Det er på tide med et oppvaskmøte
Et møte der man legger alle kort på bordet
Jeg må være litt realistisk angående nåværende situasjon
Jeg skal ha et nav møte snart
Der skal vi ta stilling til hva vi gjør fremover
Jeg måtte derfor innkalle meg selv til et møte
Det måtte bli et møte der hjernen og kroppen samarbeider
Det møtet tok jeg i badekaret
Man tenker så mye lettere da, når man sitter der
Før møtet med Nav, ville jeg selv reflektere litt over min situasjon
Det er jo meg det dreier seg om dette
Etter at febermåleren igjen var like under 40, gikk det opp et lys
4 ganger høy feber siden juni
80 pencillintabletter
Astma, halsbetennelser, magevondt, forkjølelse
Når skulle jeg vel erkjenne at nok er nok
Jeg må innse at kroppen min tåler ikke stort av belastning
Det som for andre er ingenting, er for meg mye
Immunforsvaret mitt svikter
Årsaken er stoffskiftet mitt
Det sparker ben under meg
Kroppen min vil rett og slett ikke være med på det hjernen ønsker seg av aktivitet
Har man lavt stoffskifte, har man lav stressmestring
Og akkurat stressmestringen er miin akilleshæl
Jeg er en tenker så både bevisste og ubevisste tanker stresser kroppen min
Jeg er avhengig av at stoffskiftet ligger helt riktig
Og da, ikke i forhold til det som er standard målinger, men til meg
Det svinger nemlig og det liker ikke min kropp
Når alt fungerer, da er jeg konge på haugen
Da kan jeg klare alt
Men av ulike årsaker, vil det svinge litt
Det kan være indre stress
Det kan være årstidene
For mye fysisk aktivitet
Ja, kom ikke og fortell at bare man trimmer så blir alt bedre
Trimmer jeg når kroppen er dårlig, ja da blir jeg dårligere
Når da nålen igjen peker i feil retning, faller alt sammen
Da er det som om du skal slepe med deg en hundrekgs sekk med mel hele dagen
Prøv å tenke deg det
Overalt skal den være med
Når du lager mat, når du går på jobb, når du ska trimme, sette på vaskemaskinen, også når du ser på tv
Den ligger oppå deg og trykker deg ned i gulvet
Det rare er at man blir litt vant til å ha den der, i tillegg til overvekten som er der hele tiden
Man subber seg avgårde med sekken på slep
Men på ett eller annet tidspunkt blir man for sliten
Det er da man må stoppe opp og tenke
Der er jeg nå
Dette må ta slutt
Utprøving av arbeidsevne må anses som over
Jeg kan ikke lenger innbille meg at jeg kan gå i vanlig arbeid
Det funker ikke
Det går på bekostning av livskvaliteten min
Når du observerer at mannen i huset setter på oppvaskmaskinen etter middag
Han drar ut på oppdrag og kommer hjem og rydder ut av den igjen
Mens du som har sittet på rævva hele dagen, sitter der fortsatt
Når han som bestefar drar på besøk til barnebarna og du velger å sitte hjemme fordi du ikke makter å være med
Da har det gått for langt
Å ikke ha krefter nok til å besøke de du er glad i
Det er vondt rett og slett
Det gjør noe med en
Ja, hvis situasjonen var sånn at det ikke var annen mulighet
Da må man innfinne seg med det
Men hjernen min er så smart at den vet at jeg kan
Min mor sa bestandig, la meg slippe, la oss ha det til gode
Hun sa det når vi ba henne være sammen med familien
Hun var så glad i oss, men hadde ikke ork til å være sammen med oss
Nå føler jeg at jeg er på vei dit
Det vil jeg ikke
Jeg hatet den setningen: La oss ha det til gode
Det går ikke an å ha tid sammen, tilgode, til en annen gang
De stundene kommer aldri tilbake
Jeg må få kreftene mine tilbake
Jeg må ut og trekke frisk luft
Jeg må bevege meg
Jeg kan ikke være så kraftløs at tårene renner av seg selv når noen sier ordet sliten
Men du verden hvor hjernen din ønsker å lure deg
Du hviler noen dager og så kommer inspirasjonen sigende tilbake
Da er du der på nytt
Du planlegger alt som skal gjøres
Du går i gang og gleder deg
Etter noen minutter, kanskje en time, kanskje en dag eller tre,faller du igjen sammen
Det var ikke noe der likevel
Bare innbildning
Nå kjære deg, kjære hjernen min
Nå må du lytte til kroppen
Ta dere tid innimellom til samarbeidsmøter
Dere må spille på lag, ikke motarbeide hverandre
Det skal jeg nå gi dere fred til å gjøre
Det er ikke synd på meg på noe vis
Jeg har et godt liv
Noen begrensninger har vi alle
Mine klarer jeg fint å skape et godt liv med
Jeg ser mulighetene , mine nye stier, åpenbare seg for meg
Jeg gleder meg til å gå dem
I dag
Ja, jeg forstår at du blir fortvilet…….Har kjent på den samme følelsen, der bare det å gå opp ei trapp kjentes som en uoverstigelig hindring….. Og stoffskiftet blir også påvirket av stress, det er jeg overbevist om. Det blir et symptom på at det blir for mye for hele systemet! Og tankevirksomheten…..den kan gjøre et menneske mye mer sliten enn tungt, fysisk arbeid…..
Nei…..jeg ser ikke på dette som “surving”! I mitt innlegg forleden siktet jeg til personer som nærmest daglig underholder andre med sine problemer! Det er noe HELT annet!
karidansen:
Ja, noen ganger er man nødt til å reflektere over tingenes tilstand 
Så ærlig og fint innlegg. Og møte med seg selv i badekaret, høres ut som et godt møte. Man må stikke fingeren i jorden og være ærlig med seg selv. Man kan ikke jobbe ute om det ødelegger livet ellers. Men det kan sikkert være en tøff ærkjennelse, og innrømme for seg selv også. Men ens egen helse er faktisk det viktigste om man vil leve og ha det godt så lenge som mulig <3
Du er så flink til å skrive å formulere Mariann
Og så fint at du deler slik at andre kan forstå litt hva det dreier seg om …. Men jeg kan kjenne meg litt igjen i det du skriver selv om jeg ikke har noen stoffskiftesykdom…… Håper jeg kan få energien tilbake til å gjøre det jeg har lyst til <3
Goooo Klemm
Heidi Christie: Takk
Skrivingen hjelper meg mye med å reflektere. Av og til vet jeg ikke svaret, men så kommer det mens jeg skriver. Og ja, jeg deler for jeg vet at det som gjelder meg, gjelder også andre, og det kan være ulike veier til at vi har kommet dit:) Klem til deg og 
margarites: Ofte fortrenger man det man ikke vil se, men etter 4.feberkula på et par mnd, gikk det nå endelig opp et lys
Erkjennelsen er egentlig grei på et vis, men plutselig når man ser det skrevet, blir det hakket verre liksom. Men nå er dagen kommet, for dette fungerer slett ikke for meg lenger, om jeg aldri så gjerne vil. Utfordringen min hele veien er at jeg rett og slett vil for mye, for hodet er jo i tipp topp stand, ja ihvertfall sånn noenlunde,hehe. Det er den fysiske kroppen som ikke henger med 
Det å ta et slik møte med seg selv og erkjenne er utrolig viktig.
Jeg hadde et slik møte for noen år siden. På litt annen bekostning enn kroppen min, men dog like viktig.
Tid til barna?..
Å innse noe og deretter handle er det eneste rette en kan gjøre..)
Jeg er i samme situasjon selv omtrent på samme stadie, hva er best, hva er lurt….. osv.
morsmiddag: Ja, det er ikke enkle valg vi må ta
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, det er innsikten som av og til sitter langt inne
Godt at man blir klar over det, og at en kan gjøre noe med det..)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, takk og lov, skrivingen har hjulpet meg veldig mye til selvinnsikt. Det er vel ikke så mange som starter navmøte med å lese opp dagens blogginnlegg,hehe. Selv om jeg publliserte det først etter møtet. Men jeg vet at de prosesser jeg går igjennom, er gjenkjennelige også for andre, og da er det ok å få satt ord på det
Helt sant. Alt for mange som ikke får sagt noe heller. De vet jo ikke egentlig?.
Så flott du skriver:) En vanskelig situasjon det der. Masse lykke til fremover:)
birdbay: Takk
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, jeg har jo talegaver i orden og klarer å sette ord på ting og tenker på de med sosial angst og de som ikke har ordene , da blir sånne møter tøffe å takle.
Godt skrevet.Klem.
Anonym: Takk