Carson Mc Cullers, Balladen om den bedrøvelige kafè
Carson Mc Cullers er forfatteren bak Hjertet er en ensom jeger, en bok jeg likte svært godt
Carson McCullers, Hjertet er en ensom jeger
Jeg humret godt og koste med med balladen om den bedrøvelige kafè, med de ulike menneskene og deres oppførsel.
Mc Cullers skriver så beskrivende at jeg ser for meg menneskene i bilder i hodet og da koser jeg meg.
Sitat.
Fetter Lymon hadde en rastløs dag og det lille ansiktet hans var fordreid og stramt av spenning. Han laget seg en matpakke til formiddagsmat, og så dro han ut for å finne skogmurmeldyret som denne dagen var oppkalt etter. En time senere var han tilbake igjen, med matpakken oppspist, og fortalte at skogmurmeldyret hadde sett skyggen sin, og at det dermed var dårlig vær i vente. Siden Miss Amelia og Marvin Macy begge lå og hvilte for å samle krefter, slik at han var overlatt til seg selv, fikk han for seg at han like godt kunne male verandaen på forsiden. Huset var ikke blitt malt på årevis – ja, gudene måtte vite om det noen gang var blitt malt i det hele tatt. Fetter Lymon skyndte seg å gå i gang og snart hadde han malt halve verandagulvet muntert lysegrønt. Det var en jobb med mye søl, og han fikk maling over hele seg. Typisk nok gjorde han seg ikke engang ferdig med gulvet, men gikk over til veggene; der malte han så høyt han rakk og stilte seg deretter på en kasse for å komme tretti centimeter høyere. Da han slapp opp for maling, var høyre side av gulvet lysegrønt og i tillegg var en takkete del av veggen blitt malt. Fetter Lymon lot det bli med det.
Jeg ble derfor litt skuffet når jeg oppdaget at balladen var over etter 100 sider og de neste, nesten 100 består av små fortellinger. Noen av dem er kjedelige, som tatt ut av en sammenheng, andre er litt fornøyelige men som likevel ikke har noe slutt, på et vis. Det er som om det er bare ideer til fortellinger som aldri er blitt ferdig skrevet, så litt skuffet var jeg også.
Jeg går ut fra at fortellingene måtte bli med hvis det skulle bli bok av det, siden hele boken er bare på 192 sider.
Men alt i alt er jeg glad jeg har lest den for Carson McCullers inspirerer og gleder meg.
Bildet og tekst under bildet er hentet fra Aschehoug og boken er et leseeksemplar
Miss Amelia er sterk, høy og velbeslått og driver et fremgangsrikt brenneri og en landhandel. At hun en gang var gift i bare ti dager, er det ingen som snakker høyt om. En dag kommer en pukkelrygget mann til byen. Han kaller seg fetter Lymon. Miss Amelia gir ham husrom, og fra den dagen forandres alt. Landhandelen blir til en munter kafé og byen og innbyggerne våkner til liv når fabrikkfløyten signaliserer at arbeidsdagen er over. En dag banker eksmannen på døren og Miss Amelia innhentes av fortiden. Det blir begynnelsen på et trekantdrama som ikke ligner på noe annet i verdenslitteraturen.
Carson McCullers mesterverk Balladen om den bedrøvelige kafé foregår i de amerikanske sørstatene der lenkegjengens sang lyder som et gresk kor. Men det er også en inderlig sang om kjærlighet og ensomhet og om når kjærlighet blir til vold, hat og svik.
