I dag var det den andre læreren, Bill som holdt morgentalen.
Den var så fantastisk at det er ikke mulig å gjenfortelle den.
Men det handlet om å finne lyset og stillheten inni oss.
At mediumskap er ikke noe lek, det er alvor for det påvirker andre mennesker.
At vi må følge hjertet og det vil lede oss.
Han sa også at vi må leve livet vårt, ikke være i energiene hele tiden.
Da vil det bli for mye for oss.
Og selvsagt har vi fri vilje. Ingen kan styre oss, annet enn kraften i egne tanker,
Vi fikk en fin historie om et kjent medium, jeg husker ikke navnet.
Han fortalte også en historie fra egen barndom.
Bill fikk undervisning av et medium fra han var 10 år.
Bill fortalte at i Skottland, feirer de dagen før begravelsen.
Når faren etterhvert døde måtte han som eldste sønn, arrangere begravelsen.
Han lagde en punsj og ville gi den litt farge, så han hadde i blå konditorfarge.
Broren hans hadde gebiss og når han tok ut gebisset var det lysende blått.
De hadde katolsk messe og der gir jo presten nattverd og alle rekte frem blå tunger.
Etter det, hadde han sluppet å arrangere flere begravelser.
Han sa at før brukte de å ha møter og forberede disse talene, men nå begynner de bare å snakke og ordene kommer.
Det er jo slik jeg skriver Lillasjelord.
Det var interessant å merke hvordan energiene i rommet endret seg under denne timen.
De var kalde og varme om hverandre.
De var fulle av kjærlighet og tårene rant.
Det var rett og slett veldig vakkert.
Første seanse i gruppen skulle vi ta ned fra åndeverden,.
Heldigvis har mye endret seg og som Mia sier, troen på onde ånder som kan skade en, er en gammel myte.
Vi trenger ingen beskyttelse.
Ånder kleber seg heller ikke til noen, slik de trodde før.
Det er bra vi holder på å gå bort fra disse tankene som vi ble skremt med før.
Vi må alminneliggjøre det nå når så mange åpner opp for sansene sine.
Det er ikke noe å være redd.
Vi skulle snakke om en som hadde gått bort, ved hjelp av klokken vi brukte i går.
Det ble rørende for meg for en jeg var veldig glad i, kom gjennom for første gang.
Selv fikk jeg også lett til å ta ned en person.
Jeg har lite krefter og gidder ikke nå å sløse de bort på nervøsitet.
Det får komme det som kommer.
Etterpå skulle vi ta ned en person uten verktøy.
Da slet jeg litt, men det viste seg etterpå at det ble ganske riktig likevel.
Det er bare litt språkutfordringer for jeg klarer ikke alltid å finne ord som blir forstått.
Vi hadde en seanse der frivillige kunne komme opp på scenen.
I det øyeblikket var jeg så rolig i beina at jeg meldte meg som førstemann.
Men der gikk jo ikke mange sekunder før beina skalv.
Men jeg hadde en stol der så jeg satte meg ned når beina ristet.
Jeg snakket om en av hjertesakene våre at vi alle er influensere.
Vi påvirker alle rundt oss, familie, venner, kollegaer.
Så ble jeg spurt om hva jeg følte og jeg sa at det er jo bare slik jeg er.
Vanligvis bruker jeg skrevne ord, men nå prøvde jeg hvordan det var å stå på scenen igjen.
Det var mange sterke historier som ble fortalt.
Og flere tok ned pårørende.
Og jeg burde jo skjønt det når jeg plutselig begynner å gråte, før vedkommende medium sier et ord, at der kom min far.
Kroppen min reagerer jo på energiene helt av seg selv.
Etterpå var vi tilbake i gruppen og skulle jobbe tre og tre.
Der fikk ikke jeg til noe som helst og vet dere, nå er det faktisk ok.
Så lenge ingen har brukt penger for at jeg skulle få ned noe, kan jeg takle å ikke få til.
Etter middag hadde vi transemeditasjon.
Det er så deilig å bare sitte der i kraften og ikke skulle meditere.
Men jeg hadde noen bein som var litt rastløse så de holdt meg litt tilbake.
Jeg sitter jo mye uten å ha beina opp og når jeg så går i meditasjon vil energiene begynne å heale beina mine og da blir de urolige.
Men det er ok for transe gjør jeg mye.
Morsomt var det at læreren så energiene mine endre seg på et øyeblikk i det jeg gikk inn i transen.
Plutselig ble det en rolig energi rundt meg.
Jeg har fått mye healing i dag for kroppen er mye bedre enn den var i morges etter frokost.
Jeg har bestilt meg transehealing med Bill i morgen ettermiddag.
Det blir spennende.
Nå er det kveld.
Takk for i dag
