Neida, jeg er ikke syk.

Jeg er ikke det.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Dette er helt normalt for meg.

Jeg drar dere verden rundt i bloggen min.

All verdens opplevelser av alle slag.

Det kan se ut som om jeg er superaktiv.

Gubben er treneren og vi er på tur.

Det dere ikke ser, er dette.

Jeg er utmattet, må hvile

Dere ser ikke timene når gubben sitter på balkongen og leser fordi jeg må hvile.

Eller alle kveldene han sitter oppe alene, for jeg sover før klokka ni.

Dere ser ikke alle pausene når vi er på tur.

Det kan se ut som om vi trasker og går i milevis men det er ikke langt jeg går mellom hvert stopp.

Noen ganger er det bare et par hundre meter, andre ganger kan jeg være glad for jeg har gått en hel km.

Slik er det med de fleste kronikere.

Vi viser frem de gode dagene.

Vi gleder oss over alt det fine.

Det vil ikke hjelpe å vise frem alt vi ikke greier.

Hvilken nytte vil jeg ha over å få stakkars deg.

Det vil bare trekke meg ned.

Istedet vil jeg feire alt jeg opplever.

Fordi det ikke alltid er rosenrødt, er det enda mer verdifullt.

Jeg anser meg selv ekstremt heldig.

Min virkelighet kunne vært helt annerledes.

Mange har et liv med store begrensinger som stopper dem.

Mine er små.

Så når livet smiler til meg, åpner jeg armene og tar i mot.

Jeg lever stort og jeg elsker følelsene opplevelsene gir meg.

Bare det å kunne være her på Arthur Findlay denne uken.

Ja, jeg må lade så ofte jeg kan.

Det er ikke noe dere trenger å vite så mye om.

Det vil ikke inspirere dere.

Men det er så vakkert å være her at ord kan ikke beskrive det.

Akkurat denne uken går trærne fra å være nakne og grå til at de våkner til liv.

Slik kjenner jeg det også.

Jeg kjenner dypt og inderlig hvor godt livet mitt er.

I dag