Aschehoug høst 25

 

 


Aschehoug er inne i en spennende tid, for de er til salgs.

Spekulasjonene flyr høyt og lavt.

De som arbeider der, er redd for jobbene sine.

Forfatterne er spent på hvordan det blir for dem.

Og hele Norge tror jeg vil sørge litt, for Aschehoug er kjent og kjær.

Aschehoug og Gyldendal har jo vært litteraturbautaene, som liksom alltid har vært der.

 

Men akkurat nå er alt ved det gamle og fokuset er på høstens bøker.

Noen av oss som kaller oss inspiratorer og lever og ånder for bøker, var invitert til høstmøte.

Noe vi setter stor pris på.

 

 

Som Anita og meg selv, en med tog fra Åndalsnes, en fra Trondheim.

@artemisia60

https://artemisiasverden.blogspot.com/

 

Og vi møtte instagrammeren Liv Judit Olsen, @Kreativhverdag, som kom helt fra Karmøy.

Noen av oss reiser langt for, at vi skal holde entusiasmen oppe.

Det er nok lettere for de som bor i storbyen, de får med seg mer.

Men vi er glade og takknemlige for å få bli med og veldig hyggelig å møte denne sprudlende damen fra Vestlandet.

Aschehoug gjør det bra i høst.

4 nominerte til Bokhandelprisen, to til Brageprisen.

 

Marte Magnusdotter Solem, Gustav og Marianne Gretteberg Engedal, Fugler du kan ha møtt.

 

Og så har vi den kontroversielle utgivelsen av Hvite striper, sorte får

Krokfjord & Monsen, Hvite striper, Sorte får

 

Jeg har ikke lest den enda, men jeg hører andre si den er skremmende. Og det handler ikke kun om Marius, men om kokainhandel og kartellene som bygges opp, for salg av narkotiske stoffer.

Jeg trodde det var en typisk sensasjonsbok og tenkte å ligge unna, men mine bokvenner sier at den bør jeg lese, for den er mye mer enn det. De slukte den, forteller de.

 

 

 

Fra omslaget: I politiet har det vært en åpen hemmelighet at kronprinsessens sønn har hatt tett omgang med kriminelle. I denne boka avslører to erfarne gravejournalister hvordan Marius og vennene hans kan kobles til noen av Europas mest notoriske narkogjenger.
I begivenhetenes sentrum er et hvitt stoff, med en kilopris på en million kroner.
Kokain.

 

Simon Stranger skriver gripende bøker og den nyeste, Stranger, er en av de nominerte til Bokhandelprisen. Han var på møtet for å fortelle om boken, som er om hans far og som han sa er den svært personlig og utleverende. Hvordan vokse opp i en familie der psykisk sykdom dominerer hverdagen.

Denne ligger klar for desemberlesing her.

Disse har jeg lest:

Simon Stranger, Museum for mordere og redningsmenn

Simon Stranger, 304 dager

Simon Stranger, Adventstjernen

Simon Stranger, Leksikon om lys og mørke

 

 

Fra omslaget: “Jeg har arvet hendene dine. Selv om mine er slankere, er det lett å se spor av dem i mine. I mange år syntes jeg selv dét var ubehagelig.”

Stranger er en roman om en voksen sønn som ikke ferdig med å undersøke hvem faren var og hvordan han ble som han ble. En sønn som har vært glad i faren sin, men også har fryktet ham gjennom hele barndommen, og mest av alt: fryktet å bli som ham.

Det handler om å vokse opp i skyggen av psykisk sykdom. Om å ville frigjøre seg og seile til den andre siden av jorden, bare for å bli dratt tilbake igjen til utfordringene i barndomshjemmet. Hvordan komme seg videre når man både er bundet til de man elsker, og samtidig ønsker å ta avstand?

 

Helga Flatland, Så gjør vi så

 

Flatland er nominert til bokhandlerrisen og er en forfatter jeg liker godt.

Utfordringen min er at dagene burde vært dobbelt så lange, for jeg har flere bøker enn jeg når å lese, men burde lest denne.

Jeg har lest og likt to:

Helga Flatland, Etterklang

Helga Flatland, Et liv forbi

Fra omslaget!Anton går i sinnemestringsterapi. Ikke fordi han vil, men fordi han må, hvis delt omsorg for sønnene i det hele tatt skal komme på tale. Noe har skjedd, og hvis han skal videre i livet, må det foregå på ekskonas premisser.

Ebba forsøker å holde familien samlet mens det som en gang ga livet retning, gradvis mister kraft. Hun er feminist og korpsdirigent, gift med en kompromissløs mann, mor til to voksne døtre som fortsatt trenger mer enn hun kan gi.

Birgitte er en falmet skjønnhet og korpsets altmuligkvinne. Barna har flyttet ut, ektemannens entusiasme er kvelende – og kroppen forandrer seg. For første gang i livet føler hun seg usynlig. Så møter hun Anton.

Så gjør vi så er en roman om hvordan makt og avmakt forhandles i relasjoner. Gjennom et mikrokosmos av korpsdugnader, middager og hverdagsøyeblikk viser romanen hvordan vi lever i spennet mellom plikt og omsorg, forsvar og skyld, mens det store raser rundt oss – og det lille likevel krever sitt.

 

Nikolai Torgersen, Gater jeg har levd

 

Dette er en bok som krever konsentrasjon og jeg har ikke lest den ferdig…..men jeg har heller ikke lagt den bort. Det er en sterk historie som fortelles men det er veldig hoppende og noen ganger forstår jeg ikke helt hva han mener og må lese om igjen. Han skriver at tankene hans hopper hit og dit, noe jeg kjenner meg igjen i selv og når han også hopper i tid og situasjoner, krever det igjen en konsentrasjon jeg ikke har akkurat nå.
Men den ligger på bordet foran meg og intensjonen er å lese den.
Han skriver om en dysfunksjonell familie, mye trist, men han får også med kjærligheten midt oppi det hele.

 

Fra omslaget: En hverdag i Oslo rundt år 2000: Å vaske seg i vann fra en bøtte om vinteren. Å stjele strøm fra naboen med en skjøteledning tredd gjennom et hull i ytterveggen. Å ruse seg sammen med foreldrene sine. Bli fratatt barndomshjemmet, trave gatelangs i kulda, alltid skitten, konstant på jakt etter et sted å sove.

Gater jeg har levd er en fortelling om skammen ved å mangle det grunnleggende og samtidig holde sammen i beinhard familielojalitet. Nikolai Torgersen reflekterer klokt om arvelig fattigdom, utenforskap og sykdom i et språk som er like energisk og springende som det er velformulert. Det handler om hvordan det faktisk er å lære seg å svømme på egenhånd, og om en skapertrang som gjør det mulig å bryte ut av et helvete.

 

 

 

Sist, men ikke minst er denne fantastiske romanen nominert.

Martin Tilrem, Et jentebarn 

Leseksemplar fra Aschehoug

 

Her har også terningkastene vist høye tall og det er fortjent.

Jeg bøyer meg i støvet for denne unge mannen som kan skrive en slik gripende, historisk roman.

Det er et godt språk, det er rett fra levera, uten noe utenomsnakk.

Det er alle følelser servert på et sølvfat av gripende hendelser.

Det handler om kjærligheten til et barn, til to barn, og hva gjør man i desperasjon over å ikke ha mat til å fø disse etterlengtede skattene. Når man ønsker seg barn så sterkt og man ikke vet hva man kan gjøre for å fø de. Desperasjonen når de sulter.

Og når man verner dem så godt man kan, livredd for at noe skal skje dem, det er jo for dem man strever, men det er ikke nok, de rømmer bort, man er hjelpesløs.

Og for ikke snakke krigens grusomheter. Sende unge gutter ut i kampen for makt. De har ikke en gang nådd å bli voksne.

Og det tristeste er kanskje at nettopp det skjer i dag også, 200 år etter har vi ikke kommet lenger enn at det fortsatt er menn som ofrer tusenvis av liv, på jakt etter makt.

Alt skildrer Tilrem på 202 sider. Og denne gang er det nok. Vi trenger ikke 3,4,500 sider når alt blir fortalt på 200. Hadde det vært hundrevis av sider til ville det ikke føltes så gripende og rått.

Wow, det blir spennende å følge denne forfatteren videre.

Anbefales varmt

 

 

 

 

Fra omslaget: Året er 1814, og Aslak Broch har akkurat fylt atten år da representanter fra hæren kommer til gården og krever at han melder seg til tjeneste. Foreldrene motsetter seg sønnens ønske om å dra. De har ofret for mye til å la ham dø i strid for en dansk konge.

Aslak har ventet på en slik mulighet hele livet. Han trosser foreldrene, og for første gang blir han kjent med gutter på sin egen alder. Hjemme på gården må foreldrene håndtere angsten for at sønnen skal dø.

Et jentebarn er historien om brorskapet mellom tre unge menn i krig, og to foreldre som blir stående igjen alene med skyldfølelsen etter synden de utførte for å holde sønnen i live

 

 

Det satses i bransjen når det gjelder barn og ungdom for tiden og ikke bare de yngste, men litt yngre lesere enn oss gamlinger. Og vi ser at det hjelper. Det er mange av de yngre påvirkerne på møtene og de er svært aktive og flinke til å fremme bøkene via sosiale media. De har jo vokst opp med digitale verktøy og bruker de lett. Derfor er det også fokus på bøker som passer litt yngre lesere.

 

 

Elida Karo, Og forresten heter jeg Leah
Elida Karo er en av de og hun fortalte entusiastisk om sin bok.

 

 

 

fra omslaget: En trygda blitzer møtte en polsk maler på Teddy’s og knulla i bananblokka på Ammerud. Derfor lever Leah.

Leah er barn av en one night stand, og som en slags forbannelse, forfølges hun av nettopp: one night stands. Og dette er en slags (!) beretning om dem. Eller kanskje mer en rant. Om relasjoner som går i arv og at vi sjeldent snakker om klasseproblemet KJÆRLIGHET.

Og forresten heter jeg Leah er en roman om jævlig dårlig sex, bling-bling-sko og angrepiller, om å spise softis på Ikea, og om å bli verdens beste løgner.

Ikke minst er det en roman om å være barn og voksen samtidig.

Og ja, at kjærlighet er sinnssykt dyrt.

 

Ellen Støkken Dahl. Dyrisk

 

En annen som appellerte til de unge var Ellen Støkken Dahl som har skrevet novellesamlingen Dyrisk. Hun elsker å bruke fantasien og håper det er rom også for de litt sære, fantasifulle historiene.

 

Fra omslaget:En barnløs kvinne drar til dyrebutikken for å finne noen å elske, og kommer hjem med en meterlang pytonslange. En dement sykehjemsbeboer får okkulte krefter av å spise kake. En mor leter panisk etter babyen hun trodde hun hadde. En flokk tenåringsjenter fantaserer om løperesset i friidrettsklubben, men er ikke nådige når han ikke holder mål. Og en rideleir blir åsted for en ung jentes seksuelle oppvåkning.

Mennesker, dyr og dyret som bor i oss alle støter sammen i de syv fortellingene i Dyrisk. Og i sammenstøtet oppstår det blant annet burleske situasjoner, grenseoverskridelser og grotesk humor.

 

 


Jeg må nok innrømme at jeg satte ekstra stor pris på å møte Ellen Vahr, til venstre,  igjen og gledet meg sykt over å høre om hennes nye bok som kommer på nyåret. Til høyre instagrammeren Liv Judit Olsen, @Kreativhverdag

Ellen er nok mange kjent med som forfatter av Idle hour trilogien, om Vahrs bestemor, som dro til usa og fikk arbeid hos en av de rikeste familiene i USA, på den tiden.

 

Ellen Vahr, Miss Marie (denne har byttet navn, Reisen til idle hour )

Ellen Vahr, Bakeriet i Brooklyn

Ellen Vahr, Sykehuset på Ellis Island

 

Hun har også skrevet:

Ellen Vahr, Gaven

Ellen Vahr, Våg livet

Borte fra verden heter den nye romanen hennes og historien er basert på hendelser fra Dynamikkfabrikken Sætre, i Hurum.

Det er fiksjon, men basert på virkelige hendelser.

 

Her kan du lese om fabrikkens historie:

https://hurumhistorielag.org/?page_id=157

Og jeg tror det er noen som heier ekstra på at denne historien skal fortelles, for mens Ellen forteller, starter alarmen i lokalene hos Aschehoug. Det er ikke brannalarm og ingen vet hvorfor sirene duret rundt ørene på oss……men jeg, med min tro, er overbevist om at noen ønsker å få historien frem i lyset.

Og….. det er snakk om å bygge en ny, diger sprengstoff-fabrikk med alt det innebærer. Kommer nok noen protester på det også, tenker jeg.

En annen blid og fornøyd forfatter er Anne Louise Morseth-Nordbryhn, som har hatt stor suksess med sin romancebok, En lykkelig slutt. Den er blitt solgt til mange land. Det er en planlagt trilogi.

 

Hun var svært takknemlig for alle som har gitt tilbakemeldinger på å ha lest boken og likt den og hun har nå levert inn utkast til bok 2 og er svært spent på tilbakemelding fra redaktøren.

 

 

Håkon Marcus, Villdyr under røttene

 

Barnebøkene var representert av

Håkon Marcus, bok 2 i Villdyrserien hans.

Alder 9-12

Den som holder boka er Asbjørg Engen Rystad, som jobber med salg

 

Fra omslaget:Etter mange års eksil har rottene vendt tilbake, og hamløperverdenen er i opprør. I letingen etter en mystisk tyv oppdager Embla Villseid en verden dypt under jorda, der lovløse skadedyr regjerer. Det viser seg at en plan er satt i bevegelse for å endre maktforholdet i Utmark, og Embla er ikke den eneste som jakter i mørket.

Villdyr under røttene er den spennende fortsettelsen på Håkon Marcus’ sensasjonelle debut Villdyr.

 

Og

Catharina Wandrup, Søstrene Lumière, Månen bak slottet

Også disse for de mellom 9 og 12 år.


 

 


Fra omslaget:Liv Lumière og søstrene er trygt hjemme på slottet i Lamèredi. Men ingenting er som før. Liv er blitt kjendis etter reisen gjennom Grim, slottet føles tomt uten foreldrene, og Hjertia er syk av lengsel etter kattungen Rusken som de måtte forlate i menneskeriket.
Det dukker opp meldinger på paden til Hjertia og søstrene oppdager at menneskebarna de traff på reisen trenger hjelp. Når ingen av de voksne i Lamèredi forstår alvoret og heller ikke vil ha noe med menneskene å gjøre, haster det for Liv å bli dronning så hun får makt til å hjelpe dem selv.
Hun bestemmer seg for å gjennomføre dronningprøven, selv om ingen dronning noen sinne har tatt den som 12 åring. Heldigvis får hun god hjelp av de to søstrene sine, slottsadjutantene Jules og Petimone, – og den unge adelsgutten Pan.
Det blir et kappløp mot tiden når Liv må rekke å gjennomføre dronningprøven i tide til å redde barna. En forræder truer i skyggene. Og det viser seg at det ikke er den eneste hemmeligheten slottet skjuler.

 

Men Aschehoug gir ut mange bøker i høst og mange er på leselista mi.

Skulle ønske jeg nådde å lese flere av de.

Disse ble med hjem.

 

Mel Robbins, Let them 

Den har jeg lyst til å lese

Fra omslaget:Internasjonal bestselger endelig på norsk.
Let them-teorien av Mel Robbins er boken millioner av mennesker over hele verden snakker om fordi det fungerer. Den raskeste veien til å ta kontroll over livet, er å slutte å prøve å kontrollere andre, og heller fokusere på det du faktisk kan kontrollere: deg selv.
Let them-teorien lærer deg hvordan du kan beskytte tiden og energien din, og fokusere på det som betyr noe for deg. Har du brukt altfor lang tid på å jage etter andres godkjenning, sørge for at andre er fornøyde, og la andres meninger bestemme hva du gjør.
Når du lar andre leve sine liv, får du endelig leve
ditt.

 

Catherine Walsh, Syv timer og femten minutter 

 

Denne skal jeg definitivt lese nå snart, for det er julebok.

Her presentert av Helene Spanthus, som er en av kontaktpersonene mine på forlaget.

 

 


Fra omslaget:Molly og Andrew er barndomsvenner fra Irland, begge har flyttet til Chicago. Ved juletider hvert år pleier de tilfeldigvis å treffes på samme flyet, begge på vei hjem på juleferie. De oppdaterer hverandre på kjærestefronten og på livet for øvrig. Det har de gjort i ti år. Men dette året er de begge single, og et uskyldig kyss under mistelteinen på flyplassen utvikler seg til noe helt annerledes – noe nytt og spennende. Når så en snøstorm hindrer dem i å nå direkteflyet hjem, blir det en omvei som kanskje leder til helt andre steder enn de hadde planlagt. En stemningsfull og romantisk roman om kjærlighet og nye muligheter.

 

 

Ola Jordheim Halvorsen, Den siste tiur

 

En bok som har vært usynlig for meg, helt til den lå her på vent og @kreativhverdag sa at den var kjempefin.

Inn i temaet norsk i Lesestabel i januar, tenker jeg.

 

 

 

 

Fra omslaget: Det er tiurmangel på kontinentet. For å bøte på dette er en gruppe franskmenn på vei fra Finnskogen til Alsace med den rasende tiuren Nils og tre verpeklare røy. Hakk i hæl følgerjournalist og tiurjeger Ola Jordheim Halvorsen, rødøyd og underernært, i en skranten Honda fra 2006. Ola har jaktet storfugl hele livet. I sine barndoms skoger
har han slitt – lik hans far og bestefar før ham – med å få has på den mystiske tiuren: fuglen som har en særegen evne til å lure jegere. Nå blir jegeren redningsmann, i et desperat forsøk på å reetablere en tiurbestand i et område der den ville naturen er under press fra industrialisering, klimaendringer og albanske blåbærbander. Vil tiuren overleve den strabasiøse turen til Frankrike? Og vil jegeren akseptere å se trofefuglen bli tatt fra ham?

 

Jesmyn Ward, Så går vi ned

 

Dette er en jeg gleder meg til. Jeg ser få omtaler i bokgruppene av bøker av Ward og jeg forstår det ikke. Hun skriver så bra og fortjener å bli lest her i Norge også.

 

Jesmyn Ward, Det som reddes kan

Jesmyn Ward, Syng, gravløse, syng

Jesmyn Ward, Menn vi høstet

 

 

Fra omslaget:Ungjenta Annis arbeider sammen med sin mor hos slaveeieren som også er hennes far. Iblant sniker de to kvinnene seg ut i skogen for å samle vekster og slåss – for som moren minner henne på, Annis nedstammer fra krigere og det fantes en gang en helt annen verden. Når Annis blir solgt videre, tvinges hun ut på en vandring som skal ta hennes fra rismarkene i Sør-Carolina, til slavemarkedet i New Orleans og til det mørke hjertet av en plantasje i Louisiana.

Reisen blir en fortelling om det jordiske og det mytiske. Trærne taler og vannet hvisker om en slags frihet, mens forfedrenes ånder viser vei i Wards hypnotiske skildring av en av de mørkeste periodene i USAs historie.

 

Danby Choi, Du skal tro du er noe

 

Jeg er litt usikker på om jeg er i målgruppen for denne, vi får se.

 

Fra omslaget:Når de som stikker seg ut, slås ned, mister vi ikke bare unike individer, inspirerende talenter og eksepsjonelle prestasjoner, men også samfunnets evne til å tenke stort – og til å drømme enda større. Slik kan det ikke fortsette, mener Subjekt-redaktør Danby Choi, som etter bestselgeren Kanseller meg hvis du kan (2023) nå er tilbake i storform.

Denne gangen oppfordrer han leseren til å tro på seg selv, samtidig som han viser hvordan janteloven kommer til utrykk i dagens Norge. Du skal tro at du er noe inviterer oss til å betrakte det særnorske fra den talentfulle outsiderens perspektiv og presenterer slik et skarpt og humoristisk skråblikk på folkesjelen.

Ispedd personlige anekdoter og hans velkjente oppgjør med alle samtidens moralistiske tendenser, får vi lese om alt fra jantelovpregede politikere, kunstnere og lekfolk til genial, japansk jernbanelogistikk, toppidrettsutøvere på OnlyFans og hva Choi selv har lært av sin olympiske far.

Den prisvinnende og velkjente redaktøren er her mer personlig enn noen gang, og han åpner opp om hvordan veien til suksess og selvtillit ofte er lengre enn den behøver å være – på grunn av motvilje mot annerledestenkende, kreative og ambisiøse personligheter. I boken forteller han ikke minst om hva man kan lære av den sørkoreanske individualismen, og om hvordan hans oppgjør med janteloven i Norge ble drivstoffet i gründerhistorien bak Subjekt.

 

Helen Garner, Bach for barn

 

Denne er jeg også usikker på, men også her anbefaler @kreativhverdag den, men den kommer ikke øverst i stabelen, det gjør den nok ikke,

 

 

 

 

Fra omslaget:Athena og Dexter Fox er lykkelige. De elsker hverandre. De er venner.

Sammen med sine to sønner bor de i et i et sparsomt møblert hus i Melbourne. Det er sprekker i veggene, gulvene er skjeve, og dørene henger løst på hengslene. Det står et piano på kjøkkenet

En dag støter Dexter på Elizabeth, en gammel venn fra studietiden. Med seg inn i Dexter og Athenas liv tar hun musikerkjæresten Philip, og den 17 år gamle søsteren Vicki.

Litt etter litt tøyes båndene som holder familien samlet – helt til de plutselig står i fare for å ryke for godt.

Bach for barn er en lavmælt, glitrende studie av dragningen mellom frihet og familie. Romanen ble hyllet da den først ble utgitt i 1984, og finner i dag nye lesere som en moderne australsk klassiker.

 

Andre aktuelle bøker!

 

Édouard Louys, Kollaps

 

Høyt elsket forfatter av veldig mange, dog ikke av meg. Jeg har prøvd men de passet meg ikke.

 

 

 

Fra omslaget:Broren min brukte store deler av livet sitt på å drømme. I hans fattige arbeiderklasseverden, der sosiale strukturene er smidd for å slukke håp, forestilte han seg en verden der han ville bli en verdensberømt håndverker, at han kom til å reise, restaurere katedraler og tjene penger, at faren hans, som for lengst var ute av bildet, ville komme tilbake og elske ham.
Drømmene hans kolliderte med virkeligheten, og han klarte ikke å realisere noen av dem.
Mer enn noe, ønsket han å rømme fra livet sitt, men ingen hadde lært ham hvordan man rømmer, og alt han var – brutaliteten hans, oppførselen overfor kvinner og andre mennesker-holdt ham fast; alt han hadde igjen var gambling og alkohol for lettere å glemme.
Trettiåtte år gammel, etter år med feilslåtte planer og depresjon, ble han funnet død på golvet i den lille ettromsleiligheten sin.
Denne boken er historien om et sammenbrudd.

 

Randi Fuglehaug, Pent porselen 

 

Randi Fuglehaug, Skallebank

Randi Fuglehaug, Tonedød

Randi Fuglehaug, Fallesjuke

Jeg elsker krimbøkene av Fuglehaug, dette er ikke krim, så jeg er spent.

Fra omslaget:Éin loppis. Tre kvinner. Altfor mange ting.

Iselin er ei klippe for familien, men har begynt å kjenne avsky for både mannen, jobben og det evinnelege dugnadsarbeidet. Det einaste ho finn glede i mens ho druknar i finlopper, er å lese om stygge drap og snoke i livet til offera.

Sarah er gravid og redd for at barnefaren skal forlate henne, så rart som han oppfører seg. Ho held seg langt unna loppemarknader – bortsett frå dei ho må rykke ut til som ambulansesjåfør.

Berit er i sorg etter at kjærasten døydde. For å prøve å dempe saknet jaktar ho på brukte skattar, og kvar fredag går ho til grava med kaffi på termos og stadig nye porselenskoppar.

Pent porselen er ein roman om å vere lykkeleg åleine og einsam saman med andre. Om å miste, men også om å finne igjen.

 

 

Maria Grund, Blekkspruten 

 

Bok 2 i denne serien som jeg har lyst til å lese men ikke kommet i gang med. Et mål neste år er å bli ajour med flere krimserier. Selv om jeg begynner på nye serier fortsatt, har jeg faktisk gått ned i antall. De nye jeg begynner på er mest pocket.

Nattflygeren er nok 1.

 

Fra omslaget:Sensommeren 1996, i en liten by i Småland. Hele byen rystes av et brutalt overfall. En kvinne har blitt alvorlig angrepet på tur med hunden i skogen der hun bor. Hun er så traumatisert at hun husker nesten ingenting fra selve hendelsen.

Sanna Berling har nettopp bestemt seg for å forlate Kalmarpolitiet og flytte hjem til Gotland for å etabler seg sammen med kjæresten. Men hun klarer ikke å forlate saken. Etterforskningen famler i blinde, men hun er dypt investert i jakten på den skyldige.

Litt etter litt husker kvinnen bruddstykker av hendelsesforløpet. Men desto mer hun husker desto reddere blir hun. Spor leder Sanna og hennes kollegaer nærmere inn sannhetens skjulte mørke. Når så gjerningsmannen slår til igjen blir jakten til en kamp mot klokken.

Dette er Maria Grunds andre bok om den unge politietterforskeren Sanna Berling.

 

Ingar Johnsrud, De svarte enkene 

Bok 2 av en svært populær forfatter.
Bok 1 heter Patrioter.

 

De har ingenting å leve for. De har ingenting å tape.

Det er 17. mai, og politiet jakter en mann i folkehavet langs Karl Johan. Noen timer tidligere forsvant et norsk militærfly over Østersjøen.

Jens Meidell er alenefar og landets nye justisminister. På sin første dag får han vite at det foregår fredssamtaler mellom russere og ukrainere i Norge. Men samtalene er nær ved å grunnstøte, og regjeringens ære står på spill. Kan prisen for fred bli for høy? En maktkamp bryter ut, og Jens må manøvrere i et landskap av kjærlighet, kynisme og hat. I skyggene lurer enda mektigere og mer brutale krefter.

En datter vil bryte seg løs fra sin far. Et barn blir bortført fra sin mor. Jens Meidell må avgjøre hva han selv er villig til å ofre når veien til tronen med ett ligger åpen.

 

 

Aslak Nore, Alliansen 

 

Bok 3 i serien til Nore, også en serie jeg ser mange fine omtaler av.

Jeg har lest den første og kan si meg enig, har ikke nådd å lese flere.

 

Aslak Nore, Havets kirkegård

 

Fra omslaget:Sverre Falck er milliardærarvingen som har manøvrert seg inn i posisjonen han har vært eslet til hele livet. Som leder av familieselskapet SAGA har han nådd sitt livs mål. Men han skjuler en mørk hemmelighet: I mange år har han vært en kilde for russisk etterretning.

Ingeborg Johnsen har røtter i det politiske matriarkatet Heiberg Johnsen og er nylig utnevnt forsvarsminister, som den yngste siden krigen. Om bare to uker skal hun og Sverre gifte seg og bli Norges nye maktpar i urolige tider.

Etterretningsagenten Johnny Berg blir satt til å etterforske spionasjetrusler mot landet. Da Sverre og Ingeborgs ukrainske au pair blir funnet død på maktparets bosted Rederhaugen, er det starten på et drama som involverer både stormaktene USA og Russland.

Alliansen skildrer en verden i endring der private allianser er politiske, og politiske allianser er personlige – og der lojalitet kan skifte på et øyeblikk. Det er en roman om kjærlighet, familie og lojalitet. Og hva er egentlig en allianse? Kan du stole på den som står deg nærmest?

 

Nuruddin Farah, Nord for daggry

 

Denne legges i desemberstabel

 

 

 

Fra omslaget:Gacalo og Mugdi har bodd i Oslo i flere tiår, hvor de har levd et fredelig liv og oppdratt to barn. Men da sønnen deres begår et selvmordsangrep i Somalia, må ekteparet motvillig tilby svigerdatteren og de to barnebarna et nytt hjem i Norge.

Mens enken Wiliya og tenåringsdatteren beveger seg stadig dypere inn i religionens skyggefolder, lengter sønnen etter en større frihet. Avgrunnen som er i ferd med å åpne seg innad i familien, vil endre livene deres for alltid.

 

Carl Frode Tiller, Arbeiderhjerte, bok 2

 

Bok 1 har ligget  i stabel flere ganger, men andre har trengt seg foran.

I stabelen for norske forfatteres januar.

 

Fra omslaget!Arbeidarhjerte 2 er ei utviding og forlenging av forteljinga om Trond: ein middelaldrande mann frå Namsos som ikkje kjenner seg sjølv eller landet han kjem frå igjen. Det er forteljinga om eit fall, og om ein mogleg veg tilbake.

Trond prøver å få livet på rett kjøl igjen. Han søker ny jobb, prøver å reparere forholdet til kona, og dottera har blitt sjuk. Samstundes ser han tilbake – han prøver å forstå seg sjølv og samfunnet han er ein del av, han prøver å finne si eiga forteljing.

Romanen handlar om det norske klassesamfunnet. Det er ei ukunstla og djupt humanistisk forteljing om fellesskap i alle former – sosiale, politiske, nasjonale. Fellesskap som går i oppløysing, men òg om kva som skal til for å byggje dei opp att. Med den andre boka er Arbeidarhjerte eit fullenda romanverk: Carl Frode Tiller har skrive eit norsk liv.

 

En jeg også ønsker å lese er

Tor Håkon Gabriel Håvardsen, En siste hilsen

Om det å miste noen

Jeg har tenkt å melde meg som frivillig for å sitte hos de som trenger noen ved sin side i sine siste timer, men foreløpig har jeg ikke gjort det, for jeg ønsker å være i litt bedre form først.
Men temaet interesserer meg.

 

 

Fra omslaget:Tor-Håkon Gabriel Håvardsen er hele Norges begravelsesagent. I sine bøker deler han åpent og ærlig om gravens mørke, det knitrende krematoriet, de dype urnehallene, den merkelige obduksjonssalen og de blodige åstedene han har oppsøkt med døden som arbeidsgiver.

En siste hilsen er intet unntak. Men i hans største og grundigste bok til nå møter han livets slutt også på en annen måte: som pårørende og etterlatt.

Denne erfaringen skildres med både nærhet, varme og humor, og forfatteren holder heller ikke tilbake i sine ærlige beskrivelser av hvordan døden kan lukte og se ut – eller oppleves når han møter den som nærstående.

Med paralleller til sine forgjengeres sorte hester og vogner tar Håvardsen oss også gjennom dødsritualenes stadier, fra aksept via syninger til gravferdens ende.

Boken handler dermed ikke bare om å miste noen, men også om bisettelser, om stell av de døde og det sorgarbeidet selv en begravelsesagent må gjennom idet hans egen far blir syk og dør av kreft.

 

 

 

Det var noen av bøkene Aschehoug har gitt ut i år.

Jeg takker for meg med dette bildet @artemisia60 tok av dronningen, (meg), flankert av Anne Louise Morseth-Nordbryhn, @kreativhverdag,Liv Judit Olsen og Simon Stranger

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg