Vi lagrer på mange følelser fra vi var barn

Det kan være små opplevelser når vi ser på det i dag

Som barn kan det være noe stort og vondt

Ofte er vi ikke engang bevisst disse følelsene

Vi vet bare at de begrenser oss

Når et menneske setter seg i stolen hos meg, gjør jeg klart at det er de som er sjefen

De bestemmer hvordan timen skal foregå

Har de ting de vil snakke om, så får de snakke

Vi kan diskutere frem  og tilbake ulike problemstilllinger

Jeg kan stille spørsmål for å få frem blokkeringer

Ubevisste ting som kroppen lagrer på

Andre vil ha det stille

De liker ikke spørsmål

De liker ikke å snakke om seg selv

De vil ha fred

Alt er like fint

Det er viktig at hver enkelt forstår at her er det de som bestemmer

 

 

En dag hadde jeg et besøk som gjerne ville snakke

Hun sa at hun hadde tusen spørsmål

Hun ville gjerne lære og vite mye om åndelighet, da hun synes det var spennende

Det var derfor åpent for meg å stille spørsmål

Hun forteller at hun er ikke noe flink til å puste med magen

Hun går med skuldrene høyt oppe i sky hele tiden

Første spørsmålet mitt er da: Hvorfor gjør du det?

Hun tenker seg om og kommer frem til at hun er litt redd

Neste spørsmål blir da selvfølgelig: Hva er du redd for

Når jeg stiller sånne spørsmål under en samtale lar jeg meg lede

Jeg spør om det som kommer, uten å ta stilling til om det er riktig eller feil

Jeg følger rett og slett intuisjonen min

Noen ganger kan nok det bli helt feil, men jeg må ta sjansen

 

 

Vi snakker litt frem og tilbake, og hun kommer frem til at hun er redd for ikke å være bra nok

Hun er redd for å bli avvist

Plutselig ser jeg  foran meg en liten blomsterbukett, plukket av et barn

Jeg går derfor  ut fra at hun nok har opplevd å bli avvist noen ganger som barn

Jeg liker, hvis det passer sånn, å få frem det indre barnet i oss, for det har ofte gode svar

Hun er veldig visuell av seg og ser barnet med en gang

Hun forklarer hvordan det ser ut

Det er jo meg sier hun forbauset, jeg hadde en sånn lue

Hvor er hun hen da, spør jeg

Hun står her, nede ved beina mine, sier hun, enda litt mer forbauset

Jeg ber henne så ta henne opp på fanget

Hun ser for seg at hun tar den lille jenta opp på fanget

Både henne og jeg blir rørt av denne hendelsen

Det var så fint

Det er vanskelig å forklare en sånn hendelse for noen som ikke har opplevd det

Det føles akkurat som om det er virkelig

Man får inn følelsen den lille jenta har i seg

Man kjenner den følelsen fysisk på kroppen

Man kjenner hvordan hun blir gjenforent med den voksne piken

 

Ved å gjøre denne lille visuelle handlingen, ser vi hva som er tilfelle

Det er hun selv som avviser seg selv

Det er hun som setter seg til doms over seg selv

Det er ingen andre

Det lille barnet i henne står der og føler seg avvvist og ikke bra nok

Hun må derfor lære seg å godta seg selv

Hun ble nok avvist en gang som barn

Den følelsen satte seg fast i kroppen hennes

Som voksen føler du deg derfor fortsatt avvist og ikke bra nok

Ved å blir klar over når det startet, kan man begynne ferden mot det å forløse og få det bedre

I dag

Ps

Ingen som kommer til meg på behandling, blir truet gjennom en sånn prosess

Man må være åpen for det selv

Det er viktig at den i stolen bestemmer selv

Jeg er hverken lege eller psykolog og kommer derfor bare med mine tanker

Har noen alvorlige traumer som barn, ville jeg  heller gå til noen som har faglig bakgrunn

Jeg anbefaler derfor faglig ekspertise enten det er fysiske eller psykiske plager noen har

Jeg stiller heller ingen diagnoser