Men vi hadde god tid når vi kom forrige lørdag og møtte en hyggelig hjelper som kunne fortelle oss at det var om morgenen det var verst, for da stod alle flyene klar til avgang.
Greit med litt opplæring på forhånd, hvor vi skal gå.
Når vi kom klokka 8 var det ikke ille.
Jeg måtte vente etter å ha sendt Lise avgårde, men allerede klokka 11 fikk jeg sjekke inn, 4 timer før.
Jeg hadde betalt for fast track gjennom Security, så det gikk greit.
Så kom jeg inn i kaoset.
Men det var da radaren min begynte å sondere.
Hvor skal jeg?
Kaffe har hovedprioritet etter vann.
Inn på kaffebar skulle jeg.
Den første ? Nei, ikke den
Den neste, ja, der er den.
Og hva fant jeg?
Nydelig kaffe ja, men det viktigste, en god stol.
Bildet viste veien.
Selvfølgelig var dette mitt sted.
Bøker.
Det satt en mann der og jeg spurte jo om stolen var ledig ved siden av han og det var den.
En nydelig godstol, med armlener , i et hjørne, skjermet fra resten av flyplassen.
Blant bøkene.
Når jeg pakket i dag, tenkte jeg at den kontaktdingsen har jeg ikke bruk for nå.
Skal jeg putte den i kofferten?
Nei, ta den i veska sier stemmen.
Plutselig tenkte jeg, hmmm, lite strøm her.
Så meg rundt og der er kontakten, 30 cm unna.
At det går an?
Det er som om det rulles en rød løper som er selvgående.
Jeg går på og det ruller avgårde.
Så her sitter jeg i min lille oase.
Jeg kommer meg ikke hjem før i morgen.
Her jeg sitter stenger jeg ute alt, unntatt tankene.
Da må jeg sitte for å stå er blitt vanskeligere, særlig r man blir nervøs.
Da skjelver jeg mer.
Det diktet er litt morsomt for det begynner fint, men er egentlig bare tull.
Alle tror det kommer noe fint og så blir de lurt.
Det er godt å løse opp stemningen med humor.
Denne gangen leste jeg det på engelsk og så hadde jeg tolk, Ellinor.
Hun har vært en sann glede denne uken, med sin humor og gode vesen.
Se hvor stolt jeg er 😂😂
På scenen, med tolk,
Jeg gjorde meg jo derfor litt morsom.
Vi har vært to norske sammen med 20 svensker.
Så jeg leste på engelsk og ble tolket til svensk, haha.
Man må ha det gøy og du verden hvor mye vi har ledd denne uken.
Og grått.
Lærer Bill fleipet med at vi måtte betale et lommetørkletillegg, for vi hadde brukt så mye.
Så da er det bare å takke for seg for denne gang.
Må er det om å gjøre å bearbeide til jeg skal tilbake i oktober.
Om det blir siste gang, det vet jeg ikke nå
Men takknemlig sier jeg takk til alle som har rørt mitt hjerte denne uken.
I dag
Sjelen hvisker så stille
Takk for at du gjør meg hel
Hjertet hvisker så stille
Takk for at du lytter til meg
Denne uken har gjort deg til et helere menneske
Badevekta roper til meg
Denne uken har gjort deg til et tykkere menneske
Du har spist for mye av de gode kakene og dessertene de serverer på Arthur Findlay
I dag
I have this poem I use to read at the last day on the course. It is very deep and meaningful and I end all of my poems with today, to remember to be in the moment.
Your Soul whispers so quitly
Thank y for making me whole
Your heart whispers so quiet
Thank you for listening to me
This week has made y a more whole human being
But
My bathscale is shouting at me
This week has made you a thicker human being
You have been eating too much of those beautiful cakes and desserts at Arthur Findlay college
Fysisk mediumskap er utrolig spennende, men det er mye juks med det i dag.
Derfor kunne jeg tenkt meg å lære mer.
Det er jo en av grunnene til at jeg driver med readinger og mediumskap.
Nemlig at gjør jeg det selv, vet jeg at det ikke er juks og fanteri.
I første øvelse skulle vi selv velge tema.
Vi snakket først vanlig, deretter gikk vi dypere i oss selv og snakket inspirert.
Så gikk vi i transe og snakket om samme tema.
Temaet mitt var å lære seg å være seg selv.
Det var utrolig morsomt hvordan ordene endret seg.
Når vi snakket vanlig, plapret vi i vei.
Når vi gikk i oss selv og hentet ord, ble det plutselig mye mer poetisk, forklart med vakre bilder.
Og i transe ble det enda mer annerledes, færre ord, dypere på et vis, mer filosofisk.
Deretter hadde vi åpen plattform, der de som ønsket kunne ta ned personer eller si noen ord.
I dag valgte jeg å sitte i ro, bare å høre på de som gikk opp.
De er så flinke at jeg blir helt matt.
Så fint å se at selv om de er nervøs og det stopper litt opp, greier de å gå videre og finne ordene.
Å stå rett opp og ned på en scene, er et stort steg for meg som ikke greier å stå uten at beina rister.
Så er usikker på om det er noe jeg skal bruke energi på.
Etterpå var det igjen transetale, dvs ord kommer gjennom oss uten at vi planlegger hva vi skal si.
Jeg liker å jobbe i transe så slike øvelser er bra for meg.
Etter middag hadde lærerne seanse.
Første gangene jeg var på Arthur Findlay, skulle vi være musestille når de jobbet på plattform.
Vi skulle ikke klappe.
Nå er det full rulle med musikk og klapping.
Det er utvikling i denne bransjen også.
Mye gamle myter som ikke medfører riktighet.
Jeg liker denne utviklingen og gleder meg til vitenskapen klarer å bevise hva som foregår for jeg er overbevist om at dette ikke har noe med tro å gjøre.
Det er jo en årsak til at nasa forsker på de ulike fenomenene, som healing og klarsynthet og lesing av energi.
Vi mennesker kan bare en lite brøkdel av det som er mulig.
På mange felter var de kommet lengre for 200 år siden, enn de er i dag.
Men heksebrenning hadde nok en ganske preventiv virkning på utviklingen.
