig skal man ikke stresse sånn med det at det virker mot sin hensikt. Man må ha et kosthold man kan klare å holde. Harde slankekurer anbefales ikke, men et normalt kosthold der man spiser små, men hyppige måltider med mye grønt. Å unngå mye sukker er en stor fordel, men å kose seg litt av og til må man unne seg, hvis ikke vil man bare sprekke og det gjør alt vondt verre. Min regel er å unngå godterier og brus og snacks midt i uken og så koser jeg meg litt med det jeg ønsker meg i helga, men selvfølgelig ikke i store mengder

 

5. Meditasjon

Meditasjon er for meg det aller beste hjelpemiddelet jeg har. Starter jeg dagen med en halv times meditasjon, har jeg mye mer energi og ro utover dagen. Har man dårlig tid, er 5-10 minutter gull verd for kroppen. Så snart jeg sluntrer unna meditasjonene mine, daler min fysiske form. Det er jo også helt gratis. Mye fint som ligger på youtube, finn noen klipp du liker.

 

6. Søvn

Mange har vansker med å sovne eller sover urolig. Etter å ha innført et par knep sover jeg godt. Jeg tar medisinen min om morgenen. Jeg vet at mange liker å ta den om kvelden, det er individuelt, men for meg gikk det utover søvnen. Jeg våknet midt på natten og fikk ikke sove igjen. Etter å ha funnet senga, ligger jeg på ryggen noen minutter og gjør avslappingsøvelser eller litt meditasjon, ca 15 minutter. Jeg hever fotenden i senga så beina kommer litt høyere. Hvis kroppen er veldig urolig, og ikke vil slappe av, da ligger jeg noen minutter på plastspikermatte. Da blir jeg superavslappet.

 

7: Sett grenser

Når man er sliten er man ofte mer nærtagende. Det er lett å ta inn andre sine energier, å la seg dra ned i humør og energi. Lær deg derfor å sette grenser for hvem du er sammen med. Kjenn etter inni deg. Er det noen som drar deg ned, så minuser den kontakten. Finn deg ikke i ting som er urettferdig. Trekk deg unna og hvis det ikke er umulig,da må man si fra. Gå ikke til personangrep, men si kun hvordan en selv føler det. Andre må få være som de er. Det er ikke vår oppgave å endre andre, bare gjøre livet lettest mulig for oss selv. Gjennomfør så de endringene du har behov for, men ikke ha noen forventning om at andre skal forstå det. Forstår de, er det fint, hvis ikke lar vi det bare være.

8: Ikke la hodet lure deg

Ofte lurer vi oss selv trill rundt uten å se det. Vi har lettere for å se hva andre gjør og ikke gjør, enn oss selv.  Det å lære seg selv å kjenne er gull verd. Det å klare å se når gamle tankemønstre stopper oss eller presser oss mot stupet. Gammel frykt og innlærte mønstre vi handler etter. Vi er ikke psykisk syke, men psyken kan spille oss et puss på mange vis. Kun noen få prosent av det vi tenker og gjør er bevisst, resten går på gamle innlærte tanke og handlingsmønstre, og er ubevisst. Et dypdykk inn i eget sinn, er derfor å anbefale. Da kan man få mange ahaopplevelser og få ryddet unna mange hindringer så man får en bedre hverdag.

9: Sjekk nivåer av vitaminer og andre ting kroppen trenger. Det kan ofte være ubalanse i disse, da cellene våre ikke så lett nyttegjør seg med de vitaminene de skal ha. Man kan bli slapp av både b- og d-vitaminmangel og jern og mange andre ting. Man kan og tro at man er underdosert medisinmessig men så viser det seg at det er ting kroppen mangler. Det er derfor viktig å sjekke opp alle sånne ting.

10: Slutt fred med deg selv og sykdommen

Å sitte og synes synd i seg selv, det gagner en ikke. Da får man det bare verre. Man kan se situasjonen man er i og så handler man ut fra det.  Har man lavt stoffskifte, så har man det. Man må gripe fatt i det og prøve å gjøre det kjemiske best mulig. Søke hjelp til man finner den. Deretter må man gjøre det beste utav ting og se mulighetene, fremfor kun å se begrensningene. Mye av det som har hjulpet meg til å få et godt liv med stoffskiftet, er nettopp det å jobbe med egen tankegang. Jeg lever derfor et godt liv i dag, med mine stoffskifteutfordringer, men det har vært en lang lærekurve, for man må gjøre jobben selv. Samtidig er det fint å gjøre jobben selv, for da har man full kontroll og kan gjøre det i eget tempo, helt uavhengig av alle andre.

 

 

Det å ikke bli trodd er en vond, vond følelse

Nå har jeg kommet langt med å jobbe med meg selv

Jeg har blitt sterk, står støtt i min egen kraft

Ja, kanskje var det derfor jeg ikke ble trodd

Var det universets måte å pushe meg på, så jeg måtte jobbe

For jobbe har jeg definitivt gjort

 Jeg har snudd tankemønster etter tankemønster

 

 

Jeg skrev i går om at jeg er litt pinglete

http://lillasjel.blogg.no/1435653910_jeg_er_en_pingle.html

Det er jeg når det kommer til mye

Kanskje er jeg pinglete på det jeg ikke har øvd på

Men det er helt i orden

Vi trenger ikke være sterk på alle felt

Vi trenger styrken på akkurat der vi er i dagen

 

Jeg var mye syk før jeg søkte hjelp for stoffskiftet mitt

Eller rettere sagt jeg gikk til legen og spurte om denne kunne løse et mysterie for meg

Jeg var syk hele tiden, den ene infeksjonen avløste den andre

Jeg var konstant sliten

Legen mente det kunne være en depresjon

Nei, sa jeg, tror ikke det, for jeg har jo så mye glede i meg

Føler meg ikke deprimert annet enn at jeg blir nedfor av å være så sliten

Å mestre hverdag med jobb og unger når man subber beina etter seg, det er tungt

Likevel skulle jeg prøve antidepressiva

Jeg gjorde det en måned og det funket ikke

Jeg kaldsvettet og ble enda mer slapp

Jeg gikk til ny lege og lurte på om det ikke kunne være noe med stoffskiftet mitt

Jeg hadde jo nesten hvert eneste symptom

Han sa at ja, det kunne det og satte meg på medisiner

Det gikk en uke og formen steg og jeg var i himmelen

Det var bare det at det varte ikke,  formen svingte og jeg ble ikke helt frisk, tross justering av medisin

 

Kan ikke ta hele historien her, men kort fortalt

Den legen reiste, en ny kom til

Formen svingte hele tiden

Jeg ble ikke trodd

Det måtte være psyken

Ja, kanskje var det psyken i tillegg

Det kan være at jeg hadde så mye ubearbeidet at jeg ville hatt nytte av å få hjelp til det

Hjelp til å finne meg selv, hjelp til å snu tankemønster

Den hjelpen fikk jeg ikke

Men jeg var ikke deprimert

Til sllutt måtte jeg nok en gang prøve antidepressiva

Saksbehandleren jeg hadde den gang fortalte meg at alle hadde tunge dager på jobb en gang i blant

Jeg måtte gjøre som legen anbefalte hvis ikke mistet jeg sykepengene mine

Da følte jeg meg som Frodith blogget om i dag

http://frodith.blogg.no/1435686300_jeg_m_jobbe_litt_med_.html

 

 

3 dager prøvde jeg på  ny antidepressiva, en annen type

3 dager der jeg spydde som en gris

I tillegg var jeg helt apatisk

Jeg som brukte å være høyt opp og lavt nede, som en sprettball mellom følelsene

Jeg lå rett ut på sofaen

Jeg kommer aldri til å glemme den følelsen

Jeg mistet rett og slett hele meg

Det var en syk, vond opplevelse

Kroppen min hadde ikke behov for denne type medisin

Hadde jeg vært deprimert, ville jeg sikkert ikke reagert sånn

Jeg gikk tilbake og sa at nok er nok

 

Det var da jeg gikk til privat lege

Det var og en merkelig “tilfeldig” opplevelse

Denne legen var veldig opptatt

Jeg visste at det var vanskelig å få time

Bare det å komme gjennom på telefon var vanskelig

Jeg tenkte at nå prøver jeg

Jeg ringte og vips der svarte det

Kontordamen forteller at “tilfeldigvis” hadde legen avlyst en ferieuke og bestemt seg for å ta inn nye pasienter

Om jeg kunne komme til Oslo neste uke

Det kunne jeg

Min kjære tok fri fra jobb og vi dro avsted

Der begynte min historie hvor jeg igjen ble trodd

En lege som lyttet og ikke kunne forstå hvorfor leger ikke trodde på pasientene sine

Da startet også min vei fremover

Den har vært lang, men lærerik og er nok en del av det jeg nå bruker fritiden min på, nemlig skrivingen

 

Det å ikke bli trodd, det er noe av det verste man opplever

Det tar fra en all integritet, all verdighet og tro

Enda den dag i dag, etter all jobbingen min med å snu, reagerer jeg når jeg tenker tilbake

Jeg kjenner følelsen

Aha, og da forstår jeg hvorfor jeg hele tiden er så redd for å bli misforstått

Redd for ikke å bli trodd eller mistrodd

Ja, der kom den løsningen

Se der ja, det hjelper å skrive til seg selv

Da er jeg nok slett ikke ferdig med den

Den trenger å kastes

For nå har jeg en helt annen situasjon

For det første tror jeg på meg selv

Jeg ser veldig klart mine sterke og svake sider

Jeg blir trodd igjen

Jeg har fått en fantastisk løsningsorientert saksbehandler på Nav

 

Så uansett yrke man har og likedan i vennekretsen

Tro på det du blir fortalt

Det er ikke sikkert du føler det likedan

Du ser kanskje andre ting, andre løsninger,  enn det vedkommende selv ser

Men det er sånn denne føler seg

Det betyr ikke at du må jatte med og være enig i alt

Bare ha respekt for at akkurat sånn føles det akkurat nå, for den det gjelder

Lytt og ha respekt for den du har foran deg, uansett hvem og hva du er

I dag

 

 

 

Det er ganske så fint å være i endring

Ja, når det er en positiv endring

Og for ikke å snakke om at jeg har gjort det selv

Jeg endrer tankemønstre i hodet mitt

Jeg snur gamle, jeg greier ikke, tanker

De smuldrer på en måte bort og forsvinner

Nå faller ting mer naturlig

Jeg tenker mer som en frisk person

 

Det har gått mye raskere å endre dette enn jeg trodde

Jeg er ikke så redd lenger for ikke å greie

Før var det nok at jeg skulle et par ting i løpet av uken

Jeg var engstelig jeg skulle være for sliten

Nå er jeg mye mye friskere

Men tankene snudde ikke automatisk

Jeg måtte hjelpe til selv

Jeg måtte bli bevisst dem og så endre dem

 

 

Jeg er ikke i mål enda, men jeg ser fremgang

Enda har jeg mer ting jeg skal innføre

Mer trim blant annet

Jeg fikk feber forrige uke og halsvondt

Vanligvis blir jeg da veldig slapp i 2-3 uker

Nå er jeg allerede mye friskere før det har gått en uke

Immunforsvaret mitt må være mye sterkere

Forsvarskrigerne mine må ha vært på treningsleir

 

Jeg har fått ryddet matboden og jeg har sortert alle bøker

Jeg er ikke ferdig, veldig mye ligger på gulvet

Det ble en pause for vi reiste jo bort og så ble jeg syk

Men det er en forskjell nå, en stor forskjell

Jeg får ikke panikk ved tanken på at det skal gjøres

Jeg undres ikke over hva jeg greier

Jeg vet inni meg at jeg får til dette

Rom for rom blir ryddig

Det er aldeles ubeskrivelig herlig

 

 

Nå kan jeg og være mer barnevakt

Jeg kan hente i barnehagen uten å bli utslitt

Jeg kan derfor glede meg over samværet med barnebarna på en helt ny måte

Det er ubeskrivelig godt

Du verden hvor mye jeg har lært de siste årene

Lært om hvordan vi lurer oss selv i eget hode

Hvordan vi med enkle trinn kan snu uten at vi helt forstår at vi gjør det

Det er så mange prosesser som foregår i oss, som vi ikke ser

Det å bli bevisst disse, har vært veldig spennende

Først var det redselen med endring, som jeg hadde lært meg som barn, var aldri positiv

Så var det at kroppen holdt meg tilbake, den var redd

At kroppen på en måte ikke forstå at nå var jeg fysisk bedre

Den var vant til å passe på at jeg fikk nok hvile

 

 

Jeg har litt “hypokonder” tanker enda

Litt redd og kjenner etter hvordan formen er

Men det kommer sjeldnere og sjeldnere

Fortsatt er jeg litt forsiktig med gjøremålene

Passer på at jeg får hvilen min, men nå er aktivitetene mangedoblet

Jeg skal også over på 2 faste dager i uken i arbeidspraksis

Jeg har og overskudd til healing og husrensarbeid

Det gledes iinni meg

Tenk å gå sommeren i møte med mer energi

Det vil bli fabelaktig

I dag

 

ps, Og det er jo litt morsomt at praksisplassen min er i Rauma Energi 😀

Jeg er ute på tynn is for tiden

Eller kanskje er den tykk

Det er bare jeg som er vant til at den er tynn, så jeg er redd for at den sprekker

Det å endre seg er ikke så enkelt

Selv om det egentlig nå kun er positivt

Jeg er jo så mye friskere

Så du verden, dette er ingen klage

Kun en gledesutfordring

Men likevel er den ikke enkel, selv om den er god

 

 

Jeg skal jo øke aktivitetsnivået mitt

Jeg er vant til å passe på at jeg får nok hvile

Men nå koker det rundt meg, så jeg kjenner jeg blir febrilsk

Hjelp, dette er ikke gjort over natten

Og når jeg synes det er skrekkelig travelt, ja da ville nok du synes at det skjer veldig lite hos meg

Det er dette som er så forskjellig fra person til person

 

 

Det blir lite skriving og lite nye bilder

Jeg har ikke tid

Det er bare det at jeg fortsatt har all verdens tid

Jeg ser det bare ikke selv

For meg føles det travelt

Jeg er vant til å ha et par ting som skal gjøres hver uke

Kanskje barnevakt noen timer en dag og et møte en annen

Nå er det jobb et par dager eller mer

Det er henting i barnehage og barnepass

Jeg må ut og trimme

I tillegg ser jeg jo nå rotet rundt meg, så jeg har en ryddeaksjon på gang

Før måtte jeg hvile meg for å gå ned trappa og hente noe

Nå er kroppen mye lettere til beins og jeg kan småløpe trappen

Fantastisk overgang er det, men du verden hvor livredd jeg er

 

 

Skjønner dere tegningen

Å øke farten fra 0-100 er ikke gjort i en fei

Man må skynde seg sakte

Øke farten, men samtidig ikke over fartsgrensen

Og den er usynlig

Speedometeret mitt virker ikke

Jeg ser ikke hvor grensen er hen

Så når du møter noen som har vansker med å presse seg

La de få den tiden de trenger

Vær der støttende og oppmuntrende, men push dem ikke utfor kanten

De må finne veien selv

I dag

 

http://lillasjel.blogg.no/1408613188_bli_frisk_prosjekt_op.html

Bli frisk prosjektet mitt fortsetter. Jeg ser at for min egen del har det vært ok å skrive disse innleggene. Nå kan jeg se tilbake, for du verden hvor fort man glemmer. 

Man snur og vrir på historien inni seg på et vis og husker ting annerledes enn det faktisk har vært.

 

Nå har det gått et halvt år til. Jeg har ikke følt meg helt frisk i vinter. Jeg har ikke hatt så mye energi. Likvel har jeg nok vært friskere enn jeg har vært på flere år. 

 

Jeg føler meg veldig heldig og at ting legger seg til rette for meg. Jeg var en av de siste som fikk Armour på bllå resept. Plutselig sette Helfo ned foten og begynte å nekte. Er ikke dette rart. Det er en medisin som får mange til å føle seg bedre og så skal det stikkes kjepper i hjulet for at de ikke skal få det. Jeg må si at jeg undrer meg over hvilke krefter som står bak.

 

Før jul fikk jeg begynne i arbeidstrening, en dag i uken. Jeg sitter på et stille kontor, tar telefonen, scanner fakturaer, kontrollerer dem og har lært litt bokføring. Jeg jobber når en av de fast ansatte har fri, så det er fint, for da føler jeg meg nyttig. Det er nemlig mye som skjer med oss ubeivsst. Jeg var på biblioteket og det var også fint. Men det rare var at jeg fikk dårligere arbeidsmoral av å være der. Jeg ble så opptatt av å kjenne etter hva jeg ikke greide, istedenfor å være positiv.  De var så hyggelig mot meg på alle mulige måter der, men jeg tror hodet mitt visste at det var ikke noe jeg kunne bruke det til. Jeg var jo i skranken og behandlet kunder, men den type arbeid har jeg lang erfaring i. Jeg lærte ikke noe jeg kunne ta med meg ut i arbeidssøking. Jeg kunne tenkt meg å jobbe der, men visste jo også at det var nedskjæringer i kommunen og uten bibliotekutdanning kom det aldri til å bli jobb for meg der. Dette viser hvor mye det underbevisste jobber med oss og hvor mange mekanismer som er i oss uten at vi helt er klar over det. Det kan være vanskelig å se. Nå lærer jeg å bruke regnskapssystemer som de har i mange bedrifter og hodet mitt vet at det er nyttig. Vi kan faktisk ubevisst få hjernen vår til å tro mye som ikke er virkelighet, så vær obs på det.

 

Formen min har steget veldig mye nå utover våren. Jeg føler meg friskere og friskere. I dag, lørdag, var jeg våken klokka 8 og stod opp, i fin form. Det er ikke så lenge siden jeg ikke greide å stå opp. Jeg måtte stå opp og hvile før jeg dusjet og så hvile før jeg spiste. Nå er disse utfordringene borte. Jeg er våken og opplagt, selv klokken 7 om morgenen når jeg skal ut på jobb.

Arbeidspraksisen min skal utvides til to dager i uken, fulle dager. I tillegg jobber jeg ekstra ved behov. Jeg har prøvd meg et par uker på å jobbe hver dag. Da har jeg gått ned i tid, så jeg har jobbet 9-14. Det har gått fint. Selvfølgelig er jeg sliten, men nå henter jeg meg inn igjen. Jeg har også begynt å gå tur igjen.

Jeg har bedt et par venninner å hjelpe meg, for jeg innså at det å skulle presse seg selv opp  i aktivitet er ingen enkel sak. Kroppen er vant til å passe på deg, så den holder deg igjen. Igjen er det underbevisstheten vår som setter opp veisperringer. Det å skulle gjøre mer, men samtidig passe seg, så det ikke blir for mye, det er veldig vanskelig.

Når kroppen blir overbeskyttende

Så der er jeg nå. I full gang med å lære kroppen min å gjøre mer. Det er også en tilvenning. Jeg må nemlig ikke glemme å hvile.  Hviledager er viktig, sier legen på Balderklinikken. Hun er og positiv til å bruke meditasjon og healing, som rekreasjon. Meditasjon er en av de beste hjelpemidlene mine til å gi kroppen ro og healing.. Hun har og gitt meg et godt tips til trening. Jeg har et elipseapparat, sånn der man bruker både armer og bein, og trår som på en sykkel. Et minutt sier hun. Bli andpusten ett minutt. Det vil bygge opp energilageret i kroppen og gjøre at man blir bedre form. Før jul brukte jeg den nemlig en halv time hver dag, og over natten, fra en dag til en annen, gikk jeg rett ned i kjelleren og måtte bruke et par måneder på å hvile igjen. Det er dette som er så innmari vanskelig. Man skal trimme, gjøre mer, men samtidig holde igjen, selv om man har gode dager. Når man har lavt stoffskfite henter ikke kroppen seg inn igjen på samme måte som hos friske. Vi må kanskje hvile 5 dager, der andre hviler en times tid. Samtidig er trim veldig viktig for å regulere stoffskiftet bedre, så man må hele tiden bestreve seg etter å være mer aktiv.. Et minuttsregelen er derfor fin.

Det går derfor veldig fint med meg nå. Jeg er på full fart fremover. Nå gleder jeg meg over sommeren som kommer og alle turer jeg skal på. Jeg skal til Alta på søskenbarntreff.  Jeg skal på 14 dagers cruise i Middelhavet, en uke på healingkurs i England og en uke på Kreta i oktober. Alle disse positive tingene er med på å gi meg gode tanker som igjen gjør kroppen friskere. Nå mener jeg ikke at alle må reise mye utenlands, men at man må finne gode ting man gleder seg til, for det gjør kroppen friskere. Det kan være turer i skog og mark, besøke gode venner, osv.. Selv om man ikke er frisk nok til å gå på fjellet,kan man bruke bilen og finne steder å kjøre til. Så kan man sitte ute og nyte tilværelsen. Man må ikke gå i timesvis.

Hele tiden må man prøve å tenke og fokusere på det man kan, ikke hele tiden tenke på sine begrensninger. Enten vi tror på det eller ei, er vi medskapere til vår egen hverdag. Underbevisstheten vår jobber på spreng. Det samme gjør hjernen. Det vi forer den med av tanker, er derfor uhyre viktig. Vær aktiv i å tenke postivit. Gled deg over alt som du kan glede deg over. Det gjør nemlig kroppen friskere. Fryd deg over de små ting, som blomstene i hagen og en blå  himmel og at solen skinner og at man har noen man er glad i . Alt dette er den beste medisin kroppen vår får. Fokuser også på de menneskene rundt deg som gjør deg godt. De som slenger med leppa og ikke forstår, la de bare være der. De trenger ikke å forstå og du trenger ikke å bry deg med hva de sier, hvis de er ekle. Bli sterk i deg selv.

 

Prosjektet mitt er ikke slutt enda. Jeg har enda en vei å gå for å komme dit jeg skal være. Insulinen må ned, for den hadde gått opp igjen, så det er fortsatt ting å ta tak i. Mer aktivitet, så man kan gå mer ned i vekt, for vekten har også stoppet opp igjen. Jeg gjør nå et forsøk med melkesyrebakterier og ekstra b6, for å se om det kan ha noe virkning.
Jeg jobber også hardt for å venne meg til å føle meg frisk, å tenke som friske personer gjør. Kroppen er så vant til hele tiden å bli redd for hva som kommer av oppgaver. Hadde jeg to ting jeg skulle ut på i løpet av en uke, så ble jeg engstelig for hvor sliten jeg kom til å bli og om jeg ville klare det. Nå må jeg venne meg til at jeg klarer.  Jeg må legge bort frykten og stole på at alt går bra.
Jeg anbefaler alle å ta en titt ned i underbevisstheten sin og se om det ligger veisperringer der. Vi sier ofte at det er ikke psykisk og vi er heller ikke psykisk syke om vi har lavt stoffskifte, men i psyken vår ligger det så mye mer enn vi aner.

Gå så ut og erobre verden, akkurat som du er. Du er god nok, selv med dine begrensninger. Ha en god dag. I dag.