Ingrid Berglund, Den trettende statuen

Ingrid Berglund, Den trettende statuen

Leseeksemplar fra Gyldendal

Jeg gledet meg innmari til ny bok av Ingrid Berglund.

Tredje bok om Oda Krogh og Reidar Simonsen.

Dette er krim jeg liker og den type krim jeg kommer til å prioritere fremover. Ikke makabert, en krimgåte å løse og at jeg skal like hovedpersonene.

Jeg når ikke å lese alt jeg har lyst til å lese og jeg er lei makabre drap, så jeg vil begynne å sile ut mange krimforfattere.

Jeg vil også svært gjerne ha et aktuelt tema i bøkene jeg skal lese og det har Berglund hatt i sine bøker.

Hun har gitt ut tre bøker tidligere, med andre hovedpersoner.

Ingrid Berglund, Det svakeste ledd

Ingrid Berglund, Lykkeformelen

Hun som ingen unnslipper:

https://lillasjel.blogg.no/boker-lest-mars-24-13-boker.html

Berglund har greid det igjen. Få meg til å nilese for å finne ut hvordan alt henger sammen. Og tema? Det vil jeg ikke si noe om, for her ligger det mange hemmeligheter og lurer. Men temaet er brennhett, det kan jeg love dere og det er et tema som er alt for lite diskutert.
Så mye kan jeg si.

Og jeg leste så fort at jeg måtte lese om igjen de siste sidene, for jeg fikk meg en aha-opplevelse der på slutten. Det gikk nemlig opp et lys for meg og det er gøy. Hvem dreier dette seg om? Hvem er morderen og hvem er til å stole på? Jeg turde nemlig ikke å stole på noen her, særlig etter den første tvisten og så den neste og så den neste. Er det de som tilsynelatende er snille, som egentlig er de skumle, blir vi lurt?

Dette var gøy. Spennende og lettlest, sidene fyker svgårde. Umulig å legge fra seg
Men husk, les nøye, så du ikke må gjøre som meg, få et aha-øyeblikk og må bla tilbake.

Anbefaler varmt alle Berglunds bøker, også til dere som er litt sart for krim. Her er det ikke noe å være redd for.

Og nå kom også en annen hjertevenn, nemlig hunden Hermann, som Oda tar til seg etter et arveoppgjør.

Fra omslaget:

På sommeravslutningen får en klasse på Høvik barneskole i oppgave å telle de menneskestore statuene i undervannsparken på barnekunstsenteret i Sandvika. I fasiten står det at skulpturparken består av tolv statuer, men barna insisterer på at det er tretten. Barneskolelærer Aud Hilde dykker selv for å undersøke, og finner den trettende statuen, et menneske i kjøtt og blod. Dødsboadvokat Oda Krohg og hennes aldrende assistent Reidar Simonsen, får oppdraget med å finne de etterlatte og fordele arven etter offeret, Muhammed Ikra. Det skal imidlertid vise seg at Ikra egentlig døde for sju år siden, før han søkte om asyl i Norge.

Hvem er egentlig den trettende statuen? Og hvorfor ble liket satt på utstilling, som om det å drepe ham ikke var nok? Oda og Reidar vikles inn i en verden av svik og bedrag, som etter hvert gjør det umulig å vite hvem de kan stole på. For ingen ser ut til å være hvem de utgir seg for.

Nå leser jeg på senga:

Gudrun Skretting, Vilma for alltid

Leseeksemplar fra Aschehoug

Gudrun Skretting, Din Vilma

Gudrun Skretting, Tre menn til Vilma

Du verden hvor jeg gleder meg til tredje bok om Vilma. Vilma er jo en man blir veldig glad i.

Jeg anbefaler å begynne på første bok, for man må bli kjent med henne.

Nå har Vilma gått til filmen også, ja på riktig altså. Den gleder jeg meg til å se.

Alle kan trenge en familie. Og Vilma jobber med saken.

Vilma Veierød er blitt en seksuelt erfaren kvinne. På selveste nyttårsaften, og et stykke ut i det nye året. Hun er blitt gravid også. Med Robert, som har verbal Tourettes og akkurat passelig med hår på brystkassa.

Men selv om livet begynner å falle på plass, føles tilværelsen farlig. Verden er jo full av toksoplasmose og blåmuggost og rekorder i fødselsvekt. Og etter fødselen, når man skal være mor? Kan man elske, hvis man selv aldri ble elsket?

Vilma har også død familie å ordne opp i. Nå kjøper hun livets første flybillett, og drar til London for å rydde i sin fars leilighet. Der dukker det opp en fullskrevet notatblokk som vender opp ned på hele familiehistorien.

Vilma for alltid er en humoristisk og hjertevarm roman om alt man bærer med seg, om lengselen etter tilhørighet, og hvordan man kanskje blir hel.

På dagtid begynner jeg på:

Erika Fatland, Sjøfareren

Leseeksemplar fra Kagge forlag..

Fatland er en forfatter som mange liker svært godt. Jeg har ikke lest noen av henne, så jeg gleder meg.

Jeg har så mange bøker denne måneden som jeg har stor forventning til.

Erika Fatland er tilbake! Med seg i skipssekken har hun hele det portugisiske imperiet, fra 1400-tallets oppdagere, via koloniveldets fall i 1970-årene og til i dag: En reiseskildring med uforglemmelige menneskemøter, skjebner og historier.

På 1400-tallet seilte dristige portugisiske sjømenn stadig lenger sørover, drevet frem av Henrik Sjøfareren. I 1498 fant Vasco da Gama sjøveien til India, og verden ble aldri mer den samme.
I karavellenes kjølvann tar Erika Fatland oss med på en eventyrlig ferd jorden rundt. Det portugisiske imperiet var det første globale koloniriket – og det siste. Det strakte seg fra Kapp Verde til Goa, fra Nagasaki til Amazonas. Hvilke spor har portugiserne etterlatt seg?
Den prisbelønte forfatteren av Høyt, Grensen og Sovjetistan leverer en storslått og underholdende reiseskildring i nåtid og fortid.