Det er ingen hemmelighet at det er ikke dans på roser å være på Arthur Findlay en uke.

Det er ikke slik at man bare leker seg.

Det kommer opp mye gammelt man behøver å forløse.

Akkurat nå er det sorg for meg, både gammel og ny.

 

 

Vi lagrer så mye.

Vi kapsler det inn og orker ikke forholde oss til det mer

Men i små porsjoner må det ut.

Hvem har gått ut av skoene, skal tro.

Men det er litt dekkende, vi må tørre å være litt nakne og sårbare her.

 

 

Talen til Bill i dag var aldeles nydelig

Når han setter på Daniels joik, er det som å åpne tårekanalene mine for et skikkelig uvær

For å si det sånn, regner det ikke lite, det høljer ned, fra innvendig

Og i det jeg sitter der, føler jeg mennesker rundt meg

Det dukker opp både et glass vann, lommetørklær og en varm støttende hånd

Musikken stopper og jeg går inn i energiene

Og det var så amazing at jeg har ikke ord

Ikke vil jeg fortelle det, men jeg lo og gråt om hverandre.

 

Energiene ble iskalde og deretter fulle av kjærlighet.

Det var som om jeg svevde.

Og Bill så det nok for han kom bort etterpå for å sjekke om jeg var ok.

Ikke bare en gang, men to.

De ser jo energiene, det gjør ikke jeg, jeg føler de bare.

Jeg ser ikke aura heller, jeg bare vet fargene, og de skifter jo.

 

 

Han snakket om veien vi går, hvorfor vi går den.

At vi får steg for steg, vi kan ikke få hele veien for da tusjer vi dit.

Jeg skal tilbake på transekurs i oktober.

Men jeg hadde ikke fått rom med bad.

Jeg sa ut i luften i går, at det må jeg ha.

Jeg er ganske så tom for krefter når jeg er her og jeg kan ikke springe på gangen, flere ganger hver natt.

Da vil det stresset gjøre meg dårligere.

 

 

Så sa stemmen, gå i resepsjonen og spør.

Nei, sa jeg, jeg spurte når jeg kom.

Men så gikk jeg og spurte og hun trykket frem et rom til meg.

Hun spurte om jeg kunne gå trapper for da hadde hun et lite rom på loftet.

Thank y, snufset jeg, for igjen rant jo tårene.

Nå vet jeg at jeg skal hit i oktober.

Det er ikke noe bra rom, men det er bad og kanskje får jeg byttet når det nærmer seg og det skal betales.

Det er sikkert noen som avbestiller.

 

 

Det er fasinerende å komme hit og få bekreftelser på det en selv har erfart.

Tanker man har, som for noen år siden var ikke noen som trodde på, nå brer de seg ut.

Det er modernisering på dette feltet også.

Bort med de gamle tesene, vi går mot at om noen år, kan alt bevises vitenskapelig.

Det nye som er på vei inn, hologram, små rammer der de avdøde dukker opp.

Jo da, instrumentene til det, forskes på av astrofysikere.

Nasa er jo kjempeinteressert i å forske på omdanning av energier.

Tenk å kunne bruke den universelle energien.

 

 

Første øvelse, grupper på tre.

Vi fikk velge hva vi skulle gjøre og jeg endte opp med å gjøre healing.

Og det er jo healing som er meg, men jeg gjør det på ulike måter, blant annet med Lillasjelord.

Det er dyp healing i de, føles det som.

 

 

Og healing har jeg definitivt fått i dag.

Jeg følte meg mye bedre en periode før jeg falt sammen igjen.

Men nå er jeg snart i mål.

Siste øvelsen skulle vi lese hverandre intuitivt og spirituelt.

Jeg kom ikke helt inn i energiene, det er vel nok, tenker jeg.

 

Kofferten er pakket, nesten ihvertfall.

For denne gang.

Jeg er tilbake i oktober.

Igjen har jeg vært i en fantastisk gruppe.

 

Humoren og varmen vår hjertegode, humoristiske tolk Eleanor og lærer Bill sprer rundt seg, sammen med Mia Ottoson, det ser dere på bildene under.

De er egentlig dekkende for å beskrive hele uken.

 

Alle har det godt på Arthur Findlay.