Situasjoner gjentar seg gjennom livet.

Det er noe jeg tror mer og mer på.

Når jeg sender healing, får jeg ofte opp utfordringer.

Ofte får jeg også historier om hva vedkommende opplever.

Skriver jeg Lillasjelord, speiler også disse opplevelser vedkommende har hatt.

Selv om ordene “kamuflerer” hendelsen, de sier ikke rett ut hva som har skjedd.

Den som får ordene vet det og ofte opplever jeg at tårene renner hos de som får ordene.

De blir grepet, fordi det er såre opplevelser.

 

Når jeg sender/gir healing, får jeg så opp hendelser bak i tid.

Det kan være en følelse jeg får eller ord som dukker opp i hodet.

Det jeg da opplever er at når jeg spør om det de står i akkurat nå, har hendt de før, så kommer situasjonene opp.

Det kan være de er blitt avvist, mistet noen, forskjellsbehandlet, skuffet, sviktet, vært alene, ja hva som helst.

Og når det så kommer opp, viser det seg at det samme skjer gang på gang.

Ulik innpakning,ulik styrke, men samme situasjon, i år etter år.

 

Min bror fikk alt, jeg fikk ingenting, jeg prøvde å være snill pike for å bli sett.

MIn beste venninnne gikk bak ryggen på meg, min bror sa det var min skyld, vi måtte flytte og jeg mistet alle venner.

Mange har blitt plassert på sykehus og forlatt, foreldrene fikk ikke besøke de.

Slik var det før i tiden.

Situasjoner man opplever som barn, som man fortsatt gråter over når man er over 80 år, da har de satt spor.

De som har mistet noen, blir gjerne redd for morgendagen, fylles av frykt.

De som opplever overgrep, blir redd for å knytte seg til noen eller får et forkvaklet forhold til egen kropp.

Ja slik kan vi ramse opp, små og store episoder som har påvirket oss i så stor grad at de fortsetter å komme.

Vi blir ikke ferdig med de.

For det vi frykter å få, det har en tendens til å dukke opp.

Og nei, det er ikke noe du skal føle skyld for, for det er ikke din skyld.

Dette er hjernen din som prøver å beskytte deg.

Den vil gjøre deg forberedt til det skjer igjen,for inni deg føler du ubevisst at det vil skje igjen og igjen.

Du tror det har noe med deg å gjøre, at dette må du leve med.

Men nei, du må ikke det.

 

Du må ta tilbake de hvite arkene der du selv kan skape det livet du ønsker deg.

Ja, begrensninger har du nok kanskje, men det livet du har mulighet for, med de begrensningene.

Der du kan bestemme, ikke fortiden, som dytter deg i ryggen gang på gang.

Det  må opp og frem og forhåpentligvis ved å endre energiene i situasjonene, kan den fysiske smerten minskes.

Å prate med noen som har fagkunnskap om menneskesinnet, kan være lurt.

Noen som kan gi deg verktøy for å bearbeide hendelser så du kan ta av deg den gamle ryggsekken og få deg en helt ny.

Minner er hendelser som har skjedd, de kan ikke gjøres om, men de kan behandles så de ikke lenger gir fysisk smerte og ikke sender deg ut i nye lignende situasjoner.

Jeg har selv opplevd på kroppen at det kommer igjen og igjen.

Helt til jeg tok tak i det, ble bevisst det og fikk snudd.

Nå kommer det nesten aldri og hvis det kommer, vet jeg å håndere det.

For meg var det kritikk for den jeg var som menneske.

Nå bryr det meg ikke lengre og kommer det noe nå, tar jeg tak i det når jeg føler det nødvendig eller kaster det bak ryggen min og går videre.

Det bryter meg ikke lenger ned psykisk, slik det gjorde før.

 

Har du tid, hør på denne videoen, hør om hun som var så redd for å snakke fordi da ville noen dø.

Hun ble derfor taus i åresvis før hun igjen tok tilbake kraften sin og ble en berømt forfatter og sanger.

En veldig sterk historie.

Ta tilbake kraften din.

Vær den du er ment til å være, ikke en marionett preget av fortiden.

I dag