Jeg har jo endelig fått en beskjed jeg liker
Jeg hadde for lite jod som kunne være årsaken til mitt trøblete stoffskifte
Nå stiger mitt eget stoffskifte
Jeg skal nå ta nye prøver
Gjett om jeg er spent
Etter siste legetime, gikk jeg først ned på dosen to ganger i uken som legen anbefalte
Men jeg ble ikke bedre
Etter tre uker, gikk jeg ned to dager til
Jeg vet jeg skal være forsiktig med det
Går man ned for mye, kan kroppen gå i sjokk og stoppe de gode prosessene
Men jeg gjorde det og nå er formen så mye bedre
Og det beste av alt, jeg tror det stiger igjen
Og da dukker det frem en liten positiv utfordring
Jeg må ihvertfall passe meg, så den blir positiv
Når formen stiger, faller den tunge sekken jeg bærer på av
Jeg kjenner jeg girer meg opp innvendig
Den arbeider raskere, jeg går lettere i trappen, jeg er ikke så trøtt
Det er som når en vogn begynner å trille nedover bakken
I starten går det ganske sakte, men så går det fortere og fortere
Hvis jeg ikke klarer å stoppe i tide
Ja, da kommer krasjet og vips vi er der nede igjen
Da vil det igjen ta tid å komme seg opp bakken igjen
Jeg vil ikke dit nå
Du har sikkert sett mange av min type
Noen ganger ser jeg ut som jeg er i full fart oppover bakken
Jeg sprudler og ler og babler i vei
Neste gang møter du meg på butikken og jeg subber beina etter meg
Nå håper jeg at jeg har lært
I dag skulle jeg bake brød og legge sammen litt klær
Det gikk fint
Og så begynte hjernen å bable
Du snakket om å vaske ned kjøkkenet i år
Det har du ikke gjort siden det var nytt
Er du klar over at det er sikkert fire år siden
Du holder også på å vaske kjøkkenskuffene dine
Du kan ta noen av de nå
Ok, jeg vasker en skuff
Du greier en til
Ok, jeg vasker en til og så en til
Og så slår det meg
Nei, nei, nei
Nå skal du hvile og så lage middag og så gjøre ikke noe mer
Du skal ikke gå i fellen igjen
Sett deg ned, les i boken din, se på tv og slapp av
Det er så fort gjort
Det er så deilig å kjenne at man greier
Men med manglende stressmestring er det viktig å holde igjen
Jeg skal ikke strekke strikken nå mens kroppen har prossesser den jobber med
Kroppen trenger ro for å komme i form igjen
Forer jeg på med indre stress, ødelegger jeg fremgangen
Gjør litt, men ikke for mye
Det er mitt motto
Litt er så mye mer enn ingenting
Det er en god regel
I dag
Kjenner godt igjen den med å strekke strikken bare liiitt til… Ikke noe godt når den ryker
Nei, det er ikke det
og så blir man så redd for at det skal skje igjen 
Anne Grethe/FotoSeljordslia:
Høres ut som om du er på god vei! Jeg kjenner meg igjen – har lett for å kjøre på med full speed! Nå tåler jeg mye mer enn jeg gjorde for noen år siden, men jeg får fortsatt påminnelser om at jeg må legge inn hvileskjær innimellom! Jeg tror at ALLE er tjent med det!
Vi skal NYTE øyeblikket…ikke bare haste og streve og ordne! Klem<3!!
Jepp
Jeg får en sånn følelse inni meg at kroppen på en måte girer seg opp til et høyere gir enn jeg er bygd for, hehe. Det er som jeg dirrer innvendig og jeg skjelver på hendene mer enn jeg bruker så jeg håper at det er stoffskiftet som igjen stiger 
karidansen:
Dette var godt å lese
fleire oppi samme båt. Fort gjort å bli so ivrig.. For so å plutseleg ha brent opp alt kruttet..
Jepp, følelsen av å fungere er berusende men så glemmer man å vente
karenmarenmette:
Litt er bra nok i massevis
Men jeg blir sånn med husarbeidet at enten gir jeg F…. eller så begynner jeg nedi skuffer og overalt…Synd i grunn…
Hehe ,
frodith:
Litt er helt klart mer enn ingenting – men lytt til kroppen! Du har bare denne og skal ha den lenge! SÅ selv om du føler deg sprek og opplagt er det nok viktig å ikke overdrive og bli alt fro ivrig. Og husvasking og kjøkkenvasking går ingen steder. Men jeg tror du er flink å lytte, og at det går bedre er veldig bra
margarites: Ja, jeg er blitt flinkere og særlig nå i denne prosessen kroppen holder på med nå. Merker at kroppen girer seg fort opp og da må jeg beholde roen, så jeg ikke ødelegger fremgangen.
Å så bra du er på vei oppover. og så viktig at du stopper deg selv ja. Ikke enkelt når man endelig HAR energi! DU får bruke en del av energien på så skrive kanskje
Nydelig det bildet der 
Min matgale verden: Ja, jeg holder igjen for jeg tror det hjelper meg mer enn det ødelegger. Men jeg går tur når jeg føler jeg skal,men jeg lytter mer til kroppen enn jeg gjorde før. Nettopp fordi det er stressmestringen som ikke fungerer, så har jeg på veldig lav volum. Før var jeg redd for å gjøre dette, for jeg var redd for å bli sittende, at dørstokkmila ble for høy, men jeg er ikke redd lenger for jeg vet at jeg er oppe og spretter så fort jeg kan.
Jeg vet at mange hadde ikke fått diagnosen lavt stoffskifte om legene ville måle jodnivået, men dessverre kan ikke mange leger noe om det. Jeg har veiledet mange som har slitt, og bed de be legen om å ta jodprøve. Og det er skremmende hvor mange leger som seier at det ikke har noe med stoffskiftet å gjøre.
morsmiddag: Ja, det er ikke til å tro. Ingen har målt hos meg heller i løpet av alle de årene jeg har hanglet og de ikke helt har forstått hvofor. Det er på tide at stoffskiftet blir tatt på alvor. Det er ikke alle som har noe feil på kjertelen. Man har det i cellene, at cellene ikke tar opp det de skal.
Utfordringen er at det nesten ikke er mat med jod i lenger. I melkeprodukter er jodnivået sunket med 40% , og hvem spiser fisk eller tang annen hver dag lenger, utrolig få. Jod og jern er en av de mest vanlige manglene i verden, og før var det helt normalt at mennesker i innlandet som ikke , hadde naturlig tilgang til sjøen og fisk/sjømat, hadde stor forekomst av struma. Så dette er ikke noe nytt fenomen
morsmiddag: Helt sant og hvis man i tillegg ikke tar opp nok fra det man spiser, blir det da altfor lite. Samtidig skal man ikke spise jod hvis man har nok, for man skal heller ikke ha for mye.